NO157120B - Innretning til aa kontrollere fluidet i en vann-kjernereaktors trykkbeholder. - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte og innretning til å bestemme tilstanden av et fluidummiljø innenfor en omslutning.Et godt ledende måleelement (D, D2» D^) plas-seres innenfor omslutningen (2), dette element (D, D2' D3' varmes °PPi °9 man måler varmeovergangskoeffisienten mellom måleelementet og det omgivende fluidummiljø, noe som gjør det mulig å bestemme tilstanden av fluidummiljøet på målestedet. Fortrinnsvis utgjøres måleelementene av gammatermometre.Anvendelse til deteksjon av opptreden av en gass i tanken hos en kjernereaktor av trykkvannstypen.

Description

Oppfinnelsen angår en innretning til å bestemme tilstanden

av et fluidummiljø innenfor en omslutning.

Nærmere bestemt befatter oppfinnelsen seg med kvalitativ bestemmelse av et fluidumformet miljø som inneholdes innenfor

en omslutning og er i stand til å utvikle seg med hensyn til

de fluider som den inneholder, og hvor man for denne bestemmelse gjør bruk av varmeledningsevnen av de forskjellige fluider (gasser eller væsker) som inneholdes i omslutningen.

Det er kjent at den trykkfaste tank ved kjernereaktorer

av trykkvannstypen i normal drift utelukkende inneholder vann i væskeform. Videre vet man at der ved visse former for uhell ved reaktorer av denne type kan forekomme arbeidsmåter av forskjellig opprinnelse hvor visse fluider kan opptre i gassform i det opprinnelig væskeformede miljø. I første rekke kan det dreie seg om vanndamp eller om gass som særlig skyldes spalt-ning av vannet i reaktortanken.

Oppfinnelsen skaffer en innretning som gjør det mulig

å detektere særlig opptreden av et slikt fenomen. Imidlertid er den slett ikke begrenset til denne type av kjernereaktorer, eller i det hele tatt til kjernereaktorer eller tilhørende komponenter til disse, som f.eks. trykkholderrom.

Sagt generelt gjelder oppfinnelsen en innretning til bestemmelse av lokale tilstandsendringer som opptrer i et væskeformet miljø, og som består i lokal opptreden av et fluidum (væske eller gass) hvis varmeledningsevne er forskjellig fra den hos det opprinnelige fluidummiljø. Imidlertid tar oppfinnelsen mer spesielt sikte på denne deteksjon av lokalisert opptreden av en gass i et opprinnelig væskeformet miljø.

Det sier seg selv at denne opptreden av gass kan forekomme

i form av dannelse av bobler eller av en emulsjon.

Siden deteksjonen er lokal, kan innretningen i henhold

til oppfinnelsen få anvendelse i to prinsippielle situasjoner: Enten er hele omslutningen fylt med et eneste fluidum, og det gjelder å avføle opptreden av et annet fluidum, eller man har opprinnelig to forskjellige fluider, og oppfinnelsen gjør det da mulig å følge utviklingen av grenseflaten mellom disse to fluider.

For å vende tilbake til problemet med trykkvannsreaktorer, så vet man at der ikke finnes noen spesiell innretning til å detektere forekomst av en gass i tanken. Det vil dermed forstås at oppfinnelsen med hensyn til denne ene av de nevnte an-vendelser er av spesiell interesse.

For å utføre denne lokaliserte bestemmelse av tilstanden av et fluidumformet miljø anbringer man i dette miljø et varmeledende element. Man varmer opp dette element og måler varmeovergangskoeffisienten mellom elementet og fluidummiljøet. Med andre ord analyserer man måten hvorpå varmestrømmen avgis fra elementet til fluidummiljøet. Alt etter arten av det fluidum som er i kontakt med elementet, blir denne varmeav-givelse mer eller mindre rask eller betydelig.

Ved den påtenkte anvendelse kan varmekilden befinne seg innvendig i omslutningen. Det er tilfellet når man utfører bestemmelsen i en kjernereaktor som er i drift, eller som oppviser en viss resteffekt. I andre tilfeller vil man kunne gjøre bruk av en ytre varmekilde, f.eks. en elektrisk oppvarm-ningsinnretning.

