NO164881B - Langrennski. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en langrennski med en langsgående ribbe på toppflaten.

Langrennski med en langsgående ribbe på toppflaten er kjent. Vanligvis har en slik langsgående ribbe et trapes-tverrsnitt, dvs. at den har en horisontal øvre flate og to skrå sideflater. En slik med trapesformet tverrsnitt utført ribbe går over i skiens nedre del, som har et rektangulært tverrsnitt og en relativ liten høyde, idet kortsidene danner skiens kanter. Som følge av den reduserte kanthøyden vil en slik langrennski gli lettere over sneen. Den øvre, langsgående ribbe bidrar til sidestyring av støvelen på langrennskien, idet støvelen i sin såle har et spor med et tverrsnitt tilsvarende ribbe-tverrsnittet.

Foreliggende oppfinnelse vedrører forbedringer i en slik langrennski, i den hensikt relativt enkelt å kunne tilpasse dens stivhet eller dens elastiske respons etter behov, samt bedre den tekniske utførelse, uten særlig vektøking.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor en langrennski, med en langsgående ribbe på toppen, kjennetegnet ved at den på hver side av den langsgående styreribbe og i det minste i det område hvor en støvel vil ligge an mot skien, er festet en separat hjelpeprofil til den langsgående styreribbes sideflate, lavere enn ribben, idet den separate hjelpeprofil derved danner en horisontal toppflate hvorimot støvelsålen kan bringes til anlegg.

De separate hjelpeprofiler gjør det ved egnet valg av materiale og form, lett mulig å kunne modifisere egenskapene til en langrennski med en langsgående styreribbe, særlig med hensyn til skiens smidighet, spenst og dens reaksjon påkjenninger.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et perspektiv-delriss av en langrennski,

med en langsgående styreribbe og med en separat

hjelpeprofil på hver side av styreribben,

fig. 2 viser et tverrsnitt i større målestokk, etter

linjen 2-2 i fig. 1,

fig. 3 og 4 viser tverrsnitt av en langrennski hvor det på

hver side av den langsgående styreribbe er

anordnet en separat, elastisk hjelpeprofil,

fig. 5-8 viser respektive tverrsnitt av ulike utførelses-former,

fig. 9-12 viser skjematiske sideriss for illustrering av den elastiske returvirkning som de separate

hjelpeprofiler gir,

fig. 13 er et skjematisk sideriss av en langrennski hvor den separate hjelpeprofil bare er plassert i

området under skistøvelen, og

fig. 14 viser et skjematisk sideriss av en langrennski

hvor den separate hjelpeprofil strekker seg så godt som over hele skiens lengde.

Fig. 1 og 2 viser en langrennski 1 som i sin øvre del har en langsgående styreribbe 2 med trapes-tverrsnitt. Et slikt trapesformet tverrsnitt er imidlertid ingen betingelser og man kan ha andre tverrsnittsformer, særlig av polygonal eller krummet art. I den utførelse som er vist i fig. 1 og 2 er ribbens 2 tverrsnitt satt sammen av to likebenede trapeser, det ene på det andre. Styreribben 2 har en horisontal toppflate 2a, som utgjør den korte øvre siden i det øvre trapesavsnitt, og fra denne horisontale toppflate går det to skrå sideflater 2b,2c. Dette øvre trapesformede avsnitt går over I et nedre trapesformet avsnitt hvis øvre kortside tilsvarer den nedre lengre siden i det øvre trapesavsnitt. Det nedre trapesavsnitt har to nedre skrå sidevegger 2d,2e hvis skråning er slakkere enn skråningen for de øvre skrå sidevegger 2b,2c. De to nedre skrå sidevegger 2d,2e går over i skiens vertikale kanter la,lb. Disse skikantene har en liten høyde, regnet fra skiens såle 3.

Ifølge oppfinnelsen er langrennskien 1, på hver side av den langsgående styreribbe 2, forsynt med en separat hjelpeprofil 4. I utførelsen i fig. 1 og 2 er hjelpeprofIlene stive. Hver profil er festet på en tilhørende skrå sideflate 2d,2c på ribben 2 ved hjelp av egnede midler, eksempelvis ved fastliming. Profilen 4 har et tverrsnitt i form av en rettvinklet trekant, med en horisontal toppflate 4a, en vertikal ytre flate 4b og en skrå indre flate 4c, tilsvarende hypotenusen I den rettvinklede trekant. Trekanttverrsnittet for profilen 4 er slik at den vertikale ytre flaten 4b ligger i samme plan som skiens kanter la,lb, mens den skrå indre flate 4c ligger an mot en av de nedre skrå flater 2d,2e på ribben 2. Den øvre, horisontale flate 4a ligger i et horisontalplan som flukter med skilleplanet mellom de to trapesformede avsnitt i ribben 2.

Den separate, stive hjelpeprofil 4 kan være massiv, som vist til venstre i fig. 2, eller hul som vist i til høyre i flg. 2. I sistnevnte tilfelle er det en forutsetning at profil-veggen er tilstrekkelig tykk til å gi den ønskede stivhet. Anordningen av en separat, stiv hjelpeprofil 4 på hver side av styreribben 2 gjør det mulig etter behov å modifisere langrennskiens stivhet eller elastisitet, i avhengighet av de krav som stilles.

