NO135203B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår barberblader méd et belegg av et metall eller en metallegering på minst en egg, og et ytre belegg av en polymer.

Det er tidligere foreslått å belegge minst en eggflate av et barberblad med forskjellige materialer for å forbedre dets barberingsegenskaper. I DOS 1.817.427 er det f.eks. beskrevet anvendelse av karbider, borider, oksyder eller nitrider av forskjellige metaller som beleggmateriale for barberblader. Det er også foreslått å belegge minst en eggflate på et barberblad med en polymer som gir redusert friksjon under barbering. Britisk patent nr. 1.050.243 beskriver anvendelse av et silikon og et organisk smøremiddel, og U.S. patent nr. 3.402.468 beskriver barberblader som er belagt med polytetrafluoretylen på et for-krommet belegg.

Det er videre foreslått å forbedre adhesjonen mellom metallflatér og perhalogene polymerer ved først å påføre en organisk nitrogenbaseblanding på metallplaten, noe som er beskrevet i U.S. patent nr. 2.918.387..

Selv om belagte barberblader som hører til teknikkens \ stand har fått bedre barberingsegenskaper sammenliknet med til-svarende ubelagte blader, er det et stort behov for ytterligere bedring av barberingsegenskapene, f.eks. når det gjelder tett barbering uten oppskraping av hud.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å komme frem til barberblader som har bedre barberingsegenskaper enn tidligere kjente. I motsetning til de tidligere kjente blader har barberblader i henhold til oppfinnelsen tre på hverandre lig-gende belegg. Anvendelse av tre belegg bedrer barberingsegenskapene sammenliknet med de hittil kjente blader, idet virkningen av det første belegg av et metall eller en legering helt uventet oppnås med bladet på tross av de overliggende belegg og det ytre polymere belegg. Man skulle vente at belegget mellom polymerbelegget og belegget av metall eller en legering ville dekke virkningen av metall eller legeringsbelegget. Det har imidlertid vist seg at alle tre belegg spiller en rolle i frembringelsen av de gode barberingsegenskaper blader i henhold til oppfinnelsen har.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de' i kravene gjen-gitte trekk og vil i det følgende bli beskrevet nærmere.

Grunnen til at oppfinnelsen resulterer i en forbedring er for tiden ikke fullstendig forstått. Dog uten å begrense opp-finnelsens rekkevidde tror. man at som en generell regel når det gjelder materialer som kan anvendes for. de ikke polymere belegg, er det å foretrekke å anvende for det første belegg et materiale som vil virke slik at det styrker eggen og reduserer skade som inntreffer på eggen under barbering, såvel som at det virker til å redusere korrosjon. Eksempler på materialer som kan anvendes for dette første belegg er krom, platina og andre edle metaller, inkludert tridium, osmium, palladium, rodium og rutenion, titan, zirkon, vanadium, niob, tantal, molybden, kobolt, nikkel, mangan, og wolfram såvel som legeringer av et hvilket som helst av disse.

Av samme grunn som nevnt ovenfor tror man at det annet belegg fortrinnsvis bør velges for dets slitemotstandsdyktige og korrosjonsbeskyttende egenskaper slik at det gir en overflate som er mindre mottagelig for tiltagende slitasje under barbering enn det første belegg. Alternativt eller i tillegg kan det annet belegg velges slik at det gir et-bedre substrat for festing av det deretter påførte polymerbelegg og/eller for å lette krystal-liseringen av polymerbelegget under avsetningen på en måte som resulterer i et forbedret polymerbelegg. Eksempler på materialer som kan brukes for det annet belegg er.karbider, borider, oksyder, nitrider, silicider og fluorider som alle er eksempler på typiske såkalt "tungtsmeltelige" materialer, enten alene eller i blanding, (f.eks. karbonnitrider), av de følgende ele-menter: krom, silikon, wolfram, molybden, kobolt, aluminium, mangan, vanadium, niob, tantal, titan, zirkon, hafnium, renium og de sjeldne jordarter.

Fortrinnsvis gis deretter det annet belegg et belegg

av et polymer som forbedrer bladets barberingsegenskaper og kan

f.eks. omfatte et fluorkarbonpolymer, f.eks. polytetrafluoretylen, eller et kopolymer av tio-karbonylfluorid og tetra-fluoretylen.

