NO127473B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for billeddannelse.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for billeddannelse ved sjiktoverføring, hvor et avbildningssjikt som består av svakt sammenbundet elektrisk fotofølsomt materiale er anbragt mellom to ark hvorav minst ett er i det minste delvis transparent for elektromagnetisk stråling som er aktinisk på avbildningssj iktet , og hvor det påtrykkes et elektrostatisk felt over lagstrukturen og foretas en eksponering i billedmønster med elektromagnetisk stråling som avbildningssjiktet er følsomt overfor, og en etterfølgende atskillelse av de to ark.

Selv om avbildningsteknikker basert på sjiktoverføring av

et farget materiale er kjent, har disse teknikker alltid vært tungvinte og vanskelig å gjennomføre fordi de var avhengige av

fotokjemiske . reaksj oner,-' og vanligvis- medførte benyttelse av atskilte sjiktmaterialer for de to funksjoner av billedyis, over-føring og billedfarging. Et typisk eksempel på de komplekse struk-turer og følsomme materialer som.er. blitt benyttet i kjent * teknikk er beskrevet i US-patentskrift 3..091...529. En mer omfattende beskrivelse av kjente.avbildningsteknikker basert på sjiktover-føring finnes i fransk patentskrift .1.478.172..

Fransk patentskrift 1.478.172 beskriver et avbildingssystem som benytter en lagdannelse som omfatter et fotomottakelig materiale mellom et par ark. I dette avbildningssystem fremstilles en plate som kan oppta et bilde ved å belegge et lag svakt sammen-hengende fotomottakelig avbildningsmateriale på en bærer. Denne belagte bærer kalles giver. Ved forberedelsen til avbildnings-éperasjonen aktiveres avbildningslaget ved å behandle det med et svellemiddel eller delvis virkende løsningsmiddel for materialet eller ved - oppvarming. Dette skritt kan selvfølgelig elimineres' dersom laget inneholder tilstrekkelig gjenværende løsningsmiddel etter å ha blitt belagt på bæreren fra en oppløsning eller en pasta. Det aktiverende skritt tjener den doble funksjon å gjøre avbildningslagets øverste flate svakt klebrig og samtidig å svekke det strukturelt slik at det kan spaltes lettere langs eri skarp linje som definerer bildet som skal reproduseres. Når avbildningslaget er aktivisert, legges et mottakerark ned på dets flate. Et elektrisk felt påtrykkes deretter over gjennomslagssettet mens det blottlegges for et mønster av lys og skygge som representerer bildet som skal reproduseres. Ved atskillelsen av giveren eller arket og mottakerarket spaltes avbildningslaget langs linjene som defineres av mønsteret av lys og skygge som avbildningslaget er blitt blottlagt for, slik at endel av dette lag overføres til mottakerarket, mens den gjenværende del forblir på giverarket slik at et positivt bilde, det vil si en duplikat av originalen frem-bringes på et ark, mens et negativt bilde dannes på det andre.

Minst et av giverarket og mottakerarket er i det minste delvis transparent for å tillate eksponering av avbildningsmaterialet for bildet som skal reproduseres. Avbildningslaget tjener den doble funksjon å gi systemet fotofølsomhet samtidig som det skal tjene som fargegiver for det endelig frembrakte bildet; I en form omfatter avbildningslaget et fotofølsomt materiale, såsom et metallfritt ftalocyanin dispergert i et svakt sammenbundet isolerende bindemiddel .

Ved kjente fremgangsmåter, såsom beskrevet i fransk patentskrift 1.478.172 blir lagdannelsen plassert på en transparent ledende elektrode. Deretter blir en andre ledende elektrode plassert over mottakerarket til dannelse av den fullstendige lagdannelse. Vanligvis er den transparente, ledende elektrode en "NESA" glassplate og mottakersidens elektrode er et bøyelig ledende sort papir. Disse elektroder blir deretter forbundet til en spenningskilde, noe som resultere i påtrykningen av et felt over lagdannelsen. I kjente systemer er derfor elektrodene minst så store som det ønskete bildet, og i tillegg må en av elektrodene være i det minste delvis transparent. Det har derfor hittil vært nødvendig å atskille elektrodene før lagdannelsen kan atskilles. Dette krever et ytterligere prosesstrinn i denne fremgangsmåte. I tillegg har giverarket og mottakerarket, når elektrodene er blitt atskilt ved flere anledninger blitt uaktsomt glidd mot hverandre, noe som resulterer i et forvrengt eller ødelagt bilde.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe

en fremgangsmåte hvor nevnte ulemper unngås og hvor det oppnås bilder av høy kvalitet under anvendelse av en forholdsvis enkel oppladningsanordning.

Oppfinnelsen kjennetegnes ved at det først foretas en elektrostatisk ladning av minst ett av de to ark, som på kjent måte er av isolerende materiale, og deretter en eksponering av avbildningssj iktet gjennom ett av arkene. Ved atskillelse av de to ark spaltes avbildningssjiktet langs linjene som defineres av et mønster av lys og skygge og gir et negativt bilde på ett av arkene og et positivt bilde på det andre. Alternativt kan en eller begge flater i lagdannelsen opplades under benyttelse av corona-utladnings-anordninger, for eksempel slike som er beskrevet i US-patentskrifter 2.588.699, 2.777.957, 2885.556 eller ved å benytte ledende valser som beskrevet i US-patentskrift 2.980.834, eller ved friksjons-anordninger som beskrevet i US-patentskrift 2.297.691 eller andre egnete anordninger.

