NO136004B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en trådstift med en rett stamme

med en forende som skal drives inn i et holdemateriale, og en bakre ende med et hode, idet et forreste parti fra forenden og et bakre parti fra bakenden strekker i-seg mot hverandre til et svekket parti med minsket tverrsnittsareal som har form av i stammens lengderetning mot hverandre forløpende kileflater.

En kjent trådstift som for eksempel anvendes for å

feste gulvlister til betongvegger, har enrcétt stamme med hode^og mellom endene et svekket parti som er begrenset av to i flukt liggende skrå slisslignende spor, som deler stammen i to deler som holdes sammen av et mellomliggende svekket parti i flukt med sporenes ender. I bruk blir trådstiften ført gjennom en boring i gulvlisten eller lignende som skal festes,

og inn i et tidligere boret blindt hull i betongveggen. Dybden av boringen i betongveggen er valgt slik at enden av stammen når bunnen i hullet før hodet av stiften når gulvlisten.

Den del av stammen som er forsynt med hodet og som rager:.'Ut

fra gulvlisten, drives så videre ved hjelp av en hammer eller et annet slagverktøy, slik at det svekkede parti deformeres og eventuelt brister, og delen som er forsynt med hodet for-

skyves aksialt innover i hullet, mens den ytre ende hindres fra aksial bevegelse innover. De til hverandre grensende skrå'

og tilnærmet parallelle endeflater av stammedelen glir på

hverandre og forskyves sideveis og kiler seg'fast til borehullets vegger.

Ved hjelp av trådstift av den ovenfor nevnte type,

kan elementer av forskjellig art festes til betong eller annet

hardt materiale på forholdsvis enkel måte. Skråsporene danner imidlertid ikke bare det ønskede svekkede parti eller brudd-

punkt, men minsker også muligheten for at trådstiften kan

motstå bøyekrefter, slik'åt'-trådstiften ofte uønsket bøyes under håndteringen. Dessuten er fremstillingen av sporene i trådstiften kostbar, idet de dannes ved en sær-

skilt bearbeidelse og en vesentlig del av de totale frem-stillingsomkostninger skyldes derfor disse spor.

Hensi;ktén.Tmed::;oppfiinnels*én er å tilvéiebringe en trådstift av den innledningsvis nevnte .art sem :hår.'.vesentlig større bøyefasthet i det svekkede parti enn ved den tidligere kjente trådstift av denne art.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at tverr-

snittet- av det.;svekkede parti i aksial forlengelse strekker seg til et punkt hovedsakelig i flukt med stammepartiets omkretsflate i det minste på tre:steder som er jevnt fordelt på omkretsen eller i det minste ligger i vesentlig innbyrdes avstand fra hverandre.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av

kravene 2 og 3.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor under hen-visning til tegningene. Fig. 1 viser et oppriss av en trådstift ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser på samme måte en modifikasjon av tråd-

stiften på fig. 1.

Fig. 3 viser et tverrsnitt langs linjen III-Iir på

fig. 1 og 2.

Fig. 4 og 5 viser tverrsnitt svarende til fig. 3 med ".modifisert tverrsnittsform.

Fig. 6 viser skjematisk et delvis snitt langs linjen

IV-IV påfig. 7, av en anordning for■fremstilling av trådstiften på fig. 1. Fig. 7 viser en trådstift langs linjen VII-VU på'fig. 6. Fig. 8 viser i perspektiv enden av en fornldél.'.i )anordningen på fig 6 og 7.

