NO135810B - - Google Patents

Description

Nærværende oppfinnelse vedrorer en ny antimikrobiell sammensetning, som med fordel kan anvendes for blant annet odonto-

1ogi ske formå1.

Dodesyl-di-(aminoetyl)-glycin, som i det folgende forkortes

til DAG, regnes til de amfotære elektrolytter, som vanligvis benevnes amfolyttsåper. Disse stoffene, som således er både anionaktive og kationaktive, forener de kationaktive stoffenes baktericide egenskaper med de anionaktive stoffenes overflate-aktive og smusslosende evner. I motsetning-til f.eks. invert-

såpene gir amfolyttsåpene sammen med eggehvite ingen eller ubetydelig feining. Det er kjent at DAG i svake, konsentras-

joner og under korte eksponeringstider er virksomt: mot grampositive og gram-negative bakterier og mot sopp. Forbindelsens effekt på oral mikroflora og mulighetene til å anvende den i odontologisk praksis er imidlertid ikke dokumentert.

Det er også kjent at klorheksidin er virksomt mot grampositive

og gramnegative bakterier og mot sopp. Klorheksidin, som er en base, kan herved anvendes i form av salt, såsom f.eks. diglukonat (lettloselig i vann), diacetat (mindre loselig i vann enn diglukonat), diklorid (loselig i vann bare til 0,06%) eller monofluorfosfat.

Det har nå ifolge nærværende oppfinnelse overraskende vist seg at DAG i kombinasjon med diglukonat sa lt et av klorheksidin gir en antimikrobiell sammensetning eller inhibitor, som har en synergistisk effekt på ovennevnte organismer og materiale.

Den antimikrobielle sammensetningen ifolge nærværende oppfinnelse karakteriseres folgelig av at den som aktive komponenter inneholder dodecyl-di-(aminoetyl)-glycin og diglukonatsaltet av klorheksidin.

"ifolge oppfinnelsen kan forskjellige mengdeforhold mellom de

to komponentene anvendes, da det har vist seg at også en mindre mengde av en av komponentene i forhold til mengden av den andre komponenten ved tilsvarende totalt innhold av aktiv substans gir synergistisk effekt sammenlignet med effektene hos de enkelte komponentene- Mengdeforholdene og den totale mengden aktiv sub-

stans velges med hensyn til de to komponentenes innbyrdes tok-sitet, tilsiktet anvendelsesområde, effekt og applikasjonsform.

I det folgende vises et antall forsok som er blitt utfort med

DAG og klorheksidinglukonat, 1,1<1->heksametylenbis-[5-(p-klorfenyl)-buguanid]-diglukonat, hver for seg samt med sammensetninger ifolge oppfinnelsen, dvs. slike som inneholder DAG og klorheksidindiglukonat. I kombinasjonspreparåtene anvendes like deler (vekt) av de to komponentene når ikke annet angis.

Ved forsokene anvendes rendyrkede kulturer av mikroorganismene

Streptococcus faecalis og Escherichia coli, og homogenisert dentalt plaquemateriale i forskjellige miljoer, såsom, fosfatbuffer og steril saliv. Den tekniske fremgangsmåten for dyrking, renfremstilling, oppsamling og tilberedelse av homogene sus-pensjoner av mikroorganismene ble gjennomfort på konvensjonell måte. Dental plaque ble tatt fra en og samme person i direkte tilslutning til forsokenes utforelse, hvorved oppsamlingen av plaque skjedde på morgenen innen noen munnhygienisk foranstalt-ning var tatt. Fersk saliv ble oppsamlet fra et antall givere og strålesterilisert med kobolt 60 (Radona Irradiation,

SkSrhamn) i lukkede glassror, hvorved stråledosen oppgikk til

3,2 M rad.

Forsokene ble utfort ved 37°c efter at forberedende inhibitor-forsbk ved 20° og 37°C ikke ga noen forskjell i inaktiverings-grad.