Elektrodene kan bestå av ethvert egnet ledende materiale. Typiske ledende elektrodematerialer omfatter aluminium, messing rustfritt stål, kobber, nikkel, sink og legeringer av disse. Aluminium foretrekkes fordi den er lett tilgjengelig og'fordi den er en god leder.

Giverens bærer og mottakerarket kan bestå av ethvert egnet isolerende ..materiale. Typiske materialer omfatter polyetylen, polyetylentereftalat, .celluloseacetat, papir, plastikkbelagt papir, såsom plyetylenbelagt papir samt-sammensetninger av-disse. ' "Mylar", et polyester fremstilt ved kondensasjonsreaksjon mellom - etylenglykol og tereftalsyre foretrekkes på grunn av dens fysikalse styrke og på grunn av at den har gode åsolerende egenskaper.

Når avbildningssj iktet ikke har tilstrekkelig -lav bindekraft-ved tidspunktet for avbildningen, må det aktiviseres som beskrevet foran..Typiske aktiviserende væsker som- vil bli beskrevet nærmere i det følgende kan omfatte.materiale som-vil. redusere avbildningssj iktets bindekraft. Aktiviseringsmidlet påføres vanligvis avbildningssjiktet umiddelbart forut for avbildningenEthvert egnet flyktig eller ikke-flyktig aktiverende.flytende medium kan benyttes. Typiske materialer omfatter parafin, karbontetraklorid, petroleter, silikonoljer, såsom dimetylpolysiloksaner, langkjedets alifatiske hydrokarbonoljer,.såsom de som vanligvis benyttes som transformatoroljer, trikloretylen,.klorbenzen, benzen, toluen', xylen, heksan, aceton, vegetabilske oljer eller blandinger av disse. Parafin foretrekkes fordi den er lett tilgjengelig og for-damper hurtig.

Avbildningssjiktet kan omfatte ethvert egnet fotoledende materiale i et bindemiddel. Typiske fotoledende materialer omfatter fotoledere såsom: substituert og usubstituert ftalocyanin, kina-kridoner, sinkoksyder, kvikksølvsulfid, "Algol Yellow" (CI. nr. 67.300),.kadmiumsulfid, kadmiumselenid, "Indofast brilliant scarlet"

(CI. nr. 71.1.40), sinksulfid, selen, antimonsulfid, kvikksølvok-syd, indiumtrisulfid, titandioksyd, arsensulfid, Pb^O^, gallium-triselenid, sinkkadmiumsulfid, blyjodid, blyselenid, blysulfid, blytellurid, blykromat, galliumtellurid, kvikksølvselenid ogjod-idere, sulfider, selenider, og tellurid.er av vismut, aluminium og molybden. Organiske fotoledere medregnet de som danner komplekser med små mengder (opp til omtrent 5%) av egnete Lewis-syrer, såsom 4,5-difenylimidazolidinon, 4,5-difenylimidazolidinetinon, 4 ,5-bis-(4'-amino-fenyl)- imidazolidinon, l,5-cyanonaftalen, 1,4-dicyanon-

aftalen, aminoftalodinitril, nitroftalodinitril, 1,2,5,6-tetra-azocyklooktatetraen-(2,4,6,8,) 3,4-di- (4 '-metoksy-fenyl)-7,.8-dif-eny1-1,2,5,6-tetraazocyklooktatetraen-(2,4,6,8),3,4-di-(4'-fenoksy-fenyl-7,8-difenyl-l,2,5,6-tetraazo-cyklooktatetraen-(2,4,6,8), 3,4,7,8-tetrametoksy-l,2,5,6-tetraazo-cyklooktatetraen-(2,4,6,8), 2-merkaptobenztiazol, 2-fenyl-4-difenyliden-oksazolon, 2-fenyl-4-metoksy-benzyliden-oksazolon, 6-hydroksy-2-fenyl-3-(p-dimetyl-amino-fenyl)-benzofuran, 6-hydroksy-2,3_di-(p-metoksyfenyl)-benzo-f uran ,2 ,3,5 ,6-tet ra (p-metoksy fenyl)- furo- (3,2 f> benzo f uran, 4-dimetyl-amino-benzylidenbenzydrazid, 4-dimetylamino-benzylidenisonikotin-syre-hydrazid, furfuryliden-(2)-4'-dimetylamino-benzhydrazid,5_ benziliden-amino-acenaften,3_benzyliden-amino-karbazol, (4-N,N-dimety1-amino-benzyliden)-p-N,N-dimetylaminoanilin, (2-nitroben-zyliden)-p-brom-anilin, N,N,dimetyl-N'-(2-nitro-4-cyano-benzyli-den)-p-fenylen-diamin, 2,4,difenylkinazolin, 2-(4'-amino-fenyl)