Det bør tilføyes at denne kvalitative bestemmelse alltid skjer ved relative målinger, dvs. ved sammenligning av minst to målinger. Disse to målinger av varmeovergangskoeffisient blir enten utført på samme tidspunkt i to forskjellige punkter av fluidumvolumet, og sammenligningen og behandlingen av disse målinger kan da gjøre det mulig å detektere tilstedevæ-relsen av to forskjellige fluider på de to målesteder. Eller også utføres de to målinger på samme sted, men på forskjellige tidspunkter. Hvis det er tilfellet/ kan man derfra utlede en tidsavhengig tilstandsendring på det betraktede sted.

Det skal videre påpekes at det er kjent at de aksiale og radiale temperaturfordelinger på ingen måte er ensartede i kjernereaktorer, og spesielt i kjernens indre. Når man ut-fører to målinger av overgangskoeffisient i to punkter av kjernen, kan man således måtte "korrigere" disse målinger før man foretar sammenligningen, for å ta hensyn til temperaturfor-delingen.

Således vil en avlesning være representativ for en tilstandsendring dersom de to eller n foretatte målinger skiller

seg påtagelig fra temperaturfordelingskurven.

For å bestemme lokale tilstander av fluidummiljøet i

en beholder med store dimensjoner er det nødvendig å ha et stort antall målepunkter i beholderen. Man kan oppnå dette ved å sette inn et stort antall faste elementer i beholderen. Man kan også benytte mindre antall elementer som man flytter

i det indre av beholderen til veldefinerte steder.

Ved denne fremgangsmåte er det mulig i tanken hos en trykkvannsreaktor å avføle opptreden av en vann-væske-emulsjon eller av tørr damp eller også av en annen gass i vannet. Videre gjør plasseringen av elementene som avføler disse nye tilstander, det mulig å oppnå en viss lokalisering.

Som tidligere forklart, går fremgangsmåten ved bruk av innretningen ut på å måle varmeovergangskoeffisienten mellom det lokaliserte element som varmer seg opp, og fluidummiljøet som omgir det. For å utføre denne måling, som bare benyttes til sammenligning med en annen måling, er det selvsagt nødvendig å utruste hvert element med anordninger til utførelse av målingen, dvs. til å levere et fortrinnsvis elektrisk signal hvis størrelse vil være representativ for koeffisientendringen. Ifølge oppfinnelsen utfører man denne måling ved å gi måleelementet en langstrakt form og dets indre å anbringe to tempera-turmåleorganer plassert i to forskjellige punkter av elementet.

En innretning som egner seg særlig godt for denne måling, er et apparat som er kjent under betegnelsen "gammastrålings-termometer" eller "gammatermometer". Disse innretninger er særlig beskrevet i de franske patentsøknader 77 08657 av 23. mars 1977 og 79 05739 av 6. mars 1979, som er inngitt av søkerne og har tittelen "Dispositif de mesure de la puissance locale dans un assemblage combustible de réacteur nucléaire".

Imidlertid er det viktig å merke seg at disse gammatermometre er beskrevet for en helt spesiell anvendelse som består i lokalt å måle den varmemengde som frembringes i brenselet i reaktorens kjernesystem. Hvis man ved denne utførelsesform gjør bruk av samme slags apparater, vil det således ses at denne anvendelse av apparatene er helt forskjellig, siden det her dreier seg om å måle varmeovergangskoeffisienten. Allikevel kan man med fordel henvise til de nevnte tekster når det gjel-

der visse konstruktive detaljer.

Imidlertid behøver måleelementene ikke nødvendigvis å

være gammatermometre i egentlig forstand. Måleelementet kan rett og slett bestå av en sylindrisk stav av ledende materiale,

hvori der er anbragt to temperaturfølere som sitter i samme tverrsnittsplan til staven, og hvorav den ene er plassert i stavens akse,mens den annen sitter i nærheten av omkretsen.

Verdien av differansen mellom de målte temperaturer er en rela-

tiv verdi som er representativ for varmeovergangskoeffisienten overfor det fluidumformede miljø og dermed for miljøets til-

stand.

En innretning til å kontrollere fluidet i en vannkjerne-reaktors trykkbeholder og som omfatter måleelementer av den overnevnte art er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av kravene.

Innretningen i henhold til oppfinnelsen vil bli enda

bedre forstått ved lesing av den følgende beskrivelse av endel utførelsesformer for måleelementene. Disse eksempler anskuelig-

gjør samtidig også utførelsen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. I beskrivelsen blir der henvist til tegningen. Fig. 1 viser forenklet vertikalsnitt av en trykkvanns-reaktortank med mulige anbringelser av måleelementene. Fig. 2 anskueliggjør i forenklet form en gruppe kjerne-brensel for trykkvannsreaktoren og viser måleinnretninger inn-

ført i form av en stav som omfatter flere måleelementer i det indre av føringsrør hos brenselsysternet.

