NO138028B - Fremgangsm}te og katalysatorsystem for fremstilling av isobutylen-isopren-kopolymerer - Google Patents

Description

Skipsskrog med en akterstevn som i området ved vannlinjen er forsynt med et finneliknende framspring.

Foreliggende oppfinnelse angår et

skipsskrog med en akterstevn som i området ved vannlinjen er forsynt med et f inne-liknende framspring eller en strømnings-leder som avbryter akterstevnens normale kurvatur og som er bestemt til å minske friksjonsmotstanden mot skipet under bevegelse framover gjennom vannet. Oppfinnelsen er særlig bestemt for skipsskrog for

. hurtige fartøyer som drives fram ved hj elp av to eller flere propeller. I realiteten angår denne oppfinnelse mulighetene for å tilpasse formen på den bakre del av skroget i lastevannlinjen og under denne linjen, for å nedsette i ster-kest mulig utstrekning den motstand vannet gjør mot framdriften av et skip, idet den strømlinjete form av den bakre del av skroget over lastevannlinjen, vanlig kjent som «krysserhekk», forblir uendret. Det er kjent at de former for motstand som forekommer bak et skip og som virker mot framdriften er av to forskjellige typer som utgjøres av: for det første «formens hydrodynamikk» som forekommer under lastevannslinjen, og for det andre — i til-fellet med hurtige skip eller passasjerskip — også den såkalte «formens aerodyna-mikk» som omfatter alt det som ligger over den nevnte vannlinje, idet det her bare re-fereres til den bakre del av skroget.

Inntil nå er det for disse to slags mot-stander som virker bak båtene, nemlig un-dervannsmotstanden og den motstanden som angår overbygningen akter fra vannlinjen og oppover, ikke blitt funnet en en-tydig løsning, og dette er selve problemet som den foreliggende oppfinnelse har ment å løse. Som et resultat av nøyaktige prøver ble det fastslåttt, at ved å beholde den strømlinjete utforming som vanlig benev-nes «krysserhekk» over skrogets lastevann-linje, og å utstyre en slik hekk eller stevn i området for flytenivået med et framspring eller en strømningsleder som fortrenger et visst volum og som ender bakut på en brå og avstumpet måte, blir det dobbelte mål nådd idet den aerodynamiske motstand av den oppstående del av skroget nedsettes, og samtidig og i en meget bemerkelsesverdig grad også den hydrodynamiske motstanden mot den framovergående bevegelsen av skipet.

Skipsskroget ifølge oppfinnelsen ka-rakteriseres nærmere bestemt ved at den bakre enden av framspringet har form av et tilnærmet rett plan som i det minste ved midtpartiet står tilnærmet loddrett på skipets lengdeakse, og at den nedre kanten av platen i området under vannet danner en forholdsvis skarp kant sammen med den tilgrensende bunnkurvaturen av framspringet.

Skrogkonstruksjonen som ligger over vannet forblir stort sett uforandret og behol-der sin avrundede eller strømlinjeformede fasong (krysserhekk). I de medfølgende tegninger representerer fig. 1 projeksjonen, sett aktenifra, av skrogets spanteseksjoner med forløpet av undervannskurvene som danner strømningslederen, og også kurvene av skipets akterende som befinner seg over vannet og som ikke skiller seg ut fra den konvensjonelle krysserhekk.

Fig. 2 viser, i en annen målestokk p.g.a. plasshensyn, en sideprojeksjon av akter-

enden av det samme skipet utstyrt med den nevnte finne eller strømningsleder.

Fig. 3 viser, i samme målestokk som fig. 2, planprojeksjonen av de langsgående tverrsnitt av akterenden av det samme ski-

pet utstyrt med undervannsfinnen eller strømningslederen.

I detalj representerer 0, 1, 2, 3 og 4 fem tverrgående tverrsnittsplan med kurver som har et normalt forløp, mens kurvene 20, 21, 22, 23 og 24 representerer de respek-

tive utforminger som er gjort på de samme tverrsnittsplan ved framspringet eller strømningslederen. 5, 6, 7, 8, 9 og 10 repre-

senterer seks tverrsnittsplan med kurver som har et normalt forløp, mens linjene 27

viser de utforminger som er fremkommet i tverrsnittsplanet 7 på grunn av undervannsfinnen eller strømningslederen. 11, 12,

