NO164030B - Fremgangsm te for fremstilling av imidazo-rifamycinter. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en ny fremgangsmåte for fremstilling av imidazo-rifamycin-derivater med den generelle formel

hvor R er acetyl, R^og R2uavhengig av hverandre, utgjør hydrogen, (C^_^)-alkyl eller halogen, eller hvor R^og R2sammen med to påfølgende karbonatomer i pyridinkjernen, danner en benzenring.

I denne sammenheng angir uttrykket (C^^)-alkyl en rettkjedet eller forgrenet alkylgruppe som f.eks.- metyl,

etyl, propyl, isopropyl, butyl, sek.-butyl, isobutyl og tert.-butyl.

Noen av forbindelsene med formel I, dvs. forbindelser hvor R er acetyl og R^og R2uavhengig av hverandre er hydrogen eller (C1_^)-alkyl, eller hvor R2og R2sammen med to påfølgende karbonatomer i pyridinkjernen, danner en benzenring, er kjent fra litteraturen, se US-patent 4341785 av 27. juli, 1982.

Andre forbindelser med formel I, dvs. forbindelser hvor R er acetyl og minst én av R^eller R2står for halogen,

er beskrevet i utlagt italiensk patentsøknad nr. 3626 A/82.

I disse to publikasjoner er det også beskrevet en fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med formel I.

De kjente fremgangsmåter går i korthet ut på å omsette en molar mengde av et 3-halogen-rifamycin S med formel hvor R betyr acetyl, og halo fortrinnsvis står for brom eller jod, med 2-8 molekvivalenter av et passende 2-amino-pyridin med formel

eller et salt derav.

En forbindelse med formel ble herunder oppnådd. Etter isolering og karakterisering, ble den deretter behandlet med ascorbinsyre for å gi sluttproduktet med formel I.

Utbyttet i de angitte trinn, beregnet på basis av utgangsforbindelsen IV, er iblant ganske bra (varierende fra 45 % til 75 %), men fremgangsmåten beskrevet i US-patentet har den betydelige svakhet at utgangsforbindelsen IV ikke er kommersielt tilgjengelig. Den må derfor fremstilles ved å gå ut fra rifamycin S ved en passende, ofte problemfylt, halo-generingsprosess. På grunn av dette gir fremgangsmåtene beskrevet i US-patent 4341785 og i den verserende italienske patentsøknad nr. 3626 A/82 meget lavere totalutbytte av forbindelse I enn de nevnte prosentangivelser, hvorved det ikke er mulig å oppnå de ønskede produkter i tilfredsstillende utbytte sett fra et industrielt synspunkt.

Forbindelsene med formel I har fremragende antibakterielle egenskaper både in vitro og in vivo. De har spesielt vist seg å være anvendelige ved bekjempelse av gastrointestinale mikrobielle infeksjoner på grunn av deres lave absorbsjon i dyreorganer og vev når de gis peroralt.

Fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse representerer en betydelig forbedring i forhold til tidligere kjente metoder. Rifamycin S med formel

benyttes som utgangs-rifamycin-substrat. Dette er et kommersielt produkt som lett kan oppnås enten ved kjemisk omdannelse av rifamycin B, som beskrevet i fransk patent FM 739, ved sur hydrolyse av rifamycin 0, som beskrevet i belgisk patent 820517, eller ved oksydasjon av halomyciner med salpetersyrling, som beskrevet i US-patent 3880839, eller ved fermentering av Mikromonospora Chalcea-stammer, som beskrevet i US-patent 3884763. Forbindelsen omsettes med et molart overskudd av et 2-aminopyridin med formel

hvor og R2 har de ovenfor angitte betydninger, i nærvær av jod eller av et passende jodid/oksydasjonsmiddel-system, eventuelt i nærvær av en organisk eller uorganisk sur forbindelse, ved en temperatur i området mellom romtemperatur og reaksjonsblandingens kokepunkt, i et hensiktsmessig oppløsnings-middel eller oppløsningsmiddel-system, hvorpå de ønskede slutt-produkter gjenvinnes i utbytter på 60-80% beregnet på basis av det anvendte rifamycin S.

Reaksjonen skjer således i ett trinn, som vist i det følgende reaks jonsskjema.....

