NO164416B - Analogiremgangsmaate ved fremstilling av terapeutisk aktive 5-acyl-2-(1h)-pyridinoner. - Google Patents

Description

Varmeisolerende materiale.

Denne oppfinnelse angår et varmeisolerende materiale

for overdekningsformål eller klesplagg med i det minste to strekkbare, slitesterke plastfilmer eller -folier som f.eks. består av polyetylen eller polypropylen, fortrinnsvis oppviser et nuppet utseende og bærer et tynt vakuumpådarcpet metallsjikt i det minste på de mot hverandre vendende sider.

Det har tidligere vært foreslått å anvende varmeisolerende materialer av ovenfor angitte art for lette klesplagg, beskyttelsesklær for sportsfolk og lignende. Deri krets av brukere som trenger slike produkter har vært og er fremdeles meget stor,

de nødvendige utgangsmaterialer har likeledes vært til disposisjon i lang tid og det har ikke manglet på anstrengelser for å frem-

bringe brukbare materialer av denne art.

Hittil har imidlertid slike anstrengelser vært uten resultat. Det finnes riktignok varmeisolerende foliematerialer som egner seg for bestemte, men svært begrensede formål, og det mangler således et generelt anvendbart produkt. En grunn til dette kan ligge i at det stilles et stort antall krav til materialer av denne art, hvilke krav ofte går i hver sin retning, nemlig lav vekt, liten tykkelse og lave omkostninger på den ene side og varighet, styrke og egnet struktur på den annen side.

Til grunn for denne oppfinnelse ligger derfor den oppgave å tilveiebringe et varmeisolerende materiale som tilfreds-stiller alle de ovenfor nevnte krav.

Oppfinnelsen bygger på den erkjennelse at den ovenfor stilte oppgave kan løses når visse allerede foreliggende materialer blir kombinert på spesiell måte.

Formålet med oppfinnelsen blir oppnådd ved at plastfilmene på de sider som er forsynt med et pådampet metallsjikt er forbundet med et forsterkningssjikt og at overføringsevnen for infrarød stråling i bølgelengdeområdet mellom 80 000 og 90 000 Å overstiger 80% for i det minste en av plastfilmene.

Ifølge en utførelsesform for oppfinnelsen inneholder et slikt materiale to tynne plastfilmer som riktignok er selvbærende, men som ved strekkpåkjenning blir forlenget og som er forsynt med vakuumpådampede reflekterende metallsjikt. Et forsterkningssjikt i form av et fibersjikt eller en fibermatte er klebet til de mot hverandre vendende metallsjikt.

Ifølge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er fibrene i den nevnte forsterkningssjikt praktisk talt ikke strekkbare, i det vesentlige rette og anordnet således orientert i forskjellige retninger at de umiddelbart opptar strekkpåkjenninger utøvet på materialet og forhindrer en strekning av materialet såvel som fare for beskadigelsen av metallsjiktene på plastfilmene som følge av strekkpåkjenningen. Fibermaterialet har herunder fortrinnsvis høy tetthet slik at den nødvendige mekaniske styrke blir sikret, idet varmeledningsevnen allikevel skal være lav.

Et materiale som er egnet for dette formål er glassfibre.

Ifølge-et ytterligere trekk ved oppfinnelsen består hver fiber av en bunt monofilamenter og tjener til for det første å holde plastfilmene i avstand fra hverandre og danne et isolerende luftmellomrom, og for det annet å gi lengre varmelednings-veier fra den ene plastfilm gjennom fibrene til den annen plastfilm og for det tredje å gjøre de forholdsvis slappe eller bøye-lige plastfilmer stive. Ytterflaten av plastfilmene kan dessuten ved stedvis anlegg av plastfilmene mot de fastlimte fiberbunter gis en viss teksturering som fører til at materialet får et be-hagelig grep. Plastfilmen utgjør en rivefast varig bærer og be-skyttelse for de reflekterende metallsjikt og er samtidig istand til å overføre praktisk talt hele infrarød strålingen fra et menneskelig legeme til de indre reflekterende metallsjikt og der-fra den reflekterte stråling tilbake til legemet. De enkelte plastfilmer kan selvom de er tynne og i og for seg alene er temmelig strekkbare, være selvbærende i områdene mellom fibrene, slik at hele produktet blir forsterket og danner en bærer for det reflekterende metallsjikt.

