NO156392B - Fremgangsmaate og anordning for fremstilling av et hult bakverk, som i det minste delvis er belagt paa innsiden og eventuelt er i det minste delvis fylt. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører fremstilling av et hult bakverk, som i det minste er delvis belagt på innsiden og eventuelt er i det minste delvis fylt, med et legeme som består av et viklet bakverksbånd, spesielt vaffelbånd.

Fra nærings- og nytelsesmiddelindustrien er det bl.a. kjent forskjellige, maskinelt fremstilte vaffelprodukter, som kommer i handelen i fylt eller ufylt tilstand og generelt er kjent som nytelsesmidler. Slike produkter fra vaffelindustrien er f.eks. vaffel-kremmerhus, vaffelbegre, vaffel-tallerkner, flate vaffelskiver, lave hulvafler, hule kaker, vaf f elruller, is-kremmerhus, isbåter, fylte vafler:, - is-vafler, små fylte vaffelstenger o.l. Slike vaffelprodukter er bakverk, som er fremstilt av vaffeldeig og har en sprø, knasende og lett knusbar konsistens. De bakes så tørt som mulig og har svært lavt fuktighetsinnhold.

De enkelte, forskjellige vaffelprodukter kan fremstilles

på forskjellig måte. Således bakes enkelte vaffelprodukter i den endelige form, f.eks. vaffel-kremmerhus, vaffelbåter, vaffelskiver, lave hule vafler o.l.

Ved fremstilling av andre vaffelprodukter bakes først et endeløst vaffelark eller et endeløst vaffelbånd, som i fortsatt myk tilstand blir formet til den endelige form og av-kjølt, slik at produktet får sin sprø, knasende konsistens. Eksempler på slike produkter er sukker-iskremmerhus, hule kaker, sukker-vaffelruller o.l.

For fremstilling av ytterligere vaffelprodukttyper bakes

flere vaffelark, avkjøles, belegges med krem og stables på hverandre for å danne en vaffelblokk. Denne krem-fylte vaffelblokk blir deretter skåret i små, like store, lett håndterbare stykker, som deretter pakkes i enheter som omfatter et eller flere stykker og kommer på markedet,

eventuelt i lufttett emballasje.

De forskjellige vaffelprodukter kan etter valg forsynes med belegg, f.eks. av sukker eller sjokolade, eller de kan være fylt med forskjellige fyll, f.eks. iskrem, forskjellige krem-typer, sjokolade o.l.

De ovenfor omtalte vaffelprodukter skiller seg fra den type vafler som husmoren gjerne lager i vaffeljern og som utgjør et mykt, pannekakelignende produkt. Den vaffeltype som lages i privathusholdninger har ingen som helst likhet med de ovennevnte vaffelprodukter fra vaffelindustrien, når det gjelder konsistens og anvendelse.

Fra AT-PS 262 187 er det kjent å fremstille et hylselignende vaffellegeme ved vikling av et vaffelbånd, mens dette enda befinner seg i plastisk tilstand, hvor vaffelbåndet, som avgis fra en kontinuerlig arbeidende vaffelbakemaskin, vikles kontinuerlig rundt en vikledor på en skruelinjeformet, overlappende måte til et endeløst, hylseformet legeme, som dreier seg som følge av viklingen. Den stasjonære eller dreibart lagrede og drivbare vikledor er forsynt med en langsgående boring, som i vikledorens frie ende er innsnevret til en sprøytedyse. Gjennom denne sprøytes fett eller sjokolade på det hylseformede legemets innervegg. Etter størk-ning av det hylseformede legemet og den påsprøytede substans, blir legemet saget i biter med en sirkelsag. Ved denne kjente fremgangsmåte kan det bare brukes substanser som kan sprøytes eller som lar seg sprøyte etter oppvarming. I

denne forbindelse kreves et transportmiddel, f.eks. luft,

for oppnåelse av fin fordeling av den påsprøytede substans. Hvis fettet, hhv. sjokoladen som skal påføres blir gjort flytende ved hjelp av oppvarming, for å kunne spøytes, er flytendegjøringen begrenset på grunn av faren for overopp-heting av fettet eller sjokoladen, slik at det også her må iblandes luft som transportmiddel for at substansen skal kunne sprøytes. I denne forbindelse har det vist seg uheldig at den mengde som kan påføres ved sprøyting begrenses av at luften som benyttes som transportmiddel ikke kan tre

ut av det viklede vaffellegemet under kuttingen uten å øde-legge selve vaffellegemet. Flytendegjøring av substanser ved oppløsning i et løsningsmiddel eller ved blanding med andre væsker med henblikk på å gjøre vedkommende substans sprøytbar, er umulig, om ikke annet så fordi vedkommende substans bare blir sittende fast på innsiden av det hylseformede legemet, dersom løsningsmidlet hhv. bærevæsken for substansen enten fordamper eller blir opptatt av selve vaffellegemet. For fordampning av løsningsmidlet hhv. bærevæsken er hulrommet i vaffellegemet altfor lite, hhv. den tid som står til disposisjon inntil det hylseformede legemet blir kuttet er utilstrekkelig. At selve vaffellegemet opptar løsningsmidlet eller bærevæsken er fullstendig uakseptabelt, fordi dette ville føre til at vaffellegemet ble ødelagt.

Ved sprøyting av fett eller sjokoklade på innsiden av det

hylseformede : vaffellegemet er det videre uheldig at sprøytingen fører til fullstendig tåkelegging av hulrommet i det endeløse, hylseformede vaffellegemet. Slik tåke vil forurense sirkelsagen som brukes til kutting av legemet, slik at sagen etter hvert ikke lenger er funksjonsdyktig og må rengjøres ofte. Dette fører til avbrudd av produk-sjonen av vaffellegemet. Dessuten vil den dannede tåke mellom kuttingene tre ut av vaffellegemets indre og til om-givelsene og vil forurense hele miljøet. Enda en ulempe ved påsprøyting av beleggmaterialet sees i det forhold at det bare kan påføres:ett enkelt beleggmateriale. Hvis de hylselignende vaffellegemer som er fremstilt ifølge denne kjente fremgangsmåte skal fylles, kan dette bare skje etter kutting av det endeløse, hylseformede legemet i enkelt-biter. Først da er det mulig å innføre fyllmasse i de enkelte, hylseformede vaffellegemer uten fare for at fyllmassen skal blande seg med det påsprøytede fett hhv. den påsprøytede sjokoladen. Etterfølgende fylling av de enkelte, hylselignende vaffellegemene krever en høy manipu-lasjonsinnsats, da de enkelte stykkene etter kutting må fanges opp på en egnet måte og føres til en separat påfyll-ingsinnretning som er anordnet for dette formål.

Fra AT-PS 304 245 er det kjent å fremstille et fylt hulbak-verk med hylselignende vaffellegeme, ved at et vaffelbånd i fortsatt myk tilstand etter baking kontinuerlig vikles i overlappende skrueform over en vikledor til et endeløst, hylseformet legeme, som via en aksial boring i vikledoren blir fylt fullstendig med en kremaktig substans og blir kuttet i ønskede lengder før substansen hhv. det hylseformede legemet er størknet. For sideavtetning av det hylseformede legemet blir de enkelte vindinger av vaffelbåndet før over-lapping påført damp i overlappingsflåtene, slik at disse kleber sammen hhv. blir sveiset sammen under trykkpåvirk-ning. Vaffelbåndet som benyttes her inneholder mellom 30

og 60% sukker, glukose eller maltpreparater, som ved påvirkning av fuktig varme raskt blir oppløst og klebrige.

Ved dette kjente hule bakverk er det ikke tale om noen belegning av innsiden av det hylseformede vaffellegemet, slik at det som fyllmasse bare kan benyttes masser som ikke gjør vaffelbåndet mykt og dermed svekker vaffellegemets fasthet og kvalitet.

Da fyllingen av det kjente hule bakverk skjer umiddelbart etter vikling av vaffelbåndet og oppnås gjennom vikledoren, er belegning av det viklede, hylseformede legemet før dette fylles, f.eks. for å påføre et isolerende lag mellom fyllmassen og vaffellegemet, fullstendig utelukket.

