NO126838B - - Google Patents

Description

Apparat for vikling av vulster for dekk.

Foreliggende oppfinnelse angår et apparat for forming av vulster spesielt av den type som benyttes på slangeløse luftringer.

For å bevirke en mere perfekt tetning av luftkammeret i slangeløse luftringer mellom dekket og den felg som dekket anbringes på har det vist seg ønskelig at den indre overflate på det parti av dekket som er i berøring med felgen, så vel som den ytre omkretsflate på felgen som dekket skal ligge i luft-tett anlegg mot skal skråne ned mot midten av felgen. Det parti på vanlige dekk som vanligvis kalles vulstflaten dannes på flere runde vindinger av en eller flere tråder eller ikke strekkbare snorer med stor strekkstyrke slik at det dannes en ringformet vulst eller vulst-kjerne med fast og ikke ettergivende omkrets og anbrakt i det radielt innerste parti av sideveggene i dekket for derved å opp-rette og holde de sirkulære dimensjoner.

Det er tidliger kjent at den ovenfor nevnte ønskete skråning på den innerste flate på det parti av dekkvulstflaten som berører felgen er oppnådd ved bare å støpe dekket slik at det material som ligger direkte rundt vulstkjernen blir formet med den ønskede skråning. I den senere tid har det imidlertid i slike tilfeller vist seg ønskelig at den radielt innerste flate på selve vulstkjernen bør være så skrå at den er omtrent parallell med den skrå innerste flate på dekket.

For å skaffe en vulst med den ønskete skrå flate har det vært nødvendig først å vikle de tråder som vulsten skal inneholde på en formedor som selv har en skrå flate slik at alle viklingene i kjernen under-støttes jevnt av denne flate. Hvis det benyttes en skrånende dorflate, f. eks. en kjegleflate, har det helt naturlig vært vanskelig å hindre at de enkelte viklinger i vulsten glipper av doren under viklingen. Hvis det benyttes en leppe eller flens for

å hindre slik glidning og for å holde de enkelte viklinger av vulsttråden e. 1. på doren inntil vulsten er ferdig formet har det vært meget vanskelig å fjerne den formete vulst fra doren fordi vulsten, som ovenfor nevnt, har forholdsvis fast omkrets og fordi formedorene har en flens eller/leppe må disse dorer slås sammen eller tas fra hverandre før vulsten kan fjernes. Dette krever betraktelig tid og anstrengelse og det har hittil vært umulig å fjerne vulsten fra en slik dor uten endel manuelt arbeide som i seg selv øker om-kostningene ved fremstilling av dekk.

De ovennevnte ulemper er overvunnet ved hjelp av et formeapparat for dekkvulster hvor det særegne er et formelegeme med en skrånende vulstformeflate rundt sin ytre omkrets, og holdeanordninger, f. eks. i form av en eller flere holdestenger som kan skyves over og normalt innstilles slik at de raker utover den nedre kant på formeflaten, idet det er anordnet tilbaketrekningsanordninger for å trekke holdeanordningene tilbake fra den normale stilling.

I vanlige vulstviklemaskiner, med en vulstformeflate som parallell med dreie-aksen for vulstformeskiven eller platen, bar det vært vanlig praksis å benytte av-skyver- eller utstøter-armer som er svingbart opphengt i et punkt på skiven eller andre deler av mekanismen slik at den vil sveipe over formeflaten og skyve av den, formete vulst. I en foretrukket utførelses-form ved foreliggende oppfinnelse blir det benyttet slike utstøterarmer men endret slik at de sveiper over den hellende i stedet for den horisontale flate som særmerker de tidligere kjente apparater. Hvor slike ut-støterarmer er dreibart opphengt på grunn-flaten av den større bredsideflate på den kjegleformete skive og derfor sveiper i retningen for helningen nedover på den kjegleformete omkretsflate har det vist seg at armen eller de identiske anordninger hvormed de påvirkes kan benyttes også for å bevirke at holdestengene fjernes fra vulstholde-stillingen mens vulsten blir fjernet. Dette oppnås ved å anordne hull gjennom vulstformeskiven og gjennom holdestengene og å plasere disse hull slik at når stangen er i vulstholdestilling vil hullet gjennom stangen når ligger litt for-skjøvet eller eksentrisk i forhold til hullet gjennom skiven. En skyvestang som er be-regnet på å skyves på tvers av skiven og holdestangen kan så påvirkes gjennom disse hull og vil, idet den går gjennom holdestangen, bevirke at hullet i stangen kommer nøyaktig på linje med eller kon-sentrisk med hullet gjennom vulstformeskiven. Som følge av denne innretting trekkes holdestangen tilbake fra den normale stilling slik at vulsten på hensiktsmessig måte kan bli fjernet fra vulstformeflaten uten hindring. Da denne skyvestang beveges i samme retning som ut-støterarmen er det klart at selve utstøter-armen, eller påvirkningsinnretningen for denne, kan benyttes for samtidig å bevege skyvestangen og derved å fjerne holdestangen fra den fremstikkende stilling.