Ved fremstilling av et materiale ifølge oppfinnelsen blir i det minste to strekkbare slitesterke plastfilmer forsynt med et vakuumpådampet metallsjikt i det minste på den ene side og eventuelt, f.eks. ved hjelp av en pregevalse, forsynt med nupper ,idet

det på fibrene i en løs n.ettlignende fibermatte blir påført

et klebestoff og at deretter de metalliserte sider av plastfilmene blir presset under moderat trykk mot de med klebestoff overtrukne sider av fibermatten, hvorunder klebestoffmengden bare tillater en vedheftning av plastfilmene til fibrene.

Da det således ikke er tilstede noe overflødig klebestoff som kan klemmes bort fra fibrene forblir de øvrige deler av metallsjiktene adskilt i områdene mellom fiberbuntene, slik at de der ikke vedhefter til hverandre, men danner isolerende luftmellomrom eller -celler. Derved blir det oppnådd en særlig god varmeisolasjon i sluttproduktet. Ved refleksjonen av den infra-røde stråling på metallsjiktene blir denne isolasjonseffekt ytterligere forsterket.

For oppfinnelsens formål er polyetylenfolier som er forsynt med aluminiumsjikt pådampet under vakuum, godt egnet. En slik plastfilm har, som det ønskes, i det fjerne infrarøde om-rådet, det vil si i bølgelengdeområdet mellom omkring 8 og 9 ^ u, hvilket svarer til strålingsmaksimum ved temperaturen av det menneskelige legeme, en gjennomtrengelighet eller overføringsevne på over 80%,mens samtidig refleksjonsevnen av plast/metall-grense-flaten såvel som den andre metalloverflate er meget høy for den infrarød stråling som slippes gjennom plastfilmen.

En foretrukken utførelsesform for oppfinnelsen består

i en sjiktstruktur som inneholder to ensidig metalliserte plastfilmer hvis metalliserte sider vender mot hverandre i det indre av sjiktstrukturen, mens plastfoliene danner ytterflater. Mellom de to mot hverandre vendende metallsjikt er det anbragt et sjikt av forsterkende fibre som er forenet med de to metallsjikt til et intergrerende produkt.

Ved en annen utførelsesform for oppfinnelsen som egner seg for anvendelser hvor det ikke kommer an på om produktet har en spesielt liten tykkelse, inneholder klebestoffet et ikke brenn-bart polyuretanskum som er dannet mellom sjiktene og forbinder disse med hverandre samt med den forsterkende fibermatte. Dette skum har fortrinnsvis lav tetthet, nemlig av størrelsesorden 0,05 g/cm 3 eller mindre, og skumsjiktet har temmelig liten tykkelse, for eksempel av størrelsesorden 3 mm.

Det beskrevne sammensatte materialet har på grunn av den høye refleksjonsevne (og dermed lav utstrålingsevne) av metallsjiktene på innersiden av plastfilmene en usedvanlig lav gjennomtrengelighet for varmestråling. Dessuten har produktet på grunn av det lave varmeledningstall for polyuretanskum, de dårlig varme-ledende fibre og luftcellene meget lav varmeledningsevne. Den tilsynelatande varmeledningsevne K av materialer i henhold til de foretrukne utførelseseksempler for oppfinnelsen ligger bare på omkring 13,5 kcal/h,m^,°c,m,

Noen foretrukne utførelseseksempler for oppfinnelsen blir i det følgende forklart uten at disse skal betraktes som begrensende for oppfinnelsen.

