NO165303B - Diagnostisk anordning for paavisning av et oeket innhold avdehydrogenaser i menneske- og dyrevaesker og anvendelse derav for tidlig in vitro detektering av patologiske forandringer. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en diagnostisk anordning for påvisning av et øket innhold av dehydrogenaser og/eller oksydaser i menneske- og dyrevæsker og også anvendelse av denne anordning for tidlig in vitro detektering av patologiske forandringer, spesielt av ondartede sykdommer, i væsker utenfor menneske- og dyreceller.

For hvert cytosolisk dehydrogenase som i tilfelle en patologisk forandring hos mennesker, dyr eller planter går over i ekstracellulære væsker, kan i disse væsker den patologiske terskelverdi fastslås empirisk. Ved prøving på en patologisk forandring bør de fysikalisk-kjemiske parametre for diagnosesystemet være slik innstilt at den patologiske terskelverdi for dehydrogenase- henholdsvis oksydaseaktivi-teten under diagnosebetingelsene falle sammen med omslagspunktet for en indikator, for eksempel et redox-farvestoff. Ved patologiske forandringer av egenskapene i cellemembraner er det å vente at forskjellige pyridinavhengige dehydrogenaser som laktatdehydrogenase (LDH), alkoholdehydrogenase (ADH), glycerinaldehyd-3-fosfatdehydrogenase, isocitrat-dehydrogenase, glutamatdehydrogenase, glukosedehydrogenase og glukose-6-fosfatdehydrogenase og/eller flavin-avhengige dehydrogenaser og/eller flavin-avhengige oksydaser slik som succinatdehydrogenase, glycerin-3-fosfatdehydrogenase, glukoseoksydase går over i serum og i andre ekstracellulære væsker og at det for denne dehydrogenase henholdsvis oksydase i hvert tilfelle finnes en for diagnosen patologisk terskelverdi .

Som patologiske endringer kommer her i betraktning dannelse av malignomer. For anpasning av omslagspunktet for et redox-farvestoff til den angjeldende patologiske terskelverdi kan de fysikalsk-kjemiske parametre for diagnosesystemet, for eksempel innstilles på følgende måte: a. Man anvender substratet for den angjeldende dehydrogenase,

for eksempel laktat for LDH.

b. Mengden av benyttet substrat og det samtidig anvendte

pyridin-nukleotid innstilles.

c. pH-verdien og dermed stillingen for reaksjonslikevekten innstilles, eventuelt ved hjelp av et buffersystem. d. Det velges et redox-farvestoff (for eksempel et leuko-farvestoff som slår om fra farveløst til farvet tilstand), hvis redox-potensiale under diagnosebetingelsene ligger over redox-potensialet for pyridin-nukleotidet.

e. Man velger en elektronoverfører hvis redox-potensiale ligger mellom det til pyridin-nukleotidsystemet og det til det valgte redox-farvestoff.

f. Så lenge likevekten for dehydrogenase-reaksjonen ennu Ikke er innstilt gir en lengre omsetningstid en høyere konsentrasjon av det reduserte pyrIdin-nukleotid. I henhold til dette kan omslagsterskelen for redox-farve-stbffet og derved påvisningsømfintligheten for diagnosesystemet Innstilles for omsetningsvarigheten.

g. Man kan-velge forskjellige bærere for diagnosesystemet.

Fra DE-PS 24 43 741 er det kjent en fremgangsmåte for felles bestemmelse av isozymene 4 og 5 for LDH der en blanding av et laktat og nikotinamidadénin-dinukleotid (NAD) bringes i berøring med den kroppsvæske som skal undersøkes. Når LDH foreligger i forhøyet mengde katalyserer forbindelsen en omsetning av laktatet med dinukleotidet til det tilsvarende pyruvat og det reduserte nikotinamid-adenin-dinukleotid, KADH, i henhold til følgende ligning:

LDH opptrer i menneskelige celler i form av isoenzymene 1, 2, 3, 4 og. 5. Ved bestemte spesifikke patologiske endringer opptrer forhøyede verdier av LDH, for eksempel kommer det ved malignomer i det kvinnelige genitalområdet til en forhøyelse av isoenzymene 4 og 5.