På fig. 3 ses i partielt lengdesnitt en første utførel-sesform for måleelementet, svarende til et gammatermometer av såkalt "våt" type.

På fig. 4 ses på tilsvarende måte en annen utførelses-

form for måleelementet svarende til et gammatermometer av så-

kalt "tørr" type.

På fig. 5 er der i vertikalsnitt vist et måleelement

svarende til et individuelt gammatermometer av "våt" type, et element som i dette tilfelle er bevegelig.

På fig. 6 ses i vertikalsnitt et måleelement svarende til

et individuelt gammatermometer av "tørr" type, likeledes beve-

gelig .

På fig. 7 og 8 ses vertikalsnitt av måleelementene ved utførelsesformer hvor elementet dannes av en stav uten kammer, og

på fig. 9 ses i vertikalsnitt den nedre del av et måleelement som innbefatter gammatermometre både av "tørr" og av "våt" type.

I den følgende beskrivelse tar man sikte på det tilfelle at omslutningen utgjøres av en trykkvannsreaktor som normalt inneholder vann under trykk. Det dreier seg således om å detektere en eventuell forekomst av vanndamp eller annen gass. Videre benytter man i dette tilfelle en varmekilde som enten dannes av den av kjernen avgitte effekt eller av reaktorens resteffekt. Imidlertid vil oppfinnelsen som allerede antydet også kunne anvendes på andre omslutninger med andre væsker. Man skal her bare være oppmerksom på at det i visse tilfeller kan være nødvendig å benytte en ytre varmekilde for å varme opp måleelementene.

På fig. 1 ses en kjernereaktortank 2 som er lukket med bunnen 4 og dekselet 6. Videre ses kjernen 8 med brensel-systemene 10 båret av kjernekurven 12. Ovenfor kjernen 8 er der symbolsk antydet øvre interne komponenter 13 som særlig tjener til føring for styrestavene.

På denne figur har man vist forskjellige mulige plasse-ringer av måleinnretningen ifølge oppfinnelsen. D-^ betegner en måleinnretning i form av en stav forsynt med flere suksessive måleelementer. Staven eller stangen D-^ går gjennom dekselet 6 og er ført ned i kjernen. D2 viser en kortere måleinnretning som går gjennom dekselet og bare tjener til å ut-føre en deteksjon i toppen av tanken. D^ betegner en måleinnretning i form av en stav som går gjennom bunnen 4 av trykk-tanken og rager inn i brenselsystemet.

I perspektivrisset på fig. 2 betegner 10 generelt en brenselsamling som på kjent måte innbefatter en rekke jevnt fordelt kapslede brenselnåler eller -"blyanter" 14, og geo-metrien av nettet av disse blyanter vedlikeholdes med maske-gittre 16 montert med jevne mellomrom i systemet.

Knippet av brenselnåler 14 er på et passende, bestemt sted i nettet forsynt med et beskyttelsesrør 18 som gjør det mulig i dets indre å innføre måleinnretningen 10, som bringes på plass i røret 18 med sin nedre del eller sin øvre del og gjør det mulig å utføre en lokal måling av tilstanden av fluidummiljøet på forskjellige nivåer i systemet, avmerket med piler 20 på tegningen.

Der vil nå bli gitt en beskrivelse av flere utførelses-former for måleinnretningene ifølge oppfinnelsen. Imidlertid gjør man ved disse innretninger i høy grad bruk av utførelsen av gammatermometre som er velkjent, særlig i lys av de oven-nevnte patentsøknader, og disse innretninger vil derfor ikke bli beskrevet i detalj, idet mån fremfor alt skal konsentrere seg om å forklare den spesielle virkemåte innen oppfinnelsens ramme.

På fig. 3 ses en måleinnretning analog med et gammatermometer av våt type. Innretningen består av en sylindrisk oppdelt stang 30 som har liten diameter og stor lengde og består av et materiale som er en god leder for varme og elektrisitet, fortrinnsvis utført i et metall, f.eks. rustfritt stål, eller av en egnet ledende legering eller av passende ledende keramisk materiale, samt et hanskefingerlignende rør 32 til å beskytte stangen 30, som er tredd inn i røret.