Når først holdestengene er blitt fjernet fra vulstholdestillingene slik det er forklart ovenfor og utstøterarmene har svei-pet over vulstformeflaten for å fjerne vulsten fra denne flate er det anordnet inn-retninger for å bevirke at utstøterarmene føres tilbake til den opprinnelige stilling hvorfra de igjen kan påvirkes for å fjerne den neste vulst. Innretningen for tilbake-føring av utstøterarmene og holdestengene til deres normale stilling kan være automatisk slik at når først påvirkningskraften som opprinnelig bevirket unntakelse av riktig stilling for utstøtning eller fjerning av vulsten er fjernet vil innretningen automatisk beveges til en stilling som tillater dannelsen av en annen vulst. Slike anordninger kan omfatte egnete strekk- eller trykkf jærer som er slik anbragt at utstøter-armene og vulstholdestengene vil tvinges til sin normale stilling slik det ønskes.

Oppfinnelsen er vist som et eksempel

på de vedføyete tegninger.

Fig. 1 viser et skjematisk frontriss av en vulstformeskive i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser et noe forstørret, delvis gjennomskåret sideriss etter linjen 2—2 i fig. 1. Fig. 3 viser et forstørret snitt gjennom omkretspartiet av vulstformeskiven i henhold til foreliggende oppfinnelse med an-ordningen for påvirkning av vulstholdestangen. Fig. 4 viser vulstholdestangen fra fig. 3 med festeklossen, sett fra høyre i fig. 3.

Den avkor tete kjegleformete vulst-formeplate eller -skive 10 har en kjegle-formet eller aksielt nedoverhellende vulstformeflate 11 om den ytre omkrets. Platen 10 kan dreies om en aksel 12 og kan drives ved hjelp av en hvilken som helst passende anordning, f. eks. en elektromotor (ikke vist). Vulstwire eller tråd 13 som benyttes for dannelse av en bunt av vulsttråder for å danne dekkvulsten eller vulstkjernen vikles opp på den roterende skive 10 ved først å festes til skiven med vanlige inn-retninger, f. eks. passende klyper, og trekkes eller skyves på den, idet bevegelsen av tråden 13 også styres ved hjelp av egnete ruller eller rette stenger 14, 14a, 15 og 15a som i overensstemmelse med vanlig praksis kan ligge med slik avstand og drives med slik fart at strekket i tråden vil styres nøyaktig under oppviklingen. Videre kan valsene 14, 14a, 15 og 15a i henhold til vanlig praksis også virke som ambolter for å for-forme tråden 13 eller påføre den i det minste en partiell bøyning før den virke-lig føres inn på skiven. Da denne forbe-handling og styring av innføringen av vulstwiren 13 på skiven imidlertid ikke er en del av foreliggende oppfinnelse er en utførlig beskrivelse ikke medtatt her.