I henhold til publikasjonen må omsetningen mellom laktatet og NAD gjennomføres ved en pH-verdi fra 6 til 6,5. For dette formål blir kroppsvæsken og/eller laktatet og den NAD inneholdende testreagens innstilt til dette pH-området, eventuelt under anvendelse av et buffersystem. I de tilfelle der en kroppsvæske, for eksempel vaginalsekret, oppviser en lavere pH-verdi, for eksempel pH 4, kan testreagenset innstilles til en pH-verdi som overskrider verdien 6,5 slik at testreaksjonene skjer ved den ønskede pH-verdi i området 6 til 6,5. Den i den ovenfor angitte ligning mot høyre forløpende reaksjon kan gjøres synlig ved en følgereaksjon. For dette formål blir det til testreaksjonen tilsatt nitroblått-tetrazoliumklorid (NBT) og eventuelt fenazin-metosulfat (N-metylfenazoniummetylsulfat, 5-metylfenazoniummetylsulfat, PMS) som hydrogenoverfører henholdsvis elektron-overfører. Det i henhold til ligningen dannede NADH oksyderes i nærvær av hydrogenoverføreren henholdsvis elektron-overføreren til NAD av NBT, hvorved NBT går over til det blå farvestoff [4 ,4 '-(3,3'-dimetoksy-bifenylenyl)-bis-2N-(2N'-p-nitrofenyl-C-fenyl-formazan)] hvorved den enzymatiske aktivitet og nærværet av LDH henholdsvis dettes isoenzym gjøres synlig.

Den kjente fremgangsmåte ble anvendt på undersøkelse av vaginalsekret hos kvinner. Tidsrommet for omsetningen av dette sekret og diagnosereagensen utgjorde fortrinnsvis 15-30 minutter. Det ble fastslått patologiske forandringer i den kvinnelige vaginalgang, for eksempel Carcinoma colli uteri, Carcinoma corporis og Carcinoma in situ.

Ved forebyggende undersøkelse av for eksempel kvinne med henblikk på genitalkarsinomer efter andre kjente metoder, for eksempel cytologi og kolposkopi, gir det der for kollum- og cervixkarsinomer falsk-negative diagnoser i størrelsesorden gjennomsnittlig 30# av funnene. Derved blir andre enn de ovenfor anførte genitalkarsinomer hos kvinner slett ikke tatt med. Det består derfor et stort behov for å senke denne feilkvote.

Fra GB-PS 893 301 er det beskrevet en kolorlmetrisk prøve for serum-enzymer. For bestemmelse av laktatdehydrogenase i biologiske væsker angis det der en blanding som inneholder et salt av melkesyre, en difosfopyridin-nukleotid (nikotinamid-adenin-dinukleotid)diaforase og 2,6-diklorindofenol. pH-verdien for blandingen skal ligge i området 5 til 9.

Dog ble i henhold til denne publikasjon en pH-verdi på under 7,0 åpenbart ikke alvorlig tatt i betraktning. Således; ligger det som foretrukket angitte område ved pH 7 til 8> og et. spesielt utførelseseksempel gjennomføres ved en pH-verdi på> 7,4. Et annet sted i teksten er det angitt at prøven skjer i en oppløsning som omhyggelig er bufret til en pH-verdi på 7. Til slutt har det vist seg at denne prøve i virkeligheten Ikke kan gjennomføres ved en pH-verdi på 6. Anvendingen av tetrazoliumsalter i sammenheng med bestemmelsen av LDH er ikke nevnt i denne publikasjon.

