NO157826B - Elektrolysecelle. - Google Patents

Description

Tennrør for roterende ovelsesgranat.

Nærværende oppfinnelse angår et tennrør for roterende øvelsesgranater. Slike skal gi høyest mulig grad av sikkerhet, dvs. at de muliggjør skyting med øvelsesgranater også på skytefelt med meget begrenset utstrekning. Til slik skyting er det ikke nok å bygge inn flest mulig av hverandre uavhengig sikringer for ømfintlig tenning og treghetsinnslagstenning. Det er av av-gjørende betydning hvor denne anordning er plassert i tennrøret. Det ville vært nærliggende ved løsning av denne oppgave å holde seg til kjente tennerkonstruksjoner som er beregnet til krigsformål, for derved å kunne bruke de her høstede erfaringer og gjennomprøvede konstruksjonselemen-ter. I nærværende oppfinnelse har man ikke valgt denne nærliggende vei, men har tvert om valgt en løsning som kan synes temmelig uvanlig, men som har vist seg meget vellykket i praksis.

Ifølge oppfinnelsen er tennrøret opp-bygget slik at, som i og for seg kjent, en ømfintlig anslagstenner er anordnet i tennspissen av tennhodet, særlig et massivt tennhode, gjennom hvilke det fører en trykkoverføringskanal til hovedtennverket, som omfatter samtlige sikkerhetsinnretnin-ger anbragt i et indre rør beliggende inne i granathylsteret, hvilket rør er sammenbygget med tennhodet.

Derved er samtlige organer som sørger for dobbelttennrørets sikkerhet, og de som ved et tennrør for krigsformål normalt er anbragt i tennhodet, lagt på et sted hvor de ligger beskyttet mot ytre innvirkninger, særlig ved blindgjengeranslag.

Da det rommet i tennhodet som nor-

malt brukes til anbringelse av sikkerhets-organer ikke lenger står til rådighet, må de organer som er nødvendige for den til-strebede maksimale sikkerhet anbringes i nevnte indre rør, hvis volum er meget begrenset for å kunne brukes i tynne grana-ter. Plassen i en øvelsesgranat er også bety-delig innsnevret i forhold til et tennrør beregnet til krigsformål for samme kaliber på granaten. Ved anvendelse av et i og for seg kjent treghetsorgan som består av et i tennrøret forskyvbart kjernehus som inne-holder et tidssikringsverk og foran dette en med sentrifugalkraft virkende selvøde--leggelsesinnretning, samt etter urverket en tennperlebærende svingskive og en over-føringssats, er det foran utmunningen av trykkoverføringskanalen anbragt en over-føringsbolt som har en rekke funksjoner. Dennes utvidede stempellignende hode som er sikret ved kjente sentrifugalsegmenter ligger ifølge oppfinnelsen foran utmunningen av trykkoverføringskanalen, mens overføringsbolten med sin bakre ende ligger an mot den aksiale tenn-nål på et tidssikringsurverk, slik at overføringsbolten samvirker med overføringskanalen som pneumatisk stempel ved en anslagstenning og driver tenn-nålen på tidssikringsurverket inn i tennperlen mens den ved utskytning på kjent måte støter treghetsorganet mot bunnen i det indre rør, og derved virker som anslag for tenn-nålen på tidssik-ringsverket, og driver denne inn i sin tennhette.

Derved oppnås at funksjonen av den ømfintlige anslagstenning og treghetsan-slagstenningen munner ut i et felles organ hvor disse, sett på bakgrunn av den til-strebede maksimale sikkerhet, og utnyttel-se av den innskrenkede plass, får den gun-stigste plassering.

I hovedtennverket blir det tilstrebet en optimal sikkerhet ved dobbelt anordning av tennelementer, en forholdsregel som er tidligere kjent. Særlig er en dobling av en selvødeleggelsessats brukt. Ved slike anordninger tilstrebes det en samtidig av-brenning av begge satsene for å unngå for-styrrelsen av likevekten i tennrøret og der-av følgende forstyrrelse av flyvebanen. På denne måten gir oppfinnelsen en løsning på samtidig forbrenning av slike satser gjennom en trykkutligning mellom begge satsene.

