NO156600B - Celler for egg i en eggeske, samt verktoey for dannelse av bunnen til slike celler. - Google Patents

Abstract

ggeske med celler (12) som i bunnen (14) har myke områder, beregnet til å komme i kontakt med egg (18) .' Bunnen har et midtre område som kommer i kontakt med egget, og det midtre området befinner seg i en viss avstand over et underlag som eggesken anbringes på. Dessuten har bunnen en innvendig fordypning (16), som bevirker kontakt med et stort parti av egget og virker til å holde enden av egget på plass. Rundt det midtre området er dannet "føtter" (30) som gir cellen styrke for stabling. Det midtre området kan dessuten beveges på en membranlignende måte oppover, dersom en underliggende eske inneholder store egg som bevirker at lokket på den underliggende esken får utbulninger oppover.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår celler for egg i en eggeske, der hver celle omfattende en cellebunn med et midtre parti som er tynnere enn celleveggen forøvrig og befinner seg med undersiden høyere enn cellens anleggsflate, idet det midtre parti danner en fordypning for anbringelse av enden til et egg. Slike celler er kjent fra US-patent 3.813.027. Formede eggesker av tremasse har nådd et avansert nivå, slik det fremgår av flere US-patenter, slik som nr. 3.128.932, 3.767.103, 4.081.123, 3.145.896, 4.025.038, 3.185.370, 3.234.077 og 3.362.605. De eggesker som fremgår av disse patenter gir meget tilfredsstillende beskyttelse av egg, og de kan fremstilles ikke bare av tremasse, men også av andre materialer slik som skumplast.

Egg er imidlertid meget omtålige gjenstander, og kommersielle krav gjør det nødvendig at eggene emballeres på minst mulig plass, slik at det stadig er et behov for forbedringer, særlig når det tas i betraktning at noen egg har skall som er tynnere og mere ømtålig enn andre.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en eggeske med celler som har en bunn som medfører forbedret understøttelse av egg.

Et annet formål med oppfinnelsen er å komme frem til et verktøy for fremstilling av slike celler.

I henhold til oppfinnelsen er dette oppnådd med celler for egg i en eggeske samt et verktøy som angitt i de etterfølgende patentkrav.

Med oppfinnelsen er det frembrakt en eggeske med celler som i bunnen har områder med forskjellige tykkelser, idet disse områder utfører forskjellige funksjoner.

Cellebunnen bevirker at enden av et egg understøttes slik at kraften fordeles over et stort område. Det midtre område av bunnen er tynnere enn bunnen forøvrig, slik at det oppnås bedre støtbeskyttelse. Dessuten har bunnen et tykkere parti omkring det midtre område, for å gi styrke for stabling. Det midtre område gir myk understøttelse av egg, og det befinner seg over bunnen av esken, slik at det er en viss avstand mellom undersiden av det midtre område og et plan langs bunnen av esken. Denne avstand bevirker at eggene beskyttes mot å utsettes for støt gjennom bunnen av cellen når esken plassere på et underlag.

Rundt det midtre område forløper en oppover ragende vulst, som medfører kontakt med egget over et større område av eggeskal-let, hvorved egget også holdes på plass. Utenfor vulsten har cellebunnen et tykkere parti, som gir styrke for stabling av esken.

Det midtre område kan dessuten beveges oppover på en membranlignende måte, dersom en underliggende eske inneholder store egg som bevirker at lokket på den underliggende eske får ut-bulinger oppover.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere, under henvisning til den vedføyde tegning, som viser en utførelses-form av celler for egg i en eggeske i henhold til oppfinnelsen, samt et verktøy for fremstilling av cellebunnene.

Fig. 1 viser en eggeske av papirmasse, hvilken eske omfatter

cellen utformet i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 2 viser i perspektiv utsiden av en celle, sett mot bunnen Fig. 3 viser et snitt gjennom en celle, etter linjen A - A i

fig. 2.

Fig. 4 viser et snitt gjennom en celle, etter linjen B - B i

fig. 2

Fig. 5 viser i perspektiv et verktøy for utformningen av en cellebunn som vist i fig. 2-4, vd fremstilling av eggesker, idet verktøyet anbringes som en del av formen for eggesken.