Forøvrig er denne kjente prøve rent generelt ment til bestemmelse av serum-enzymer, men ikke for påvisning av utelukkende patologisk forhøyede konsentrasjoner av dehydrogenaser. I henhold til dette skal den kjente prøve reagere allerede ved meget lave enzymkonsentrasjoner slik at det ikke er mulig med ero differensiering mellom normale og patologisk forhøyede dehydrogenase- henholdsvis oksydaseverdier.

Oppfinnelsen har til oppgave å angi en diagnostisk anordning for påvisning av en patologisk forhøyet konsentrasjon av dehydrogenase i væsker eller sekreter fra mennesker, dyr ellér planter. Anordningen skal sikre en høy diagnostisk treffsikkerhet og spesielt egne seg for erkjennelse av malignomer. Videre skal diagnosen kunne gjennomføres i løpet av kortest mulig tid.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved en diagnostisk anordning for påvisning av et øket innhold av dehydrogenaser avhengige av pyridin i menneske- og dyrevæsker, hvilken anordning består av en bærer som inneholder redox-farvestoffbindende polare grupper samt av en stoffblanding innstilt til en pH-verdi innen det sure området og som inneholder et substrat tilsvarende det angjeldende enzym, en hydrogen-overførende forbindelse og minst et redox-farvestof f, og denne anordning karakteriseres ved at stoffblandingen er innstilt til en pH-verdi fra 3,0 til under 5,0.

Den diagnostiske anordning egner seg spesielt godt for å erkjenne patologiske forandringer som ledsages av en forhøyelse av konsentrasjonen av dehydrogenaser i ekstracellulære væsker. Slike konsentrasjonsendringer skjer også allerede i tidlige stadier av malignomer der muligheten for en vellykket terapi fremdeles er spesiell stor. Den diagnostiske anordning gir en henvisning til malignomer i meget forskjellige organer. Således kan blant annet karsinomer fastslås ved typisk kvinnelige organer slik som i det kvinnelige genitalområdet. Videre kan infeksjoner på grunn av bakterier, parasitter og sopper påvises ved hjelp av anordningen.

En spesiell fordel ved den diagnostiske anordning er den høye prognoseverdi av diagnosene. For eksempel ble det ved rekkeundersøkelser av kvinner med histologisk sikrede karsinomer i genitalområdet for stadiene I til IV funnet at kun mindre enn 10% av alle diagnoser var galt-negative.

Til dette kommer den gunstige omstendighet at den diagnostiske anordning når den anvendes intrakorporalt, for eksempel som tampong i vagina, meget godt kan tolereres og ikke fører til noen slimhinneirritasjon. Dette er overraskende fordi en overgang av farvestoffet som danner seg til slimhinnen mot alle forventning ikke kan erkjennes.

I sammenheng med denne farvestoffdannelse har spesielle undersøkelser der for eksempel vevsnitt er tatt med i betraktning, vist at farvestoffet under og efter sine dannelser overraskende nok forblir på bæreren og derfor ikke utløser noen skadelige sekundærreaksjoner i og på legemet til pasienten som undersøkes.

Denne fordel gjør den diagnostiske anordning spesielt verdifull for generelt ønskelige forundersøkelser der det Ikke bare må være gitt en høyest mulig grad av diagnostisk sikkerhet, men også en stor sikkerhet mot skadelige sekundærreaksjoner ved diagnosefremgangsmåten ved samtidig enklest mulig metodikk.

De fremragende egenskaper for den diagnostiske anordning føres tilbake til den spesielle kombinasjon av en bærer med polare grupper og en lav pH-verdi for stoffblandlngen på bæreren. Det er overraskende at man nettopp ved dette muliggjør en differensialdiagnostikk som med høy treffsikkerhet omfatter de patologiske tilfeller.

Den store betydning av bæreren for funksjonen av den diagnostiske anordning viser seg blant annet ved at uten anvendelse av bæreren skjer ikke farvereaksjonen for stoffblandlngen med en væske med en patologisk forhøyet dehydrogenase-konsentrasjon i det nevnte lave pH-området.