Vannlosninger med forskjellige konsentrasjoner av de tre forskjellige typene av inhibitorer ble tilberedt av en stamlosning dodecyl-di-(aminoetyl)-glycin (Th. Goldschmidt, A.G., Chemische Fabriken, Essen) samt fra klorheksidindiglukonat (ICI, London).

Forsokene ble utfort på folgende måte:

1 ml av de homogeniserte bakteriesuspensjonene eller det homogeniserte testmaterialet ble blandet med 1 ml inhibitorlosning i 8 ml steril fosfatbuffer eller 8 ml sterilisert saliv. Efter eksponeringstidens utgang ble en passende mengde av blandingen membranfiltrert, hvorefter man foretok vasking med sterilt vann for å fjerne inhibitoren fra filteret (Millipore, MF, HA 0,45 ^im) . For beregning av reproduserbare celler ble inkubering gjennomfort ved 37°C under 24-28 timer med membranfiltrene plassert på blodagarplater (5% hesteblod). Det antall vaskinger som var nodvendig for å eliminere inhibitoren ble bestemt ved separate forsok med den sterkeste konsentrasjonen av anvendte inhibitorer og med en bakteriesuspensjon med kjent densitet.

Resultatene av de utforte forsokene vises i nedenstående tabeller, som viser antall overlevende organismer uttrykt i logaritmisk skala efter 4 minutters inhibitoreksponering. A angir dodecyl-di-(aminoetyl)-glycin (SAG), B klorheksidindiglukonat og C kombinasjonen av disse to substanser.

Tabell 1 viser resultatene fra forsokene med vaskede bakterie-suspensjoner av Escherichia coli i fosfatbuffer med pH 7,0.

Av ovenstående verdier fremgår at 0,001 og 0,01 mg/ml av inhibitor A (DAG) ikke påvirket det opprinnelige antallet bakterier i suspensjonen (2-10 ). For inhibotir B (klorheksidinsaltet) i tilsvarende konsentrasjoner ble det erholdt en bakteriereduksjon som i grafisk fremstilling viser et ekponentielt forlop. Med inhibitorblandingen C (DAG + klorheksidinsaltet) ble bare en ubetydelig inaktivering påvist ved konsentrasjonen 0,001 .mg/ml, men derimot var den baktericide effekten ved 0,01 mg/ml og konsentrasjoner derover storre enn ved anvendelse av DAG eller bare klorheksidin.

I tabell 2 vises resultatene fra tilsvarende forsok med bak-teriesuspensjoner av Streptococcus faecalis.

I disse tilsvarende forsok med Streptococcus faecalis ble det påvist, og som fremgår åv tabell 2, skilnader i inaktiverings-evnen og som ligner de verdiene som ble erholdt ved forsokene

ifolge tabell 1.

I overensstemmelse med dette eksempel utforte man tilsvarende forsok med de forskjellige inhibitorene på bakteriesuspen-sjoner av Streptococcus faecalis i steril saliv med pH 7,3. Resultatene vises i tabell 3.

Resultatene viser at det kreves hoyere konsentrasjoner av inhibitorene i saliv for å oppnå samme nivå av bakteriereduksjon som i fosfatbuffer. Relasjonene mellom de forskjellige inhibitorenes effekt var derimot de samme som ved de foregående forsokene.

Ytterligere forsok ble utfort for å undersoke de forskjellige inhibitorenes effekt på homogenisert dentalt plaque i fosfat-buf f er med pH 7,0. Plaquematerialet ble underkastet aerob dyrkning og anaerob dyrkning. De erholdte resultatene vises i tabell 4 (aerob dyrking) og tabell 5 (anaerob dyrking).Inhibitor Mengde aktiv substans, mg/ml Kontroll Av ovenstående verdier fremgår at det innbyrdes forholdet mellom de forskjellige preparatenes inaktiveringsevne på plaque ble det samme som ved tidligere viste forsok med ren-kulturer. Således ga inhibitor A (SAD) den lengste effekten og inhibitor C, dvs. kombinasjonen av DAG og klorheksidin, den hoyeste effekten ved sammenlignbare inhibitorkonsentrasjoner.