Fra AT-PS 327 129 er det kjent en anordning for fremstilling av et hult bakverk for opptagelse av en bløt fyllmasse, hvor bakverksbåndet på en side blir forsynt med et lag som isolerer mot fyllmassen, f.eks. et sjokoladelag, og deretter, med det påførte lag vendt innover, vikles over en vikledor, i kontinuerlig, overlappende skrueform til et endeløst, hylseformet legeme. Her vil bakverksvindingene i overlappingsområdene klebes sammen ved hjelp av sjokolade-laget. Det isolerende lag blir her påført ved sprøyting eller helling på bakverksbåndet. I det hule bakverk som dermed dannes, blir fyllmassen innført gjennom den sentrale aksialboring i vikledoren. Også ved denne anordning er ut-valget av beleggmasser som kan påføres bakverksbåndet i det vesentlige begrenset til substanser som kan sprøytes ved rom-temperatur hhv. settes i denne tilstand ved oppvarming. Ved denne kjente anordning er det riktignok mulig for luft, som er iblandet for å gjøre det mulig å sprøyte på substansen,

å unnvike og at masser som er gjort flytende ved hjelp av varme, bare må varmes opp så mye at de blir flytende, men de påførte masser må etter påføring være så elastiske at de ved etterfølgende vikling av bakverksbåndet forblir klebende til bakverksbåndet hhv. kan deformeres sammen med det krummede bakverksbånd. Videre må disse substanser bibeholde tilstrekkelig klebeevne under viklingen av bakverksbåndet, for å forbli klebet til utsiden av bakverksbåndet. Dessuten må den påførte substans selv opprettholde det isolerende lagets tetthet ved den oppstuing av laget som frem-kalles ved viklingen. Ved substanser som blir flytendegjort ved hjelp av varme, skjer dette ved kontakten med utsiden av det fortsatt varme bakverksbånd, så fremt bakverksbåndets temperatur strekker til for dette. Bruk av substanser som ikke lar seg sprøytes allerede ved vikleanord-ningens arbeidstemperatur, hhv. smelter ved kontakt med bakverksbåndet, egner seg ikke for denne påføringsform av et belegg.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å eliminere de omtalte ulemper og utilstrekkeligheter.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av et hult bctkverk som i det minste delvis er belagt på innsiden og eventuelt er i det minste delvis fylt, hvor et bakverksbånd, spesielt et nybakt og fortsatt mykt vaffelbånd, vikles kontinuerlig, overlappende i skrueform rundt en dor til et endeløst, hylseformet, roterende legeme, og hvor sistnevnte på sin innside blir belagt med en spiselig beléggmasse, og blir kuttet i enkelte biter med en bestemt lengde, hvor beleggmassen mates gjennom doren i retning av dennes frie ende og i området for denne frie ende blir anbragt på innsiden av det hylseformede legemet, idet fremgangsmåten er karakterisert ved at en eller flere beleggmasser i pastaformet, flytende eller påstrykbar tilstand blir lagt på innsiden av det hylseformede legemet gjennom en eller flere åpninger, som er anordnet på dorens fremre endeflate eller bak dorens ende sett i det hylseformede legemets fremmatningsretning, og/eller får tre ut gjennom en eller flere åpninger, som er anordnet på dorens omkrets hhv. i overgangsområdet fra dorens fremre endeflate til dennes omkrets, og at beleggmassen(e) eventuelt etter å ha havnet på innsiden blir fordelt i det minste over en del av denne, og at det eventuelt etter påføring av beleggmassen(e) tilføres en strømasse,

som skal anbringes på beleggmassen(e) og/eller en fyllmasse, som skal innføres i det hylseformede legemet gjennom doren hhv. gjennom en fortsettelse av doren.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen unngåes enhver

uønsket påvirkning for det hylseformede legemes hulrom hhv.

på kutteanordningen, fordi det ikke oppstår forstøvning av de påførte beleggmasser og dermed heller ikke tåkelegging av det hylseformede legemes indre rom. Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan det dessuten foruten flytende substanser også brukes masser til påføring, som ikke blir flytendegjort ved varmepåvirkning. Dersom det ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen påføres substanser på bakverksbåndet som har et smeltepunkt som ligger høyere enn bakverksbåndets temperatur under vikling, må disse substanser bare varmes opp så mye at de så vidt er seigflyt-ende under påføringen. Ifølge oppfinnelsen blir påføringen samtidig ytterligere fremmet ved at beleggmassen fordeles etter at den er kommet i kontakt med innsiden. Ved fordeling av den påførte masse oppnås intim kontakt mellom massen og bakverksbåndet.

Konsistensen av den beleggmasse som skal fordeles blir i denne forbindelse valgt slik at de krefter som er nødvendige for fordeling av massen på innsiden av det viklede legeme ikke fører til uheldig påvirkning på det viklede legemet.

Ifølge oppfinnelsen kan det videre etter anbringelse av en beleggmasse på innsiden av det hylseformede legemet påføres en strøbar substans. Denne strøbare substans blir gjennom doren anbragt på den eksempelvis fortsatt klebrige beleggmasse, slik at det belagte hylseformede legemes innside får økt ruhet på overflaten som gir bedre hold for en eventuelt senere innført fyllmasse. Den strøbare, fortrinnsvis par-tikkelformede substans kan være krystallsukker, krokan, hakkede nøtter eller sprø riskorn. Det kan også benyttes pulverformede substanser, som melis e.l.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan fyllmassen

videre innføres gjennom selve doren i det hylseformede legemets indre før dette legemet blir kuttet i biter. Et eventuelt nødvendig isolerende belegglag mellom bakverksbånd og fyllmasse er da allerede anbragt på innsiden av det hylseformede legemet. Når de enkelte biter kuttes fra det endeløse, hylseformede legemet, fåes da straks et ferdig, hult bakverk som er belagt på innsiden og fylt og som bare må pakkes inn.

Ved belegning av det ferdigviklede, hylseformede legemet

kan stillingsfikseringen av det viklede bånd ved vaffel-

bånd skje ved sveising, f.eks. ved hjelp av damping av båndvindingenes overlappingspartier, slik at det ikke må stilles så store krav til den beleggmasse som påføres på innsiden som f.eks. hvis denne skal vikles sammen med båndet etter påføring i et lag på bakverksbåndet. Dessuten vil fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gjøre det mulig å begrense mengden av påført beleggmasse til det som er nød-vendig for isolasjon.

Ved en variant av fremgangsmåten får beleggmasse som trer

ut av åpningen/åpningene i kortsiden av doren eller bak

dorenden i fremmatningsretning av det hylseformede legemet, i det vesentlige bare synke ned under påvirkning av tynge-kraften. Denne variant av fremgangsmåten er særlig fordel-aktig ved bruk av flytende eller lett flytendegjorte substanser, hvor man unngår sprøyting hhv. forstøvning av massene.

Ved en annen variant av fremgangsmåten får beleggmassen(e)

som trer ut av åpningen(e) på dorens omkrets gjøre dette under et trykk som bevirker en forbigående, radial utvidelse av det hylseformede legemet med maksimalt omtrent verdien av tykkelsen av det sjikt som påføres. På denne måte kan det også påføres en masse som bare er påstrykbar hhv. pastaformet og derméd krever forholdsvis høyt fremmat-ningstrykk. Dertil kommer at regulering av tykkelsen av det sjikt som påføres kan skje ved en enkel endring av fremmatningstrykket og dermed uttredelsestrykket.