Fig. 1 og 2 viser en trådstift 10 med et hode 11 og en

rett stamme 12 med sirkelformet tverrsnitt, og en flat spiss 13-

I nærheten av spissen 13 er det anordnet et svekket parti ih og i nærheten av det svekkede parti mellom dette og hodet, er det anordnet noen ringi/ulster 15. Det svekkede parti 14 omfatter fire like slisslignende utsparinger 16, som er .symmetrisk fordelt om lengdeaksen av stammen 12 i planet III-III med flate og parallelle endeflater.-Påfig. 1 er det to synlige utsparinger 16 på den ene side av stammen 12 som'ligger i flukt nied hverandre, og to utsparinger på den motsatte side ligger også i flukt med hverandre og med de to førstnevnte utsparinger. På fig. 1 ligger således alle utsparingene 16 i et felles plan som danner en vinkel på tilnærmet 30° med stammens lengdeakse. Fig. 2 viser to synlige utsparinger 16 på den ene side av stammen som er parallelle, men noe forskjøvet innbyrdes i stammens lengderetning. Også her er de to utsparinger på den motsatte side parallelle, men forskjøvet i lengderetningen og hver av de to synlige utsparinger 16 på fig. 2 ligger i samme plan som de tilgrens-ende utsparinger på den motsatte side av stammen. Tverrsnittet III-III omfatter derfor to parallelle men forskjøvne deler som danner en vinkel med stammens lengdeakse, og en mellomliggende del på stammens akse. På fig. 2 overlapper de indre ender av utsparingene 16 hverandre noe, men på fig. 1 er utsparingene avsluttet kort før delplanet vinkelrett på tegningens plan.

De fire utsparinger 16 deler trådstiftens stamme 12

i to deler, en bakre del 12A med hode og en forreste del 12B med spissen, hvilke deler holdes sammen av det svekkede parti 17 som dannes av de indre ender av utsparingene. Som det fremgår av fig. 3 kan det svekkede parti 17 sett i planet III-III være korsformet og sen-trert med hensyn til stammens lengdeakse. Av fig. 3 er det tydelig at tverrsnittsarealet for det svekkede parti 17 er meget mindre enn det totale tverrsnittsareal på stammen i den elliptiske form. Følge-lig vil det svekkede parti 17 lett kunne ødelegges ved skjærkrefter og eventuelt briste etter at trådstiften drives inn mot bunnen i det blinde hull ved tuppen 13 av den forreste del 12B (et slikt blindt hull i betongveggen og en gulvlist som skal festes til veggen er an-tydet med strekprikkede linjer på fig. 1). Etter brudd i det svekkede parti 17 vil de to stammedeler gli forbi hverandre med parallelle skråflater som er dannet av de motstående vegger i utsparingene 16. Som følge av korsformen har det svekkede parti 17 stort treg-hetsmoment, og følgelig stor bøyefasthet i alle retninger.

Selv om korsformen som er vist på fig. 3 vanligvis

er foretrukket, kan andre tverrsnittsformer anvendes, som f.eks. T - og l-formet tverrsnitt som vist på fig. 4 og 5. Det skal bemerkes at tverrsnittsformen som er vist på fig. 3 - 5,såvel som form og pla-sering av utsparingene 16bestemmer det svekkede parti 17 på fig. 1

og 2, er disse bare ment å illustrere de nødvendige elementer av trådstiften ifølge oppfinnelsen, heller enn alle utformninger innenfor

oppfinnelsens ramme. Naturligvis behøver ikke tverrsnittene av stammens deler nødvendigvis å ha sirkelformet tverrsnitt, som den viste trådstift, men stammen kan ha kantet tverrsnitt og kan også være forsynt med riller. Det er imidlertid viktig at stammens ender i det svekkede parti ligger hovedsakelig i flukt med omkretsflaten i det minste på tre steder som ligger i avstand fra hverandre på omkretsen, slik at det oppnås stor bøyefasthet i allé plan gjennom stammens akse.

Anordningen 20 som er vist på fig. 6-8 for frem-stilling av trådstiften 10 på fig. 1, danner en del av en trådstift-maskin som forøvrig ikke skal beskrives nærmere her, fordi den ikke danner noen del av oppfinnelsen. Anordningen 20 omfatter for det første kontinuerlig mating av tråd med en diameter lik stammens diameter fra et forråd inntil trådens frie ende støter mot en stopper, for det andre en innretning for å danne hodet 11 i den motsatte ende, for det tredje en innretning for å danne de fire utsparinger 16 i stammen 12, for å danne det svekkede parti 14, og for det fjerde en innretning for å kutte og forme tuppen 13. For de to første opera-sjoner kan anvendes vanlige innretninger, men for den tredje og fjerde operasjon er det nødvendig med anordningen ifølge oppfinnelsen.