Tilsvarende forsok med homogenisert dentalt plaque, som var suspendert i saliv viste at det krevdes hoyere konsentrasjoner av inhibitorene for å oppnå tilsvarende resultat som i fosfatbuffer. Derimot ble ikke det innbyrdes forholdet mellom de tre preparatenes antimikrobielle evne forandret.

Den okte inaktiveringsgraden hos kombinasjonspreparatet (C) i forhold til DAG (A) og klorheksidin (B) i tilsvarende konsentrasjoner ble tilskrevet en synergistisk effekt av de i preparatene inngående komponentene.

For å undersoke om NaF påvirket effekten av inhibitorene ved anvendelse på rendyrkede bakterier eller blandet mikroflora i dentalt plaquernateriale, ble kompletterende forsok utfort med tilsetninger av natriumfluorid (NaF) til kombinasjonsin-hibitoren som besto av DAG i blanding med klorheksidindiglukonat. Ved separate forsok har det vist seg at NaF i seg selv ikke har baktericide egenskaper på de undersokte mikroorganismene.

I tabell 6 vises således de erholdte resultatene fra forsok med kombinasjonsinhibitor C, dvs. den som inneholder like vektsdeler DAG og klorheksidindiglukonab. En tilsetning av 30 mg NaF pr. ml inhibitorlosning ble herved anvendt i det andre delforsoket, som ble utfott i vannmiljo, liksom ved det tredje delforsoket som ble utfort 1 salivmiljo. Som testorganisme ble anvendt Streptococcus faecalis. Liksom tidligere angir også tabell

6 antallet overlevende organismer efter 4 minutters inhibitoreksponering.

To ytterligere forsok ble utfort med fluoridholdigainhibitbr-losninger D som pr. volumenhet inneholdt 10 mg DAG, 1 mg klorheksidindiglukonat og 30 mg NaF. Ved det ene forsoket utgjordes testorganismen av Streptococcus faecalis. Ved det andre forsoket anvendte man dentalt plaque som testmateriale.

Resultatene av disse to forsokene vises i nevnte rekkefolge

i tabell 7 og tabell 8, som angir antallet overlevende organismer efter 4 minutters inhibitoreksponering.

Av resultatene fra disse tre forsøksserier (tabellen 6-8) fremgår ved sammenligning med tidligere forsok, at 30 mg NaF pr. ml inhibitorlosning ikke påvirket inaktiveringsgraden hos inhibitorene ifolge nærværende oppfinnelse, men at samme resultat ble erholdt som ved forsokene uten tilsetning av NaF. Dette gjaldt både med hensyn til rendyrkede bakterier og dentalt plaquemateriale, som ble suspendert enten i fosfatbuffer eller saliv.

Ved ytterligere forsok ble kombinasjonspreparatets baktericide effekt på Streptococcus faecalis undersokt ved anvendelse av varierende mengder av de to inngående komponentene, samtidig som det ble foretatt sammenligning med de enkelte inhibitorene.

4 inhibitorlosninger E, F, G og H ble provet med forskjellige konsentrasjoner av aktiv substans, hvilke lbsninger i relative tall og i nevnte rekkefolge inneholder 1,0 del DAG (E) , 0,1 del klorheksidindiglukonat +0,9 deler DAG (F), 1,0 del klorheksidindiglukonat (G), og 0,9 deler klorheksidindiglukonat + 0,1 del DAG (H). Antall overlevende organismer efter 4 minutters inhibitoreksponering fremgår av folgende tabell 9.