Oppfinnelsen vedrører videre en anordning for gjennomføring av ovennevnte fremgangsmåte med en vikleinnretning som i det minste er tilordnet en del av doren, en innretning for kontinuerlig tilførsel av bakverksbåndet til vikleanordningen, en innretning for tilførsel av en beleggmasse med minst en tilførselskanal, som forløper gjennom doren i retning av dennes frie ende og har minst en utløpsåpning og en innretning for å dele det hylseformede legemet i enkelte biter, idet fremgangsmåten er karakterisert ved at utløpsåpningen(e) er anordnet på doren eller på fortsettelser av denne i den fremre endeflate og/eller i dorens omkrets hhv. i overgangsområdet til omkretsen, hvor utløps-åpningen (e) har et tverrsnitt som hindrer sprøyting av beleggmassen, at en eventuelt anordnet innretning for inn-føring av en fyllmasse likeledes omfatter minst en kanal som forløper gjennom doren hhv. dennes fortsettelser, og er anordnet adskilt fra tilførselskanalen hhv. -kanalene for beleggmassen(e), og hvis utløpsåpning(er), sett i det hylseformede legemes fremmatningsretning, ligger foran utløpsåpningen(e) for beleggmassen(e), at det eventuelt er anordnet en transportanordning i kanalen for fyllmasse, og at det eventuelt er anordnet minst en innretning for fordeling av i det minste en del av beleggmassen(e) etter at de(n) er påført på innsiden av det hylseformede legemet.

Denne utforming gjør det mulig å anordne utløpsåpningene

i umiddelbar nærhet av det området av det hylseformede legemet hvor den aktulle beleggmasse skal påføres.

Dessuten tillater anordningen ifølge oppfinnelsen at innmat-ningen av fyllmasse gjennomføres slik at fyllmassen blir matet inn i det indre av det hylseformede legemet på det sted som er gunstigst for den til enhver tid aktuelle fylling.

En annen fordel ved anordningen ifølge oppfinnelsen ligger

i fremmatningsanordningen for fyllet, som er anordnet i kanalen for fyllmassen og som tillater at også fyllmasse som er svært vanskelig å mate fram blir ført til innsiden av det hylseformede legemet. Denne fremmatningsanordning for fyllmassen kan ifølge oppfinnelsen også være forsynt med en egen drivanordning, som er uavhengig av drivanordningen for vikleanordningen hhv. av en eventuelt drevet dor. Fremmatningsanordningen for fyllmassen kan da med hensyn

til fremmatningsvolum og -hastighet reguleres uavhengig av bakverksbåndets viklehastighet hhv. påføringshastigheten for en beleggmasse for tilfredsstillelse av de optimale krav den aktulle fyllmasse stiller.

Som en videreføring av oppfinnelsen er utløpsåpningene,

som er utformet som ringformet spor, sliss eller hull, anbragt i et påføringsparti i tilslutning til dorens vikleparti i fremmatningsretning av det hylseformede legemet. Denne utforming muliggjør en svært kompakt konstruksjon

av hele anordningen.

Dorens påføringsparti kan ifølge oppfinnelsen være utformet som eget påføringshode. På denne måte muliggjøres en enkel omstilling av doren ifølge oppfinnelsen, fra f.eks. på-føring av bare en masse til påføring av flere masser, ved at et påføringshode skiftes ut med et annet. Doren er da i viklepartiet utstyrt med alle nødvendige kanaler for de forskjellige påføringshodene.

Ifølge oppfinnelsen foreligger det videre minst et rør som forløper gjennom doren i lengderetning. Dette rør kan benyttes for mating av fyllmassen gjennom doren, og røret følger da ikke med i en eventuell dreiing av doren. Dette rør kan være montert i en boring i doren, som fullstendig omgir røret, eller mellomrommet mellom rørets yttervegg og dorboringens innervegg kan benyttes som fremmatningskarial for beleggmassen eller fyllmassen.

Som en videreføring av oppfinnelsen er doren utformet som

en hylse, hvor røret som er anbragt i hylsen og som fortrinnsvis består av et svakt varmeledende materiale i det vesentlige er fullstendig i anlegg mot hylsens innside, hvor røret på utsiden av det parti som er i anlegg mot hylsens innside har en eller flere avflatninger eller ett eller flere spor, som sammen med hylsen danner en eller flere fremmatnings-kanaler for beleggmassen, som er forbundet med utløpsåpningen (e) i hylsen for beleggmasse(r), mens boringen i det innsatte rør danner en passasje for fyllmassen. Med denne utførelses-form av oppfinnelsen kan det i det indre av et bakverksbånd som er viklet til et hylseformet legeme innføres en fyllmasse som ved fylling i det hylseformede legemet krever en bestemt temperatur som ligger overfor eller under den temperatur som er nødvendig for vikling av bakverksbåndet,uten at den optimale temperatur for påfylling av fyllmasse blir påvirket av den optimale temperatur av bakverksbåndet for vikling,

hhv. belegging.

Når vikletemperaturen for bakverksbåndet ligger vesentlig høyere enn fyllmassens temperatur, er munningen av det varmeisolerende røret hensiktsmessig plassert tilstrekkelig langt fra utløpsåpningene for beleggmasse i dorens omkrets slik at bakverksbåndet som allerede er formet til et hylseformet legeme kan avkjøles noe før den kalde fyllmasse når fram til det innvendig belagte og viklede bakverksbånd.

Et annet trekk ved oppfinnelsen går ut på at i det minste et parti av doren består av to konsentriske rør, mellom hvilke tilførselskanalen for beleggmassen er utformet, hvor det indre rør rager fram av det ytre rørs kortside og i den frie enden er forsynt med en flens, som sammen med kortsiden av det ytre rør danner en ringformet utløpsåpning for beleggmassen.

Denne utforming gjør at det på grunn av dét store mulige fremmatningstverrsnitt for fremmatningskanalen kan mates store mengder beleggmasse pr. tidsenhet gjennom doren, hvilket muliggjør en svært høy produksjonshastighet for et innvendig belagt, hylseformet legeme. Gjennom rørets indre kan det ved tilsvarende ringe veggtykkelse av det indre rør mates fram fyllmasse i en utstrekning som kreves for den høye produksjonshastighet av det hylseformede legemet.

Ifølge oppfinnelsen kan ytre og indre rør være dreibare i forhold til hverandre slik at det er mulig å fylle det hule bakverk gjennom et stillestående, indre rør, mens det ytre rør roterer. Indre rør kan imidlertid også ha høyere turtall enn det ytre rør slik at det oppnås en fordeling av beleggmassen gjennom den del av påføringshodet som er anordnet etter utløpsåpningen(e) for beleggmasse.

Et annet trekk ved oppfinnelsen er at det innenfor kanalen for fyllmasse er utformet fordypninger eller fremspring på kanalveggen. Dermed bevirkes fremmatning, spesielt av en strøbar fyllmasse, gjennom kanalveggen. Samtidig kan f.eks. fremmatningshastigheten for fyllmassen velges uavhengig av dorens viklehastighet, når kanalveggen dannes av det indre rørs innervegg og denne er dreibar overfor det ytre rør.

Ved en videreføring av oppfinnelsen er det anordnet en transportsnekke for fyllmassen i kanalen, og denne snekke er fortrinnsvis drivbar uavhengig av doren. Ved denne utforming kan fremmatningsmengden hhv. -hastigheten hhv. -trykket for fyllmassen velges i avhengighet av den aktuelle fyllmasse. Som følge av at driften er uavhengig av doren kan disse para-metre tilpasses den aktuelle produksjonshastighet for det hylseformede legemet. Ved forandring av fyllmassen er det dessuten bare nødvendig å skifte ut transportsnekken for at det skal sikres optimale påfyllingsbetingelser selv ved en helt annen fyllmasse.

I det følgende skal oppfinnelsen beskrives under henvisning til et hult bakverk, hvor et vaffelbånd fremmatet i myk, nybakt tilstand blir brukt som bakverksbånd for fremstilling av det hylseformede legemet. Oppfinnelsen begrenser seg dog selvsagt ikke til bruk av et bakverksbånd av vaffeldeig. Foruten en vaffeldeig med lavt sukkerinnhold og vaffeldeig med høyt sukkerinnhold som danner et plastisk bakverksbånd i myk, nybakt tilstand og blir hard ved avkjøling, kan det således også brukes andre deigtyper som kan fremstilles i endeløse baner.

I tegningen er det vist utførelseseksempler av anordningen ifølge oppfinnelsen. Fig. 1 er et skjematisk sideriss av en første utførelses-form av anordningen ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et snitt etter linjen II-II i fig. 1.