Denne langstrakte stang 30, som således er i stand til

å strekke seg over hele høyden av det ytre beskyttelsesrør 18

i brenselsystemet 8, oppviser så snart den er bragt på plass i røret 32 og på riktig nivå i forhold til de soner hvor må-lingene skal utføres, partier 34 med redusert tverrsnitt om-gitt av tette ringformede kamre 36 som begrenses av disse partier 34, innerveggen av røret 32 og partier 38 med større diameter.

Likeledes i samsvar med oppfinnelsen, har den sylindriske stang 30 en aksial langsgående kanal 40 som strekker seg over hele lengden av stangen, og hvori der sitter en rekke tempe-raturdifferansefølende organer i form av termoelementer 42 tilordnet hver sin av de målesoner som er markert med pilene 20 (fig. 2) og fordelt over lengden av røret 18, slik at en varm termoelementskjøt 44 sitter stort sett midt på høyden av hvert parti 34 med redusert tverrsnitt, og en kald termoele-mentskjøt 46 sitter utenfor enden av det tilsvarende kammer

36, altså i et tykkere parti 38 av stangen 30.

Under normal funksjon av reaktoren, dvs. når den bare inneholder vann i væskeform, gir termoelementet en indikasjon som representerer den lokale effekt. Det virker som konven-sjonelt gammatermometer. Skulle der i rommet mellom førings-røret 18 og ytterrøret 32 hos måleinnretningen opptre damp eller gass, vil det skje en endring i varmeovergangskoeffisienten, spesielt i høyde med partiet 38 med større diameter.

Den temperaturdifferanse som måles av termoelementet 4 2 (med loddestedene 44 og 46) blir dermed endret. Dette fører til en endring i det elektriske signal som avgis av termoelementet,

og som dermed angir at der har foregått en endring i tilstanden av fluidummiljøet i høyde med vedkommende måleelement.

Det sier seg selv at denne måling også vil kunne sammenlig-

nes med en måling utført med et måleelement som forblir om-

gitt av vann.

På fig. 4 ses en annen utførelsesform av innretningen, svarende til et gammatermometer av tørr type. Denne innretning er maken til den på fig. 3 når unntas at røret 32 er sløy-fet. Der gjenstår således partier 33 med redusert diameter,

men der forekommer ikke egentlig noe kammer 36, siden vedkommende volumer er fylt med den varmeoverførende væske.

Fyller man rommet mellom stangen 30 og føringsrøret 18, blir den temperaturdifferanse som avføles med termoelementet, praktisk talt null. Der forekommer således praktisk talt ikke noe elektrisk signal. Hvis derimot vanndamp eller gass tren-ger inn i rommet mellom stangen 30 og røret 18 i høyde med loddestedene 44 og 46, skjer der en endring i varmeovergangs-koef f isient, og man får ved utgangen fra termoelementet et signal som er representativt for temperaturdifferansen i høyde med disse to loddesteder og dermed for tilstandsendringen i fluidummiljøet.

På fig. 9 ses en måleinnretning av blandet utførelse

som i sin øvre del svarer til den "våte" og i sin nedre del til den "tørre" type. Den øvre del 3Oa-av staven 30 er forsynt med kamre 36a svarende.til måleelementet av den våte type med ytterrøret 32. Derimot finnes i det indre 30b av staven 30

bare partier 34b med redusert diameter svarende til den "tørre" type.

Betydningen av denne blandingsstruktur er følgende: Den øvre del 30a sitter i brenselsystemet 10. Den gir dermed under normal drift opplysninger om lokal effekt svarende til den kon-vensjonelle funksjon av gammatermometre. Derimot virker inn-retningens nedre del utelukkende som deteksjonsorgan for fluidummiljøets tilstand. Spesielt kan det tjene til å avføle en fullstendig tømning av kjernen.

I de ovenfor beskrevne utførelseseksempler har hver måleinnretning form av en langstrakt stav som i virkeligheten omfatter flere suksessive måleelementer, hvert bestående av et parti med redusert diameter og et termoelement. Disse innretninger er anbragt i reaktoren og forblir der.

På fig. 5 og 6 er der vist to utførelsesformer for måleinnretningen( som kan betegnes som individuelle. Således omfatter hver av disse innretninger bare et eneste måleelement, og til gjengjeld blir elementene forskjøvet i føringsrørene 18. Disse to måleelementer svarer i virkeligheten til et kammer av halv lengde ved utførelsesformene på figurene henholdsvis 3 og 4.