Den for diagnosen fremholdte væske kan stamme fra meget forskjellige deler av mennesker, dyr eller planter. For eksempel kan man for å prøve på ondartede neoplasmaer i genitalorganområdet hos kvinner benytte vaginalsekretet. Den diagnostiske anordning er imidlertid også anvendbar på blodserum, mave- og tarmsaft, gallevæske, bronkial-, prostata- og uretalsekret samt sputum.

Hvis det ved dehydrogenasen som skal påvises dreier seg om LDH, anvender man fortrinnsvis natriumlaktat. Man kan imidlertid anvende andre tilsvarende forbindelser, for eksempel kalium- eller kalsiumlaktat.

Den hydrogenoverførende forbindelse er et stoff som under-støtter reduksjonen av redox-farvestoffet, for eksempel et tetrazoliumsalt. Eksempler på den slags hydrogenoverførende forbindelser er NAD, nikotinamid-adenin-dinukleotidfosfat (NADP), flavin-adrenin-dinukleotid (FAD) og flavin-mono-nukleotld (FMN).

Man kan imidlertid også anvende andre forbindelser som er gjengse for fagmannen og som ved den i den ovenfor angitte ligning beskrevne omdanning fra laktat til pyruvat i stedet for NAD lar seg overføre til en redusert form som tilsvarer

NADH.

For å gjøre en dehydrogenasekonsentrasjon som ligger over den patologiske terskelverdi, som er synlig i en væske som skal undersøkes, foreligger det minst en redox-indlkator, fortrinnsvis et redox-farvestoff i stoffblandlngen på bæreren.

Som farvestoffer kommer i betraktning for eksempel tetrazoliumsalter, benzidinfarvestoffer, indofenoler som 2,6—diklor-indofenol eller dibromindofenol, eller ABTS.

Tilsvarende spesielle tetrazoliumsalter er angitt nedenfor: NBT, TNBT, MTT, INT, BT, TV, TT, NT, trinitro-TT, dinitro-TT, tetranitro-NT, tetranitro-BT, nitro-BT-metyl (metoksygruppe substituert med metylgruppe), dinitro-TV, 3-(4-bifenyl )-2,5-di-p-nitrofenyl-tetrazoliumklorid, nitro-NT, tetranitro-BT^

(symmetrisk delt tetranitro-BT), nitro-BT, 3-(3,3'-dimetoksy-4-b i fenylylen)-2-p-nitrofenyl-5-fenyltetrazoliumklorid), nitro-TV, nitro-TT, 3-jodofenyl-5-nitrofenyl-2-fenyl-tetrazoliumklorid, 5,5'-dinitro-NT, 5,5 *-dinitro-BT,

5-nitro-TV, 5-nitro-TT, 2-(3-metoksy-4-fenyl)-5-p-nitrofenyl-3-fenyltetrazoliumklorid.

Derved betyr:

NBT = 3,3'-(3,3'-dimetoksy-4,4'-bifenylen )-bis-(2-p- nitrofenyl-5-fenyl-2H-tetrazoliumklorid)

TNBT = 3,3'-(3,3'-dimetoksy-4,4'-bisfeny1 en)-bis-(2,5-p-nitrofenyl-2H-tetrazoliumklorid)

MTT = 3-( 4 , 5-dimetyl-2-tiazolyl)-2,5-difenyl-2H-tetra-zoliumbromid

I NT = 2-p-jodf enyl-3-p-nitrof enyl-5-fenyl-2H-tetrazoliumklorid

BT = 3,3'-(3,3'-dimetoksy-4,4'-bifenylen )-bis-(2,5-difeny1-2H-tetrazoliumklorid)

TV = 3a-naftyl-2,5-difenyl-2H-tetrazoliumklorid

TT = 2,3,5-trifenyl-2H-tetrazoliumklorid

NT = 3 , 3 ' - ( 4 , 4 '-bifenylen)-bis-(2,5-difenyl-2H-tetrazoliumklorid)

"ABTS = 2,2'-azino-bis[3,3'-etyl-benztlazolin-6,6'-sulfon-syre]

Med de ovenfor angitte tetrazoliumsalter kan farveomslaget i den diagnostiske innretning innstilles meget godt til den patologiske terskelverdi for dehydrogenasen som skal påvises. Derfor er tetrazoliumsalter og spesielt NBT spesielt foretrukket som redox-farvestoff.