Fig. 3-5 viser ytterligere utførelsesformer av anordningen ifølge oppfinnelsen i lengdesnitt. Fig. 6a, 6b, 7, 8a, 8b, 9a, 9b og 10 viser forskjellige utførelsesformer av en dor ifølge oppfinnelsen, hhv. av dorens påføringsparti, hvor bare en beleggmasse anbringes

på innsiden av det hylseformede legemet med disse dorer.

Fig. Ila og 11b viser ytterligere en utførelsesform av doren ifølge oppfinnelsen, hvor det kan påføres en beleggmasse. Fig. 12a og 12b viser enda en utførelsesform av en dor ifølge oppfinnelsen for påføring av opp til tre beleggmasser. Fig. 13 viser ytterligere en utførelsesform av en dor ifølge oppfinnelsen for påføring av en eller to forskjellige beleggmasser. Fig. 14, 15a, 15b viser to utførelsesformer av doren for på-føring av to forskjellige beleggmasser. Fig. 16a, 16b, 17a, 17b, 18a, 18b, 19, 20, 21a, 21b, 21c, 22, 23a, 23b, 23c viser forskjellige utførelsesformer av en dor ifølge oppfinnelsen, hvor det i tillegg til belegning av innsiden av det hylseformede legemet også kan innføres en fyllmasse eller en strømasse i legemets indre. Fig. 24 viser et påføringsparti bestående av flere konsentriske hylser av en dor for påføring av to beleggmasser og for innføring av fyllmasse eller strømasse i det indre av det hylseformede legemet. Fig. 25 viser en utførelsesform av doren med to påførings-hoder for påføring av to beleggmasser. Fig. 26a, 26b, 27a, 27b viser ytterligere to utførelses-former av doren ifølge oppfinnelsen med en varmeisolerende kjerne. Fig. 28-31 er lengdesnitt gjennom fire forskjellige utfør-elsesf ormer av et hult bakverk, fremstilt ifølge oppfinnelsen.

Ved det utførelseseksempel som er vist i fig. 1 og 2 blir et bakverksbånd 1, f.eks. et mykt, nybakt vaffelbånd, ført til en drevet dor 2 på skrå mot dennes dreieakse og presset mot viklepartiet 4 av doren 2 ved hjelp av en likeledes drevet fremmatnings- og trykkvalse 3. Fremmatnings- og trykkvalsen 3 er anordnet akseparallelt med den roterende doren 2 og er på sin omkrets forsynt med gjenger, ved hjelp av hvilke det skrått mot dorens 2 akse fremmatede vaffelbåndet gis en fremmatningsbevegelse. Etter doren 2 er det anordnet en kutte-innretning 5 for kutting av bakverksbåndet 1, som er viklet til et hylseformet legeme på doren. Kutteanordningen kan være en saks eller en medløpende sirkelsag e.l. Vikleanordningen, som består av fremmatnings- og trykkvalsen 3 og doren 2, får tilført bakverksbåndet 1, f.eks. fra en kontinuerlig arbeidende vaffelmaskin og båndet 1 vikles rundt doren til et hylseformet legeme, som blir matet fram langs doren og dreies samtidig. For sammenklebing av de innbyrdes overlappende kantene av bakverksbåndet i form av et vaffelbånd, kan f.eks. en dampspraydyse 6 være anordnet i det vesentlige tangensialt mot doren 2 for damppåvirkning av vaffelbåndets overlappingsområder før vikling (fig. 2). Bakverksbåndet 1 kan også påvirkes med damp ved at en ringe vannmengde til stadighet anbringes på en varm plate e.l. som er anordnet nedenfor bakverksbåndet. I tilslutning til dorens 2 vikleparti 4 følger et påføringsparti 9 i retning av dorens frie ende. Påføringspartiet 9 er forsynt med et ringformet spor 10 i omkretsen i området for den frie dorenden. Det ringformede spor er mot den frie dorenden begrenset av en kali-breringsskulder 38 med en diameter som er en størrelse mindre enn dorens utvendige diameter, som omtrent svarer til det dobbelte av sjikttykkelsen som skal påføres. Til det ringformede spor 10 mates beleggmassen 56 via radiale kanaler 35 fra en tilførselskanal 36 som er anordnet sentralt i doren 2. Beleggmassen 56 fyller fullstendig den ringformede kanal som dannes av det ringformede spor 10 sammen med det hylseformede legemet 39 og blir dermed over hele dorens omkrets bragt i kontakt med innsiden av det hylseformede legemet 39. Dette vil som følge av sin relativbeveg-else overfor doren 2 trekke beleggmassen som kleber til dets innervegg av doren 2. Kalibreringsskulderen 38 fjerner over-skytende masse fra det hylseformede legemets 39 innervegg, slik at det sjikt som er påført legemet 39 får en tykkelse som svarer til den ringformede spalte som gjenstår mellom det hylseformede legemet 39 og kalibreringsskuleren 38. En sylindrisk utforming av kalibreringsskulderen 38 gir en sylindrisk innerflate av belegget i det hylseformede legemet 39.

For dannelse av ekstra ribber, som rager radialt innad fra innerveggbelegget, kan kalibreringsskulderen 38 ha aksialt anordnede spor som er tilpasset det ønskede ribbetverrsnitt. Skal innerveggbelegget ha sporformede fordypninger, anordnes tilsvarende radialt fremspringende ribber på kalibreringsskulderen 38.

Ved de utførelseseksempler som er vist i fig. 3-5, har på-føringspartiet som følger i tilslutning til dorens 2 vikleparti 4 likeledes et ringformet spor 10 i dorens omkrets. Til dette ringformede spor leder tilførselskanaler 11, som forløper gjennom doren i dennes lengderetning, for en beleggmasse som skal anbringes på innsiden av det hylseformede legemet. Tilførselskanalene 11 for beleggmassen forløper gjennom dorens 2 vikleparti 4 i dorens kantpartier og munner til siden i det ringformede spor 10. Tilførselskanalene går til en samlekanal 12 som ligger bak valsen 3 og som får til-ført beleggmasse via en ledning 13 fra én forrådsbeholder eller en pumpe (ikke vist). Doren 2 har en sentral boring 7 som forløper gjennom hele doren 2 og gjennom hvilken fyllmasse 8 blir ført til det hylseformede legemets indre.

Til boringens 7 munning som ligger i bakre ende av doren 2, leder en kanal 15 som går fra en forrådsbeholder 14 for fyllmasse, og hvor en koaksialt med doren 2 beliggende blåsedyse 16 munner (fig. 3). Gjennom- blåsedysen 16 blåses strømasse, som trer ut av forrådsbeholderen 14 via kanalen 15 til det indre av det hylseformede legemet. Dermed oppnås en delvis fylling av det hylseformede legemet. Skal strømasse, som f.eks. nøtter, krystallsukker, krokan e.l. avgis svært spar-somt på den belagte innside av det hylseformede legemet, anordnes hensiktsmessig en boring 7 som utvider seg mot dorens 2 fremre ende (fig. 20).

Boringen som forløper gjennom doren 2 kan ved et annet utfør-elseseksempel (fig. 4) inneholde en transportsnekke 17, som får tilført den fyllmasse som skal mates fram fra forrådsbeholderen 14. Transportsnekken 17 ender ved dorens 2 fremre ende og drives i bakre ende av doren 2 via snekkeakselen. Denne utførelsesform kan brukes både ved drevet og ved stillestående dor, da den til enhver tid nødvendige fyllmengde kan tilpasses ved hjelp av transportsnekkens turtall, uavhengig av doren. Men det er også mulig å arbeide med en stillestående ■transportsnekke, hvor transportmengden bare påvirker avgivningsmengden av fyllmasse.

Som det vil fremgå av utførelseseksemplet som er vist i

fig. 5, kan rotasjonen ved en roterende dor 2 utnyttes for fremmatning av fyllmassen gjennom dorens 2 sentrale boring 7. For bedring av transporteffekten på fyllmassen er det anordnet enkelte skrueformede ribber 18 på boringens 7

vegg, eller det kan anordnes en enkelt, gjennomgående ribbe.