I praksis blir en molar mengde rifamycin S med formel II omsatt med1-8, fortrinnsvis 3-6, molekvivalenter 2-amino-pyridin med formel III, eventuelt i nærvær av en sur organisk eller uorganisk forbindelse, som f. eks. hydrogenjodidsyre eller eddiksyre, i nærvær av jod eller et korresponderende jodid/oksydasjonsmiddel-system, hvor jodidet for eksempel kan være jodidet av et alkali- eller jordalkali-metall eller hydro-jodidet av 2-aminopyridinet, og oksydasjonsmidlet kan være et middel som under de anvendte reaksjonsbetingelser, kan oksydere jodid-ionet til jod i reaksjonsmiljøet.

Jod eller jodid/oksydasjonsmiddel-systemet kan anvendes

i reaksjonsmediet i mengder varierende fra 0,1 til 4 molekvivalenter pr. mol utgangs-rifamycin S eller i mengder som kan frigjøre fra 0,1 til 4 molekvivalenter jod pr. mol utgangs-rifamycin S. Reaksjonen utføres i et oppløsningsmiddel eller oppløsningsmiddel-system valgt blant dem som vanligvis benyttes innen rifamycin-feltet. Det kan således f. eks. benyttes lavere halogenerte hydrokarboner som metylenklorid, kloroform, 1,2-dikloretan og analoge forbindelser, eller lavere alkanoler så som metanol, etanol, propanol, isopropanol eller 4-butanol. Også lavere alkylestere av lavere alifatiske syrer, acetonitril, dimetoksyetan, dioksan, tetrahydrofuran og aroma-tiske hydrokarboner, har vist seg velegnet. Oppløsningsmidlene kan benyttes alene eller i blanding eller sammen med vann i ulike forhold. De beste resultater ble oppnådd med metylenklorid, acetonitril og dimetoksyetan.

Reaksjonen utføres ved en temperatur i området mellom romtemperatur og reaksjonsblandingens kokepunkt. I alminnelighet er området mellom romtemperatur og 60°c tilstrekkelig for å oppnå de mest tilfredsstillende resultater.

Reaksjonstiden avhenger av naturen av pyridin-substratet III, forholdet mellom reaktantene og av reaksjonstemperaturen.

I alminnelighet kreves fra 1 til 120 timer for å oppnå sluttproduktene I i ønsket utbytte.

Reaksjonsoppløsningen må siden behandles med et egnet reduksjonsmiddel som f. eks. ascorbinsyre, isoascorbinsyre eller dihydroksyaceton. Alle ovennevnte omsetninger skjer uten isolering av mellomproduktene slik at den typiske "ett-trinns-reaksjon" for fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, bibe-holdes. De således oppnådde forbindelser med formel I isoleres fra reaksjonsmiljøet etter kjent teknikk.

Således kan for eksempel overskuddet av uomsatt amino-pyridin med formel III, fjernes fra den organiske fase ved at den behandles med en vandig mineralsyreoppløsning. Den organiske fase skilles deretter fra, tørkes eventuelt over et egnet tørke-middel, f. eks. vannfri natriumsulfat, hvorpå sluttproduktet oppnås ved fordampning av oppløsningsmidlet. Som et alternativ kan de ønskede produkter oppnås ved krystallisasjon fra reaksjonsmediet ved en temperatur i området fra 0°C til 10°C dersom vannholdige oppløsningsmiddel-systemer benyttes.

Om nødvendig kan forbindelsene med formel I renses ved omkrystallisering fra egnede oppløsningsmidler eller opp-løsningsmiddel-systemer .

I de etterfølgende eksempler er de angitte UV-spektra tatt opp i absolutt metanol med et Perkin-Elmer 552 spektrofotometer, IR-spektrene i KBr med et Perkin-Elmer 281-B spektrofotometer,

1 13

mens kjernemagnetiske resonans-spektra, H-NMR og C-NMR, ble tatt opp i deuterokloroform med tetrametylsilan som intern standard ved hjelp av et Varian XL100 spektrofotometer.

