NO153566B - Tilsetningsblanding for betong og moertel, fremgangsmaate til fremstilling av blandingen, samt anvendelse derav. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelsen gjelder en tilsetningsblanding i form av en slurry for betong og mørtel. Den omfatter en flerkomponent-blanding som inneholder silikastøv og minst ett vannreduserende tilsetningsstoff, samt vann. Blandingen kan med fordel inneholde et eller flere plastifiserincsstoffer kombinert med ett eller flere superplastifiseringsstoffer samt silikastøv. Hvis man vil kan man også blande inn akselererende eller retarderende tilsetningsstoffer, enten hver for seg eller kombinert.

Det er tidligere kjent å benytte silicastøv som tilsetningsmiddel til betong. Således er det fra sveitsisk patent nr. 574.880 kjent en sementblanding bestående av sement, silicastøv og eventuelt et plastifiseringsmiddel. Silicastøv og plastifiseringsmiddel tilsettes imidlertid hver for seg til sementen.

Videre er det fra britisk patent nr. 1.532.178 kjent en fremgangsmåte for fremstilling av en sementblanding med et lavt innhold av aluminat. Blandingen består av silicastøv, sement og eventuelt et plastifiserende middel. I patentet er det også angitt at sement, silicastøv og eventuelt plastifiseringsmiddel kan blandes før de tilsettes til betongen. Dette er imidlertid en tørr blanding og det oppnås dermed ikke en tilstrekkelig homogen blanding av silicastøv og plastifiseringsmiddel.

Det er nå blitt oppdaget at det oppnås vesentlig bedre resultater ved å tilsette en tilsetningslanding i form av en slurry inneholdende silicastøv, plastifiseringsmiddel og vann til betong eller mørtel samtidig som det overraskende har vist seg at en slik slurry ikke har tendens til geldannelse og således kan lagres i lang tid. I tillegg har blandingen en rekke fordelaktige egenskaper som vil bli beskrevet senere.

Foreliggende oppfinnelse vedrører således en tilsetningsblanding for betong og mørtel og er kjennetegnet ved at tilsetningsblandingen foreligger som en slurry inneholdende 10 - 80 vekt % silicastøv, 0,5 - 40 vekt % plastifiserende og/eller superplastifiserende middel og resten vann og har en pH-verdi innen området 3,0-7,5.

Oppfinnelsen vedrører videre en fremgangsmåte for fremstilling av en tilsetningsblanding for betong og mørtel hvilken fremgangsmåte er kjennetegnet ved at ett eller flere plastifiserende og/eller superplastifiserende midler blandes med vann hvoretter silicastøv tilsettes i en slik mengde at blandingen inneholder 10 - 80 vekt % silicastøv og 0,5 - 40 vekt % plastifiserende og/eller superplastif iserende middel, samt at pH-verdien i blandingen justeres til innen området 3,0 - 7,5..

Endelig vedrører oppfinnelsen anvendelse av tilsetningsblandingen som tilsetningsmiddel til betong og mørtel i en slik mengde at betongen eller mørtelen inneholder fra 2 - 100 vekt % silicastøv og 0,1 - 5,0 vekt % plastifiserende og/eller superplastifiserende middel basert på vekten av sement.•

Blandingen kan tilsettes betongsatsen på et hvilket som helst tidspunkt i blandingsprosessen. Slik forhåndsblanding har en stor fordel fremfor den vanlige blandingsmetode for betong hvor hver bestanddel blandes inn i betongen hver for seg. Ved forblanding med vann vil plastifiseringsstoffet ha en tendens til å belegge silikastøv-partiklene og dispergere disse homogent i massen. Resultatet er at flokkuleringer i materialet blir nedbrutt. Slike flokkuleringer oppstår ofte når bestanddelene blandes inn hver for seg. Flokkuleringer kan bety en alvorlig ulempe når det gjelder ensartet fasthet og holdbarhet i den utstøpte betongen. Når flokkuleringer først er dannet i betongsatsen kreves det langvarig mekanisk blanding for å dispergere disse. Dette kan føre til overblanding som kan ødelegge satsens bearbeidelighet og støpelighet.

Skjønt det ikke er helt forstått hva som skjer under forblanding, antas det at forblanding gir en synergetisk effekt til betongsatsens plastisitet og bearbeidelighet. Samtidig oppnås en større fasthet enn i vanlig betongsatser hvor bestanddelene blir tilsatt hver for seg, slik det. vanligvis gjøres.