I fig. 6-11 er det vist forskjellige utførelsesformer av dorer 2, hvor påføringspartiene 9 bare kan anbringe en beleggmasse på innsiden av det hylseformede legemet.

I

Utførelseseksempelet ifølge fig. 6 skiller seg fra dorene

i fig. 3-5 bare ved at den sentrale boring for fyllmasse mangler her. Utformingen av påføringspartiet 9 av doren 2 er felles for disse fire utførelseseksempler. Påførings-partiet 9 omfatter til enhver tid et parti som følger i tilknytning til det ringformede spor mot dorens 2 fremre ende og som har samme diameter som selve doren 2. Ved denne

utforming av påføringspartiet 9 mates beleggmassen ved påfør-ing til det ringformede spor 10 med et slikt trykk at det hylseformede legemet forbigående sveller ut lokalt i området for det ringformede spor.

Ved utførelseseksemplet som er vist i fig. 7 er doren 2 i påføringspartiet 9 utformet med en konisk innsnevring 33.

På dorens ytre omkrets er det i overgangsområdet fra det sylindriske dorpartiet til den koniske innsnevring 33 anordnet' fire utløpsåpninger 34, som er jevnt fordelt over dorens omkrets og som via radiale kanaler 35 har forbindelse med en aksial tilførselskanal 36 for beleggmassen. Utløpsåp-ningene 34 er utformet som slisser som forløper i dorens lengderetning, og hvor en del av slissen ligger i det sylindriske dorparti og en del i den koniske innsnevring. Ved denne utførelse vil beleggmassen som blir tilført gjennom kanalene 35, 36, dels tre ut på doromkretsen og dels på den fremre ende gjennom utløpsåpningene 35. Konusens skråvinkel velges i avhengighet av tykkelsen av det lag som skal anbringes eller utløpsåpningene blir i avhengighet av denne tykkelse lagt lengere inn i det konisk avsmalnende området 33.

Ved denne utførelsesform blir det med hver utløpsåpning anbragt en skrueformet strimmel av beleggmateriale på innsiden av det hylseformede legemet. Stigningen av de skrueformede stripene eller spiralene bestemmes av forholdet mellom dreie-bevegelse og fremmatningsbevegelse av det hylseformede legemet i forhold til den stillestående eller roterende doren 2. Avhengig av de skrueformede strimlers stigning og avhengig av utløpsåpningenes 34 lengde, målt perpendikulært på stigningen, vil det ved eksempelet ifølge fig. 7 dannes fire innbyrdes adskilte strimler (ved høy fremmatningshastig-het av det hylseformede legemet og lav relativ dreiing overfor doren) eller fire skrueformede strimler som overlapper i kantene.

Dersom doren roterer synkront med det hylseformede legemet, dannes innbyrdes parallelt forløpende, langsgående strimler på innsiden av det hylseformede legemet.

Utløpsåpningene for beleggmassen kan også være utformet som slisser 40, som forløper på skrå mot doraksen og som munner i doromkretsen hhv. delvis på den fremre ende.

Ved utførelseseksempelet ifølge fig. 8a og 8b er slissen anordnet slik at dens ender 41, som ligger på doromkretsen, ligger på en rett linje som er skrådd mot doraksen, mens endene 41 av slissen ved utførelseseksempelet ifølge fig. 9a og 9b ligger på en rett linje, perpendikulært på dorens akse.

Slissene har i bunnen forbindelse med en sentralt i doren 2 anordnet tilførselskanal 36. Denne utførelse muliggjør store gjennomløpsmengder av beleggmasse.

Ved det utførelseseksempel som er vist i fig. 10 er påfør-ingspartiet 9 forsynt med utløpsåpninger 19, som er anordnet i den fremre ende av doren og som via tilførselskanaler 11 for beleggmasse(r) står i forbindelse med en eller flere til-førselsanordninger for beleggmasse(r), bestående av mateled-ning 13 og samlekanal 12. Gjennom disse utløpsåpninger får beleggmassen tre ut fra doren på dennes kortside. Avhengig av beleggmassens konsistens blir den sprøytet som en tykk stråle på det hule bakverkets innervegg eller presset som en streng på innsiden av det hule bakverket. Når en masse som forlater doren i det vesentlige i flytende tilstand møter det hylseformede legemets innside, vil den fordele seg som følge av dens flytende tilstand og vil, avhengig av fremmatningshastigheten av det hylseformede legemet i dorens akse-retning, enten danne et sammenhengende lag eller flere skrueformet forløpende strimler, som bare delvis går over i hverandre eller er fullstendig adskilt.

Ved en stillestående dor vil beleggmassen som følge av tyngdekraften havne på den del av innsiden av det hylseformede legemet som i det vesentlige befinner seg vertikalt under den aktuelle utløpsåpning.

Skal det f.eks. legges flere forskjellige beleggmasser på det hylseformede legemets innside over eller ved siden av hverandre, kan doren 2 ifølge ytterligere en utførelsesform ha flere aksiale kanaler, som trer fram fra doren i dennes fremre ende. For oppnåelse av sikker adskillelse av de enkelte beleggmasser, munner de enkelté kanalene via enkelte fortsettelser, som rager fram av dorens fremre ende, hvor avstanden mellom de enkelte munninger og dorens fremre ende er forskjellig. Slike fortsettelser som rager fram av dorens fremre ende, kan hensiktsmessig dannes av rør som er anordnet i dorens påføringsparti. Fortsettelsene kan dog også bestå

av rør som rager gjennom en hylseformet dor og rager forskjellig langt fram av dorens kortende (fig. 12).

Ved et annet utførelseseksempel er utløpsåpningene 19 i dorens 2 fremre ende anordnet i et sirkulært ringområde 20 nær dorens omkrets. I tilslutning til dette området 2 0 mot doraksen følger en fortsettelse 21 som rager fram av dorens 2 kortside og som med sin radialt utadvendte begrensings-flate 22 følger inntil utløpsåpningene 19 i aksial retning. Ved hjelp av begrensningsflaten 22 vil beleggmassen som trer ut av utløpsåpningene 19 i den fremre ende bli holdt i umiddelbar nærhet av innsiden av det hylseformede legemet, som jo glir langs dorens 2 omkrets, slik at beleggmassen blir anbragt med jevn sjikttykkelse på innsiden av det hylseformede legemet (fig. Ila, b).

Når doren 2 står stille eller dreier seg langsomt, vil begrensningsflaten 22, som er utformet som en sylinderflate og etter behov kan være forsynt med fordypninger aksialt i tilslutning til utløpsåpningene 19, hindre for tidlig ned-synking av beleggmassestrengen som trer ut av den enkelte

utløpsåpning.

Ved roterende dor 2 vil begrensningsflaten av dorfortsettelsen på den fremre ende fremme fordelingen av beleggmassestrengene som trer ut av de enkelte utløpsåpninger 19 til et jevnt, ubrutt lag. Ved denne utførelsesform kan den relative hastighet av beleggmassen dessuten holdes lav, sammenlignet med det hylseformede legemet når massen trer ut fra dorens fremre ende. Således kan doren f.eks. rotere rundt sin akse med i det vesentlige samme vinkelhastighet som det hylseformede legemet som er viklet rundt doren. Dermed skjer det bare en lengde-forskyvning mellom det hylseformede legemet og doren slik at beleggmassen ikke lenger må dreies når den kommer på innsiden av det hylseformede legemet. Fordelingen av utløpsåpningene 19 over det sirkulære området 20 og fortsettelsens 21 begrens-ningsflate 22 vil da sørge for jevn lagtykkelse over omkretsen av det hylseformede legemets innerflate.

Fortsettelsen 21 kan være utformet i ett med doren 2. Men fortsettelsen kan også være en propp som anbringes.i en boring i doren 2 (fig. Ila).

En utforming av fortsettelsen 21 på en lukningspropp 23,

som lukker en boring 7 som passerer gjennom doren 2, hvor tilførselskanalene 11 munner i utløpsåpninger 19 i den fremre ende, radialt utenfor lukningsproppen, muliggjør en mangfoldig bruk av doren.