Eksempel 1

4- deoksy- 4'- metyl- pyrido[ 1', 2' ;1, 2] imidazo[ 5, 4- c] rifamycin SV

4,9 g (0,007 mol) rifamycin S, 2,27 g (0,021 mol) 2-amino-4-metyl-pyridin og 0,89 g (0,0035 mol) jod, ble løst opp i 30 ml metylenklorid og den resulterende reaksjonsblanding omrørt ved romtemperatur i 30 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter tilsatt 5 ml 20 % (vekt/volum) vandig oppløsning av ascorbinsyre.

Etter omrøring i 30 minutter ble den organiske fase fraskilt og vasket med 0,5N vandig saltsyre og deretter med vann inntil nøytral reaksjon. Oppløsningsmidlet ble fordampet under vakuum og residuet krystallisert fra en blanding av etanol/vann, 7:3 (volumdeler). Etter filtrering og tørking ble det oppnådd 4,2 g produkt i et utbytte på 76 % av det teoretiske, som hadde følgende fysikalsk-kjemiske karakteristika:

IR- spektrum: karakteristiske absorbsjonsbånd ble registrert ved følgende frekvenser (i cm<-1>): 3440 (b), 2960 (s), 2920 (s), 2860 (w), 2820 (vw), 1705 <s), 1640 (s), 1580 (s) , 1500 (s) .

b = bred; s = sterk; w = svak; vw = meget svak.

1H- NMR- spektrum: karakteristiske resonanstopper ble registrert ved følgende 6 (uttrykt i ppm):. -0,56 (d, 3H) ; 0,14 (d, 3H) ; 0,74 (d, 3H); 0,94 (d, 3H); 1,94 (s, 3H); 1,98 (s, 3H); 2,02 (s, 3H); 2,26 (s, 3H); 2,63 (s, 3H); 3,00 (s, 3H); 3,2-3,9

(m, 3H); 4,15-5,20 (m, 2H); 5,9-6,9 (m, 4H); 7,06 (dd, 1H); 7,38 (s, 1H) ; 8,39 (s, 1.H) ; 8,43 (d, 1H) ; 11,0 (s, 1H) ;

13,12 (s, 1H) .

s = singlet; d = dublett; m = multippel; dd = dobbelt dublett. 13 C- NMR- spektrum: karakteristiske resonanstopper ble registrert ved følgende 6 (uttrykt i ppm): 6,98; 8,06; 8,21; 10,76; 17,56; 20,43; 20,78; 21,44; 22,35; 32,91; 36,93; 37,78; 38,59; 56,99; 72,65; 73,91; 76,75; 77,86; 97,83; 103,86; 104,09; 108,97; 109,99; 112,03; 114,96; 115,52; 117,61; 119,26; 122,99; 125,35; 128,44; 128,96; 136,21; 138,87; 141,75; 142,10; 147,74; 155,10; 170,63; 171,89; 182,19; 188,84.

Eksempel 2

4- deoksy- 4'- metyl- pyrido[ 1', 2' :1, 2] imidazof 5, 4- c] rifamycin SV

6,95 g (0,01 mol) rifamycin S og 3,24 g (0,03 mol) 2-amino-4-metyl-pyridin ble løst opp i 20 ml metylenklorid og reaksjonsblandingen tilsatt en oppløsning av 3,8 g (0,015 mol) jod i 100 ml metylenklorid under kraftig omrøring i løpet av 1 time. Reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere 4 timer ved romtemperatur og deretter tilsatt 20 ml 20 % (vekt/volum) vandig oppløsning av ascorbinsyre. Omrøringen ble fortsatt i 30 min. til, hvorpå fasene ble adskilt og det organiske lag vasket med 0,5N vandig oppløsning av saltsyre og deretter med vann inntil nøytral reaksjon. Etter fordampning under vakuum av metylen-kloridet, ble det oppnådd et residuum som krystalliserte fra en blanding av etanol/vann, 7:3 (volumdeler) og ga 6,1 g produkt med samme fysikalsk-kjemiske karakteristika som forbindelsen beskrevet i Eksempel 1. Utbyttet var 78 % av det teoretiske.

Eksempel 3

3'- klor- 4- deoksy- pyridoC1', 2' :1, 2] imidazoC 5, 4- c] rifamycin SV

Ved i det vesentlige å benytte fremgangsmåten beskrevet i Eksempel 1 og gå ut fra 3,47 g (0,005 mol) rifamycin S, 1,54 g (0,012 mol) 2-amino-5-klorpyridin og 0,63 g (0,0025 mol) jod i 20 ml metylenklorid, ble 2,8 g av tittelproduktet oppnådd i et utbytte på 68 % av det teoretiske.