De plastifiserende og eventuelle akselererende og retarderende stoffer som benyttes i denne oppfinnelsen er kjente, vanlige midler som for tiden brukes i høyfast betong med en trykkfasthet på 40 - 80 MPa.

En av de viktigste utviklinger i betongteknologien siden luftinnblandet betong fremkom på midten av 1930-tallet er bruken av de såkalte plastifiseringsstoffer.

Plastifiseringsstoffer er kjemiske forbindelser som gjør betongen flytende en viss tid. Dette betyr at 1) normal bearbeidelighet kan oppnås i betong som har meget lavere vann-sement tall enn normalt, eller 2) man kan få en meget bearbeidelig "flytebetong", eller 3) en kombinasjon av 1) og 2).

Plastifiseringsstoffer er kjente tilsetningsstoffer til betong. De stoffer som er tilgjengelige på markedet inndeles i seks forskjellige grupper: 1. Hydroksylerte karboksyliske syrer og deres salter; 2. Modifikasjoner og derivater av hydroksylerte karboksyliske syrer og deres salter; 3. Uorganiske materialer som zink-salter, borater, fosfater og klorider; 4. Karbohydrater, polysakkarider og sukkersyrer; 5. Aminer og deres derivater og polymere forbindelser som cellulose-etere og silikoner;

6. Lignosulfonater.

Betegnelsen plastifiseringsstoff som brukes her betyr en eller flere av bestanddelene i de seks ovenfor nevnte grupper av vanlige stoffer, enten alene eller i kombinasjon.

Superplastifiseringsstoffer som vanligvis brukes kommersielt idag omfatter: 1. Lignosulfoniske syrer og deres salter og modifikasjoner og derivater av disse; 2. Melamin-derivater;

3. Naftalen-derivater.

Betegnelsen superplastifiseringsstoff brukes her til å bety en eller flere av bestanddelene i de ovenfor nevnte tre grupper av stoffer, enten alene eller i kombinasjon.

Det finnes minst tolv vanlig brukte superplastifiseringsstoffer.

Åtte av disse hører inn under kategorien (2) ovenfor. Det foretrukne stoff i kategori (2) er et vanlig sulfonert kondensat av melamin og formaldehyd som forhandles under varemerket Melment. Det foretrukne stoff i kategori (3) er et sulfonert kondensat av naftalen og formaldehyd.

Betong som inneholder superplastifiseringsstoffer blir i stor grad brukt i støpearbeider som krever gode flyt-egenskaper, for eksempel i områder med stor armeringstetthet, pumpeb.etong, og i komplisert form-støpning. Ncen av fordelene man får ved å bruke superplastifiseringsstoffer i prefabrikerte betongelementer og fabrikkbetong er a) øket fasthet ved alle herdningsgrader, b) forbedret motstandsdyktighet -ot angrep av sulfater, c) bedre binding til armert stål, og d! nedsatt vann-gjennomtrengelighet.

Når et superplastifiseringsstoff tilsettes betongsatsen varer plastifiseringen ca 30 - 60 minutter, avhengig av byggeplassforholdene. Derfor bør stoffet tilsettes på byggeplassen når det gjelder fabrikkbetong.

Betong som inneholder et eller flere superplastifiseringsstoffer er beskrevet i "Super Plasticized Concrete," ACI Journal, mai 1977, pp N6-N11 inklusive, med litteraturhenvisninger.

Man har funnet at en forblancet tilsetning til mørtel og betong

i form, av en slurry inneholdende 10 - 80 vekt % silicastøv,

0,5 - 40 vekt % plastifiserer.de og/eller superplastif iserende middel og resten vann, og som har en pH-verdi innen området 3,0 - 7,5 øker mørtelens og betongens tetthet og uigjennomtrengelighet med flere størrelsesordener. Faktisk har man funnet at ikke-luftinnblandet betong som produseres med denne oppfinnelsens tilsetningsblanding praktisk talt eliminerer inntrengning av frysbart vann og aggressive væsker. Betong som inneholder silikastøvtilsetningen har en fryse-tine motstandsdyktighet som er lik med eller bedre enn betong som har en egentlig luftinnblanding og den har samme eller høyere fasthet. Tap av luft eller øket avstand mellom porene blir oppveid av de fordelaktige virkninger som silikastøv-tilsetningen gir med hensyn til fundamentale forandringer i limfasens porestruktur i betong. Resultatet er at limfasen blir mer ensartet fordelt og at den får en signifikant finere porestruktur.