Ved påsatt lukningspropp 2 3 kan doren 2 brukes til belegning av innsiden av det hylseformede legemet via utløpsåpninger 19, anordnet i dorens fremre ende, uten at det mates fyllmasse i det hylseformede legemets indre. Dersom lukningsproppen 23 skiftes ut med en propp med en gjennomgående boring, kan det med samme dor også mates fyllmasse i det indre av det hylseformede legemet.

Ved en annen variant (fig. 13) skiftes lukningsproppen 23 ut med et påføringshode 24, hvor tilførselskanaler 11 munner i et ringformet spor 26, som er utformet mellom dorens 2 fremre ende og en skulder 25 på påføringshodet. I skulderen 25, som heller ned mot den frie ende av påføringshodet 24, er det utformet ytterligere et ringformet spor 27, som via radiale kanaler 28 er forbundet med et blindhull 29, som danner fortsettelsen av boringen 7 i doren. Dorens 2 boring 7 danner nå tilførselskanal for en andre beleggmasse, som via det ringformede spor 27 anbringes på første beleggmasse, som allerede er anbragt på det hylseformede legemets innside via det ringformede spor 26.

Lagtykkelsen av første og andre beleggmasse bestemmes da av største diameter av skulderen 25 hhv. dennes helling mot den frie ende av påføringshodet 24 på den ene siden og av det trykk som til enhver tid bygges opp i beleggmassene i det ringformede spor 26 hhv. 27.

Ved en annen variant av et påføringshode følger en avsats 30 i tilslutning til skulderen 25 og tilførselskanalene 31,

som står i forbindelse med dorens 2 boring 7, har sine ut-løpsåpninger 19 på den fremre ende 32 av avsatsen 30 (fig. 15a, b). Ved hjelp av dette påføringshode kan en beleggmasse tre ut via det ringformede spor 26 i dorens 2 omkrets, mens en andre beleggmasse trer ut av doren 2 hhv. dennes påfør-ingspart gjennom utløpsåpningene 19 i den fremre ende.

Ved det utførelseseksempel som er vist i fig. 16a, b er utløpsåpningene 34 anordnet i likhet med det som er vist

i fig. 7, men tilførselskanalene 35 forløper aksialt i nærheten av dorens omkrets, slik at det går en egen tilfør-selskanal 35 til hver utløpsåpning 34. Ved denne utførelse kan hver utløpsåpning få tilført en egen beleggmasse. Om ønsket kan det selvsagt ledes en enkelt masse gjennom alle tilførselskanaler 35. For at det hylseformede legemet som er belagt på innsiden også skal kunne forsynes med en

fyllmasse hhv. strømasse, er det anordnet en boring hhv. en kanal 37, som forløper koaksialt gjennom doren 2.

Ved utførelseseksempelet i fig. 17a, b er utløpsåpningen i likhet med det som er tilfellet i fig. 8a, b utformet som en sliss 40, hvor endene 41 som ligger på dorens omkrets, ligger på en rett linje som forløper på skrå mot dorens akse. Ved utførelseseksempelet i fig. 21a, b, c er utløpsåpningen utformet som en sliss 40 i likhet med det som er tilfellet i fig. 9a, b, mens slissens 40 ender 41 som ligger på dorens omkrets ligger på en rett linje som er perpendikulær på dorens akse. Ved begge disse utførelsesformer er det i doren 2 anordnet en sentral kanal 42 for fyllmasse eller strømasse, hvor slissens bunn er adskilt fra denne kanal ved en vegg (fig. 17b, 21b) og tilførselskanalene 35 i doren munner i slissenes 40 sidevegger (fig. 17a, b og 21a).

Ved utførelseseksemplene ifølge fig. 8a, b og 17a, b munner slissene 40 på dorens omkrets og slissåpningene forløper over halvparten av dorens omkrets.

Ved utførelseseksemplene ifølge fig. 21a, b, c, 9a, b for-løper slissen 40 fram til en avsats 43 som vender mot dorens forreste ende, og en del av slissåpningen er åpen mot dorens 2 forreste ende.

I stedet for at beleggmasse mates fram gjennom flere til-førselskanaler 35, som er anordnet perifert i doren 2 og munner i sideveggene av utløpsåpningene som eventuelt er utformet som ringformede spor eller slisser, kan massen mates fram gjennom en enkelt kanal som begrenses av koaksi-ale sylindervegger (fig. 14, 19 og 25).

Denne kanal kan være utformet mellom et ytre rør 44, hvor det hylseformede legemet glir fram på utsiden, og en koaksialt innenfor røret anordnet, sylindrisk stav, som rager fram fra det ytre rørets frie ende og har en flens 46, som er anordnet utenfor det ytre rør og sammen med kortsiden 4 7 av dette rør 4 4 danner en ringformet utløpsåpning. Stavens flens 4 6 danner kalibreringsskulderen for påføring av beleggmasse.

Den sylindriske stav kan også være forsynt med en langsgående boring, som virker som tilførselskanal for et påføringshode 48, anbragt på stavens frie ende. Ved denne utførelsesform (fig. 14) kan det anbringes to beleggmasser etter hverandre. En beleggmasse blir påført via påføringshodet 48, mens den andre beleggmasse trer ut fra det ringformede spor som er utformet mellom den fremre ende 47 av det ytre rør 44 og påføringshodet 48.

Alternativt kan utførelsesformen ifølge fig. 14 også bare brukes til påføring av en enkelt beleggmasse ved hjelp av påføringshodet 48. Påføringshodet 48 blir da satt i rotasjon uavhengig av doren 2. Ved rotasjon av påføringshodet skjer en fordeling av beleggmassen, og man unngår de uregel-messigheter som oppstår ved stillestående påføringshode.

For belegning av det hylseformede legemet og.innføring av

en fyllmasse hhv. strømasse i dette,, er det ved utførelses-eksemplene ifølge fig. 19, 22 og 23a, b, c i stedet for en stav anbragt et indre rør 45 i det ytre rør 44. Det indre rør 45 har en flens 46 i sin frie ende som igjen danner påføringspartiet av doren sammen med kortsiden 47

av det ytre rør 44. Boringen i det indre rør 45 virker som fremmatningskanal for fyllmasse hhv. strømasse. I

denne fremmatningskanal kan det være installert en transportsnekke 17 for fyllmasse hhv. strømasse (fig. 22).

Ved en annen utførelsesform er det indre rør 45 på inner-veggen forsynt med en gjennomgående, skrueformet forløp-ende ribbe (fig. 23a, b, c).

Ved den utførelsesform som er vist I fig. 24 består dorens påføringsparti 9 av flere konsentriske rør, som til enhver tid sammen omslutter transportkanaler. I det ytre rør 44 er det anbragt et indre rør 45, som i sin frie ende er forsynt med et påføringshode 48. Påføringshodet 4 8 er utformet som en sylindrisk flens som rager ut fra det indre rør 45 og som mellom sine to kortflater har et omkretsspor 49, som via radiale kanaler er forbundet med det indre rørets 4 5 indre rom. I påføringshodet 48 er det videre anordnet et konsentrisk rør 50, som forløper fra forreste kortside av påførings-hodet 48 og sammen med det indre rør 45 danner tilførsels-kanalen for beleggmassen som får tre ut i påføringshodet. Rørets 5 0 indre virker som påfyllingskanal for fyllmasse

hhv. strømasse eller blir brukt som tilførselskanal for beleggmasse til ytterligere et påføringshode 48' (fig. 25). Bakre kortside av første påføringshode 48 danner ytterligere et ringformet spor for utløp av en beleggmasse sammen den den fremre ende 4 7 av det ytre rør 44.