-4-fenyl-kinazolin, 2-fenyl-4(4<1->dimetylamino-fenyl)-7~metoksy-kinazolin-kinazolin, 1,3-difenyl-tetrahydroimidazol, l,3~di(4'-klorfenyl)-tetrahydroimidazol, 1,3~di-fenyl-2-4'-dimety1-amino-fenyl)-tetrahydroimidazol, 1,3~di(p-toly1)-2£(kinolyl-(2<»->J7 ~ tetrahydroimidazol, 3~(4'-dimetyl-amino-fenyl)-5~(4'-metoksy-fenyl-6-fenyl-l,2,4-triazin, 3-pyridyl-(4')-5~(4''-dimetyl-amino-fenyl)-6-fenyl-l,2,4,-triazin, 3,(4'-amino-fenyl)-5,6-difenyl-1,2,4-triazin, 2,5-bis / J'-amino-fenyl-(11 ) J~ 1,3,4-triazol,2,5~ bis/j4'-amino-fenyl-(1' YJ- 1,3,4-triazol,2,5-bis/j4'-(N-ety1N-acetyl-amino)-amino)-fenyl-(1' ) J- 1,3,4-triazol, 1,5-difenyl-3-metyl-pyrazolin,1,3,4,5-tetrafenyl-pyrazolin, l,metyl-2-(3'4'-di-hydroksymetylen-fenyl)-benzimidazol, 2(4'-di-metylamino-feny1)-benzoksazol, 2-(4'-metoksyfenyl)-benztiazol,2,5"(bis^fTp-aminofenyl-iy/- l,3,4-oksydiazol, 4,5-difenyl-imidazolon, 3,-aminokarbazol, sampolymerer samt blandinger av disse. Enhver egnet Lewis-syre (elektron opptaker) kan benyttes under kompleksende betingelser med mange av de forannevnte lettere oppløselige organiske materialer og også med mange mer tungtoppløselige organiske materialer for å gi disse materialer en viktig økning i fotofølsomheten. Typiske Lewis-syrer er 2,4,7-trinitro-9-fluorenon, 2,4,5,7_tetranitro-9~fluo-renon, pikrinsyre, 1,3,5-trinitro-benzen-kloranil, benzo-kinon, 2,5-dilorbenzokinon, 2,6-diklorbenzo-kinon,kloranil, naftokinon-(1,4), 2,3- diklornaftokinon- (1,4), antrakihon, 2-mety1-antrakinon, 1,4-dimetyl antra-kinon, 1-klorantrakinon, antrakinon-2-kar-

boksylsyre, 1,5-diklorantrakinon, l-klor-4-nitroantrakinon, fen-antren-kinon, acenaftenkinon,. pyrantrenkinon, krysen-kinon, tio-naftenkinon., antrakinon-1,8-disulfonsyre og antrakinon-2-aldehyd, triftaloyl-benzen-aldehyder såsom bromal og 4-nitrobenzeldehyd,. 2,6-di-klor-benzaldehyd-2, etoksy-l-naftaldehyd, antrasen-9-alde-hyd, pyren-3-aldehyd, oksindol-3-aldehyd,pyridin-2,6-dialdehyd, difenyl-4-aldehyd, organiske fosforsyrer såsom 4-klor-3 nitro-benzen-fosforsyre, nitrofenoler, som 4-nitrofenol og pikrinsyre, syreanhydrider, for eksempel eddiksyre og anhydrid, ravsyreanhyd-rid, maleinsyre-anhydrid, ftalsyre-anhydrid, tetraklorftalsyre-anhydrid, perylen-3,4,9,10-tetrakarboksylsyre og krysen-2,3,8,9-tetrakarboksylsyreanhydrid, di-brom-maleinsyre-anhydrid, metall-halogenider av metallene og metalloidene i gruppene IB og II til VIII i det periodiske system, for eksempel: aluminium-klorid, sink-klorid, ferriklorid, tinn-tetraklorid, (stanniklorid), arsen-tri-klorid, stannoklorid, antimon-pentaklorid, magnesiumklorid, mag-nesiumbromid, kalsiumbromid, kalsiumjodid, strontoimbro.mid, krom-bromid, manganklorid, koboltdiklorid, kobolttriklorid, kupribromid, ceriumklorid, toriumklorid, arsen-tri-jodid, borhalogenid-sammensetninger, for eksempel: bortrifluorid og bortriklorid og ketoner, såsom acetofenon, benzofenon, 2-acetylnaftalen, benzil, benzoin, 5- benzoylacenaften, blacendion, 9-acetylantracen, 9-benzoyl-antra-cen, 4(4-dimetylamino-cinnanoyl)-l-acetylbenzen, aceteddiksyre-anilid, indandion-(1,3)»-(1-3-diketohydrinden), acenaften-kinon-diklorid, anisil, 2,2-pyridil, furil, mineralsyrer, såsom hydrogen-halogenider, svovelsyre og fosforsyre, organiske karboksylsyrer, såsom eddiksyre og substitusjonsproduktene a<y> denne, monoklor-eddiksyre, diklor-eddiksyre, triklor-eddiksyre, fenyleddiksyre, og 6- metyl-cumarineeddiksyre (4), maleinsyre, kanelsyre, benzesyre, 1-(4-dietyl-amino-benzoyl)-benzen 2-karboksylsyre, ftalsyre, og tetraklorftalsyre, alfa-beta-dibrom-beta-formyl-akrylsyre (muco-bromsyre), dibrom-maleinsyre, 2-brom-benzoesyre, gallussyre, 3~ nitro-2-hydroksyl-l-benzoe-syre, 2-nitro-fenoksy-eddiksyre, 2-nitrobenzoesyre, 3-nitro-benzoesyre, 4-nitro-benzoesyre, 3-nitro-4-etoksy-benzoesyre, 2-klor-4-nitro-l-benzoesyre-, 2-klor-4-nitro-l-benzoesyre, 3_nitro-4-metoksy-benzoesyre, 4-nitro-l-metyl-benzoesyre, 2-klor-5-nitro-l-benzoesyre, 3-klor-6-nitro-benzoesyre, 4-klor-3-nitro-l-benzoesyre, 5~klor-3-nitro-2-hydroksy-benzoesyre, 4- klor-2-hydroksy-benzoesyre, 2,4-dinitro-l-benzoesyre, 2-brom-5- nitro-benzoesyre, 4-klor-fenyl-eddiksyre, 2-klor-kanelsyre, 2--cyano-kanel-syre, 2,4-diklorbenzoesyre, 3,5-dinitro-benzoesyre, 3,5-dinitro-salicylsyre, malonsyre, mucinsyre, acetosalicylsyre, benzilinsyre, butan-tetra-karboksylsyre, sitronsyre- cyano-eddiksyre, cyklo-heksan-dikarboksylsyre, cyklo-heksan-karboksylsyre, 9,10-diklor-stearinsyre, fumarsyre, itaconsyre, levulinsyre (lev-ulsyre), maleinsyre, ravsyre, alfa-brom-stearinsyre, citracon-