I avstand rundt den ytre omkrets på skiven 10 er det anbrakt utstøterarmer 16 og vulstholdestenger 17. Da utstøterarmene 16 skal virke i retning nedover helningen av formeflaten 11 er disse armer fortrinsvis anbrakt på den større av de to hovedflater på skiven d. v. s. den flate som skjærer vulstformef laten 11 der hvor denne har størst diameter. Da vulsten som formes på flaten 11 er tilbøyelig til å gli ned skrå-ningen av flaten 11 er derimot holdestengene 17 anbrakt på den mindre av de to hovedflater på skiven, d. v. s. den som skjærer vulstformef laten 11 der hvor denne har minst diameter. Selv om utstøterarmene er vist i samme radialplan som stengene, er det klart at stengene 17 kan være radialt atskilt fra utstøterarmene 16. Som det skal forklares nedenfor benyttes bevegelsen av armene i denne foretrukne utførel-sesform til å påvirke holdestengene slik at det er ønskelig at stengene 17 og armene 16 anbringes mot hverandre i omtrent samme diametralplan.

Som det er best vist i fig. 2 er utstøter-armene 16 formet som kroker som hver har en nese eller et vinkelparti 18 med en helning lik helningen på vulstformeflaten 11. Armen 16 er fortrinsvis svingbart lagret på vulstformeskiven 10 ved hjelp av en passende hengselkloss 19 og tapp 20 slik at det bakre parti 21 av armen kan svinges i forhold til formeskiven 10 og kan påvirke skyvestenger 22 slik det skal beskrives nedenfor. Selv om armene kan påvirkes på hvilken som helst av mange måter i overensstemmelse med vanlig praksis i faget,, har det i det tilfelle hvor det benyttes en omkrets-serie av armer hvor armene er radielt atskilt rundt hele omkretsen av skiven vist seg særlig gunstig å benytte en skyveplate eller ryggdel 23 som kan være festet på en hul aksel 24 som kan beveges frem og tilbake i akseretningen og som ligger rundt akselen 12 for vulstformeskiven 10. Ryggplaten 23 kan trykkes eller drives aksielt langs akslene 12 og 24 mot formeskiven 10 ved hjelp av eksenterskiver eller en annen hensiktsmessig innretning slik at platen 23 vil berøre de bakre deler 21 av armene 16 hvorved nesene 18 på armene blir trykket nedover den hellende omkretsflate 11 på skiven 10. Det vil igjen legges merke til at nesene 18 på armene 16 er slik anordnet at de svarer til eller er innrettet etter helningen på omkretsflaten 11 og bevirke utstøting av vulsten 13 som formes på denne. Når ryggplaten først er skjøvet mot formeskiven 10 til det punkt hvor nesene er beveget helt nedover formflaten 11, kan platen 23 føres tilbake til sin opprinnelige stilling ved hjelp av posi-tivt eller automatisk virkende anordninger, f. eks. passende anbakte fjærer, og armene 16 kan følge etter ved at de påvirkes av de samme eller liknende anordninger. I den foretrukne utforming som er vist i fig. 2 er skrueformete kompresjons-fjærer 25 anbrakt rundt skyvestengene 22 slik at endene på fjærene vil ligge mot et passsende anlegg 26 som utgjør en del av en bøssing eller et lager 29 (fig. 3). Den annen ende av disse fjærer ligger mot et innoverrettet flatt parti av hodet 27 på skyvestangen og dette hode er avrundet for å passe til vippe- eller glideberøring med utstøter armen 16 og spesielt med det bakre parti 21 på armen. Når den kraft som har tvunget platen 23 mot formskiven 10 blir sluppet vil skruefjæren 25 søke å utvide seg og derved tvinge armen 16 og platen 23 tilbake til den opprinnelige stilling, d. v. s. den stilling de inntok før de ble påvirket for å fjerne vulsten fra formeflaten 11.

Virkemåten for skyvestangen 22 og dennes innvirkning på den relative innstil-ling av holdestangen 17 er best vist i fig. 3 hvor delene er vist i snitt i forstørret måle-stokk. Det fremgår at skyvestangen 22 har rundt tverrsnitt og kan skyves inn i et hull 28 i formeskiven 10 nær dens ytre omkrets. Det ovenfor nevnte lager 29 er i form av en bøssing ført inn i hullet 28

og styrer skyvestangen 22. Den frem- og

tilbakegående bevegelse av stangen 22 kan bli ytterligere styrt ved hjelp av passende settskruer, f. eks. 30, som virker mot en flate på stangen. Stangen 22 er fortrinsvis så lang at det flate eller avrundete hode 27 på stangen, når denne er i sin normale

stilling, d. v. s. når den fyller hele hullet 28 i skiven 10 og delvis går inn i hullet 37 i stangen 17, vil være i berøring med den innoverrettete flate på det bakre parti 21 på utstøterarmen 16. Dette bakre parti 21 ligger i en tilstrekkelig avstand fra bredsideflaten på skiven 10 hvor det er lagret lii at det, når det beveges mot skiven og bevirker at kroken 18 nærmer seg vulstformeflaten 11, først vil skyve stangen helt gjennom hullet 37 i stangen 17.