Silikastøvet brukt i denne oppfinnelsen er et amorft silika biprodukt fra fremstillingen av ferrosilisium og silisium-metall. Det fremkommer ved at man oppsamler de fint oppdelte partiklene i røykgassen fra elektriske smelteovner.- ■ Silikastøvet er et pozzolan, dvs. det inngår forbindelser med kalk og fuktighet ved vanlige temperaturer og danner forbindelser som har bindemiddelegenskaper. Hovedbestanddelen er silisiumdioksyd (SiC^). Vanligvis inneholder støvet minst 60 % SiC^» men de beste resultater oppnås i denne oppfinnelsen når Si02~innholdet er minst ca. 85 % av vekten.

De følgende tabeller gir kjemiske og fysiske date for typiske prøver på silika av denne beskrivelse. Det er best å bruke støv oppsamlet fra en elektrotermisk ovn som produserer ferrosilisium som inneholder minst 75 % silisium. Men også støv oppsamlet fra en elektrotermisk ovn som produserer ferrosilisium med 50 % silisium-innhold kan brukes i denne oppfinnelsen.

Det er også mulig å få det amorfe silika som et hovedprodukt ved å justere reaksjons-forholdene. Amorft silika av denne typen kan også produseres syntetisk uten reduksjon og reoksydering.

Det amorfe silika brukt i denne oppfinnelsen er hovedsakelig sammensatt av kuleformete partikler som måler under en mikron i diameter. Kuleformen, finheten og den pozzolanske reaktivitet gjør dette amorfe silika meget anvendelig i denne oppfinnelsen.

Det amorfe silika kan for eksempel bestå av minst 60 - 90 % vektprosen3 t SiO^_. Det vil ha en faststoffdensitet på 2.20 - 2.25 g/cm . Partiklene er for det meste kuleformete, og minst 90 % av vekten av primærpartiklene har en partikkel-størrelse som er mindre enn én m. Selvfølgelig kan disse verdiene variere. Silika kan for eksempel ha et lavere SiC^-innhold. Partikkelstørrelses-fordelingen kan også justeres. Det er for eksempel mulig å fjerne grove partikler. Støvet har en spesifikk

2

overflate på 18 - 22 m /g.

Det amorfe silika fremstår mørkegrått på grunn av kullstoff-innholdet. Kullstoffet kan imidlertid brennes vekk, for eksempel ved temperaturer over 400°C. I henhold til foreliggende oppfinnelse fremstilles blandingen ved å blande hovedbestanddelene i en vannslurry, hvorved det oppnås en god kontakt mellom bestanddelene og en ensartet, homogen fordeling. Slurrytilsetningsblandingen kan inneholde fra 10 % til 80 % av vekten av silikastøv og fra 0.5 % til 40 % av vekten (tørrvekt) av en eller flere superplastifisering- eller plastifiseringsstoffer alene eller i kombinasjon (helst fra 1 % til 20 % av vekten av nevnte superplastifiserings- eller plastifiseringsstoffer alene eller i kombinasjon.) Resten er vann. I et eksempel fordeles 20 kg silikastøv, 1.3 kg markedskvalitets sulfonert kondensat av naftalen-formaldehyd (superplastifiseringsstoff) og 1.3 av en markedskvalitets cellulose-eter (plastifiseringsstoff) ensartet og homogent i 20 1 vann. pH-verdien i slurryen justeres med vanlig mineralsyre eller alkali til mellom 3.0 og 7.5, helst mellom ca 5.0 til ca 6.0, for å få en slurry med en konsistens som egner seg til transport og til innblanding i betongsatsen. I

tillegg til, eller i stedet fer, å justere pH-verdien i slurryen kan man bruke dispergerings-s.offer som fosfater, sitronsyre, polyakrylat eller glyserin for å få den ønskete konsistens på slurryen. Det er mest økonomisk å bru-ke vann når man lager tilsetningsslurryen i denne oppfinnelsen, men en organisk væske kan også brukes forutsatt at den er forenlig med betongen og ikke på andre måter skadelig.