Oppfinnelsen skal i det følgende for-klares nærmere ved hjelp av tegningen som viser et utførelseseksempel på tenn-røret ifølge oppfinnelsen og viser i

fig. 1 et lengdesnitt i stillstand, i

fig. la likeledes et lengdesnitt gjennom tennrøret med venstre halvpart i stillstand og høyre halvpart i arbeidsstilling, i fig. lb og lc detaljer,

fig. 2 et tverrsnitt gjennom tennspissen etter linjen A—B i fig. 1,

fig. 3 et snitt etter linjen C—D i fig. 1,

fig. 3a et snitt gjennom tennrøret etter linjen C—D' i fig. la i sikringsstilling,

fig. 3b det samme i usikret stilling, fig. 4 et snitt etter linjen E—F i fig. 1, fig. 5 et snitt etter linjen G—H i fig. 1, fig. 6 et snitt etter linjen I—K i fig. 1,

fig. 6a et snitt etter linjen I'-—K' i fig. la og

fig. 7 viser et delsnitt langs linjen L'—

M.

Tennrøret består av en hylse Sch i hvilket tennspissen T er innskrudd foran. Hylsen Sch har en forholdsvis tykk vegg i hvilke det diametralt overfor hverandre kan være anordnet to akseparallelle boringer, i hvilke boringer det kan være anbragt brennsatser 18. Foran hver sats ligger en tennpille 17. Foran hver tennpille 17 er det på i og for seg kjent måte anbragt treg-hetstennstempler 12, som holdes oppe ved sperrefjærer 16. Treghetstennstemplene 12 er sikret ved hjelp av en tverrgående skjær-stift 11.

Hylsen Sch er lukket på forsiden ved hjelp av et skrudeksel 37. Et kjernestykke 40 er glidbart anbragt som foran er på-skrudd et deksel 41 med en aksial stuss 42. I den aksiale stuss 42 sitter en aksial over-føringsbolt 111, som er omgitt av en slag-fjær 133, som foran ligger an mot en skul-der i boringen og bak mot en hammerhylse 142 på overføringsbolten 111. Hammerhylsen 132 undersetøttes av sentrifugalvekter 130 og 131 som holder slagfjæren 133 spent, og som foran er glidbart opplagret på huset til et tidssikringsurverk 112. Tidssikringsurverket 112 er montert i kjernestykket 40 ved hjelp av dekslet 41.

Foran på stussen 42 ligger to halvring-formede sentrifugalsegmenter 19, hvilke samvirker med en flens Illa på overfør-ingsbolten 111, og sikrer denne mot tilbake-bevegeise. De bakre flater av sentrifugalsegmentene 19 ligger an mot en liten skjærplate 13, som på sin side er anbragt på forsiden av den aksiale stuss 42.

Sentrifugalsegmentene 19 blir i sikringsstilling holdt sammen av en sentrifugal-bladfjær 110 og denne blir fastholdt på skjærplaten 13 ved hjelp av en treghetshylse 14, som står på kanten av skjærplaten 13 hvor den klemmes ned ved hjelp av en tallerkenfjær 15, som ligger an mot skrudekslet 37.

Ifølge fig. 3a kan denne sentrifugalsikring også utføres på en annen måte, idet sentrifugalbakkene erstattes med sen-trifugalhebler. På forsiden av stussen 42 sitter to aksler 50 og 52 på hvilke sentrifugalheblene 38 og 39 er dreibart opplagret. Sentrifugalheblene 39 har to neser 39a og 39b, sentrifugalheblen en nese 38a. Ved hjelp av en fjærbøyle 51 blir sentrifugalheblen 38 belastet i sin innsvingte sikringsstilling, mens sentrifugalheblen 39 er fritt dreibart omkring sin aksel 52. I sikringsstilling inntar begge sentrifugalheblene 38 og 39 den innsvingte stilling som vises i fig. 3a i hvilken nesene 38a og 39a griper inn på undersiden av overføringsboltenes 111 flens Illa.

Sentrifugalheblen 39 har ved sin ene ende en nese 39c som i begge sentrifugal-heblenes innsvingte sikringsstilling haker seg inn i et utstikkende parti 38b på den andre sentrifugalheblen 38.