syre, dibrom-ravsyre, pyren-2,3,7,8-tetra-karboksylsyre, vinsyre, organisk sulfonsyre, såsom 4-toluensulfonsyre og benzen-sulfonsyre, 2,4-dinitro-l-metyl-benzen-6-sulfensyre, 2,6-dinitro-l-hydroksy-benzen-4-sulfonsyre og blandinger av disse.

I tillegg kan andre fotoledere dannes ved å kompleksbinde

en eller flere egnete Lewis-syrer med polymerer som vanligvis ikke tenkes på som fotoledere. Typiske polymerer som kan kompleks-bindes på denne måte omfatter følgende materialer: polyetylentereftalat,.polyamider, polyvinylfluorider, polyvinylklorider, polyvinylacetater, polystyren, styren-butadien-sampolymerer, polymetakrylater, silikonharpikser, kloert gummi og blandinger og sampolymerer av disse hvor slike finnes, varmeherdende harpikser, såsom epoksyharpikser, fenoksyharpikser, fenolharpikser, epoksy-fenolsampolymerer, epoksykarbamidformaldehydsampolymerer, epok-symelaminformaldehyd-sampolymerer og blandinger av disse hvor slike finnes. Andre typiske harpikser er epoksyestere, vinylepoksyhar-pikser, tallolje-modifiserte epoksyharpikser, samt blandinger av disse hvor slike finnes. Ptalocyaniner foretrekkes på grunn av deres høye følsomhet og fremragende farge.