Den relative viskositeten i slurryblandingen i denne oppfinnelsen ble målt med et Haake viskometer ved hjelp av en E.30 føler, ifølge fremgangsmåten beskrevet av produsenten. Slurryblandingen ble sammenlignet med en "null-blanding" vannoppløst tilsetning som inneholdt den samme mengden silika uten noe plastifiseringsstoff. I begge prøver utgjorde silikastøv 65 % av vekten.

Prøvene ga følgende data:

Som det fremgår av tabellen har silikastøv en tendens til å danne en thixotropisk blanding i vann. Dette gi.ør ofte at slurryen stivner (gelatinerer).

Dette er ikke tilfredsstillende, fordi gelatinert slurry rent praktisk er uhyre vanskelig å pumpe ut av lagringsbeholderen.

Det var ganske overraskende cg uventet å finne at plastifiseringsstoffet i prøve A ovenfor effektivt reduserte slurryens tendens til å gelatir.ere, hvilket ellers ofte skjer med silikastøv alene i slurry.

Man tror at superplastifiserir.es- og plastif iseringsstof f ene har en tendens til å belegge overflaten på silikastøv-partiklene under blandingen. Derved reduseres slurryens tendens til å gelatinere. Erfaring har vist at når flytegrensen i tabellen ovenfor er i nærheten av 25 er slurryen utmerket til bruk i overenstemmelse med denne oppfinnelsen. Slurryen er tilfredsstillende opp til en flytegranse på ca. 75. Når flytegrensen i slurryen er over 100 blir den vanskelig å pumpe, og slurryen anses ikke som tilfredsstillende til bruk i henhold til denne oppfinnelsen. 150 representerer viskosimeterets øvre målegrense og svarer til konsistensen av en stiv pasta.\

I henhold til denne oppfinnelsen kan slurry med silikastøv stabiliseres, og tendensen til gelatinering kan vesentlig reduseres eller elimineres ved å tilsette slurryen fra 0.1 % til 10 %, og helst fra 2 % til 5 % av et superplastifiserings- eller plastifiseringsstoff av vekten (tørr basis) basert på vekten av silikastøv i slurryen: Generelt vil mengden av silikastøv i slurryen bestå av fra så lite som 10 % til så meget som 80 % av vekten. Ett eller flere superplastifiserings- eller plastifiseringsstoffer kan brukes alene eller i kombinasjon for å stabilisere silika-slurryen. Når slurryblandingen skal brukes som tilsetning til betong eller mørtel kan mengden av superplastif iserings- eller plastifiseringsstoffer overstige 10 % av vekten og som spesifisert her kan den utgjøre fra 0.5 % til 40 % av vekten av slurryblandingen.

Den tilstrekkelige mengde av blandingen i denne oppfinnelsen tilsettes som regel den ferske betong- eller mørtelsats for å gi denne fra 2 % til 100 %, og helst fra 2 % til 25 % av silikastøv basert på vekten av sement i betongsatsen, og fra 0.1 % til 5 % av superplastifiserings- eller plastifiseringsstoff alene eller i kombinasjon basert på vekten av sement i betong- eller mørtelsatsen.

Forsøk som simulerer klimatiske forhold og

konstruksjonsfremgangsmåter på støpestedet bestemmer de optimale mengder av bestanddelene i blandingen og mengden av selve blandingen som skal tilsettes betongen med de arbeidsmaterialer som er tilgjengelige. Dette er i overensstemmelse med vanlige industrielle metoder. Konvensjonelle prøver viser blandingens virkning på betongen med hensyn til betongens luftinnhold, konsistens, vannutskilling cg mulig lufttap fra fersk betong, herdningshastighet, trykk- og bøyestrekkfasthet, motstandsdyktighet mot frysing og tining, svinn under uttørking og tillatelig kloridinnhold.

Den vanlig brukte måte å tilsette superplastifiserings- og plastifiseringsstoffer får ofte betongen til å utskille uforholdsmessig meget vann og til å separere. Dette resulterer i en tynn vannaktig pasta som ikke klarer å holde de grove tilslagspartiklene i suspensjon. Man vet også at de fleste superplastifiserings- og plastifiseringsstoffer kan forårsake plastifisering ved å redusere overflatespenningen i vann-komponenten i betongblandingen. Dette kan føre til separasjon av grove tilslagspartikler, og kan føre til lav motstandsdyktighet mot frysing og tining, tap av pumpeegenskaper, dårlig slitasje-motstandsdyktighet, vanskeligheter i forbindelse med overflate-glatting og dårlig overflate ved formstøpingsarbeider.