EKSEMPEL 1

To polyetylenfilmer med tykkelse 0,025 mm forsynt med høyreflekterende vakuumpådampede aluminiumsjikt anvendes som ytterlag. Aluminiumsjiktene var i det vesentligste ugjennomsik-tige for synlig lys og hadde en elektrisk motstand på omtrent 1 ohm/10 m 2. Et sjikt av glassfibere i form av fibertråder som var samlet i bunter av fibre, som hadde en diameter på 0,065 mm og var anordnet i et ikke-vevet maske eller nettmønster (et hovedsaklig rektangulært mønster av rette fibre) ble anbragt på

det ene metalliserte sjikt. Deretter ble en egnet polyuretan-forpolymer spredd ut mellom sjiktene og ble der bragt til å danne skum på en måte som er kjent fra U.S. patent 3.172.072. Poly-

uretanskummet hadde en tetthet på omtrent 4 8 kg/m 3, og skumsjiktet hadde en tykkelse på omtrent 3 mm. Dette produkt hadde på begge sider et absorbsjonstall på under 0,2 og en tilsynelatende varme-ledningevne K på 13,5 kcal/h,m<2>,°C,m som ble målt på en måte som skal beskrives nedenfor.

EKSEMPEL 2

Det produkt som ble fremstilt ifølge dette eksempel

var lik det som ble fremstilt etter eksempel 1, med unntagelse av at polyuretanskummet ble sløyfet, og at glassfibersjiktet ble limt til de to metalliserte sjikt ved hjelp av et tynt sjikt av lim eller klebestoff som ble påført på glassfibersjiktet før de forskjellige sjikt ble satt sammen til en laminert struktur. Sjiktene i den sammensatte struktur var bare limt sammen med glassfibersjiktet og ikke med hverandre. Det maske- eller nett-formede glassfibersjikt frembragte således de luftmellomrom mellom metallsjiktene som tidligere er omtalt. Dette produkt hadde en tilsynelatende varmeledningsevne K på 9,6 kcal/h,m<2>,°C,m.

Ved forsøk ifølge dette eksempel hadde det maskefor-mede glassfibersjikt en maskeavstand svarende omtrent til 2,4

fibre per cm og tråddiameteren var omkring 0,04 mm. Dette produkt kunne syes til klesplagg og hadde meget høy rivefasthet.

Det ifølge dette eksempel fremstilte produkt ble hensiktsmessig preget eller nuppet under lamineringen av de me-talliske sjikt til glassfibersjiktet. Derved ble overflatestruk-turen av det fremstilte sammensatte produkt forbedret uten at materialets meget gode varmeisolerende evne og styrke ble forringet.

EKSEMPEL 3

Materialet i dette eksempel svarte til det som ble fremstilt ifølge eksempel 2, med unntagelse av at tykkelsen av plastfilmen var omkring 0,006 mm og besto av polyetylentereftalat. Dette polyetylentereftalat var ikke like gjennomtrengelig for infrarød stråling som polyetylenmaterialet. Metallflåtene på filmen hadde imidlertid i hovedsaken like høy refleksjonsevne og like høyt absorbsjonstall som metalliseringen av polyetylenfolien. Produktet ifølge dette eksempel hadde en tilsynelatende varmeledningsevne K på omkring 19 kcal/h, m<2>,°C,m.

Den i de ovenfor angitte eksempler nevnte tilsynelatende varmeledningsevne K ble målt ved hjelp av en enkel kalori-meterprøve, ved hvilken en del av menneskelegemet (f.eks. en hånd) blir etterlignet og tillater maling av isolasjonsmaterialets virkning når det gjelder å hindre varmetap til en kald omgivende atmosfære. En aluminiumsblokk med dimensjoner 150 x 90 x 19 mm anvendes som varmereservoar. Et elektrisk oppvarmningselement er anordnet i denne blokk og overflaten av blokken dekkes med sort filter for å representere menneskelegemet, som oppviser en ami-sjonsevne eller et absorbsjonstall på omtrent 0,95. Overflate-temperaturen av filten avleses med et termometer. Det materialet som skulle prøves ble formet til en hylse som dekket og omsluttet blokken. Aluminiumsblokken med hylsen ble anbragt i et kjøleskap ved opphengning i tynne glasstråder for å hindre varmeledning til kammerets vegger. Kjøleskapet ble holdt ved en konstant, kjent temperatur.