Ved den sentrifugalkraft som oppstår ved utskytningsrotasjonen svinger sentrifugalheblen 38 mot kraften av fjæren 41 utover. Derved glir nesen 39c på heblen 39 ut fra det utragende parti 38b, slik at også sentrifugalheblen 39 svinger ut over og helt frigjør overføringsbolten 111.

Når rotasjonen under den senere del av granatens flyvebane avtar, avtar også sentrifugalkraften, og fjærbøylen 41 tvin-ger sentrifugalheblen 38 igjen tfl en inn-svingt stilling. Derved slår enden av denne hebel mot armen 39d på den andre sentrifugalheblen 39 og blokkerer i en utsvingt sikringsstilling.

Denne sentrifugalsikring er ømfintli-gere mot støt enn en skjærplatesikring.

Bak overføringsbolten 111 ligger en tenn-nål 113 som på kjent måte går gjennom tidssikringsurverket og blir sikret ved hjelp av dette etter tidsutløpet. Løpetiden på dette urverket 112 bevirker en sikker-hets-bane på 50—150 meter.

Bak hver brennsats 18 ligger en sentri-fugalsvingeskive 43 med tennperler (fig. 6), som er lagret på en aksel 44 som sitter i hylsen Sch, hvilken svingeskive bærer en detonator 114 på en slik måte at den i sikringsstilling ligger eksentrisk foran en tilhørende overføringssats 134. Omkring akselen 44 er det tvunnet en fjær 115, hvis ene ende støtter seg mot svingskiven 143 og den andre mot en fast stift 45. Denne fjær tilstreber å holde svingskiven 43 i sikringsstilling, altså med detonator 114 uten-for fengkanalen fra brennsatsen. Ved hjelp av sentrifugalkraften blir detonatoren 114 dreiet bak brennsatsen 18 og ved hjelp av sneppertbolt 116 (fig. 7) fiksert i skarpstilling.

For å avbremse svingskiven 43 i dens skarpstilling er det i skiven innsatt løse treghetsbolter 44, som går inn i blindhull 45a i endestykket ved utskytning og først etter avslutning av utskytningsakselerasjonen kan dreiebevegelsen av svingskiven be-gynne på grunn av sentrifugalkraften (fig. la og 6a).

I bunnen av kjernestykket 40 bak tidssikringsurverket 112 sitter videre en sentrifugalsvingskive 46 som er dreibar omkring en aksel 47 og bærer eksentrisk en tennhette 117. I sikringsstilling, i hvilken tennhetten 117 er beliggende bak tenn-nålen 113, blir denne sentrifugalsvingskive 46 holdt tilbake av en styreaksel 118, som stikker ut på baksiden av tidssikringsurverket hus 112, og som er dreibar av urverket. En sentrifugal sperrekule 119 er anordnet i en boring i skivens 46 yttervegg for å fiksere denne i skarpstilling.

I tennspissen Sp er det anordnet en hodestift 120 som på kjent måte med sin fremstikkende bak-kant 123 griper inn i to sentrifugalbakker 121 som ved hjelp av en båndfjær 122 blir holdt sammen i sikringsstilling. Sentrifugalbakken 122 ligger an mot forsiden av en skruplugg 48, i hvilken det sitter en tennpille 124 beliggende ba-kenfor hodestiften 120. Foran tennpillen fører det ut en aksial fengkanal 125 til ski-vehodet Illa på overføringsbolten 111. Ellers er tennhodet T massivt.

Bak fenghetten 117 på sentrifugalski-ven 46 sitter en overføringssats 126 til slag-ledningen 49 innskrudd, som ligger i en slagladningskapsel 127 ved den bakre ende av røret Sch.

Kjernestykket 40 med tidssikringsurverket 112, sentrifugaldreieskiven 46 og støttdekslet 42 er forskyvbart opplagret i røret Sch, og danner en treghetsbolt. Foran er denne enhet avstøttet mot uønsket for-skyvning ved hjelp av en sperrefjær 128 hvis andre motlager dannes av skrudekslet 37. En føringsstift 129 tjener til for-hindring av dreiningen av boltenheten i tennrøret.

Mellom detonatoren 114 i sentrifugalsvingskiven 43 og slagladningen 49 sitter overføringspillen 134.