Av de erholdte resultatene fremgår det at synergistisk effekt forelå for begge kombinasjonspreparåtene F og H. Således ga en liten tilsetning av klorheksidindiglukonat til en storre mengde DAG (inhibitor F) en okt baktericid effekt sammenlignet med tilsvarende mengde aktiv substans av DAG (inhibitor E) ved samtlige anvendte konsentrasjoner, og omvendt ga en mindre tilsetning DAG til en storre mengde klorheksidindiglukonat (inhibitor H) en okt baktericid effekt sammenlignet med klorheksidindiglukonat (inhibitor G) ved tilsvarende mengder aktiv substans.

Ved hjelp av utforte forsok, som viser den antimikrobielle effekten av klorheksidindiglukonat og DAG ved forskjellige konsentrasjoner samt den synergistiské effekten ved kombinasjon av disse to substanser, og at tilsetninger av NaF ikke innvirker på kombinasjonspreparatets inaktiveringsevne, gies nedenstående eksempel på en brukslosning, som egner seg for anvendelse på tannvev, for å oppnå, en optimal antimikrobiell effekt i forbindelse med en maksimal fluorbeskyttelse for å hindre eller minske oppkomst av karies. Kombinasjonspreparatet er sterkt overflateaktivt og smusslosende, og dette er av vesentlig betydning ved f.eks. bortvasking av tannkaviteter eller behandling av forurensede gjenstander. Histologiske undersøkninger over kombinasjonspreparatets innvirkning på dentinet og tann-pulpan viser at preparatet ikke fremkaller noen påvisbare skader på vitale vev ved lokal behandling.

Denne antiseptiske losning har en pH på 7,3, som er en verdi

som ligger omkring den hvor. man får maksimal baktericid effekt.

Den antimikrobielle sammensetningen ifolge nærværende oppfinnelse kan anvendes i en rekke forskjellige sammenheng og former. Foruten ovennevnte losning kan den i likhet med andre anti-septika foreligge som tygge- eller sugetabletter eller salve med eller uten tilsetning av egnet fluorforbindelse. Blandingen kan også inngå i andre typer av munnbehandlingsmiddel eller tannbehandlingsmiddel, såsom tannpastaer og tannkremer, eller tilsettes konvensjonelle midler, såsom polermiddel, rensemiddel, skumdannende middel, aromastof f er, f luorf orbindelser, etc,

for derved å erholdte slike tannbehandlingsmidler. Blandingen kan anvendes som sådan eller med egnede tilsetninger som middel for desinfeksjon av f.eks. operasjonsområder, rotkanaler, kirurgiske instrumenter, odontologiskt materiale, dentaltek-niske arbeider og lignende.

Fluorforbindelser som anvendes i kariesprofylaktisk hensikt,

kan være hvilke som helst egnede og i munnbehandlingsmiddel kon-vensjonelt anvendte fluorholdige forbindelser, som har en vel-

gjorende virkning for behandling av og hygienen i munnhulen, f.eks. for redusering av tannemaljens loselighet i syre og for tennenes beskyttelse mot karies. Foruten det ovennevnte natriumfluorid kan man for dette formål anvende f.eks. kaliumfluorid, tinn(II)fluorid, natriumtinn(II)fluorid, natriummonofluorfosfat, etc.

Claims (3)

1. Antimikrobiell sammensetning, karakterisert ved at den som aktive komponenter inneholder dodecyl-di-(aminoetyl)-glycin og 1,1'-heksametylen-bis/5-(p-klorfenyl)-biguanid/-diglukonat.

2. Sammensetning ifolge krav 1, karakterisert ved at den dessuten inneholder en forbindelse som avgir eller ved dissosiering gir fluorioner eller fluorholdige ioner i form av natriumfluorid, kaliumfluorid, tinn(II)fluorid, natrium-tinn(II)-fluorid eller natriummonofluorfosfat.

3. Sammensetning ifolge krav 2, karakterisert ved at den foreligger som vannlosning inneholdende rundt 0,1 g 1,l1-heksametylen-bis-/5-(p-klorfenyl)-biguanid/- diglukonat, rundt 1,0 g dodecyl-di-(aminoetyl)-glycin og rundt 3,0 g natriumfluorid.