Ved de utførelseseksempler som er vist i fig. 27a, b og

26a, b er doren utformet som en sylindrisk hylse 51 med en rørformet innsats 52, som er i tett anlegg mot hylsens innside. På den rørformede innsatsens 52 omkrets er det utformet en avflatning 53, som sammen med hylsens 51 innervegg danner en tilførselskanal for en beleggmasse. Denne tilførselskanal ender likesom avflatningen i kortsideom-rådet for hylsen 51. Umiddelbart etter avflatningens 53

ende er det på innsatsen 52 anordnet en ring 54, som sammen med hylsens 51 fremre ende danner et ringformet spor 55,

hvor kanalen som dannes av avflatningen 53 munner på

siden. Denne kanal kan også være dannet av ett eller flere langsgående spor som er anordnet i innsatsens omkrets, men avflatningen har den fordel overfor langsgående spor at berøringsflaten mellom beleggmassen som transporteres i kanalen og det varmeisolerende materiale er mindre enn berøringsflaten mellom beleggmassen som transporteres i kanalen og røret 51 som danner doren.

Dermed sikres at varmetilførselen til beleggmassen gjennom vikledoren er større enn varmebortledningen gjennom isolasjons-materialet .

Innsatsen 52 kan bestå av varmeisolerende materiale og kan ende i stor avstand fra det ringformede spor 55. Dette er f.eks. tilfellet ved fylling av et hylseformet legeme som er viklet av et vaffelbånd, med iskrem. Et materiale som isolerer vaffelbåndet mot fuktighet, f.eks. sjokolade, blir da anbragt på innsiden av det hylseformede legemet via det ringformede spor 55, og det innvendig belagte vaffellegemet blir avkjølt, slik at ismassen som mates fram gjennom den rørformede innsats 52 havner i et vaffellegeme som er kjøligere enn under viklingen og er fullstendig isolert.

Det endeløse, hylseformede vaffellegemet blir fullstendig

fylt med iskrem i et parti som svarer til den til enhver tid ønskede lengde av det hule bakverk, hvorpå denne lengde kuttes fra det endeløse vaffellegemet.

I figurene 28-31 er det vist noen eksempler på hule bakverk som er fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Fig. 28 viser en hul kake 57, som er viklet av et vaffel-

bånd og hvor innsiden er belagt med et sjokoladelag. Dette sjokoladelag 56a kan ifølge oppfinnelsen påføres hele indre omkrets av den hule kaken på en gang. Alternativt kan det påføres flere skrueformede sjokoladebaner, som kompletterer hverandre til et enhetlig lag. De enkelte sjokoladebaner kan også bestå av forskjellige sjokolademasser.

En del av de skrueformede banene kan imidlertid også bestå

av en fettglasurmasse. Det er også mulig å lå en del av den hule kakes innside forbli ubelagt.

Ved en variant av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir

det bare lagt smale ribber eller massepølser på innsiden

av den hule kake 57. Disse kan forløpe i skrueform og kan krysse hverandre.

De nevnte sjokoladebaner hhv. masseribber kan også anbringes parallelt med den hule kakes lengdeakse.

Fig. 29 viser en hul kake 57, hvor det på et belegg 58 av sjokolade eller fettglasur i ett eller flere lag er anbragt en strømasse 8, som nøtter eller krokan e.l.

Før påføring av strømassen 8 kan det også anbringes marmelade i enkelte striper på sjokolade- eller fettglasurlaget. Fig. 30 viser en innvendig belagt, hul kake 57, som er fullstendig fylt med nougatmasse 59 eller iskrem eller en krem. Fig. 31 viser en innvendig sjokoladebelagt hul kake 57, hvor det på innsiden er anbragt nougat som andre beleggmasse 6 0 før krokan ble anbragt på nougatlaget som strø-masse 8.

Som beleggmasser er det hittil nevnt sjokolade, fettglasur, nougat eller marmelade. Selvsagt kan det også benyttes andre kremlignende til pastaformede substanser, f.eks. marsipan eller karamellmasse.

Doren kan være fremstilt av metall med herdet overflate. Den kan også bestå av en metallhylse med innsatt plast-kjerne eller den kan bestå av plast fullt ut. Påførings-hodene kan være utformet av plast.

Foreliggende oppfinnelsen er selvsagt ikke begrenset til

de overfor omtalte utførelseseksempler. De enkelte trekk ved de forskjellige utførelsesformer av dorene og deres påføringspartier ifølge oppfinnelsen kan kombineres valg-fritt uten at man forlater oppfinnelsens ramme. Således

kan f.eks. dorpartier, utformet sammen i ett stykke, bli sammensatt av to eller flere deler. Videre kan påførings-hodene være utformet i ett med doren, eller som enheter som kan skrues fast på doren.

Videre kan hver enkelt av de omtalte utførelsesformer av doren ifølge oppfinnelsen hhv. dennes påføringsparti hhv. påføringshode benyttes ved en anordning ifølge fig. 1-5.

Claims (32)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et hult bakverk, som i det minste delvis er belagt på innsiden og eventuelt er i det minste delvis fylt, hvor et bakverksbånd (1), spesielt et nybakt og fortsatt mykt vaffelbånd, vikles kontinuerlig, overlappende i skrueform rundt en dor (2) til et endeløst, hylseformet, roterende legeme (39) og hvor sistnevnte på sin innside blir belagt med en spiselig beleggmasse (56; 56a; 58/ 60) og blir kuttet i enkelte biter med en bestemt lengde, hvor beleggmassen mates gjennom doren i retning av dennes frie ende og i området for denne frie ende blir anbragt på innsiden av det hylseformede legemet, karakterisert ved at en eller flere beleggmasser (56; 56a; 58; 60) i pastaformet, flytende eller påstrykbar tilstand blir lagt på innsiden av det hylseformede legemet (39) gjennom en eller flere åpninger (10; 19; 35) som er anordnet på dorens (2) fremre endeflate eller bak dorens ende, sett i det hylseformede legemets fremmatningsretning, og/eller får tre ut gjennom en eller flere åpninger (34; 11), som er anordnet på dorens omkrets hhv. i overgangsområdet fra dorens fremre endeflate til dennes omkrets, og at beleggmassen(e) eventuelt etter å ha havnet på innsiden blir fordelt i det minste over en del av denne, og at det eventuelt etter påfør-ing av beleggmassen(e) (56; 56a; 58; 60) tilføres en strø-masse (8), som skal anbringes på beleggmassen(e) og/eller en fyllmasse (59), som skal innføres i det hylseformede legemet (39), gjennom doren (2) hhv. gjennom en fortsettelse (21) av doren.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at beleggmassen(e) (56; 56a/ 58; 60) som trer ut gjennom åpningene (10; 19; 35) som er anordnet i dorens (2) fremre endeflate eller bak dorens ende sett i fremmatningretningen for det hylseformede legemet (39), får synke ned i det vesentlige bare under påvirkning av tyngdekraften.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at beleggmassen(e) (56/ 56a; 58; 60) får tre ut gjennom åpningen(e) (34; 11) i dorens (2) omkrets under et trykk som bevirker en forbigående radial utvidelse av det hylseformede legemet (39), som er maksimalt omtrent lik tykkelsen av det lag som skal påføres.

4. Fremgangsmåte som angitt i ett eller flere av kravene 1-3, karakterisert ved at innsiden av det hylseformede legemet (39) ved påføring av en beleggmasse (56/ 56a/ 58; 60) blir delvis dekket eller fullstendig dekket med ett eller flere gjennomgående lag.

5. Fremgangsmåte som angitt i ett eller flere av kravene 1-3, karakterisert ved at innsiden av det hylseformede legemet (39) ved påføring av flere beleggmasser (56/ 56a/ 58/ 60) blir delvis dekket eller blir fullstendig dekket med ett eller flere gjennomgående lag.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at laget eller hvert av lagene til enhver tid dannes av flere beleggmasser (56; 56a; 58; 60) .

7. Fremgangsmåte som angitt i ett eller flere av foranstående krav, karakterisert ved at beleggmassen(e) (56; 56a; 58; 60) blir påført som spiral(er) eller langsgående strimler.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at spiralen(e) blir påført slik at de(n) overlapper seg selv. >

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at spiralene eller de langsgående strimler påføres slik at de i det minste delvis innbyrdes overlapper hverandre.