I utf ørelsesf ormen ifølge fig. 5, svarende til våt type, finnes et fotstykke 50 forlenget med en stang 52 med redusert diameter. Stangen 52 omgis av en hanskefingerformet vegg som ved sin åpning er festet til fotstykket 50. Denne omslutning inngrenser altså et tett kammer 56 fylt med gass. I det indre av staven finnes igjen et termoelement 58, hvis kalde loddested 60 sitter i fotstykket 50, og hvis varme loddested 62 sitter i nærheten av enden av stangen 52. Videre finnes i fotstykket 50 et enkelt termoelement 64 til å bestemme absolutt tempera-tur. Dette system er fastgjort til enden av forskyvningsorganer som kan bestå av en tapp 6 6 eller av> kabler. Man kan dermed forskyve måleinnretningen i det indre av føringsrørene 18 for å utføre målinger i flere punkter.

På fig. 6 er der vist en måleinnretning i likhet med den på fig. 5, men i "våt" utgave. Den eneste forskjell ligger i at det hanskef ingerf ormede rør 54 er sløyfet.

I de foregående eksempler har måleinnretningene form av en varmeledende stav som alltid har et parti med redusert diameter, og som har like mange differansemålende varmeelementer som der forekommer slike partier med redusert diameter, idet termoelementets to lodde- eller skjøtesteder er plassert i stavens akse. Under henvisning til figurene 7 og 8 skal man nå beskrive to utførelsesformer for måleinnretningen hvor denne har form av en sylindrisk stav, altså en stav uten partier med redusert diameter.

I utførelsesformen på fig. 7 dreier det seg stadig om

et gammatermometer. Hvert termoelement er utført med et varmt og et kaldt skjøtested som rommes i en hulning 72 uttatt i en ma-ssiv stang 70. Denne hulning 72 har et sentralt parti 72a som er forholdsvis kort og plassert i aksen for stangen 70, et parti 72b ved omkretsen av stangen 70 og et skrånende parti 72c som forbinder det sentrale parti 72a med partiet 72b ved omkretsen. Hulningen rommer i sitt indre en lederkombinasjon som danner et differansemålende måleelement som er betegnet generelt med 74. Det er her nok å antyde at det varme loddested 74b sitter i det ytre parti 72b av hulningen 72, mens det kalde loddested 74a fortrinnsvis sitter ved den øvre ende av det sentrale parti 72a av hulningen 72. Det vil forstås at det dermed ved målingen av den radiale gradient mellom et kaldt loddested 72a og det varme loddested 74b er mulig å få en måling av temperaturdifferanse egnet til å omformes til en måling av tilstanden av fluidummiljøet for den betraktede sone z..

1

Ved alle de utførelsesformer som er vist på fig. 3-7

og 9, er der omtalt anvendelsen av differansemålende termoelementer med to lodde- eller skjøtesteder. Det skal imidlertid påpekes at der ved den spesielle anvendelse av disse gammatermometre i henhold til oppfinnelsen likeledes vil kunne benyttes to enkle termoelementer.

På fig. 8 er der vist enda en utførelsesform for innretningen til å måle tilstanden av et fluidummiljø. Det består av en sylindrisk stav 80 utført med en rekke målesoner z^, hver svarende til et måleelement. I hver målesone finnes i samme tverrsnitt av staven et første enkelt termoelement 82 hvis skjøtested ligger i stavaksen, og et annet termoelement 84 hvis skjøtested ligger i nærheten av omkretsen av staven 80. Den temperaturdifferanse som avføles med disse to termoelementer, er representativ for den relative verdi av varmeovergangskoeffisienten mellom staven og det omgivende fluidummiljø.

Det sier seg selv at måleinnretningene i en komplett ut-førelsesform blir tilknyttet elektroniske eller elektriske kretser til å behandle de av termoelementene avgitte signaler og til å innføre korreksjonskoeffisienter for sammenligningen av disse målinger for eventuelt å ta hensyn til den kjente temperaturgradient som hersker innenfor omslutningen.

Det bør tilføyes at det i tilfellet av at måleinnretningen har form av en stav eller stang med flere måleelementer, kan være av interesse å adskille de forskjellige måleelementer termisk. Det vil man kunne gjøre ved å skille de partier av staver som svarer til hvert måleelement, fra de tilgrensende partier ved hjelp av en isolerende rondell eller ved å forbinde de forskjellige måleelementer ved hjelp av en kabel eller kjede.