De deler av anordningen som bearbeider stammen 12

for å tilveiebringe utsparingene og tuppen, omfatter to motsvarende formdeler 21, som er forskyvbare ved hjelp av ikke viste kraftkilder mot og fra hverandre og vinkelrett på hverandre, og symmetrisk om medianplanet i stammens lengdeakse under bearbeidelsen, og to kutteorganer 22 som er bevegelige på samme måte og synkront med formdelene 21 og fortrinnsvis stivt forbundet' med hverandre. På fig. 6 repre-senterer linjen VII-VII medianplanet som står vinkelrett på tegningens plan og strekker seg gjennom stammens lengdeakse, og formdelene 21 og kutteorganene 22 arbeider på motsatte sider av stammen 12.

Det mekaniske fasthold av stammen 12 under formingen av tuppen 13 på det svekkede parti 14, omfatter to par kjever 23 og 24 som beveges mot og fra hverandre for forming av stammen og mot-taging av ny tråd. Kjevene er kraftpåvirket fra kilder som ikke er vist langs parallelle baner. Kjevene betjenes uavhengig eller i det minste delvis uavhengig av formdelene og kutteorganene. Kjevene i hvert par er anordnet på motsatte sider av medianplanet VII-VII og holder de to deler av stammen mellom seg mot sideveis forskyvning, d.v.s.. på tvers av medianplanet eller i lengderetningen. De to par kjever er anordnet på hver sin side og umiddelbart grensende til formdelene 21. De halv-sylindriske gripeflater i de to kjever 24 som ligger lengst fra kutteorganene 22 er forsynt med riller for å danne de tverrgående vulster 15 på stammedelen 12A under fastspenning av denne.

De to mot hverandre vendende ender av formdelene 21 er speilsymmetriske om medianplanet VII-VII og endedelen av den høyre formdel 21 er vist på fig. 8. Av fig. 8 fremgår at enden av formdelen 21 som deformerer stammen har en meiselformet egg 21A med en sentral utsparing 21B.

Formingen av tuppen 13 og den svekkede sone 14

av stammen 12 skjer som følger. Etter at de to par kjever 15 klemmer fast om stammen 12 med dennes akse i medianplanet, presses de to formdeler 21 og de to kutteorganer 22 samtidig mot hverandre fra til-baketrukket stilling for å frembringe det svekkede parti til den stilling som er vist på fig. 6, slik at de trer inn i selve stammen. Formdelene 21 holdes igjen når deres egg har en innbyrdes avstand på en eller noen tiendedels millimeter, mens kutteorganene 22 presses inn til stammen 12 er adskilt fra forrådstråden. Mellom formdelene 21 er det således et diametralt tynt parti igjen av stammen på hver side av den del som befinner seg i utsparingen 21B, slik at det dannes smale radiale forbindelsespartier ut fra den sentrale del i den svekkede sone 14 med korsformet tverrsnitt.

Det skal bemerkes at det også er mulig å kutte tråden mere eller mindre fullstendig på tvers, for å danne en butt ende, samtidig med formingen av det svekkede parti.

Claims (3)

1. Trådstift med en rett stamme med en forende; som skal drives inn i et holdemateriale^ og en bakre ende med et hode, idet et forreste parti fra forenden og et bakre parti fra bakenden strekker seg mot hverandre til et svekket parti med minsket tverrsnittsareal som har form av i stammens lengderetning mot hverandre forløpende kileflater, karakterisert ved at tverrsnittet av det svekkede parti (14) i aksial forlengelse strekker seg til et punkt hovedsakelig i flukt med stammepartiets (12) omkretsflate'i det minste på tre steder som er jevnt fordelt på omkretsen eller i det minste ligger i vesentlig innbyrdes avstand fra hverandre.

2. Trådstift ifølge krav 1, karakterisert ved at det svekkede parti er korsformet og at kileflatene er parallelle.

3. Trådstift ifølge krav 1, karakterisert ved at det svekkede parti er H-formet.