10. Fremgangsmåte som angitt i ett eller flere av kravene 7-9, karakterisert ved at ved påføring av beleggmassen ( e ) (56; 56a; 58; 60) som spiraler eller langsgående strimler blir massen(e) i minst en av spiralene (strimlene) etter kontakt med innsiden av det hylseformede legemet (39) fordelt over én del av denne innside.

11. Fremgangsmåte som angitt i ett eller flere av kravene 1-6, karakterisert ved at for påføring av et lag som fullstendig dekker innsiden av det hylseformede legemet (39) blir beleggmassen (56; 56a; 58; 60) anbragt samtidig på hele innsidens omkrets, hvoretter en del av lagtykkelsen eventuelt blir skrapt av innsiden igjen, i det minste over en del av omkretsen eller langs et spiralformet parti.

12. Fremgangsmåte som angitt i ett eller flere av foranstående krav, karakterisert ved at det etter påføring av beleggmassen (56; 56a; 58; 60) blir innført, f.eks. inn-blåst strømasser (8) i det indre av det hylseformede legemet (39) og lagt på beleggmassen.

13. Anordning for gjennomføring av fremgangsmåten som angitt i ett eller flere av foranstående krav, med en vikleinnretning (4) som i det minste er tilordnet en del av doren (2), en innretning for kontinuerlig tilførsel av bakverksbåndet (1) til vikleinnretningen, en innretning for tilførsel av en beleggmasse (56; 56a; 58; 60) med minst en tilførselskanal, som forløper gjennom doren (2) i retning av dennes frie ende og har minst en utløpsåpning og en innretning (5) for å dele det hylseformede legemet (39) i enkelte biter, karakterisert ved at utløpsåpningen(e) (19; 10; 26, 27; 34; 40; 49; 55) er anordnet på doren (2) eller på fortsettelser (21) av denne i den fremre endeflate og/eller i dorens omkrets hhv. i overgangsområdet til omkretsen, hvor utløpsåpningen(e) (19, 10, 26, 27, 34, 40, 49) har et tverrsnitt setn hindrer sprøyting av beleggmassen, at en eventuelt anordnet innretning for innføring av en fyllmasse (59) likeledes omfatter minst en kanal (7; 37/ 42) som forløper gjennom doren (2) hhv. dennes fortsettelser (21) og er anordnet adskilt fra tilførselskanalen hhv. -kanalene (11; 35; 36) for beleggmassen(e), og hvis utløpsåpning(er), sett i det hylseformede legemets (39) fremmatningsretning, ligger foran ut-løpsåpningen ( e ) (10; 19; 34; 40; 49; 55) for beleggmassen(e), at det eventuelt er anordnet en transportanordning 017/ '18) i kanalen (7) for fyllmassen (59), og at det eventuelt er anordnet minst en innretning (22/ 25/ 38/ 46/ 43/ 33) for fordeling av i det minste en del av beleggmassen(e) etter at de(n) er påført på innsiden av det hylseformede legemet (39).

14. Anordning som angitt i krav 13, karakterisert ved at en eller flere kanaler (11; 35; 36) er forsynt med hver sin utløpsåpning, utformet som ring (10/ 26, 27/ 49; 55) sliss (34; 40) eller hull (19).

15. Anordning som angitt i krav 13, karakterisert ved at en eller flere kanaler (11; 35, 36) hver er forsynt med flere utløpsåpninger.

16. Anordning angitt i krav 13, karakterisert ved. at flere kanaler (11; 35) er forsynt med en felles åpning i form av et ringformet spor (10; 26, 27) eller en sliss (40).

17. Anordning som angitt i ett eller flere av kravene 13-16, karakterisert ved at utløpsåpningene som er utformet som ringformet spor (10), sliss (34) eller hull i (19) er utformet i et påføringsparti (9) som følger i til slutning til dorens (2) vikleparti (4) i■det hylseformede legemets (39) fremmatningsretning.

18. Anordning som angitt i krav 17, karakterisert ved at utløpsåpningene som er utformet som ringformet spor (10) eller hull (19) er utformet i et eget påføringshode (24, 48), som danner dorens påføringsparti.

19. Anordning som angitt i krav 18, karakterisert ved at det for hver beleggmasse er anordnet et eget påføringshode (48, 48'), hvor ut-løpsåpningene (10, 49) via egne kanaler (11, 35) er forbundet med dorens adskilte tilførselskanaler.

20. Anordning som angitt i ett eller flere av kravene 13-16, karakterisert ved at det etter minst en av utløpsåpningene (19; 10; 34; 26; 40) for beleggmassen(e) er anordnet en innretning for fordeling (22; 39; 33; 25; 46; 43) av beleggmassen som trer ut av vedkommende utløpsåpning (19; 10; 34; 26; 40).

21. Anordning som angitt i krav 20, karakterisert ved at innretningen for fordeling av beleggmasse dannes av en skulder (25; 46) på doren eller påføringshodet, anordnet etter utløpsåpningen (26) eller av utløpsåpningens (34) begrensning som ligger foran, sett i det hylseformede legemets (39) fremmatningsretning .

22. Anordning som angitt i ett eller flere av kravene 13-21, karakterisert ved at det er anordnet minst ett rør (45, 50; 52), som forløper gjennom doren (2) i lengderetningen.

23. Anordning som angitt i krav 22, karakterisert ved at doren er utformet som en hylse (51), hvor røret (52) som fortrinnsvis består av et lite varmeledende materiale og er innsatt i doren, er i det vesentlige fullstendig i anlegg mot innsiden av hylsen, hvor røret på utsiden av det parti som er i anlegg mot hylsens innside er forsynt med en avflatning (53) eller et spor, som sammen med hylsen danner en til-førselskanal for beleggmasse(n), og som er forbundet med ut-løpsåpningen ( e ) (55) for beleggmasse som er anordnet i hylsen, mens det innsatte rørets boring danner passasjekanal for fyllmassen .

24. Anordning som angitt i ett eller flere av kravene 13-22, karakterisert ved at i det minste et parti av doren (2) består av to konsentriske rør (44, 45), hvor det indre rør (4 5) bærer et påføringshode (48) på sin frie ende og hvor boringen i det indre rør (45) er utformet som tilførselskanal for beleggmasse til utløpsåpningene i påføringshodet (48).

25. Anordning som angitt i krav 24, karakterisert ved at spalten som foreligger mellom de konsentriske rør (44, 45) likeledes er utformet som tilførselskanal for beleggmasse, hvor det indre rør (45) rager fram fra den fremre enden (47) av det ytre rør (44) og i sin frie ende er forsynt med en flens (46), som sammen med den fremre enden (47) av det ytre rør (44) danner en ringformet utløpsåpning for denne beleggmasse.

26. Anordning som angitt i krav 25, karakterisert ved at det i det indre rør (45) er innsatt ytterligere et konsentrisk rør (50), som danner passasjekanal for fyllmassen og sammen med det indre rør (45) danner en tilførselskanal for beleggmasse.

27. Anordning som angitt i krav 25 eller 26, karakterisert ved at det ytre rør (44) og det eller de indre rør (45, 50) er innbyrdes dreibare.

28. Anordning som angitt i krav 27, karakterisert ved at det ytre rør (44) eller det eller de indre rør (45, 50) er ikke dreibart anordnet.

29. Anordning som angitt i ett eller flere av kravene 13-28, karakterisert ved at transportanordningen som er anordnet i kanalen (7) for fyllmasse er dannet av fordypninger eller forhøyninger (18) som er utformet i kanalveggen.

30. Anordning som angitt i krav 29, karakterisert ved at det på kanalveggen er anordnet en eller flere skrueformet forløpende spor eller ribber (18) .

31. Anordning som angitt i ett eller flere av kravene 13-28, karakterisert ved at det i kanalen (7) for fyllmasse er anordnet en eller flere transportsnekker (17), som fortrinnsvis kan drives uavhengig av doren (2).

32. Anordning som angitt i ett eller flere av kravene 13-31, karakterisert ved at de enkelte rør består av varmeisolerende materiale eller er utformet varmeisolerende.