13, 14 og 15 representerer fem vertikalsnitt gjennom like mange langsgående plan i skipet, mens linjene 31, 32, 33 34 og 35 i stedet viser utformingen i disse tverrsnitts-

planene som avstedkommes ved hjelp av den utstående undervannsfinne eller strøm-ningsleder. 40 er den underste (under-

vanns) ende av den nevnte finne som av-

sluttes med en skarp kant. 36 er den ideelle linje som dannes ved hjelp av konvergensen av de utstående kurver 20, 21, 22, 23 og 24

med kurvene for spantetverrsnittene 0, 1,

2, 3 og 4. 37 er en ideell linje som represen-

terer forløpet av det maksimale fremspring av den forhøyning som dannes av finnen eller strømningslederen; linjen kan også

være bestemt som resultanten av de tenkte sammenfallende maksimale fremspring av kurvene 20, 21, 22, 23 og 24; en slik linje er kun nevnt i det foreliggende patentskrift i den hensikt å vise dens oppadstigende for-

løp i retning mot akterstevnen, idet dette oppovergående forløp er et særskilt trekk ved strømningslederen som en helhet.

Forløpet av fremspringet og utstrek-

ningen av den nevnte finne eller strøm-

ningsleder starter fra tverrsnittskurven 0

og fremover (mot stevnen) og dens bredde ved tverrsnittet 0 er ca. 0,25 til 0,35 av den maksimale bredde av fartøyet. Finnens bredde øker gradvis med dennes forløp mot stevnen som vist ved tallene 50, 51, 52, 53

etc, og som en følge herav blir ved hvert

påfølgende spantetverrsnitt forholdet mel-

lom finnens bredde og fartøyets bredde ved det respektive tverrsnitt øket, slik at ved et bestemt spantetverrsnitt (i det foreliggende tilfelle tverrsnitt 5) har finnen eller strøm-ningslederen fullstendig gått sammen med det normale forløp av skipsskroget. Det er imidlertid innlysende at jo lenger skipet er,

så må finnen være tilsarende lenger i for-

hold til spanttverrsnittet 0, og nærmere definert som finnens lengde i avstanden fra dens avslutning ved tverrsnittet 0 og frem til det stedet hvor finnen begynner å

heve seg opp fra skipsskroget. Denne leng-

den er omtrent halvdelen av den totale lengden av skipets akterdel. Tilslutt, dyb-

den av finnen eller strømningslederen kan bli fastsatt av skipsbyggeren for hver skips-

type, men den gjennomsnittlige dybde bør vanlig være omtrent en fjerdedel eller en femtedel av finnens bredde ved spanttverr-

snittet 0. Videre, den ideelle sammenfal-

lende linje 37 mellom den oppovergående og den nedovergående overflate av finnen eller strømningslederen, har som allerede nevnt både på babord og styrbord side av skipet et oppoverpekende forløp i retning mot akterstevnen (sammenlign fig. 1), idet den begynner foran under den maksimale lastevannslinje og avsluttes akterut ved spanttverrsnittet 0 noe over denne linje.

Den oppovergående helling i retning

mot akterstevnen for den ideelle linje 37

for det maksimale fremspring, og henholds-

vis av strømningslederen eller finnen i sin helhet blir fastsatt slik at den når skipet er i fart forløper den nevnte strømnings-

leder parallelt med strømningen av kjøl-

vannet i området for flytenivået. Ved opp-

finnelsen av den nevnte strømningsleder blir det oppnådd de følgende forbedringer og tekniske fremskritt:

— fra 3 til 6 pst. besparelse i frem-driftskraften for den samme hastighet i forhold til et lignende skip som ikke er utstyrt med den nevnte strømningsleder; — et bedre forløp av den strømning eller strøm som frembringes av skipets propeller; — forbedret stabilitet av skrogformen og nedsatt stamping akterut.

Claims (3)

1. Skipsskrog med en akterstevn som i området ved vannlinjen er forsynt med et finneliknende framspring eller en strøm-

ningsleder som avbryter akterstevnens normale kurvatur og som er bestemt til å minske friksjonsmotstanden mot skipet under bevegelse framover gjennom vannet, særlig for skipsskrog for hurtige fartøyer som framdrives ved hjelp av to eller flere propeller, karakterisert ved at den bakre enden av framspringet har form av et tilnærmet rett plan som i det minste ved midtpartiet står tilnærmet loddrett på skipets lengdeakse, og at den nedre kanten av planet i området under vannet danner en forholdsvis skarp kant (40) sammen med den tilgrensende bunnkurvaturen av framspringet.

2. Skipsskrog som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det rette pla net ved framspringet er noe avrundet i for-overgående retning mot hver av sidekan-tene av det rette planet og framspringet (stiplede linjer 40 på fig. 3).

3. Skipsskrog med finneliknende framspring som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at det rette planet som danner en strømningsleder har en viss høyde slik at det representerer et fortreng-ningsvolum.