Stoffblandlngen på bæreren i den diagnostiske anordning oppviser en pH-verdi på under 5,0, fortrinnsvis 3,0 til under 5,0 og spesielt 4,5. Det er overraskende at reaksjonen, som ved anvendelse av anordningen for eksempel katalyseres av LDH, skjer i et så lavt pH-område da, slik man kan lese av den ovenfor angitte ligning, hydrogenioner blir fri ved omsetning av laktat til pyruvat. Man skulle derfor vente at reaksjonen forløper ennu langsommere eller slett ikke ved en ytterligere" forhøyning av hydrogenionekonsentrasjonen til over en pH-verdi på '6,0, slik de er kjent fra DE-PS 24 43 741, henholdsvis at likevekten i formelligningen forskyves mot venstre. Mot disse forventninger forløper Imidlertid reaksjonen uten synlige forsinkelser i ønsket retning hvorved også som nevnt den diagnostiske treffsikkerhet for anordningen ifølge oppfinnelsen forbedres i forhold til de kjente fremgangsmåter.

Innstillingen av den ønskede pH-verdi for stoffblandlngen kan skje på vanlig måte, for eksempel ved tilsetning av saltsyre og/eller fosforsyre.

I henhold til en foretrukket utførelsesform av den diagnostiske anordning inneholder stoffblandlngen for innstilling og/eller opprettholdelse av pH-verdien, et buffersystem. Derved holdes ved anvendelse av den diagnostiske anordning, reaksjonsmediet i et gunstig pH-område, også når den undersøkte væske oppviser en avvikende pH-verdi.

Fortrinnsvis foreligger buffersystemet i form av trietanol-aminhydroklorid eller i form av en ikke-ekvivalent blanding av trietanolamin og hydrogenklorid. Hydrogenklorid anvendes for eksempel i form av saltsyre.

Man kan også benytte andre buffersystemer, for eksempel en fosfatbuffer, så lenge denne ikke fører til uønskede bireaksjoner. Egnede buffersystemer er kjente for fagmannen.

I henhold til en fordelaktig videreutvikling av den diagnostiske anordning inneholder stoffblandlngen i tillegg en forbindelse som virker som hydrogenoverfører eller elektron-overfører. Denne forbindelse katalyserer reduksjonen, for eksempel av et tetrazoliumsalt til det tilsvarende farvede formazan. Derved må hydrogen- eller elektronoverføreren oppvise et redox-potensiale som ligger mellom redox-potensialet for det ifølge oppfinnelsen anvendte redox-system (for eksempel systemet NAD/NADH) og redox-potensialet for redox-farvestoffet (for eksempel tetrazollumsaltet).

Spesielle eksempler på forbindelser som virker på denne måte er fériazinnietosulfat (PMS), diaforaser, meldola-blått og menadion. Andre tilsvarende forbindelser er kjente for f agmannen.

Det følgende formelskjema forklarer som et eksempel reaksjonen som skjer ved anvendelse av den diagnostiske anordning når man anvender redox-systemet AD/NADH og videre PMS som elektronoverfører og tetrazoliumsaltet NBT:

f enazinmetoklorid 4 ,4 • - (3 ,3 ' -dimetoksy-bif enylyl) -bis-2N-[2N'-p-nitrofenyl-C-fenyl-formazan]

For diagnostiske anordninger som er ment for å fastslå karsinomer i det kvinnelige genitalområdet har bærere i form av tamponger av cellulosefibre vist seg spesielt gunstige. Tampongene innføres ved anvendelsen i vagina og muliggjør således en reaksjon mellom stoffblandlngen på tampongen og vaginalsekretet. Det er også imidlertid mulig med en ekstrakorporal gjennomføring av prøven idet man for eksempel bringer vaginalsekretprøver i ekstrakorporal kontakt med den impregnerte tampong.