I en foretrukken utførelse av oppfinnelsen er bladet således først gitt et krombelegg på eggen, deretter er et belegg av kromnitrid lagt over det første belegg, og til slutt er et polymerbelegg lagt på nitridbelegget. Andre typiske annet belegg kan være molybdennitrid og vanadiumnitrid.

En fremgangsmåte til å tilveiebringe et rustfritt stål-barberblad med et dobbelt belegg av den type som nettopp er beskrevet, er først å danne et krombelegg ved å bombardere krom på den på forhånd rene egg av elektroplettert stål med et trykk på mellom 1/10 mikron kvikksølv i en omgivelsesatmosfære av en inért gass, såsom argon, eller helium, idet man anvender et kommersielt tilgjengelig ioneplasmabombarderingsapparat. Krombelegget kan f.eks. ha en tykkelse mellom 50 til 450 Ang-strøm, men fortrinnsvis ikke mer enn 200 Ångstrøm. Deretter gjentas bombarderingsprosessen med en omgivelsesatmosfaire av nitrogen med et trykk på f.eks. 1 til 4 x 10 — 3 mm kvikksølv så det dannes et kromnitridbelegg.

Fortrinnsvis utsettes bladene for en oksyddannende atmosfære etterat det første belegget er dannet slik at over-flateområdet på det opprinnelige belegg oksyderes. En måte å oppnå dette på er å la kontrollert luft lekke inn i bombar-deringsapparatet mellom de to belegningstrinn.

Nitridbelegget kan ha en tykkelse på f.eks. fra 50 til 450 Ångstrøm, men fortrinnsvis ikke mer enn 150 Ångstrøm, og et foretrukket område for tykkelsen for de to belegg tilsammen er fra 100 til 500 Ångstrøm eller til og med opp til 750 Ångstrøm.

Uttrykket "nitrid" er ment å omfatte belegg over et område fra en liten mengde nitrogen i fast oppløsning med krom, opp til et hvilket som helst av kromnitridforbindelsene C^N, Cr^2og CrN/eller en hvilken som helst kombinasjon av disse. Sammensetningsområdet kan strekke seg f.eks. fra 0,01 atomprosent nitrogen til 55 atomprosent nitrogen.

Reaksjonen mellom krom eller et hvilket som helst annet metall som brukes og nitrogen eller en annen gass under bombarderingsprosessen, kan finne sted på overflaten av stålet, eller når de metalliske partikler bombarderes gjennom den ioni-serte nitrogenplasma, eller etterat metallet er avsatt på blad-

overflaten.

Gassammensetningen kan variere i høy grad avhengig av materialet som bombarderes og bombarderingsforholdene. F.eks. kan således nitrogen eller en annen gass fortynnes med en inert gass, såsom argon, fra 5 volumprosent av gassen i argon til 100 volumprosent av nitrogen eller en annen gass. For nitrogendan-nelse kan man f.eks. bruke en gass med et høyt nitrogeninnhold, såsom trykkdestillert ammoniakk og/eller luft som er fortynnet med en inert gass.

Bombarderingen kan være likestrøm eller rdaiofrekvens-bombardering, og i det siste tilfellet kan bonbarderingen være rettet fra et kromnitrid eller annet metallisk sammensatt mål i en inert atmosfære.

Som et alternativ til bombardering kan beleggene frem-stilles ved hjelp av kjemisk dampavsetning eller ved hjelp av reaktiv fordampning. Det må forstås at uttrykkene "metallisk forbindelse" og "s.ilikonforbindelser" som brukt her omfatter ikke bare forbindelser av et metall eller silikon, men også fordeling eller dispersjon av slike forbindelser i en metallisk matrise.

Claims (2)

1. Barberblad med minst en eggflate belagt med et metall eller en legering og et ytre belegg av polymer,karakterisert vedet mellomliggende belegg av minst ett tungtsmeltelig karbid, borid, oksyd, nitrid, silicid eller fluorid av krom, silicium, wolfram, molybden, kobolt, aluminium, mangan, vanadium, niob, tantal, titan, zirkonium, hafnium, renium eller sjeldne jordarter mellom belegget av metall eller legeringen og polymerbelegget.

2. Barberblad som angitt i krav 1,karakterisert vedat det mellomliggende belegg har en tykkelse på mellom 50 og 4 50 Ångstrøm, fortrinnsvis ikke mer enn 150 Ångstrøm, og at den samlede tykkelse på det mellomliggende belegg og belegget av metall eller legering er fra 100 til 500 Ångstrøm.