Silikastøvet i blandingen i denne oppfinnelsen har stor finhet og øker overflatearealet på de faste stoffer per enhet vannvolum. Derved oppnås mindre separasjon og bedre suspens jon.av grove tilslagspartikler. Dette resulterer i øket plastisitet og bearbeidelighet på grunn av forandring i partikkel-interferensen. Fordi blandingen av sement, vann og tilsetningsblanding i denne oppfinnelsen inneholder mere faststoff per volumenhet blir pastaen mindre vannaktig og vil ikke så lett separere. Vannutskilling reduseres derfor av silikastøvet ved at dette holder vannet i pastaen. Dette gir en homogen, meget bearbeidelig og pumpevennlig blanding med redusert tendens tendens til vannutskilling.

Trykkfastheten på betong som inneholder denne oppfinnelsens tilsetningsblanding er generelt høyere enn man ville forvente hvis man la sammen de enkelte økninger i fasthet som oppnås når hver bestanddel tilsettes hver for seg. Grunnen til dette er ikke helt klar, men det menes at superplastifiserings- eller plastifiseringsstoffene gir silikastøv-partiklene en bedre fordeling i hele betongmassen og at det ér visse synergetiske virkninger mellom bestanddelene i tilsetningsblandingen.

Denne oppfinnelsens tilsetningsblanding er særlig god i konvensjonelle ferske betongblandinger og kan blandes i betongmassen ved hjelp av .vanlig anvendte metoder. For eksempel kan en slurry som inneholder 20.5 kg silikastøv, 3.6 kg tørt Lomar D (superplastifiseringsstoff, sulfonert kondensat av naftalen og formaldehyd) og 20.8 1 vann tilsettes en konvensjonell fersk betong som inneholder 205 kg Portland sement Type I uten andre tilsetninger..Den betongblandingen man får ved et vann-sement forhold på 0.35.av vekten har god bearbeidelighet, konsistens og ingen vannutskilling i fersk tilstand.

I herdet tilstand vil trykkfastheten etter 28 dager typisk være høy, i størrelsesordenen 85 MPa. Fryse-tine motstandsdyktigheten er forbausende høy selv uten innblandet luft. Betongblandingen inneholder 10 % silikastøv (tørt) og ca. 1.5 % Lomar D (tørt) basert på vekten av sement i betongblandingen. Den økte tettheten av betongen man oppnår øker motstandsdyktigheten mot inntrenging av vann og aggressive kjemikalier.

Dette gir forbedrete fryse-tine egenskaper i forhold til en betong eller mørtelblanding som ikke inneholder den nevnte slurry med silikastøv.

Det beste forhold mellom bestanddelene i denne oppfinnelsens tilsetningsblanding bestemmes ved standard industrielle forsøk. Bestanddelene forblandes og man behøver derfor bare én tilsetningsoperasjon på støpestedet i motsetning til vanlig praksis som krever tre eller fire tilsetningsoperasjoner. Alle tilsetningsstoffene kan blandes inn på én gang. I denne oppfinnelsens tilsetningsblanding er alle bestanddeler ensartet og homogent dispergert og de kan blandes inn på én gang i motsetning til vanlig praksis hvor hver enkelt bestanddel blir tilsatt i tur og orden for å unngå flokkulering. Tilsetningsblandingen i denne oppfinnelsen sparer lastetid og reduserer feil siden bare én sats-tilsetning er nødvendig i stedet for tre eller fire. Behovet for lagringsmuligheter reduseres og kvalitetskontrollen blir bedre ved at bere én fabrikant leverer alle tilsetningsstoffene i denne oppfinnelsens ene tilsetningsblanding. Dette eliminerer også problemet med forurensning av oppbevaringsbeholderen. En annen fordel ved slurryblandingen i denne oppfinnelsen er at man unngår finpartikkelstøvet på støpeplassen.

Det er de fordelaktige virkningene av silikastøv i betongblandingen som gjør at denne oppfinnelsens tilsetningsblanding gir øket sulfat-motstandsdyktighet og øket motstandsdyktighet mot alkali-silika reaksjon i betong som inneholder tilsetningsblandingen.

Fordi denne oppfinnelsens tilsetningsblanding kan brukes under forhold som kunne forlenge herdningstiden i uakseptabel grad kan akselererende stoffer tilsettes blandingen for å gi best mulig herdning og tidlig fasthet. Den kan også brukes der det er ønskelig å retardere herdnetiden for fersk betong, for eksempel i et brodekke, slik at herdning først finner sted etter at støpningen og avsluttende operasjoner er ferdige.