Cellene i henhold til oppfinnelsen kan anvendes for

hvilken som helst type eggesker, slik som esken 10 vist i fig. 1. Slike eggesker kan fremstilles av mange forskjellige materialer, men polystyrenskum og tremasse utgjør de to mest vanlig brukte materialer. Formede esker av tremasse kan våtformes og deretter enten tørkes uten pressing eller utsettes for en etterpressing. Eggesker som ikke etter-presses er naturligvis mindre kostbare enn de som etter-presses. På den ene side gir etterpressing vanligvis en glattere og mere fleksibel eske, og muliggjør dessuten spesiell utformning av esken i valgte områder.

Den foreliggende oppfinnelse skal beskrives i forbindelse med fremstillingen av en eske av tremasse som ikke utsettes for etterpressing, dvs. en eske der den ønskede form oppnås under våtformingen. Det vil imidlertid forstås at oppfinnelsen kan inngå i andre typer esker, slik som etter-pressede esker av tremasse og esker av polystyrenskum.

Når esker dannes av tremasse, våtformes de på en side av

en perforert form, slik at esken kan sies å ha en formside, som vanligvis er utsiden av esken, og en fritt dannet side, som vanligvis er innsiden av esken. Således er utsiden av esken 10 vist i fig. 1 formsidén, og tilsvarende er utsiden av cellen 12 vist i fig. 2 også formsidén. Det vil forstås at når fibre samler seg på formen fra en vanndig oppslemning, slik at vannet dreneres gjennom formen, har fibrene en tendens til å gi en mere eller mindre jevn tykkelse, selv om det også er kjent at tynne avleiringer av masse vil legge seg over uperforerte områder av formen, og at tynnere avleiringer også vil dannes langs konvekse områder av formen, mens tykkere avleiringer vil dannes langs konkave områder av formen. Det er foreslått å benytte et element som anbringes i formen, for å danne et tynt, mykt område ved våtformingen av en eggeske, og en analog teknikk kan benyttes for å danne cellebunnen i en eske i henhold til den foreliggende oppfinnelse, slik som vist i fig. 3 og 4.

Cellen 12 vist i fig. 2 er utformet hovedsakelig slik som vist i US-PS 2.771.233. Cellen 12 har en kvadratisk bunn 14, men i motsetning til de celler som er vist i nevnte patent, er sidene til bunnen fortrinnsvis orientert i en vinkel på 45° med sidene og endene til esken, og ikke paral-lelt med disse.

På innsiden eller den fritt formede side av bunnen 14 er det dannet en fordypning 16, og som vist i fig. 3, danner denne fordypning en forholdsvis stor flate for anlegg mot enden av et egg 18 som anbringes i cellen. Fordypningen 16 har en bærende bunn 20 med varierende tykkelse, slik det skal beskrives nærmere i det følgende. Utenfor fordypningen 16 er et omkretsparti 22, med en bredde som varierer fra et minimum vist i fig. 4, der det er vist et snitt gjennom det smaleste område av cellen 12, til et maksimum vist i fig. 3, som viser et diagonalt snitt.

Ved midten av cellebunnen er det på utsiden en hovedsakelig sylindrisk utsparing 24, fra hvilken forløper flere radiale kanaler 26, hvilke ender i et ringformet spor 28, og dette spor befinner seg utenfor og under fordypningen 16. Utenfor sporet 28, i omkretspartiet 22, er et fortykket parti 30 som rager ut til sideveggene i cellen 12. Mellom kanalene 26, sporet 28 og den midtre utsparing 24 er en rekke bærende elementer 32. Som det best fremgår av fig. 3, befinner de bærene elementer 32 og den midtre utsparing 24, samt de radiale kanaler 26, seg under bunnen 20.