Forbindelsen oppviste følgende fysikalsk-kjemiske karakteristika:

IR- spektrum: karakteristiske absorbsjonsbånd ble registrert ved følgende frekvenser (i cm"<1>): 3430 (b), 3200 (w), 3090 (w), 2960 (m) , 2920 (m) , 2870 (w), 1712 (s), 1635 (s), 1595 (s) , 1575 (s) .

b = bred; w = svak; m = middels; s = sterk.

' H- MMR- spektrum; karakteristiske resonanstopper ble registrert ved følgende 6 (uttrykt i ppm): -0,63 (d, 3H); 0,12 (d, 3H); 0,77 (d, 3H); 0,93 (d, 3H); 1,89 (s, 3H); 1,94 (s, 3H); 1,99

(s, 3H); 2,24 (s, 3H); 2,83 (d, 1H); 2,94 (s, 3H); 3,25 (d, 1H) ; 3,57 (d, 1H); 3,30-4,00 (m, 2H); 4,82 (d, 1H); 4,96 (q, 1H); 5,97 (d, 1H); 5,80-6,96 (m, 3H); 7,74 (m, 2H); 8,51 (s, 1H); 8,62 (d, 1H); 15,56 (bred, s, 1H); 16,75 (s, 1H).

s = singlet; d = dublett; q = kvartett; m = multippel.

13 C- NMR- spektrum: karakteristiske resonanstopper ble registrert ved følgende 6 (uttrykt i ppm): 6,81; 7,73; 7,95; 10,05: 16,98; 20,02; 20 ,07 / •20,1 Q_; 32,57; 36,55; 37,60; 38,22; 56,78; 72,43; 73,36; 76,42; 77,33; 98,12; 103,52; 104,87; 108,99; 112,31; 115,24; 115,78; 120,98; 122,55; 123,31; 125,11; 127,00; 128,32; 144,62; 146,37; 147,18; 151,82; 151,98; 155,52; 170,78; 171,42; 171,74; 182,36; 187,79.

Eksempel 4

3', 5'- dibrom- 4- deoksy- pyrido[ 1', 2' :1, 2] imidazot 5, 4- c] rifamycin SV

Ved i det vesentlige å benytte fremgangsmåten beskrevet i Eksempel 1 og gå ut fra 1,39 g (0,002 mol) rifamycin S, 1,76 g (0,007 mol) 2-amino-3,5-dibrom-pyridin og 0,25 g (0,001 mol)

jod i 15 ml metylenklorid, ble 1,35 g av tittelproduktet oppnådd i et utbytte på 71 % av det teoretiske.

Forbindelsen oppviste følgende fysikalsk-kjemiske karakteristika:

IR- spektrum: karakteristiske absorbsjonsbånd ble registrert ved følgende frekvenser (i cm"<1>): 3480 (b), 3350 (b), 3200 (w), 2980 (m), 2940 (m), 2880 (w), 1715 (s), 1650 (s), 1625 (m), 1600 (s), 1580 (m).

b = bred; w = svak; m = middels; s = sterk.

H- NMR- spektrum: karakteristiske resonanstopper ble registrert

ved følgende 6 (uttrykt i ppm): -0,47 (d, 3H); 0,30 (d, 3H);

0,80 (d, 3H); 0,98 (d, 3H); 1,96 (s, 6H); 1,99 (s, 3H); 2,25

(s, 3H); 2,88 (d, 1H); 3,03 (s, 3H); 3,20-4,00 (m, 4H); 4,87

(d, 1H); 5,11 (q, 1H); 6,12 (d, 1H); 6,00-7,00 (m, 3H); 7,94

(d, 1H); 8,52 (d, 1H); 15,48 (bred, s, 1H); 16,66 (bred, s, 1H). s = singlet; d = dublett; q = kvartett; m = multippel.