Ethver egnet ftalocyanin kan benyttes til å fremstille det fotoledende lag ifølge den foreliggende oppfinnelse. Ptalocyaninet kan benyttes i enhver egnet krystallform. Det kan være substituert eller usubstituert både i ringer og rettkjedete deler. Der henvises til en bok med tittelen "Phtalocyanine Compounds" av P.H. Moser og A.L. Thomas, utgitt av Reinhold Publishing Company, 19.63-utgave for en detaljert beskrivelse av ftalocyaniner og deres syntese. Ethvert egnet ftalocyanin kan benyttes i den foreliggende oppfinnelse. Ptalocyaniner som inngår i denne oppfinnelse kan be-skrives som sammensetninger med fire isoindolgrupper sammenleddet av fire nitrogenatomer på en slik måte at.det dannes en konjugert' kjede, idet sammensetningen har den generelle formel (CgHjj^)^<Rn >hvor R er valgt fra gruppen som består av hydrogen, deuterium, litium, natrium, kalium, kobber, sølv, beryllium, magnesium, kalsium, sink, kadmium, barium, kvikksølv, aluminium, gallium, indium, lant,an,'. neodym, samarium, europium, gadolinium, dyprosium, holmium, erbium, tulium, ytterbium, lutesium, titan, tinn, hafnium, bly, silisium, germanium, torium, vanadium, antimon, krom, molybden, uran', mangan, jern, kobolt, nikkel, rhodium, palladium, osmium og platina, og n er en' størrelse som er større enn 0 og lik eller mindre enn 2. Alle andre egnete ftalocyaniner, så som ring- eller alifatisk substituerte metalliske og/eller' ikke-metalliske ftalo-syaniner kan også benyttes dersom det er hensiktsmessig. Typiske ftalocyaniner er: aluminium-ftalocyanin, aluminium-polyklorftalocyanin, antimon-ftalocyanin, bariumftalocyanin, beryllium-ftalosyanin, kadmium-heksadecaklorftalocyanin, kadmium-ftalocyanin, kalsium-ftalocyanin, cerium-ftalocyanin,'krom-ftalocyanin, kobolt-ftalocyanin, kobolt-klorftalocyanin, kobber-4-aminoftalocyanin, kobber-bromklorftalocyanin, kobber 4-klorftalocyanin, kbbber-4-nitroftalocyanin, kobber-ftalocyanin,, kobber-ftalocyanin-sulfonat, kobber-polyklorftalocyanin, deuterio-ftalocyanin, dysprosium-ftalocyanin, erbium-ftalocyanin, europium-ftalocyanin, gadolinium-ftalocyanin, gallium-ftalocyanin, germanium-ftalocyanin, hafnium-ftalocyanin, halogen-substituert-ftalocyanin, holmium-ftalocyanin, indium-ftalocyanin, jern-ftalocyanin, jern-polyhaloftalocyanin, lantan-ftalocyanin, bly-ftalocyanin, bly-polyklorftalocyahin, kobolt-heksafenylftalocyanin, kobber-pentafenylftalocyanin, litium-ftalocyanin, lutesium-ftalocyanin, magnesium-ftalocyanin, mangan-ftalocyanin, kvikksølv-ftalocyanin, molybden-ftalocyanin, naftalocyanin, neodym-ftalocyanin, nikkel-ftalocyanin, nikkel-polyhaloftalocyanin, osmium-ftalocyanin, palladium-ftalocyanin, palladium-klorftalocyanin, alkoksyftalocyanin, alkylaminoftalocyanin, alkyl-merkaptoftalocyanin, aralkylaminoftalocyanin, aryloksyfttalocyanin, arylmerkaptoftalocyanin, kobber-ftalocyanin-piperidin, cykloalkyl-aminoftalocyanin, dialkylaminoftalocyanin, diaralkylaminoftalo-cyanin, dicykloalklaminoftalocyanin, heksadecahydroftalocyanin, imidometyl-ftalocyanin, 1,2-naftalocyanin, 2,3-naftalocyanin, okta-azoftalocyanin, svovel-ftalocyanin- tetraazoftalocyanin, tetxa-4-acetylaminoftalocyanin, tetra-4-amihobenzoylftalocyanin, tet ra -4-aminoftalocyanin, tetraklormetylftalocyanin, tetradiazoftalocyanin, tetra-4,4-dimetyloktaazaftalocyanin, tetra-4,5-difenylendioksyd-ftalocyanin, tetra-4,5-difenyloktaazaftalocyanin, tetra-(6-metyl-benzo.tiazoyl)-ftalocyanin, t et ra-p-metylf enyl-amino ftalocyanin, tetrametylftalocyanin, tetra-nafto-triazolyftalocyanin, tetra-4-naftylftalocyanin, tetra-4-nitroftalocyanin, tetra-peri-naftylen-4, 5-octu-azoftalocyanin, tetra-2,3-fenylenoksyd, ftalocyanin, tetra-4-fenyloctaaza-ftalocyanin, tetrafenylftalocyanin, tetrafenylftalocyanin-tetrakarboksylsyre, tetrafenylftalocyanin-tetra-barium-karboksylat, tetrafenylftalocyanin-tetra-kalsium-karboksy-lat, tetrapyridftalocyanin, tetra-4-trifluormetyl-merkaptoftalo-cyanin, tetra-4-trifluormetylftalocyanin, 4,5-tionaften-octaaza-ftalocyanin, platina-ftalocyanin, kalium-ftalocyanin, rhodium-ftalocyanin, samarium-ftalocyanin, sølv-ftalocyanin, silisium-ftalocyanin, natrium-ftalocyanin, sulfonert-ftalocyanin, thorium-ftalocyanin, thulium-ftalocyanin, tinn-klor-ftalocyanin, tinn-ftalocyanin, titan-ftalocyanin, uran-ftalocyanin, vanadium-ftalocyanin, ytterbium-ftalocyanin, sink-klorftalocyanin, sink-ftalocyanin, andre beskrevet i nevnte bok, samt blandinger, dimerer, trimerer, oligomerer, polymerer, sampolymerer eller blandinger av disse.

Det er også meningen i forbindelse med det heterogene system-at de dentlige fotoledende partikler kan bestå av en eller flere egnete av de forannevnte fotoledere, enten organiske eller uorgani-ske, dispergert i, i fast blanding med, eller sampolymerisert med enhver egnet isolerende harpiks enten harpiksen selv er fotoledende eller ikke. Denne særlige type partikler kan være særlig ønskelig for å lette dispergeringen av partiklene, for å hindre uønskete reaksjoner mellom bindemidlet og fotolederen eller mellom fotolederen og aktivatoren og av liknende hensyn. Typiske harpikser omfatter polyetylen, polypropylen, polyamider, polymetakrylater, polyakrylater, polyvinylklorider, polyvinylacetater, polystyren, polysiloksaner, klorinerte gummier, polyakrylonitril, epoksier, fenoler, hydrokarbonharpikser og andre naturlige harpikser, såsom kolofoniumderivater såvel som blandinger og sampolymere av disse. Polyetylen foretrekkes fordi den har lavt smeltepunkt og fordi den er lett tilgjengelig.

Bindemiddelmaterialet i det heterogene avbildningssjikt kan omfatte ethvert egnet svakt sammenbundet isolerende eller fotoledende isolerende materiale, Typiske svakt sammenbundne materialer omfatter de isolerende harpikser som er nevnt foran, særlig poly-etylener og polypropylener med lav molekylvekt, vinylacetatetylen-sampolymerer, styrenvinyltoluen-sampolymerer, mikrokrystallinsk voks, parafinvoks, andre polymerer og sa-mpolymerer med lav molekylvekt.samt blandinger av disse.

En blanding av mikrokrystallinsk og parafinvoks foretrekkes fordi den er svakt sammenbundet og en god isolator.