Fig. 2 viser også en skistøvelsåle 5 som på undersiden har et langsgående spor 6 som opptar styreribben 2. Denne sålen 5 ligger an mot de øvre horisontale flater 4a på hjelpeprofilene 4, idet bunnen i sporet 6 ligger litt over den øvre flaten 2a på ribben 2, fordi sporets 6 dybde b er litt større enn høyden h til ribbens øvre trapesavsnitt 2a,2b,2c.

I den varianten som er vist i flg. 3 og 4 har langrennskien 1 på hver side av den langsgående styreribbe 2 en separat hjelpeprofil 7 av et smidig *og elastisk materiale, eksempelvis gummi. Som følge herav vil det elastiske materiale i hver hjelpeprofil 7, når skiløperen utøver en trykkraft mot skien, ved anlegg mot underlaget, komprimeres under påvirkning av skistøvelsålen 5, slik det er vist i flg. 4. Denne komprimer-ing er mulig fordi sporets 6 dybde p er større enn høyden h til det øvre trapesavsnitt 2a,2b,2c, slik at sålen 6 således kan gå ned relativt ribben og trykke de to separate hjelpeprof iler 7 sammen. En slik sammentrykking vil, når skiløperen avlaster trykket mot skien, ved begynnelsen av en glidebeveg-else av skien, gi en elastisk retur i materialet i profilen 7 tilbake til en avslappet tilstand, og denne elastiske retur understøtter skiløperens løftebevegelse av foten.

I den varianten som er vist i fig. 5 har den langsgående styreribbe 2 et tverrsnitt i form av et enkelt likebenet trapes. Med andre ord, de skrå sideflatene 2b,2c strekker seg ned, med samme skråvinkel, helt til like over sålen 3, hvor de går over i de horisontale flenspartier 2f,2g. Disse horisontale flenspartier har en liten bredde og strekker seg utover til skiens kanter la,lb. Som følge herav har hver av de separate hjelpeprof iler 8 et tverrsnitt i form av et rettvinklet trapes, med en horisontal toppflate 8a, en vertikal ytre flate 8b som ligger i samme vertikalplan som skiens kanter la,lb, en horisontal nedre flate 8c i kontakt med den respektive nedre horisontale flens 2f,2g og med samme bredde, samt en skrå indre flate 8d, som har samme skråning som de skrå sideflater 2b,2c på ribben 2, og har kontakt med den nedre del av disse skråflater. Hver profil 8 er stiv og kan enten være massiv (venstre del av fig. 5), eller hul (høyre del i fig. 5).

Fig. 6 og 7 viser en variant hvor de separate hjelpeprofiler 9 har samme trapestverrsnitt som profilene 8, men er av et smidig og elastisk materiale, som muliggjør en sammentrykking under påvirkning av støvelsålen 5, som vist i fig. 7.

I den utførelsen som er vist i fig. 8 har langrennskien to separate hjelpeprofiler 11,12, begge med trapesformet tverrsnitt og plassert på hver sin side av den langsgående styreribbe og forbundne med hverandre. Mer særskilt utgjør de to separate hjelpeprofiler 11,12 sidepartiene til en og samme profil utført med en øvre sentral del 13 med trapesform, idet denne øvre sentrale del dekker den øvre delen til en Indre profil 14, også den med trapestverrsnltt. Denne indre profil går over i skiens såle 3. De to sideprofilene 11,12 danner respektive øvre horisontale flater lia,12a som går over i ytre vertikale flater 11b, 12b som samtidig utgjør skikantene og avsluttes med innoverrettede nedre horisontale flenskanter lic, 12c. Den øvre trapesformede sentrale del 13 har en øvre horisontal flate 13a og to skrå sideflater 13b,13c som går over i de respektive øvre horisontale flater lia,12a på de to sideprofilene 11,12.

Den indre profil 14, med trapesformet tverrsnitt, har en øvre horisontal 14a mot den øvre horisontale flaten 13a på den trapesf ormede øvre sentrale del 13, samt to skrå sideflater 14b,14c som øverst ligger an mot de skrå sidepartiene 13b,13c på den trapesformede øvre sentrale del 13. Disse skrå sideflater 14b,14c går nederst over i utoverragende flenser 14d,14e som ligger an mot de inneroverrettede nedre flenskanter lic,12c på profilene 11,12. De volum som således dannes i skien kan være utformet som tomme hulrom, eller de kant være fylt med et stive, men lett materiale, såsom et skummater-iale.

Fig. 9 og 10 viser hvordan en elastisk, separat hjelpeprofil, såsom profilen 7, vil gi etter og reagere når en skistøvel 15, som er leddforbundet med skien 1 om en horisontal tverrgående akse 16, svinger om denne akse, idet støvelhelen beveger seg opp og det utøves en kraft mot skien for fremføring av den andre skien. Fig. 9 og 10 viser at den fremre enden 5a til sålen 5 trenger lett inn i den elastiske separate hjelpeprofil 7 når støvelen 15 svinges mot urviseren om aksen 16, og at den elastiske deformering av profilen 7 vil gi en returvirkning f med en tendens til å bringe skoen 15 tilbake til den horisontale stilling på skien.

