NO135514B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrorer et sproytestopeverktoy av den art som

er angitt i krav l<l>s ingress.

Formede bladhengsler har i den senere tid blitt anvendt for lospermer eller bokomslag, hvor et for- og bakstykke som en helhet kan svinges i forhold til en rygg. I dette tilfelle vil hver perm omfatte eller bestå av et tre-blads-hengsel, hvor permsidene representerer to blad og ryggen et tredje blad av hengselet. Permsidene og ryggen blir sproytestopt samtidig ved hjelp av et enkelt stopeverktoy, så som det som er beskrevet i britisk patent nr. 1.138.964 eller nr. 1.139.916, hvorved den svingbare forbindelsen mellom permene og ryggen utgjores av fleksible hinner eller membraner med en meget redusert tykkelse sammenlignet med permenes tykkelse. Denne hinne formes av ribber i stopeverktoyet og innsnevrer på egnet måte stopeformrommet. Som uttommelig beskrevet i britisk patent nr. 1.160.975 oppkommer imidlertid vanskeligheter med å presse det smeltede plastmaterialet forbi innsnevringene i stopeformrommet.

De ovenfornevnte ulemper kan delvis unngås ved å forme hinnene eller membranene som danner hengslene, mens stopematerialet fremdeles er i en formbar tilstand, slik som angitt i U.S. patentskrift nr. 2.746.087.

Imidlertid vil det med de kjente metoder og apparater være vanskelig å oppnå en presis og reproduserbar kontroll av hinnenes tykkelse. Med verktoyet i henhold til foreliggende oppfinnelse er en slik presis^kontroll mulig og verktoyet er særpreget ved det som er angitt i krav l's karakteriserende del. Med sproytestopeverktoy i henhold til foreliggende oppfinnelse er det mulig å oppnå en meget presis kontroll av bevegelsen til platen 8 som former hinnen som utgjor hengselet i den ferdige artikkel. Dette gjor det mulig å produsere hengslete plastartik-ler hvor hinnen som danner en hengslet del, har en tykkelse som er den samme fra artikkel til artikkel. Den grad av noyaktig tykkelseskontroll som oppnås ved hjelp av foreliggende sproytestopeverktoy er av stor betydning når den del av artik-kelen som utgjor hengselet skal være meget tynn, eksempelvis 0,1 mm eller mindre.

Med verktoyet ifolge oppfinnelsen har det vært mulig å produsere stopte gjenstander av god kvalitet med hinner så tynne som 0,08 mm uten at materialet går i stykker.

Oppfinnelsen skal i det folgende beskrives under henvisning

til vedlagte tegninger, hvor:

fig. 1 er et fragmentarisk delsnitt av en stopemaskin som består av et stopeverktoy ifolge oppfinnelsen^

fig. 2 er et fragmentarisk sidesnitt av en del av fig. 1 verktoyet^

fig. 3 er et endesnitt av en losbladperm som er egnet for fremstilling med st ope verktoyet ifolge oppf innelsen^

fig. 4 er en tegning som viser en sannsynlig utforelse av et stopeverktoy for fremstilling av fig. 3's bindings-anordning^

fig. 5 er et fragmentarisk bilde tilsvarende fig. 1 av en annen utforelsesform av stopemaskinen^ og

fig. 6 er et sidesnitt av en del av maskinen ifolge fig. 5.

I fig. 1 vises bare delen 1 av et todelt stopeverktoy for en plastblad-hengsel i forhold til et innlop 2 gjennom hvilket et homogent plastmateriale, såsom polypropylen, blir innsproy-tet i smeltet tilstand i et stopeformrom 3 via et innlop 4 for å fylle stopeformrommet i alt vesentlig fullstendig. Innsprby-tingsoperasjonen kan kalles hoytrykkssprbyting for så vidt som det er nodvendig med trykk overstigende 351,5 kg/cm 2, for å fylle stopeformrommet. Trykket er imidlertid mindre enn det som ville være nodvendig for å presse plastmaterialet inn i stopeformrommet, hvis det sistnevnte oppviste en innsnevring. Når det gjelder stopeverktoyet for multi-avstopning, så kan

et andre stopeformrom 6 for stoping av et annen hengsel mates fra det samme innlop 2. Ytterligere stopeformrom kan anordnes i det samme verktoyet og mates fra det samme eller forskjellige innlop. Delen 1 passer i en fordypning i en matrise 7 av stopemaskinen, og inneholder et blad eller en plate 8 som kan projiseres inn i formrom 3 ved hjelp av en kamvalse 10 som er styrt ved hjelp av kamstoter-trykkstenger 9 (bare en er vist)

og tilbaketrekkes ved hjelp av fjærer 11 som virker på stengene 9. Ved å anordne klaring mellom trykkstengene 9 og blad 8 (se fig. 2), så vil stengene frigjores fra bladet under den siste fasen av det tilbaketrekkende slaget.

Det fremgår tydelig at hvis kamvalsen 10 på passende måte ro-teres for å lofte trykkstengene 9 for den ikke viste delen av stopeverktoyet startes for å lofte av delen 1, men efter å ha fullfort innsproytingsoperasjonen (ved hvilket tidspunkt det sprbytede plastmaterialet vil være beliggende i det minste der hvor innlop 4 åpner seg inn i formrom 3), så vil blad 8 presses inn i stopeformrommet, og plastmaterialet som dekker bladspissen vil reduseres i tverrsnitt i forhold til delene av stbpemassen på begge sider av bladet. For å sikre en riktig forflytning av blad 8 i verktbydel 1, så er den sistnevnte for-trinnsvis sidelengs justerbar i matrisen 7 ved hjelp av anord-ninger som vist ved 12.