Fordelene med denne fremgangsmåte for billeddannelse vil gå frem ved betraktningen av den' følgende detaljerte beskrivelse av oppfinnelsen, under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser i sideriss et snitt gjennom en fotofølsom av-bildningsdel for benyttelse i oppfinnelsen.

Fig. 2 viser i sideriss et snitt som skjematisk illustrerer

de forskjellige behandlingstrinn ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Det henvises nå til fig. 1, hvor et avbildningssjikt 2 som omfatter fotosølsomme partikler 4 dispergert i et bindemiddel 3»

er avsatt på en isolerende bærebane eller -ark 5. Den billedmotta-kende del av lagdannelsen omfatter et isolerende mottakerark 6. Arkene 5 og 6 er fortrinnsvis av isolerende materialer, slik at de beholder en ladning som avsettes på deres flater.

Idet det henvises til fig. 2, er det første trinn i avbildningsprosessen aktiveringstrinnet. Selv om aktivatoren kan påføres ved hjelp av enhver egnet teknikk, såsom med en børste, med en jevn eller ru valse, ved oversvømmingsbelegging, ved dampkondensasjon eller liknende, viser fig. 2, som illustrerer skjematisk behandlings-trinnene ifølge denne oppfinnelse hvordan aktivatormediet 23 blir sprøytet på avbildningssjiktet 12 i lagdannelsen fra en beholder 24. Etter avsetningen av dette aktivatormedium, lukkes settet ved hjelp av en valse 26 som også tjener til å presse ut overflødig aktivatormedium som er blitt avsatt. Aktivatoren påvirker avbildningssjiktets 12 bindekraft. I visse tilfeller kan de første to trinn av avbildningsprosessen som er illustrert skjematisk i fig. 2 sløyfes, således kan for eksempel en lagdannelse som er preaktivert under fremstillingen benyttes, hvor avbildningssjiktet 12 opprinnelig er fremstilt med en så lav bindekraft at aktiveringen kan sløyfes og mottakerlaget 16 kan klebes til avbildningssjiktets 12 flate når dette belegges på en bærer 17 enten fra en oppløsning eller fra en varm smelte. Det er imidlertid vanligvis å foretrekke å ta med et aktiveringstrinn i behandlingen fordi sterkere og mer permanente avbildingssjikt som kan tåle lagring og transport forut for avbildningen da kan benyttes.

Straks avbildningssjiktet 12 har fått de riktige fysikalske egenskaper og mottakerarket 16 er blitt plassert på sjiktet 12, påtrykkes et elektrisk felt over lagdannelsen over elektroder 18

og 21, som er koblet til en spenningskilde 28 og en motstand 30. Selv om fig. 2 viser lagdannelsen uten berøring med noen av elektrodene 18 og 21, kan de, fordi mottakerarket og giverarket fortrinnsvis er av isolerende materiale berøre en eller begge elektroder under oppladnings forløpet. Fortrinnsvis vil lagdannelsen berøre en elektrode som virker som styring og være plassert i en avstand av 0,025 til' 0,075 mm fra den andre elektrode for å hindre vedheng.

Alternativt kan oppladningselektroden være en coronautlader, en valse, for eksempel kunne valsen 26 være ledende og bli benyttet til å lade istedenfor elektroden 18, en skarp kant eller en frik-sjons ladeanordning, såsom en skinntrukket valse.

Ladningens fortegn som vist på elektrodene 18 og 21 kan også omsnus, idet elektroden 18 kan gjøres negativ og elektroden 21 posi-tiv. Den ladningsbærende lagdannelse beveges deretter mot en transparent plate 27 hvor det blottlegges for et lysbilde 29. Lysbildet 29 kan være lyst projisert gjennom en transparent eller lys-informasjon projisert fra et ugjennomsiktig legeme. Ved et kon-tinuerlig forløp projiseres lysbildet fortrinnsvis gjennom en sliss på en slik måte at det finnes liten eller ingen relativ bevegelse •mellom det projiserte lysbildet og i lagdannelsen. Lagdannelsen løper deretter forbi en valse 32 som tjener som styring for lagdannelsen og som et anleggspunkt ved atskillelsen av mottakerarket og giverarket. Alternativt kan valsen 32 være en skarp kant, en stang eller en tråd. Ved atskillelsen av bæreren 17 og mottakerarket 16 spaltes avbildningssjiktet 12 langs randen av det blottlagte området og ved flaten hvor det heftet ved bæreren 17. Føl-gelig vil når atskillelsen er avsluttet blottlagte partier av avbildningssj iktet 12 være tilbakeholdt på et av arkene 17 og 16 mens ikke-blottlagte partier holdes tilbake på det andre ark, hvilket gir et positivt bilde på et ark og et negativt bilde på det andre.

De følgende eksempler vil illustrere den foreliggende oppfinnelse ytterligere. De er ment å illustrere forskjellige foretrukne utførelsesformer av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Deler og prosent forhold er regnet etter vekt dersom annet ikke er angitt.

EKSEMPEL I.