Denne oppfinnelsens tilsetningsblanding er "skreddersydd," idet den inneholder de bestanddeler og mengder av bestanddeler som er best for den betong som skal brukes i et aktuelt konstruksjonsarbeide. En hvilken som helst kjent tilsetning som vanligvis brukes i betong eller mørtel kan inkorporeres i denne oppfinnelsens tilsetningsblanding.

Kjente akselererende stoffer som kalsiumklorid, kalsiumnitrat og kalsiumformat kan inkorporeres i tilsetningsblandingen sammen med hovedbéstanddelene i de mengder som nå brukes i industrien.

Disse mengder bestemmes gjennom standardforsøk for optimale mengder til det aktuelle formål. Et eller flere akselererende stoffer vil kunne omfatte fra 5 % til 20 % av vekten basert på vekten av silikastøv i tilsetningsblandingen.

Retarderende stoffer som sukker i form av glukose eller sukrose som vanligvis brukes i betong eller mørtelsatser kan også inkorporeres i tilsetningsblandingen i optimale mengder bestemt gjennom standardforsøk. En eller flere retarderende stoffer kan være tilstede i mengder fra 5 % til 20 % av vekten basert på vekten av silikastøv i tilsetningsblandingen.

Luftinnblandingsstoffer som Vinsol harpiks eller Darex, som er sulfonert fettsyre avledet fra fettstoffer kan, hvis ønsket, inkorporeres i denne oppfinnelsens tilsetningsblanding til spesielle anvendelser hvor et gitt nivå av innblandet luft kan være ønskelig. Et eller flere luftinnblandingsstoffer kan være tilstede i mengder fra 0.5 \ -il 3 % av vekten basert på vekten av silikastøv.

Denne oppfinnelsens tilsetningsblanding kan inneholde forskjellige mengder av utvalgte bestanddeler, men for å få full nytte av denne oppfinnelsens fordel vil mengden av tilsetningsblandingen blandet inn i en vanlig fersk betongsats være tilstrekkelig til å gi fra 2 % til 100-% av silikastøv basert på vekten av sement, og fra 0..1 % til 5 % av en eller flere superplastifiserings- eller plastifiseringsstoffer alene eller i kombinasjon basert på vekten av sement. Enten vann eller en organisk væske forenlig med fersk betong blandes inn i tilsetningsblandingen i tilstrekkelige mengder til å lage en slurry hvor hovedbestanddelene er ensartet og homogent dispergert. Akselererende cg retarderende stoffer, luftinnblandingsstoffer og hvilke som helst andre vanlige tilsetninger blandes sammen med hovedbestanddelene i tilsetningsblandingen i denne oppfinnelsen i en mengde som er tilstrekkelig til å gi den ønskede konsentrasjon i den ferske betongsatsen. I alle tilfeller blir den optimale mengde av bestanddeler i denne oppfinnelsens tilsetningsblanding bestemt gjennom standard prøvning under simulerte klimatiske forhold alt etter hvilke arbeidsmaterialer og hvilke

konstruksjonsfremgangsmåter som skal brukes.

Vi har ovenfor valgt å bruke noen konkretef.Ksempler på oppfinnelsen. Det skal forstås slik at hensikten er å omfatte alle endringer og modifikasjoner av disse valgte eksempler som ikke avviker fra oppfinnelsens ånd og omfang.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av en akkumulatorelektrode som består av et antall ved siden av hverandre anordnede, ledende staver som i avstand fra hverandre oventil og nedentil er sammenføyet ved tverrforbindelser, av hvilke minst én er av ledende materiale, hvilke ledende staver er i kontakt med aktivt materiale som omgis av et hylster av elektrolyttgjennomtrengelig, isolerende materiale som er motstandsdyktig mot korroderende angrep og mot elektrolytten, karakterisert ved at to perforerte plastfolier legges sammen med et fibrøst mellomlag således at perfo-reringene i hovedsaken dekker hverandre, hvoretter foliene forenes med hinannen til et laminat på en sådan måte at plasten i foliene i det minste delvis trenger gjennom det fibrøse lag, og at laminatet deretter på en eller annen i og for seg kjent måte formes til rørhylstere som hvert bringes til å inneslutte minst én ledende stav og aktivt materiale.