Det beskrevne øvelsesgranat-tennrøret

virker på følgende måte:

Ved utskytning blir begge skjærstifter 11 skåret av av de bakover gående tenn-stempler 12. Samtidig skjærer den bak-overgående treghetshylse 14 av randen av skjærplatene 13. Begge tennstemplene 12 slår under sammentrykking av deres sperrefjærer 16 an mot tennpinene 17. Disse tenner begge brennsatsene 18.

Ved at treghetshylsen 14 går tilbake blir sentrifugalsegmentene 19 frie og slår på grunn av granatens rotasjon ut sideveis mot kraften av sentrifugalbåndfj ærene 110, slik at overføringsbolten blir fri for en bak-overbevegelse.

På grunn av sentrifugalkraften blir også tidssikringsurverket 112 satt i gang.

Dette bevirker etter løpetiden at tenn-nålen 113 blir frigjort for bevegelse. Løpe-tiden på urverket 112 tilsvarer en flyvebane på 50—100 meter.

På grunn av sentrifugalkraften svinger også begge de tennperlebærende sentrifu-galsvingskiver 43 ut og dreier sine detona-torer 114 bak brennsatsen 18. Gjennom sneppertboltene 116 (fig. 7) blir de tennperlebærende sentrifugalskivene 43 fastsatt i skarpstilling.

Igangsettelsen, av deres utsvingning kan allikevel forsinkes noe på grunn av de bremsende løse treghetsbolter 44 (fig. la).

Etter utbrenning av brennsatsene 18 tenner varmen fra disse detonatorene 114 som på sin side tenner slagladningen 49, hvilken eventuelt utløser en sprengladning i granaten.

Ved tidssikringsurverkets 112 utløpstid gir også den av dette på kjent måte dreien-de styreaksel 118 fri sentrifugaldreieskiven 46 i kjernestykket 40, som dreier sin tennhette 117 bak tenn-nålen 113 og blir ved hjelp av sperrekulen 119 fastsatt i denne skarpstilling.

Hodestiften 120 blir på kjent måte under utskytningsakselerasjonen sikret ved hjelp av sentrifugalsegmentene 121 og 122 som etter opphør av akselerasjonen slår ut og frigir denne, hvorved stiften glir inn og ligger seg an mot hodemembranen.

Dersom granaten slår inn med spissen

foran, slår det inntrengende mål hodenå-

len 120 bakover, slik at denne slår an mot tennpillen 124. Den av denne utviklende brenn gass slår gjennom en aksial feng-

kanal 125 bakover til flensen Illa, på over-

føringsbolten 111. Denne slår igjen den av tidssikringsurverket 112 omgitte tenn-nål 113 bakover i tennhetten 117, som i mellom-

tiden er svingt i skarpstilling. Denne ten-

ner så overføringssatsen 126 og denne igjen slagladningen 49, ved hvilken den even-

tuelle sprengladning i granaten detonerer.

Dersom granaten slår skjevt inn, vir-

ker kjernestykket 40 og den i dette sitten-

de urverk 112 og sentrifugalsvingskiven 46

samt overføringssatsen 126 som treghets-

bolt. De slår alle sammen mot virkningen av sperrefjæren 128 forover. Tenn-nålen 113 som er løsgjort på grunn av urverket 112 støter med sin fremre ende mot bak-

siden av overføringsbolten 111, som med sin flens Illa ligger an mot skrudekslet 37. Treghetsboltenheten kan nå løpe forover

en strekning som er lik tykkelsen av de ut-

kastede sentrifugalsegmentene 19, inntil forkanten av den sentrale kjernestykke-

stuss 42 slår an mot baksiden av flensen Illa. Herved kan den forovergående tenn-

hette 117, som beveger seg sammen med treghetsboltenheten spiddes på tenn-nålen 113. Denne tenner over overføringssatsen 126 slagladningen 49.

Dersom intet anslag følger i løpet av avbrenningstiden for satsen 18 og sentri-

fugalkraften virker på sentrifugalvekten 130 og 131 under granatens videre flukt,

slår hammerhylsen 132 som er belastet av hammerhylsefjæren 133 tilbake, og driver tenn-nålen 113 inn i tenn-nålen 117.