1^ C- NMR- spektrum: karakteristiske resonanstopper ble registrert ved følgende 6 (uttrykt i ppm): 7,46; 7,89; 8,38; 11,92;

18,22; 20,40; 21,07; 22,38; 33,19; 37,49; 38,94; 39,99; 40,71;

56,37; 72,38; 73,01; 76,13; 76,42; 99,04; 104,07; 104,73;

107,40; 109,36; 110,35; 112,31; 116,29; 118,40; 121,77; 124,90;

126,20; 126,92; 130,56; 137,68; 138,62; 140,44; 141,82; 142,73;

157,29; 170,01; 170,72; 183,49; 185,85.

Eksempel 5

4- deoksy- isokinolino[ 2', 1' :1, 2] imidazot 5, 4- c] rifamycin SV

Ved i det vesentlige å benytte fremgangsmåten beskrevet i Eksempel 2 og gå ut fra 6,95 g (0,01 mol) rifamycin S, 4,32 g (0,03 mol) 1-amino-isokinolin og 3,80 g (0,015 mol) jod, ble 5,9 g av tittelproduktet oppnådd i et utbytte på 72 % av det teoretiske.

Denne forbindelse oppviste følgende fysikalsk-kjemiske karakteristika:

Smeltepunkt: 181-186°C (dekomponering).

IR- spektrum: karakteristiske absorbsjonsbånd ble registrert ved Jølgende frekvenser (i cm<-1>): 3440 (b), 3140 (b), 2910 (s), 2850 (w), 1700 (s), 1630 (b), 1610 (b), 1580 (w), 1555 (vw), 1535 (vw).

b = bred; s = sterk; w = svak; vw = meget svak.

1H- NMR- spektrum: karakteristiske resonanstopper ble registrert ved følgende 6 (uttrykt i ppm): -0,65 (d, 3H); 0,04 (d, 3H);

0,7 (d, 3H); 0,88 (d, 3H); 1,55 (s, 3H); 1,92 (s, 3H); 2,02

(s, 3H); 2,27 (s, 3H); 2,77 (d, 1H); 2,94 (s, 3H); 3,00-3,90

(m, 4H); 4,78 (d, 1H); 4,93 (q, 1H); 5,75-7,00 (m, 4H); 7,34

(d, 1H); 7,6-8,0 (m, 6H); 16,6 (m, 1H).

s = singlet; d = dublett; m = multippel; q = kvartett.

Eksempel 6

3', 5'- diklor- 4- deoksy- pyrido[ 1', 2' :1, 2] imidazo[ 5, 4- c] - rifamycin SV

Ved i det vesentlige å benytte fremgangsmåten beskrevet i Eksempel 2 og gå ut fra 4,9 g (0,007 mol) rifamycin S, 3,42 g (0,021 mol) 2-amino-3,5-diklorpyridin og 2,66 g (0,0105 mol) jod, ble 4 g av tittelforbindelsen oppnådd i et utbytte på 67 %

av det teoretiske.

Denne forbindelsen oppviste følgende fysikalsk-kjemiske karakteristika:

IR- spektrum: karakteristiske absorbsjonsbånd ble registrert ved følgende frekvenser (i cm<-1>): 3450 (b), 3250 (w), 2970 (m), 2930 (m), 2880 (m), 1710 (s), 1640 (s), 1585 (s).

b = bred; m = middels; w = svak; s = sterk.

1H- NMR- spektrum: karakteristiske resonanstopper ble registrert ved følgende 6 (uttrykt i ppm): -0,56 (d, 3H); 0,23 (d, 3H); 0,78 (d, 3H); 0,94 (d, 3H); 1,92 (s, 3H); 1,97 (s, 6H); 2,25 (s, 3H); 2,70-3,00 (m, 1H); 2,98 (s, 3H); 3,10-3,80 (m, 4H); 4,84 (d, 1H); 5,05 (q, 1H); 6,03 (d, 1H); 6,00-7,00 (m, 3H); 7,18 (s, 1H); 8,13 (s, 1H); 8,35 (s, 1H); 16,00 (bred, s, 1H); 16,45 (stor, s, 1H).

s = singlet; d = dublett; q = kvartett; m = multippel.