Det er viktig å understreke at måleelementene ifølge oppfinnelsen vil kunne kalibreres før de bringes på plass i omslutningen. Til formålet er det nok å utsette dem for en varmekilde svarende til driftsforholdene på bruksstedet, anbringe dem etter tur i fluidummiljøer svarende til de forskjellige tilfeller som kan forekomme på stedet, og måle verdiene av elektriske signaler svarende til disse forskjellige miljøer.

Claims (8)

1. Innretning til å kontrollere fluidet i en vann-kjerne-reaktors trykkbeholder (2), karakterisert ved at den omfatter: - minst et første og et annet varmeoverførende element (36-38, 34-38, 50-52, 50-56, 70, 80) som kan innføres i beholderen (2) og er anordnet for å utsettes for nukleær stråling frembragt i denne, - minst to måleorganer (44-46, 60-62, 74a-74b, 82-84) som er tilknyttet hvert sitt av de varmeoverførende elementer og måler varmeovergangskoeffisienten mellom det respektive varmeoverførende element og fluidet som omgir dette, og - utenfor beholderen anordnede midler til å sammenligne de to målinger og derfra å utlede den lokale relative tilstand av fluidet.

2. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at de minst to måleorganer (44-46, 60-62, 74a-74b) dannes av par av skjøtesteder hos minst ett differensielt termoelement (42, 58, 74).

3. Innretning som angitt i krav 2, karakterisert ved at den omfatter en langstrakt stav (30) som er laget av godt varmeledende materiale og har minst ett sylindrisk parti som har større diameter og danner det første varmeover-førende element (38), og minst ett sylindrisk parti (34) som har mindre diameter, samt et rør (32) som omgir staven (30) og sammen med partiet med mindre diameter inngrenser et tett lukket ringformet kammer (36) som danner det annet varmeover-førende element, og at de to skjøtesteder (44, 46) hos det nevnte termoelement (42) er anordnet henholdsvis i høyde med kammeret (36) og i partiet (38) med større diameter.

4. Innretning som angitt i krav 2, karakterisert ved at den omfatter en langstrakt stav (30) som har minst ett sylindrisk parti (34) som har redusert diameter og danner det første varmeoverførende element, og minst ett sylindrisk parti (38) som har større diameter og danner det annet varme-overførende element, og at de to skjøtesteder (44, 46) hos det nevnte termoelement (42) er anordnet henholdsvis i partiet (38) med større diameter og i partiet (34) med redusert diameter.

5. Innretning som angitt i krav 2, karakterisert ved at den omfatter et sylindrisk fotstykke (50) som danner det første varmeoverførende element, og som er forlenget med en stang (52) som danner det annet varmeoverførende element og har mindre diameter enn fotstykket (50), at de to deler er laget av et godt varmeledende materiale, og at det første skjøtested (60) hos det differensielle termoelement befinner seg i fotstykket (50), mens det annet skjøtested (62) befinner seg i staven (52) i nærheten av dens frie ende.

6. Innretning som angitt i krav 2, karakterisert ved at den omfatter et sylindrisk fotstykke (50) som danner det første varmeoverførende element, og som er forlenget med en stav (52) som har mindre diameter enn fotstykket (50), et hanskefinger-lignende rør (54) som omgir staven (52) og sammen med fotstykket inngrenser et tett lukket kammer (56) som omgir staven (52) og danner det annet varmeoverførende element, og at første skjøtested hos det differensielle termoelement (60) befinner seg i fotstykket (50) og det annet (62) befinner seg i staven (52) i nærheten av dens frie ende.

7. Innretning som angitt i krav 2, karakterisert ved at den omfatter en sylindrisk stav (70) som er laget av godt varmeledende materiale og utformet med minst én hulBing (72) som er i stand til å motta det nevnte differensielle termoelement (74), og som har et aksialt parti (72a) som danner første varmeoverførende element og inneholder et skjøtested (74a) hos termoelementet (74), og et periferisk parti (72b) som danner det annet varmeoverførende element og inneholder det annet skjøtested (74b) hos termoelementet (74).

8. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter en sylindrisk stav (80) som er laget av godt varmeledende materiale og danner minst én målesone (Zi) og som i denne målesone (Zi) har en første og en annen temperaturføler (82, 84) som sitter hovedsakelig i samme tverrsnitt av staven (80) og hvorav den første (82) befinner seg i stavens (80) akse og den annen i nærheten av dens omkrets, mens stavens varmeledende materiale mellom første temperaturføler og stavens omkrets danner det første varmeoverførende element og stavens varmeoverførende materiale mellom annen temperaturføler og stavens omkrets danner det annet varmeoverførende element.