Videre kommer i betraktning også andre bærerformer som staver eller folier.

Bærermaterialet kan være naturlig og/eller syntetisk som for eksempel fibrøse,, kornede eller andre strukturer. I ethvert tilfelle oppviser bæreren polare grupper.

Når bæreren i den diagnostiske anordning for eksempel er en tampong egner anordningen seg ikke bare til intrakorporal, men også til ekstrakorporal diagnose. I det sistnevnte tilfelle blir væsken som skal undersøkes henholdsvis kroppssekretet som skal undersøkes ganske enkelt bragt i berøring med de områder av tampongen som inneholder den nevnte stoffblanding.

En foretrukket anvendelse av den diagnostiske anordning er dens anvendelse for Intra- eller ekstrakorporal påvisning av en patologisk forhøyet konsentrasjon av dehydrogenaser 1 menneskelige, animalske eller vegetabilske ekstracellulære væsker, hvorved stoffblandlngen på bæreren omsettes med væsken som skal undersøkes, i den hensikt at omsetningen mellom stoffblandingen og den væsken som skal undersøkes gjennomføres i løpet av høyst 2 minutter. Optimale resul-tater oppnås når denne tid utgjør 5 til 7 minutter.

Dette gjelder spesielt i det tilfellet at bæreren i den diagnostiske innretning er en tampong som for diagnosen innføres i vagina hos en kvinne som skal undersøkes. Oppholdstiden for tampongen i vagina tilsvarer så de ovenfor angitte tidsrom. Utgjør oppholdstiden mer enn 10 minutter, kan det i énkelt-tilfeller også inntre en farvereaksjon på tampongen, også når det ikke foreligger patologiske endringer hos kvinnen som undersøkes. Det er altså vesentlig at oppholdstiden ikke velges for lang.

Den optimale oppholdstid på 5 til 7 minutter er betraktelig kortere enn den foretrukne oppholdstid på 15 til 30 minutter i henhold til DE-PS 24 43 741. Dette er meget viktig for den praktiske gjennom-førbarhet.

Videre har det vist seg spesielt hensiktsmessig når pasienten under tampongens oppholdstid beveger seg for å gi en mer intens berøring mellom tampongen og skjedehuden i vagina.

Det er også funnet at væsker som skal prøves med henblikk på patologisk forhøyet dehydrogenasekonsentrasjon kan oppvise meget forskjellige pH-verdier. For eksempel er det hos kvinner med patologiske endringer i genitalorganområdet målt pH-verdier fra 3,9 til over 7 for vaginalsekretet. Meget overraskende kan den diagnostiske anordning ifølge oppfinnelsen meget lett innstilles på slike reaksjonsbetingelser uten å miste sin diagnostiske treffsikkerhet. For eksempel kan ved en væske som skal undersøkes og med en pH-verdi på 5,0 eller høyere, denne verdi for omsetningen under diagnosen på en ønsket måte senkes ved hjelp av et på en lavere pH-verdi innstilt buffersystem i stoffblandlngen som inneholdes i den diagnostiske anordning.

Det følgende eksempel skal forklare oppfinnelsen nærmere.

Eksempel

I en rekkeundersøkelse i forskjellige klinikker ble treffsikkerheten for den diagnostiske anordning prøvet med en tampong som bærer og på 486 kvinner med diagnostisk påvist kreft-sykdom i genitalorganområdet. I tabell I er fordelingen av diagnosegruppene på de forskjellige aldersklasser angitt i absolutte tall og prosentvis. Spalten UA (= uten angivelse) angår de tilfeller der den angjeldende klinikk ikke har gitt noen utsagn med henblikk på denne aldersfordeling.