13C- NMR- spektrum: karakteristiske resonanstopper ble registrert ved følgende 6 (uttrykt i ppm): 7,03; 8,34; 8,58; 11,08; 17,53; 20,54; 20,88; 21,82; 33,41; 37,23; 38,25; 38,69; 57,16; 74,17; 77,16; 78,14; 78,76; 99,49; 105,59; 106,15; 110,52; 112,50; 116,80; 116,95; 119,97; 121,23; 124,96; 125,57; 125,62; 126,00; 128,45;132,03;137,53;138,06;142,07; 142,83; 155,15; 170,74; 170,96; 172,21; 181,66; 184,91.

Eksempel 7

4- deoksy- 4'- metyl- pyrido[ 1', 2' :1, 2] imidazo[ 5, 4- c] rifamycin SV

En oppløsning av 6,95 g (0,01 mol) rifamycin S og 3,24 g (0,03 mol) 2-amino-4-metyl-pyridin i 20 ml acetonitril ble porsjonsvis tilsatt 3,80 g (0,015 mol) jod i løpet av 1 time, hvorpå reaksjonen ble fortsatt i ytterligere 6 timer under omrøring ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble deretter tilsatt 20 ml av en 20 % (vekt/volum) vandig oppløsning av ascorbinsyre og omrørt i 30 minutter til. Deretter ble 5 ml eddiksyre og 25 ml 0,1N vandig saltsyreoppløsning tilsatt og reaksjonsblandingen satt tilside over natten ved 5°C. Det utkrystalliserte faststoff ble frafiltrert og tørket og ga 5,1 g produkt i et utbytte på 6 5 % av det teoretiske. Den oppnådde forbindelse hadde de samme fysikalsk-kjemiske karakteristika som produktet i Eksempel 1.

Eksempel- 8

4- deoksy- 4'- metyl- pyrido[ 1', 2' :1, 2] imidazo[ 5, 4- c] rifamycin SV

En oppløsning av 4,9 g (0,007 mol) rifamycin S, 3 g

(0,028 mol) 2-amino-4-metyl-pyridin og 3 g (0,012 mol) jod i

3 0 ml metylenklorid, ble oppvarmet til reaksjonsblandingens kokepunkt i 1 time. Etter avkjøling til romtemperatur ble opp-løsningen tilsatt 20 ml av en 25 % (vekt/volum) vandig opp-løsning av ascorbinsyre og omrørt i 30 minutter. De to lagene ble separert og den organiske fase vasket to ganger med 30 ml 1N saltsyre og deretter med vann inntil nøytral reaksjon og deretter tørket over natriumsulfat. Etter filtrering og for dampning av oppløsningsmidlet, ble det oppnådd et residuum som ble omkrystallisert fra en blanding av etanol/vann, 7:3 (volumdeler) for å gi 4,4 g produkt i et utbytte på 80 % av

det teoretiske. Forbindelsen hadde de samme fysikalsk-kjemiske karakteristika som produktet fra Eksempel 1.

Eksempel 9

4- deoksy- 5'- metyl- pyrido[ 1', 2' :1, 2] imidazo[ 5, 4- c] rifamycin SV

En oppløsning av 4,9 g (0,007 mol) rifamycin S, 3 g (0,028 mol) 2-amino-3-metyl-pyridin, 3,3 g (0,014 mol) 2-amino-3-metyl-pyridin-hydrojodid og 1,8 g (0,0071 mol) jod i 35 ml metylenklorid, ble oppvarmet til reaksjonsblandingens kokepunkt i 4 timer. Etter avkjøling ble oppløsningen tilsatt 10 ml av en 25 % (vekt/volum) vandig oppløsning av ascorbinsyre og omrørt i 30 minutter. De to lagene ble separert og den organiske fase vasket to ganger med 30 ml 1N vandig saltsyre og deretter med vann inntil nøytral reaksjon, og deretter tørket over natriumsulfat. Etter filtrering og fordampning av oppløsnings-midlet, ble det oppnådd et residuum som ble omkrystallisert fra en blanding av etanol/vann, 7:3 (volumdeler), hvorved det ble oppnådd 4,1 g produkt i et utbytte på 75 % av det teoretiske.

Produktet hadde følgende fysikalsk-kjemiske karakteristika: Smeltepunkt: 185-190°C (dekomponering).

IR-spektrum: karakteristiske absorbsjonsbånd ble registrert ved følgende frekvenser (i cm<-1>): 3440 (b), 3300 (b), 3200 (b), 2960 (s), 2920 (w), 2850 (vw), 1730 (s), 1710 (w), 1640 (s), 1595 (s), 1580 (b), 1555 (w).

b = bred; s = sterk; w = svak; vw = meget svak.

