NO146737B - Koblingsanordning - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en koblingsanordning som til-later sammenkobling av en universalkoblingshalvdel og en fast konstruksjon. Spesielt går oppfinnelsen ut på en anordning for undersjøisk forankring av en konstruksjon som har universal-koblinger, f.eks. en bøye med leddete ben, eksempelvis av den art som er omhandlet i det italienske patent 900.308.

For å oppnå en fast forbindelse mellom en universalkoblingshalvdel og en fast konstruksjon blir det, ved vanlig dagens teknikk, gjerne benyttet en koblingsanordning bestående av to flenser som forbindes innbyrdes ved hjelp av bolter e.l.

Det vil være klart at i slike tilfeller vil strekk-kreftene som forbindelsen utsettes for, bli fordelt over en flate som dannes av summen av tverrsnittsflåtene for boltene, og denne samlede flate er forholdsvis liten som følge av utformningen av selve forbindelsen. Boltene vil følgelig utsettes for meget sterke strekk-påkjenninger, med derav følgende fare for brudd og hyppig behov for utskifting.

Det skal i denne forbindelse has i erindring at det, da de fleste slike koblingsanordninger benyttes under sterkt korro-sive forhold, ikke vil være mulig å finne boltmaterialer,

som samtidig vil ha den nødvendige korrosjonsfasthet og den nødvendige høye strekkstyrke.

Det har nå overraskende vist seg at det er mulig å fremskaffe en koblingsanordning som omfatter en dobbelskalls universalkoblingshalvdel som kan monteres uten at dens bolter står under maksimal strekkpåkjenning, og utstyrt med en passende underskjæring, som på den ene side muliggjør økning av den strekk-utsatte flate og således reduserer de krefter som på-kjenner koblingen, og på den annen side overvinner behovet for bolter som er utsatt for sterke trekk-krefter. Følgelig er muligheten for hyppig brudd redusert, samtidig som det oppnås en mer robust og pålitelig kobling. I en slik koblingsanordning er strekk-påkjenningene mer jevnt fordelt over overflaten som dannes av det spesielt anordnede underskårne anslag som har form av en plate e.l., anbrakt passende ved enden av den faste konstruksjon.

Som antydet ovenfor vil det være klart at tverrsnittsflaten som skal utsettes for strekkpåkjenningen i anordningen i henhold til foreliggende oppfinnelse, når dimensjonene for-øvrig er like, er større enn summen av tverrsnittsflåtene for de enkelte bolter.

Den anordning som benyttes for fastklemming av de to skall

på det underskårne parti er dannet av et boltsett som nå trekkes langs en retning som er perpendikulær til den for de maksimale strekkpåkjenninger og som bare har til oppgave og holde de to skall sammen, og derfor ikke utsettes for de kraft-ige strekk-krefter som overføres fra den faste konstruksjon.

Spesielt kan det underskårne parti hvorpå de to skall er anbrakt, hvis det er ønsket å hindre dreining av universalkoblingen, være utstyrt med spesielt anordnede kiler eller tapper e.l. som motvirker dreiningen. I det spesielle til-felle med en bøye med leddede ben kan det underskårne anslag være forbundet med fundamentsøylen og med selve bøyelegemet.

Det underskårne anslag forenes med den ønskede konstruksjon

ved hjelp av kjente metoder, f.eks. bolting eller sveising, eller ved hjelp av en spesiell metode som også utgjør en del av foreliggende oppfinnelse, nemlig ved hjelp av et kjevesystem med avfasede seter. Dette kjevesystem for å forbinde det underskårne parti med den faste konstruksjon, og mer spesielt for å forbinde det underskårne parti med fundament-søylen, eller med selve bøyen, er slik at strekk-kreftene opptas av de motsatt virkende kjever mens de eventuelle stopp-bolter e.l. aldri utsettes for de strekk-krefter som påvirker koblingen. Videre vil boltene i alminnelighet være utstyrt med sikkerhetssystemer som tapper, plugger, splinter, etter-givende eller krumme-skiver o.l. for å hindre oppskruing som følge av vibrasjoner, strømninger i vannet, bølgepåvirkning osv. Videre kan det benyttes en type bolter med forskjell-ige diametre og med dobbeltgjenger, hvor den ene gjenge er motsatt rettet den annen, hver i inngrep med hver sin mutter (mutter og mot-mutter) med en mellomliggende låseskive.

Oppfinnelsen vil fremgå av det etterfølgende krav.

Spesielt kan, som antydet ovenfor, en slik koblingsanordning benyttes i forbindelse med en undersjøisk forankringsanord-ning for bøyer med leddede ben.

Oppfinnelsen skal nærmere beskrives under henvisning til ved-føyde tegning hvor fig. 1 og 2 viser delsnitt gjennom en kobling i henhold til oppfinnelsen, sett i innbyrdes vinkel-rette retninger og i rett vinkel på koblingens hovedakse,

og hvor fig. 3 viser hvordan koblingens gaffeldeler holdes sammen.

Som vist på tegningen omfatter universalkoblingen et par motsatt rettede gafler 1 som er innbyrdes forbundet ved en krysstapp 2 og som hver er dannet av to innbyrdes adskilte tenner 3 med et tilhørende mellomstykke 4. De to mellomstykker 4 i en og samme gaffel danner sammen et sete 11 for en tapp 5 på vedkommende forbindelsesstang 6,7.

I den ende av gaffelmellomstykkene 4 som vender mot kryss-tappen er det en utsparing 8 for en flens eller skulder 9 på vedkommende tapp, hvorved tappen 5 ikke kan trekkes aksialt ut fra koblingen. De to gaffelmellomstykker 4 i hver gaffel holdes tett mot hverandre ved hjelp av et antall bolter 10 som strekker seg fullstendig utenfor mantelflaten på vedkommende tapp (fig. 3). Boltene 10 er derved fullstendig fri for de belastninger av statisk og dynamisk karakter som virker på selve koblingen. For å hindre at koblingen dreier seg i forhold til den ene eller den annen forbindelsesstang 6,7 er setet utformet med ikke-rundt tverrsnitt eller med dreiningshindrende kiler. Setedimensjonene er for øvrig slik i forhold til tappdimensjonene at selve tappen 5 ikke er klemt fast mellom gaffelmellomstykkene 4.

Claims (1)

1. Universalkobling for bruk ved forankring av bøyer som et ledd mellom to stenger (6,7) hvorav den ene stang (7) er forankret i eller på sjøbunnen mens den annen stang (6) er forbundet med bøyen, idet universalkoblingen omfatter et par motsatt rettede gafler (1) som er innbyrdes forbundet med en krysstapp (2), hvor hver gaffel er dannet av to tenner (3) med tilhørende mellomstykke (4) og de to mellomstykker i samme gaffel sammen danner et sete (11) for en tapp (5) på enden av vedkommende stang (6,7),karakterisert ved at det i den ende av gaffelmellomstykkene (4) som vender mot krysstapppen (2) er en utsparing (8) for en flens eller skulder (9) på vedkommende tapp, og at de to gaffeldeler (4) i hver gaffel holdes tett mot hverandre ved hjelp av et antall bolter (10) som strekker seg fullstendig utenfor vedkommende tapps mantelflate, idet setedimensjonene er slik i forhold til tappdimensjonene at tappen (5) ikke er fastklemt mellom de to gaffelmellomstykker (4).