Et handelsvanlig metallfritt ftalocyanin ble først renset ved o-diklorbenzen-ekstraksjon for å fjerne organiske urenheter. Siden dette ekstraksjonstrinn gir den mindre ømfindtlige beta-krystallin-ske form, ble den ønskete "x"-form oppnådd ved å oppløse omtrent 100 gram beta i omtrent 600 cm^ svovelsyre, bevirke utfelling ved å helle oppløsningen opp i omtrent 3000 cm'' isvann og væske med vann til blandingen ble nøytral. Det således rensete alfa-ftalocyanin ble deretter saltmalt i 6 dager og avsaltet ved utblanding i destil-lert vann, vakuumfiltrering, vasking i vann og endelig vasking i metanol til det opprinnelige filtrat var klart. Etter vakuumtørking for å fjerne gjenværende metanol ble ftalocyaninet i "x"-form som var fremstilt på denne måte benyttet til å tilvirke et avbild-ningslag ifølge den følgende fremgangsmåte: omtrent 5 gram av ftalocyaninet i "x"-form ble tilsatt til omtrent 5 gram "Algol Yellow GC", 1,2,5,6-di (C, C'-difenyl )tiazol-antrakinon, CI. nr. 67300, og omtrent 2,8 gram renset "Watchung Red B", 1-(4'-metyl-5 '-klorazobenzen-2 '-sulfonsyre )-2-hydroksy-3~naftonsyre , CI. nr. 15865, som ble renset på følgende måte: omtrent 240 gram "Watchung Red B" ble oppløst i omtrent 2400 ml "Sohio Odorless Solvent 3440", en blanding av parafinfraksjoner. Oppløsningen ble deretter oppvarmet til en temperatur på omtrent 65°C og holdt der i omtrent § time. Oppløsningen ble deretter filtrert gjennom et glassintret filter. Faststoffet ble deretter oppløst igjen i petroleter (90

til 120°C,)og filtrert gjennom et glassintret filter. Faststoffet ble deretter tørket i en ovn ved omtrent 50°C

Omtrent 8 gram "Sunoco Microcrystalline Wax Grade 5825" med

et ASTM-D-127-smeltepunkt på 64°C og omtrent 2 gram "Paraflint R.G.", et parafinsk materiale med lav molekylvekt, og omtrent

320 ml petroleter (90 til 120°C) og omtrent 40 ml "Sohio Odorless Solvent 3440" ble plassert med pigmentene i en glassbeholder som inneholdt 12,5 mm flintkuler. Blandingen ble deretter malt ved å rotere glassbeholderen med omtrent -70 omdr./min i omtrent 16

timer. Blandingen ble deretter oppvarmet i omtrent 2 timer ved

omtrent 45°C og tillatt å kjølne til være ls es temperatur. Blandingen var deretter klar for belegning på giversubstratet. Den pasta-liknende blanding ble deretter pålagt i dempet grønt lys-på 0,05 mm "Mylar" (en polyester dannet ved.kondensasjonsreaksjoner mellom etylenglykol og tereftalsyre) med en stang viklet med tråd nr.■36 (amerikansk standard) .for å frembringe et belegg med .tykkelse i' tørr tilstand på omtrent 7i mikron. Belegget og det 0,05 mm tykke "Mylar" arket ble deretter tørket i mørke ved en temperatur.på omtrent 33°C i \ time. Et mottakerark som også var av 0,05 mm "Mylar" ble plassert,på giveren. Mottakerarket ble deretter løftet opp og avbildningslaget ble aktivert med ett hurtig børstestrøk med en bred kamelhårsbørste mettet med "Sohio 3440". Mottakerarket ble deretter senket ned igjen og en valse ble rullet langsomt en gang over det lukkete gjennomslagsett med lett trykk for å fjerne overflødig løsningsmiddel. To elektroder som besto av 6,3 mm dia-meter kobberstenger med 76, mm lengde ble plassert i avstand den ene over den andre med et mellomrom på omtrent 0,17 mm. Den øverste elektrode ble forbundet med den positive klemme på en 9-000 volts likespenningskilde og jordet. Den nedre elektrode ble deretter forbundet med spenningskildens negative klemme. Lagdannelsen ble trukket med mottakersiden opp gjennom rommet mellom de to elektroder mens et potensial ble påtrykt mellom elektrodene. For å hindre gnistdannelse var lagdannelsen omtrent 12,5 mm bredere enn elektrodenes lengde. For eksempel ble det således ved omtrent 76 mm lange elektroder benyttet en lagdannelse med omtrent 89 mm

bredde. De 6,3 mm overlapping ved hver ende av elektrodene hindret gnister mellom de to elektroder. Den ladete lagdannelsen ble deretter plassert på en glassplate. Et hvitt lysbilde fra en gløde-lampe ble deretter projisert gjennom glassplaten med en 300 watt "Bell & Howell Headliner Model 70820" diasfremviser med et stykke såkalt "Trans-Positive" ark (etset), og en innstillbar åpning ble anbragt ved forkanten. Avstanden fra projisøren til avbildningssj iktet var omtrent 150 cm. Lyset som falt inn på avbildningslaget ble innstilt på omtrent 10 lx. Den billedmessige eksponering varte i 0,3 sekunder, hvilket ga en total eksponering på 3 lx-sek. Etter eksponeringen ble mottakerarket trukket av lagdannelsen og det ble frembragt et par bilder med fremragende kvalitet med et positivt bilde på giverarket og et negativt bilde på mottakerarket.

EKSEMPEL II.