Forklaringer til enkelte diagnostiske grupper.

Kollumkarsinom: herved er de diagnostiske betegnelser kollumkarsinom, cervixkarsinom og portiokarsinom slått sammen.

Karsinomer med annen lokalisering og sarkomer: Uretrakarsinom, mammasarkom, malignøst teratom, uterussarkom, lymfosarkom, fibrosarkom, psammom, malignøst melanom, mave-karsinom, sigmoidkarsinom, rektumkarsinom, urinblærekarsinom, lungekarsinom. Neoplasmene ble overveiende tatt opp i studiet av den grunn at de er invasive henholdsvis hadde smittet genitalapparatet på grunn av metastaser.

Godartede tumorer:

Ovarialfibrom, ovarial-, parovarialcyster, uterusmyomatose, korpuspolypp, bukhulecyster, leiomyoblastom.

Betennelser:

Salpingitt, tuboovarialabscesser, cervicitt, kolpititt, vaginitt, vulvitt, kronisk pyelonefrititt.

Diagnostisk restgruppe:

Underlivshematom, blødning 1 menopausen, uten angivelse av diagnose, uten sykdomsfunn.

Innenfor rammen av disse undersøkelser ble også den vaginale pH-verdi hos pasientene målt. I tabell II er resultatene slått sammen:

Fra denne tabell ser man at undersøkelsen strakk seg over et meget bredt pH-område for vaginalsekretet.

I tabell III er tampongoppholdstlden angitt i minutter. Herved er i ethvert tilfelle å forstå den tid diagnose-tampongen var i vagina.

I tabellene IV, V, VI, VII, VIII, IX og X er prøveresultatene med henblikk på treffsikkerheten for de diagnostiske midler sammenfattet ved de forskjellige sykdommer.

Forklaring:

0 = ingen angivelse

(-) = ingen farving = diagnose negativ

(+) = rosa = diagnose ennu negativ

+ = lyseblå med

fiolett stikk = diagnose positiv

++ = blå = diagnose positiv

+++ = mørkeblå = diagnose positiv

I tabell XI er de prøveresultater sammenfattet som ble funnet ved karsinomer.

Ut fra dette kan man se at den diagnostiske anordning oppviser en til nu uoppnåelig høy treffsikkerhet og er egnet for en differensial-diagnostikk. Ved den statistiske bedømmelse av prøveresultatene viser det seg at i alle tilfeller der det ved andre undersøkelsesmetoder var påvist at det forelå karsinomer (stadiene I-IV) i genitalområdet (292 tilfeller) førte den diagnostiske Innretning Ifølge oppfinnelsen kun til 9,6# gal-negative diagnoser.

Claims (4)

1. Diagnostisk anordning for påvisning av et øket innhold av dehydrogenaser avhengige av pyridin i menneske- og dyrevæsker, hvilken anordning består av en hærer som inneholder redox-farvestoffbindende polare grupper samt av en stoffblanding innstilt til en pH-verdi innen det sure området og som inneholder et substrat tilsvarende det angjeldende enzym, en hydrogenoverførende forbindelse og minst et redox-farvestoff, karakterisert ved at stoffblandingen er innstilt til en pH-verdi fra 3,0 til under 5,0.

2. Diagnostisk anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den som buffersystem omfatter trietanol-aminhydroklorid eller en blanding som inneholder trietanolamin og hydrogenklorid i ikke-ekvivalente mengder.

3. Diagnostisk anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at bæreren består av en tampong som inneholder cellulosefibre.

4. Anvendelse av den diagnostiske anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3 for tidlig in vitro detektering av patologiske forandringer, spesielt av ondartede sykdommer, i væsker utenfor menneske- og dyreceller.