I den variant som er vist i fig. 11 og 12 har støvelsålens 5 fremre parti 5a anlegg mot en skrå flate på et forhøyet parti 7a av den elastiske hjelpeprofil 7. Når støvelen 15 beveges, dvs. svinges mot urviseren om tverraksen 16, vil støvelens fremre såleparti 5a trenge inn i det forhøyede elastiske parti 7a, hvorved det fremkommer en lett fortykning 17, som er betydelig overdrevet i fig. 12, og denne fortykning 17 vil bidra til elastisk returbevegelse av støvelen ned mot skien.

Som vist i fig. 13 og 14, kan den separate hjelpeprofil, hva enten den er elastisk eller stiv, strekke seg enten bare i området under støvelen 15 (fig. 13), eller så godt som over hele lengden til skien 1 (fig, 14), eller eventuelt bare over en del av skiens lengde.

I samtlige av de omtalte utførelseseksempler kan de to separate hjelpeprofiler, en på hver side av den langsgående styreribbe 2, være av samme type eller også av ulike typer, idet man eksempelvis kan tenke seg en stiv hjelpeprofil på den ene siden av ribben 2 og en spenstig og elastisk hjelpeprofil på den andre siden.

Claims (9)

1. Langrennski, med en langsgående ribbe på toppflaten, karakterisert ved at den på hver side av den langsgående styreribbe (2) og i det minste i de områder hvor en støvel vil ligge an mot skien, har en separat hjelpeprofil (4,7,8,9;11,12 ) festet til sideflaten på den langsgående styreribbe (2) og lavere enn denne, idet den separate hjelpeprofil (4,7,8,9;11,12 ) danner en horisontal toppflate (4a;lia;12a) som danner anlegg for støvelsålen.

2 . Langrennski ifølge krav 1, karakterisert ved at hver av de separate hjelpeprofiler (4,7,8,9) har en skrå innerflate mot en skrå sideflate (2b,2c,2d,2e ) på den langsgående styreribbe (2).

3. Langrennski ifølge krav 2, hvor de skrå flater (2d,2e) på ribben (2) går direkte over i skiens kanter (la.lb), karakterisert ved at hver av de separate hjelpeprof iler (4,7) har et tverrsnitt i form av en rettvinklet trekant hvor hypotenusen svarer til profilens skrå indre flate (4c).

4 . Langrennski ifølge krav 2, hvor de skrå sideflater (2b,2c) på ribben (2) ved sine nedre ender er forlenget med nedre, horisontale flenser (2f,2g) som strekker seg utover og går over i skiens kanter (la,lb), karakterisert ved at hver separat hjelpeprofil (8,9) har et tverrsnitt i form av et rettvinklet trapes med den korte grunnlinjen (8c) i kontakt med den nedre horisontale flens (2f,2g) på ribben (2), mens den skrå side utgjør den indre flate i kontakt med den skrå sideflate (2b,2c) på ribben (2).

5. Langrennski ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at den separate hjelpeprofil (7,8) er av et spenstig og elastisk materiale.

6. Langrennski ifølge krav 1, karakterisert ved at de to separate hjelpeprofiler (11,12) er forbundne med hverandre.

7. Langrennski ifølge krav 6, karakterisert ved at de to separate hjelpeprofiler (11,12) utgjør de avsluttende sidedeler av en og samme profil som innbefatter en øvre sentral del (13) med trapesf orm, med økende bredde nedover i tverrsnittet, hvilken øvre sentrale del dekker toppdelen til en indre profil (14) med likeledes trapesformet tverrsnitt, hvilken indre profil er forbundet med skiens såle

8. Langrennski ifølge krav 7, karakterisert ved at de to sideprofiler (11,12) har en respektiv øvre horisontal plate (lia,12a) som går over i en respektiv ytre vertikal flate (11b, 12b), hvilke flater danner skiens kanter og som avsluttes med nedre innoverrettede horisontale flenskanter (llc,12c), idet den øvre trapesformede sentrale del (13) har en øvre horisontal flate (13a) og to skrå sideflater (13b, 13c) som går over i de øvre horisontale flater (lia,12a) på de to sideprofiler (11,12), idet den indre profil (14) med trapestverrsnitt har en øvre horisontal flate (14a) mot den øvre horisontale flatedelen (13a) på den øvre traspesformede sentrale del (13), og to skrå sideflater (14b,14c) hvis øvre partier ligger mot de skrå sideflatedel-ene (13b,13c) på den trapesformede øvre sentrale del (14), idet disse skrå sideflater (14b, 14c) ved sine nedre ender går over i flenser (14d,14e) som rager utover og ligger an mot de Indre nedre flenskantene (lic, 12c) på profilene (11,12).

9. Langrennski ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den separate hjelpeprofil (4,7, 8,9;11,12) har en vertikal ytre flate (4b;11b;12b) som ligger i vertikalplanet til skiens kant (la,1b).