Dersom hodestiften 120 tenner sin

tennpille 124 for tidlig, virker fengkanalen 125 og rommet i hvilket sperrefjæren 128

er anbragt som ekspansjonskammer.

Slik som anordningen er beskrevet med

to diametralt overfor hverandre beliggende selvødeleggelses-brennsatser, er det ikke bestandig sikkert at begge brennsatsene avbrenner samtidig. Dette kommer av at gasstrykket som utvikles av brennsatsen,

utvikles forskjellig i hver brennsats. Da avbrenningshastigheten er avhengig av det utviklede gasstrykk, kan også brenntiden på de to satsene bli forskjellig. Dette er imidlertid uønsket da en ulik minskning av satsvekten i tennrøret forstyrrer like-

vekten i denne, hvilket kan innvirke ugun-

stig på flyvebanen på granaten. Det nye tennrøret eliminerer dette, da det skjer en

trykkutjevning mellom begge brennsatse-

ne.

Utførelsen for dette formål er vist i

fig. la. Tennrørelementene som er brukt her har de samme betegnelser som i fig. 1.

I venstre halvpart av figuren er selvøde-leggelsesbrennsatsene i sikret stand, men i høyre halvpart fremstilt i funksjon.

Treghetstennstemplene er betegnet

med 12, deres tennpille med 17, brennsat-

sen med 18. Mellom tennpillen 17 og brenn-

satsen 18 er det nu innsatt en muffe 35,

som i fig. lb og lc ses rett ovenfra i lengde-

snitt. Den har en mellombunn med et ak-

sialt fenghull 35a og under denne mellom-

bunn er muffe-mantelen kryssvis oppslis-

set. Føringshylsen for tennstemplet 12 er innsatt i boringen i den tykke vegg i tenn-

røret med en ytre klaring S. Klaringen S

munner foran ut i et ringspor 37a som er uttatt i baksiden av skrudekslet 37. På

denne måte er begge brennsatsene bragt i forbindelse med hverandre ved hjelp av det av klaringen S dannede ringrom og ring-

spor 37a i skrudekslet 37, slik at det kan finne sted en trykkutjevning mellom brenn_

satsene på begge selvødeleggelsesbrennsat-

ser.

Det er på denne måte størst mulig sik-

kerhet for en samtidig og likeartet virk-

ning av disse satser.

Claims (3)

1. Rotasjonstennrør for øvelsesgrana-

ter, karakterisert ved at, som i og for seg kjent, en ømfintlig anslagstenner er anordnet i tennspissen på tennrørhodet (T), gjennom hvilken det fører en trykk-overføringskanal (125) til hovedtennverket, som omfatter samtlige sikkerhetsinnret-ninger anbragt i en indre hylse (Sch), som ligger inne i granathylsteret, hvilken hylse (Sch) er sammenbygget med tennrørhodet (T).

2. Tennrør ifølge påstand 1, karakterisert ved at det foran utløpet av trykkoverføringskanalen (125) er anordnet en flens (Illa) på en overføringsbolt (111) som med sin bakre ende ligger an mot en tenn-nål (113) på et tidssikringsurverk (112), slik at overføringsbolten (111) samvirker med overføringskanalen (125) som et pneumatisk stempel ved en anslagstenning, mens den ved utskytning på kjent måte støter treghets-kjernestykket (40) som in-neholder tidssikringsurverket (112) og sentrifugalsvingeskiven (46) mot bunnen av den indre hylse og virker som anslag for tenn-nålen (113) som slås inn i tennhetten (117).

3. Tennrør ifølge påstand 1 med to diametralt overfor hverandre beliggende selvødeleggelses-brennsatser med treghets-tennstempler, karakterisert ved at det mellom satsene (18) og tennpinene for tennstemplene (12) er innsatt en innsats-muffe (35) i hvis mellombunn det er uttatt et tennhettehull (35a) og hvis mantel bak mellombunnen har kryssvis beliggende slis- ser (35b) og at det i bakveggen på et skru deksel (37) som lukker den indre hylse (Sch) er anordnet et ringspor (37a) i hvilket det munner ut en ringformet klaring (S) mellom føringshylsen for treghets-tennstemplet og dennes boring i hylsen (Sch), slik at det oppstår en trykkutjev-ningsforbindelse mellom brennsatsene.