Det er viktig å observere at stopeformrommet som er beliggende mellom de to deler av stopeverktoyet, ennå må være lukket ved det tidspunkt da bladet 8 projiseres inn i dette rom da betydelig trykk utoves på plastmaterialet av bladet. F. eks. kreves 700 kg/cm 2 (i alle fall over 350 kg/cm 2), for å innfore bladet i formen og for å deformere plastmaterialet for fremstilling av den onskede hinne med redusert tverrsnitt da det sproytede plastmaterialet i alt vesentlig fullstendig utfyller stopeformrommet for bladet blir innfort.

For gjenstander som krever mer enn en hinne, vil det være

et tilsvarende antall ytterligere blad, hvorved hvert blad for-trinnsvis er justerbart i alle retninger i forhold til stopeformrommet og i forhold til de andre bladene. På samme måte vil i det minste et separat blad være anordnet for hver gjen-stand som skal formes i et multi-avstopningsvérktoy. Hvis en blokk anvendes i stedet for et blad eller en plate, så vil den resulterende hinnen være et rektangulært vindu i stedet for båndform. Man vil også være klar over at gjenstanden, som stopes med hinne, ikke behbver å være flat, f.eks. kan den være rorformet sylindrisk med en eller flere i periferien anbrakte fordypninger og som utgjor hinnene. På nytt er det ikke nodvendig at hinnen er jevnt tykk, og i enkelte tilfeller kan det være en fordel for hinnens tykkelse at denne er tilspisset eller til og med avbrutt, og den anvendte enden av bladet vil fol-gelig være av tilnærmelsesvis avspissing og/eller form, eller -bladet kan beveges inn i stopeformrommet med forskjellig inn-trengningsgrad, eller det kan være anordnet flere oppstilte blader.

Fig. 3 og 4 viser at hvert blad 13 av et hengsel som er formet ifolge oppfinnelsen kan bære et flertall fremspringende deler 14 som utgjor klorne i en losbladperm. I fig. 3 er dellinjen og innlopslinjen til det todelte stopeverktoyet representert ved linjen 16, og eh hengselkant eller hinne 17 for bladene 13 kan være formet ved hjelp av et spisst blad 18 i stedet for blad 8 i fig. 1, og som har en rund virksom ende. Fig. 4

viser hengselkantene 17, noen av innlopene 19 og innlopet 2

i et dobbelt-avstopningsverktoy for stoping av permer av det slag som vises i fig. 3. Oppstillingen kan være slik at de to stopestykkene automatisk blir adskilt når stopedelene sepa-reres.

Selv plastmaterialer som er vanskelige å stope, spesielt hvis stoping innbefatter forming av tynne partier i et stopestykke, lar seg lett stope med stopeverktoyet ifolge oppfinnelsen, til å gi artikler med en hengselhinne så tynn som 0,08 mm. Stopeverktoyet representerer således et betydelig teknisk fremskritt innen dette felt.

Ytterligere hvis det skal fremstilles permer hvor for- og bak-sidene har en tykkelse på ca. 0,3 mm og det er onsket en hinne-tykkelse på bare 0,08 mm, må bladet 8's forskyvning kunne reguleres meget noyaktig, og for dette formål kan maskinen som vises i fig. 5 og 6 foretrekkes.

I fig. 5 og 6 vises det en stopemaskin som anvender et todelt stopeverktoy bestående av et hydraulisk forflyttbart blad eller plate. I denne konstruksjon er de samme referansenummere anvendt for tilsvarende komponenter som vises i fig. 1 og 2. I stedet for kamvalse i fig. 1, så er bladet eller platen 8 her fremskutt ved hjelp av en kile 10a, som kan beveges frem og tilbake på rulle- eller nålelagre 21 eller stotputer ved hyd-rauliske eller pneumatiske stempel- og sylindermidler 22. Avhengig av avstanden som kilen kan fraflyttes mot venstre

side i fig. 6, blir en konisk stang 23 over kilen loftet for å påvirke samtlige trykkstenger 9 og derved fremskyte blad 8

i forut bestemt grad inn i stopeformrom 3. Ved1returslaget for kile 10a vil tilbaketrekningen av blad 8 påvirkes eller understottes av fjærene lia.

Hydraulisk eller pneumatisk manovrering med en kile foretrekkes når det gjelder kamvalser på grunn av en eventuell slitasje, som finner sted med en kile lett kan kompenseres ved å oke det frem- og tilbakegående slag. Det er også sannsynlig at nøy-aktigheten med å regulere graden av fremspring for blad 8 er overlegen med en kile. Viktigst er imidlertid at bladets forskyvning kan reguleres uten å stoppe stopemaskinen.

Claims (2)

1. Sproytestopeverktoy for fremstilling av en sprpytestopt plastartikkel bestående av minst 2 deler som i ett stykke er sammenbundet ved hjelp av en hinne eller membran av det samme materiale, ved hoytrykks-injisering av et homogent plastmateriale i en sproytestopeform som har anordnet et formings-stykke i form av et bevegelig blad eller plate (8), som under injiseringen av plastmaterialet i stopef ormens hulrom (3) i det alt vesentlige er trukket tilbake fra stopeformens hulrom og som er anordnet for å fores inn i stopeformens hulrom på det sted hvor hinnen eller membranen onskes etter injiseringen, karakterisert ved at bladet eller platen (8) er forskyvbar ved hjelp av en drivanordning (10, 10a), som er drivende forbundet med bladet (8) ved hjelp av en fjærbelastet trykkstang (9) på hvilken bladet (8) er montert.

2. Sproytestopeverktoy ifolge krav 1, karakterisert ved at drivanordningen består av en resiproke-rende kile (10a) som virker på et bevegelig kileformet element (23) som er anordnet mellom trykkstengene (9) og kilen (10a).