Særlig i det midtre område over utsparingen 24 er bunnen

20 spesielt tynn, og gir skånsom understøttelse av egget, mens elementene 32 gir understøttelse. De tykke partiene 30, som hovedsakelig befinner seg ved hjørnene av bunnen 14 og er tykkere enn elementene 32, gir styrke for stabling. Den midtre utsparing 24 danner avstand fra bunnflaten, for

å beskytte enden av egget mot støt når esken anbringes på et underlag. Fordypningen 16 øker kontaktflaten mellom cellen og egget, og bidrar også til å holde enden av egget

på plass. Desuten kan fordypningen 16 beveges oppover, på grunn av den store dybden til det ringformede spor 28, og dette muliggjør tilpasning til store egg som kan bevirke at lokket til en underliggende eske buler oppover. I en vanlig utførelsesform kan dimensjonene til utsiden av cellebunnen 14 f.eks. være omtrent 22x22 mm. Dybden til det ringformede spor 28 kan være omtrent 3 mm, og bredden i bunnen av sporet omtrent 2 mm. Diameteren til den sylindriske utsparing 24 er omtrent 7 mm. Bredden til hver av kanalene 26 er omtrent 1,5 mm, og dybden til kanalene 26 og utsparingen 24 er omtrent 1,5 mm. Hver av kanalene 26 har en lengde på omtrent 4 mm. På innsiden av cellen har fordypningen 16 en dybde på omtrent 2 mm og en diameter på omtrent 14 mm.

Utformningen av bunnen 14 til cellen 12 kan oppnås ved våt-formning, ved bruk av et verktøy 40 slik som vist i fig. 5. Verktøyet 40 kan være laget av plast, og har flere ben 42 som rager nedover og kan føres gjennom den perforerte form og sveises til denne, slik at verktøyet 40 befinner seg inne i den celledannende utsparing i formen. Verktøyet 40 har en ring 44, som er avskrådd og avrundet slik som vist i fig. 5, samt et nav 46 og fire eker 48 som rager ut fra navet. Navet 46 har dessuten en midtre åpning 50.

Det vil forstås at ringen 44 er det element som danner det ringformede spor 28 og fordypningen 16, og navet 46 danner utsparingen 24, mens ekene 48 danner kanalene 26. Det koniske hull 50 bidrar til drenering av vann fra masseopp-slemningen, og letter dannelsen av den tynne, midtre bunn 20 under fordypningen 16.

I henhold til en foretrukket utførelsesform er høyden til ringen 44 omtrent 3 mm, dens tykkelse øverst er omtrent 1 mm, og tykkelsen nederst er omtrent 2 mm. Ytterdiameteren til ringen 44 er øverst omtrent 18 mm. Tykkelsen til navet 4 6 og ekene 48 er omtrent 0,5 mm. Diameteren til navet er omtrent 7 mm, og bredden til ekene 48 er omtrent 2 mm. Diameteren til det koniske hull 50 kan f.eks. være omtrent 1,5 mm.

Claims (4)

1. Celler for egg i en eggeske, der hver celle omfatter en cellebunn (14) med et midtre parti som er tynnere enn celleveggen forøvrig og befinner seg med undersiden høyere enn cellens anleggsflate, idet det midtre parti danner en fordypning (16) for anbringelse av enden til et egg (18), karakterisert ved at fordypningen er utformet som et krater (16) avgrenset av en ringformet vulst, at cellebunnen (14) har et tykkere kantparti (22) radialt utenfor vulsten og et ringformet spor (28) i undersiden, under vulsten, at en midtre utsparing (24) med mindre diameter enn fordypningen (16) befinner seg i undersiden av bunnen, og at bunnen i krateret (16) understøttes av i det minste ett bærende element (32) som befinner seg mellom utsparingen (24) og sporet (28) og hovedsakelig flukter med cellens anleggsflate.

2. Celler som angitt i krav 1, karakterisert ved at krateret (16) har en innerdiameter på omtrent 14 mm og at utsparingen (24) har en diameter på omtrent 7 mm.

3. Celler som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den har fire bærende elementer (32), hvilke er adskilt fra hverandre av kanaler (26) med en høyde som hovedsakelig tilsvarer høyden til utsparingen ( 24) .

4. Verktøy for dannelse av bunnen til en celle som angitt i et av kravene 1-3, karakterisert ved at det omfatter en ring (44) med hovedsakelig trapesformet tverrsnitt og en høyde på omtrent 3 mm, idet ringen har en ytterdiameter øverst på omtrent 18 mm, at et midtre nav (46) befinner seg inne i ringen og er forbundet med denne via i det minste to eker (48) idet navet og ekene har en høyde på mindre enn 1 mm, og at navet har et konisk hull (50) i midten.