1H- NMR- spektrum; karakteristiske resonanstopper ble registrert ved følgende 6 (uttrykt i ppm): -0,64 (d, 3H); 0,02 (d, 3H); 0,45 (d, 3H); 0,90 (d, 3H); 1,75 (s, 3H); 1,94 (s, 3H); 1,97 (s, 3H); 2,23 (s, 3H); 2,45 (s, 3H); 2,95 (s, 3H); 2,6-5,8

(m, 5H); 4,5-5,25 (m, 2H); 5,5-7,0 (m, 4H); 7,25-7,75 (m, 2H); 8,27 (s, 1H); 8,47 (s, 1H); 14,86 (s, 1H); 16,77 (s, 1H).

Eksempel 10

4- deoksy-4'- metyl- pyrido[ 1', 2' :1, 2] imidazol5, 4- c] rifamycin SV

En oppløsning av 6,95 g (0,01 mol) rifamycin S, 4,32 g (0,04 mol) 2-amino-4-metyl-pyridin, 2,4.g (0,04 mol) eddiksyre og 0,25 g (0,001 mol) jod i 40 ml metylenklorid ble holdt ved romtemperatur i 5 dager. Reaksjonsblandingen ble deretter tilsatt 0,37 g (0,002 mol) ascorbinsyre og omrørt i 30 minutter. Den ble deretter vasket med en 0,5N vandig saltsyreoppløsning og deretter med vann, hvorpå den tilslutt ble inndampet til tørrhet under redusert trykk. Residuet ble omkrystallisert fra en blanding av etanol/vann, 7:3 (volumdeler), hvorved 5,74 g produkt ble oppnådd i et utbytte på 73 % av det teoretiske.

Produktet hadde samme fysikalsk-kjemiske karakteristika som produktet fra Eksempel 1.

Eksempel 11

4- deoksy- 4'- metyl- pyrido[ 1', 2' :1, 2] imidazo[ 5, 4- c] rifamycin SV

En oppløsning av 4,9 g (0,007 mol) rifamycin S, 3 g

(0,028 mol) 2-amino-4-metyl-pyridin, 0,45 g (0,0018 mol) jod og 1,65 ml (0,029 mol) eddiksyre i 15 ml acetonitril, ble holdt ved romtemperatur i 48 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter tilsatt ytterligere 0,2 g (0,0008 mol) jod og holdt ved romtemperatur i 16 timer til. Den ble deretter tilsatt 3 ml av en 2 5 % (vekt/volum) vandig oppløsning av ascorbinsyre og, etter ytterligere 30 minutter, fortynnet med 85 ml metylenklorid. Den organiske oppløsning ble vasket to ganger med 30 ml IN vandig saltsyreoppløsning og deretter med vann inntil

nøytral reaksjon, og tørket over natriumsulfat. Etter filtrering og fordampning av oppløsningsmidlet under vakuum, ble det oppnådd et residuum som ble omkrystallisert fra en blanding av etanol/vann, 7:3 (volumdeler), hvorved 4,2 g av produktet ble oppnådd i et utbytte på 77 % av det teoretiske.

Produktet hadde samme fysikalsk-kjemiske karakteristika som produktet beskrevet i Eksempel 1.

Eksempel 12

4- deoksy- 4'- metyl- pyrido[ 1', 2' :1, 2] imidazoC 5, 4- c] rifamycin SV

4,9 g (0,007 mol) rifamycin S, 3 g (0,028 mol) 2-amino-4-metyl-pyridin, 3,3 g (0,014 mol) 2-amino-4-metyl-pyridin-hydrojodid og 0,89 g (0,0035 mol) jod, ble løst opp i 20 ml

dimetoksyetan og reaksjonsblandingen hensatt ved romtemperatur i 20 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter tilsatt 5 ml av en 25 % (vekt/volum) vandig oppløsning av ascorbinsyre og omrørt i 30 minutter. Reaksjonsblandingén ble deretter fortynnet med 100 ml metylenklorid, vasket to ganger med 30 ml 1N vandig saltsyreoppløsning og deretter med vann til nøytral reaksjon. Den organiske fase ble tørket over vannfri natriumsulfat og filtrert, hvorpå oppløsningsmidlet ble fordampet.