Under målingen ble temperaturen av luften i kjøle-skapet og temperaturen på overflaten av varmereservoaret eller -kilden avlest. Ved hjelp av oppvarmningselementet ble temperaturen av varmekilden holdt på 37°C for å etterligne menneskelegemets temperatur. Den effekt som kreves for å bibeholde denne temperatur av varmekilden ble målt. Gjennom disse målinger fikk man varmegradienten mellom aluminiumsblokken og atmosfæren, og overflaten av aluminiumsblokken og den effekt som kreves for oppretts-holdelse av blokkens temperatur. Det er derfor mulig å bestemme den tilsynelatende varmeledningsevne K for isolasjonsmaterialet, samt å sammenligne forskjellige materialer under de samme betingel-ser. Varmeledningsevnen eller -tallet er en funksjon av tykkelsen av det materialet som hylsen fremstilles av og uttrykkes i kcal/h,

2 o

m , C,m.

De ovenfor beskrevne utførelseseksempler kan modifiseres på forskjellige måter uten å komme utenfor rammen for denne oppfinnelse. Istedenfor polyetylenfolier kan det i eksemplene 1 og 2 f.eks. anvendes polypropylenfolier. En eller begge plastfilmene kan være metallisert på begge sider. Overflatene kan være farvet så lenge de anvendte farvestoffer har god gjennomtrengelighet i det fjerne infrarøde bølgelengdeområde.

Foruten de beskrevne ikke-vevede fibermater kan også anvendes andre typer fibermatter, således kan f.eks. slike ikke-vevede strukturer anvendes som består av rette fibre orientert i tre eller flere retninger og f.eks. danner vinkler på 120° med hverandre. Istedenfor glassfibre kan det også anvendes andre materialer, f.eks. nylonfibre (superpolyamid).

Claims (5)

1. Varmeisolerende materiale for overdekningsformål eller for klesplagg, med i det minste to strekkbare slitesterke plastfilmer bestående f.eks. av polyetylen eller polypropylen, som fortrinnsvis har et nuppet utseende og som bærer et tynt metallsjikt pådampet i vakuum i det minste på de mot hverandre vendende sider, karakterisert ved at plastfilmene på de sider hvor metallsjiktet er pådampet er forbundet med et forsterkningssjikt og at overføringsevnen for infrarød stråling i bølgelengdeområdet mellom 80 000 og 90 000 Å er større enn 80% for minst en av disse plastfilmer.

2. Materiale ifølge krav 1, karakterisert ved at forsterkningssjiktet består av et åpent løst nettverk av rette og i det vesentlige ikke strekkbare fibre, hvilket fibernettverk er i det vesentlige plant og at avstandene mellom nabofibre er betydelig større enn fibrenes diameter.

3. Materiale ifølge krav 2, karakterisert ved at fibrene på begge sider av sjiktet over største delen av sin lengde er forbundet med metallsjiktene på plastfilmene ved hjelp av tynne klebesjikt, at plastfilmene stedvis krummer seg om de ytre deler av fiberprofilet og ligger tettsluttende an mot disse, slik at de ytre flater av plastfilmene blir tilsvarende formet og at det mellom metallsjiktene forblir et isolerende luftmellomrom som ikke er større enn svarende omtrent til fibrenes diameter.

4. Materiale ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at hver fiber består av en langstrakt løs bunt med et betydelig antall rette elementærtråder.

5. Materiale ifølge krav 1, 2 eller 4, karakterisert ved at fibrene er klebet til de metalliserte flater av plastfilmene ved hjelp av polyuretanskum som først dannes mellom metallsjiktene.