Forsøket i eksempel I ble gjentatt med unntak av at den øverste elektrode ble erstattet med en 25 mm aluminiumvalse og den nederste elektrode ble erstattet med et plant stykke av kobber med lengde 76 mm, bredde 6,5 mm og omtrent 1,3 mm tykkelse med et mellomrom på 0,18 mm. Valsen og kobberstrimmelen ble koblet til spennings-kilden som i eksempel I. Ved atskillelse av lagdannelsen etter avbildningen festet et positivt bilde med god kvalitet til giverarket og et negativt bilde, likeledes med god kvalitet, til mottakerarket .

EKSEMPEL III.

Forsøket i eksempel I ble gjentatt med unntak av at den øverste elektrode ble koblet til spenningskildens negative klemme, og den positive klemme ble koblet til den nederste elektrode og jordet. Ved atskillelsen av mottakerarket og giverarket etter avbildningen ble det funnet et negativt bilde med god kvalitet på mottaker-

arket og et positivt bilde på giverarket.

EKSEMPEL IV.

Omtrent 2,5 gram ftalocyanin i "x"-form, fremstilt som i eksempel I, omtrent 2,5 gram "Benzidine Yellow YT-411", og omtrent 60 cm^ petroleter ifølge eksempel I ble anbragt -i en glassbeholder med 12,5 mm flintkuler og malt som i eksempel I i omtrent 16

timer..

Deretter ble omtrent 1 mol alfa-metyl-styren og omtrent 1 mol vinyltoluen tilsatt til tilstrekkelig xylen til å frembringe en 40 % oppløsning. En katalyttisk mengde bor-trifluorid-eterat ble deretter tilsatt, og blandingen ble omrørt inntil polyrimasjonen varavsluttet. Etter polymerisasjon ble tilstrekkelig metanol tilsatt til å spalte det tilstedeværende bortrifluorid, idet polymeren deretter ble isolert ved dampdestillasjon. Den resulterende polymer var å få under navn "Piccotex 100" .

Omtrent 2,5 gram "Piccotex 100" ble tilsatt omtrent 3 gram polyetylen "DYLT", samt omtrent 1,5 gram "Paraflint RG" og omtrent gram "Elvax 420',' en etylen-vinylacetat-sampolymer. Blandingen ble deretter oppløst i omtrent l80 ml "Sohio 3440" omtrent ved koke-punktet. Oppløsningen ble deretter tillatt å kjølne til værelsestemperatur. Oppløsningen ble- deretter tilsatt blandinger av pig-menter og malt som i eksempel I i omtrent 16 timer. Den malte blanding ble deretter oppvarmet til en temperatur på omtrent 65°C i omtrent 2 timer og ble deretter tillatt å kjølne til omtrent værelsestemperatur. Den resulterende pasta var da ferdig for pålegging på giversubstratet. Pastaen ble deretter pålagt i dempet grønt lys på 0,05 mm "Mylar" med en stav omviklet med tråd nr. 36 (amerikansk standard) for å frembringe et belegg med tykkelse på omtrent 0,19 mm i tørr tilstand. Den belagte giver ble deretter oppvarmet i mørke til omtrent 33°C i omtrent en \ time for å tørke. Et mottakerark som også besto av 0,05 mm "Mylar" ble plassert over avbildingssjiktet. Mottakerarket ble deretter løftet opp og avbildningssj iktet ble.aktivert med ett hurtig børstestrøk med en bred kamelhårsbørste mettet med "Sohio 3440". Mottakerarket ble deretter senket ned igjen og en valse ble trukket langsomt en gang over den lukkete lagdannelsen med lett trykk for å fjerne overflødig løsningsmiddel. Lagdannelsen ble deretter ladet og på-ført et bilde som i eksempel II med den unntakelse at den billedmessige eksponering ble gjennomført i 0,4 sekunder. Ved atskillelse av arkene oppsto et negativt bilde på mottakerarket og et positivt bilde på giverarket.

EKSEMPEL V

Forsøket i eksempel IV ble gjentatt med unntak av at lagdannelsen ble ladet som i eksempel II. Etter billeddannelsen ble mottakerarket og giverarket atskilt. Et negativt bilde med høy kvalitet ble iakttatt på mottakerarket og et positivt bilde, likeledes med høy kvalitet, ble iakttatt på giverarket.

Selv om spesielle komponenter og mengdeforhold er blitt angitt i den forannevnte beskrivelse av foretrukne utførelsesek-sempler av oppfinnelsen, kan andre typiske materialer som beskrevet foran benyttes med tilsvarende resultater såfremt de er egnet.

I tillegg kan andre materialer tilsettes blandingen for å synergi-sere, øke, eller på annen måte modifisere avbildningslagets egenskaper. For eksempel kan forskjellige fargestoffer, spektrale øm-findtliggjørere, eller elektriske følsomhetsgjørere, såsom Lewis-syrer tilsettes til de forskjellige lag.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for billeddannelse ved sjiktoverføring, hvor et avbildningssjikt som består av svakt sammenbundet elektrisk foto-følsomt materiale er anbragt mellom to ark hvorav minst ett er i det minste delvis transparent for elektromagnetisk stråling som er aktinisk på avbildingssjiktet, og hvor det påtrykkes et elektrostatisk felt over langstrukturen og foretaes en eksponering i billedmønster med elektromagnetisk stråling som avbildningssjiktet er ømfindtlig overfor, og en etterfølgende atskillelse av de to ark, karakterisert ved at det først foretaes en elektrostatisk lading av minst ett av de to ark, som på kjent måte er av isolerende materiale, og deretter en eksponering av avbildningssjiktet gjennom ett av arkene.