Residuet ble omkrystallisert fra en blanding av etanol og vann, 7:3 (volumdeler), hvorved 3,7 g produkt ble oppnådd i et utbytte på 68 % av det teoretiske. Dette hadde de samme fysikalsk-kjemiske karakteristika som produktet beskrevet i Eksempel 1.

Eksempel 13

4- deoksy- 4'- metyl- pyrido[ 1', 2' :1, 2] imidazo[ 5, 4- c] rifamycin SV

696 g (1 mol) rifamycin S, 324 g (3 mol) 2-amino-4-metyl-pyridin og 127 g (0,5 mol) jod, ble løst opp i 3 liter metylenklorid og reaksjonsblandingén holdt ved romtemperatur i 24 timer. Den ble deretter tilsatt 0,5 liter av en 20 %

(vekt/volum) vandig oppløsning av ascorbinsyre og omrørt i 1 time. Den vandige fase ble helt av og den organiske fase vasket tre ganger med 1 liter 1N vandig saltsyreoppløsning

for å fjerne uomsatt overskudd av 2-amino-4-metyl-pyridin, og deretter med vann inntil nøytral reaksjon, og deretter inndampet til tørrhet under vakuum. Det faste residuum ble omkrystallisert fra en blanding av etanol/vann, 7:3 (volumdeler), hvorved 613 g produkt ble oppnådd i et utbytte på 78 % av det teoretiske.

Det således oppnådde produkt oppviste de samme fysikalsk-kjemiske karakteristika som produktet beskrevet i Eksempel 1.

Eksempel 14

4'- deoksy- 4'- metyl- pyrido[ 1', 2' :1, 2] imidazo[ 5, 4- c] rifamycin SV

487 g (0,7 mol) rifamycin S, 303 g (2,8 mol) 2-amino-4-metyl-pyridin og 254 g (1 mol) jod, ble løst opp i 3 liter metylenklorid og reaksjonsblandingén holdt ved romtemperatur i 4 timer. Den ble deretter tilsatt 1,5 liter 25 % (vekt/volum) vandig ascorbinsyreoppløsning og omrørt i 30 minutter. Den vandige fase ble kassert, den organiske fase vasket fire ganger med 1 liter 1N vandig saltsyreoppløsning for å fjerne uomsatt overskudd av 2-amino-4-metyl-pyridin og deretter vasket med vann inntil nøytral reaksjon og tilslutt tørket over natrium-sulf at. Etter filtrering og fordampning av oppløsningsmidlet, ble det oppnådd et residuum som ble omkrystallisert fra en blanding av etanol/vann, 7:3 (volumdeler), hvorved 440 g produkt ble oppnådd i et utbytte på 80 % av det teoretiske.

Det således oppnådde produkt oppviste de samme fysikalsk-kjemiske karakteristika som produktet beskrevet i Eksempel 1.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av imidazo-rifamyciner med formel

hvor R er acetyl; R^og R2uavhengig av hverandre utgjør hydrogen, ( ci_$)~ alkyl eller halogen, eller R^og R2sammen med to påfølgede karbonatomer i pyridinkjernen, danner en benzenring, karakterisert vedat en molar ekvivalent av rifamycin S med formel

omsettes med fra 1 til 8 molekvivalenter av et 2-amino-pyridin med formel

i nærvær av fra 0,1 til 4 molekvivalenter jod eller et passende system av jodid/oksydasjonsmiddel, eventuelt i nærvær av et surt middel, i nærvær av et oppløsningsmiddel eller et oppløsningsmiddel-system ved en temperatur mellom romtemperatur og reaksjonsblandingens kokepunkt, særlig mellom romtemperatur og 60°C, i 1-120 timer, hvorpå reaksjonsblandingén behandles med et egnet reduksjonsmiddel og produktene gjenvinnes fra reaksjonsmediet etter kjent teknikk.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at det pr. mol rifamycin S benyttes fra 3 til 6 molekvivalenter 2-amino-pyridin med formel III.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisertved at det anvendes et oppløsningsmiddel valgt fra metylenklorid, acetonitril og dimetoksyetan.