Holdestangen 17 er glidelagret for frem- og tilbakegående bevegelse paral-lelt med den bredsideflate på skiven 10 som skjærer formeflaten 11 der hvor denne har minst diameter. For å oppta denne glidebevegelse kan det benyttes en lagerkloss 31 som er vist i fig. 4. Denne kloss består av en bunnplate 32 som er utstyrt med passende hull 33 for opptagelse av anordninger for å feste den til den minste bredsideflate på skiven 10 og ut fra denne bunnplate raker styreører 34 og 35 som er utstyrt med åpninger på linje med hverandre hvorigjennom stangen 17 kan føres. For å skaffe den avstand som nød-vendigvis vil kreves mellom stangen og bredsideflaten på skiven hvor den er lagret for glidebevegelse, er formflaten 11 på skiven 10 fortrinsvis utstyrt med et over-hengende parti 36 slik at den er tykkere ved omkretsen eller i nærheten av formeflaten

11 enn i skivelegemet, og stangen 17 er i berøring med den laveste kant på forme-

flaten 11.

Stangen 17 er utstyrt med et hull 37

som omtrent svarer til diameteren av skyvestangen 22 men som er eksentrisk eller forskjøvet som f. eks, vist i fig. 3 og 4 idet det er utstyrt med en skråflate 38 langs bunnen eller den side som ligger lengst fra omkretsflaten 11 på skiven. 10. Hullet 37

ligger slik at når den radielt innerste kant av skråflaten 38 i hullet ligger på linje med eller mot den radialt innerste flate i hullet 28 i skiven 10 vil den ytre ende 39 på stan-

gen rake forbi eller stikke radialt utenfor den nedre eller radielt indre kant av skrå-

flaten 11. Da skyvestangen 22 beveger seg perpendikulært på holdestangen 17 mot den skråflate som heller oppover eller i motsatt retning av helningen nedover av vulstformef laten 11, vil stangen 22 skyve stan-

gen 17 i motsatt retning av helningen på

flaten 38 hvoretter holdestangen 17 vil falle ned og dens øvre flate 39 i flukt eller på linje med den skrå vulstformeflate 11.

Mens tegningene viser flaten 39 på holde-

stangen med samme vinkel som for vulstformef laten 11 er det ikke absolutt nød-

vendig at holdestangen har denne helning.

Når imidlertid en slik helning blir benyt-

tet unngås enhver komplikasjon eller hin-

dring som måtte oppstå mot en lett fjer-

ning av vulsten fra flaten, da det ytterste hjørne 40 på stangen er fullstendig ute av veien. For å styre glidebevegelsen av skyvestangen 22 mere nøyaktig og for å sikre bestemt og jevn berøring med skråf laten 38 i hullet gjennom holdestangen 17 er settskruen 30 anbrakt slik at den virker mot den overflate i stangen 22 som ligger motsatt den overflate på stangen som er i berøring med skråflaten 38. Det er klart at etter hvert som stangen 22 beveges tvers på formeskiven og vulstholdestangen 17, vil den skyve stangen 17 nedover eller mot midtpunktet for skiven hvoretter den vulst som tidligere er formet på flaten 11,

slik det er vist i fig. 2 kan lett bli fjernet.

For at stangen 17 skal bli trukkelt tilbake

inntil flaten 39 er i flukt med eller under formeflaten 11 må den vertikale hevning av skråflaten 38 være minst lik den avstand hvormed stangen vanligvis raker frem over den nedre kant av skråflaten 11.

Når først vulsten er fjernet kan på-virkningskreftene, som i det eksempel som er beskrevet ovenfor bare behøver å virke på utstøter armen 16 og som frembringes på hensiktsmessig måte ved hjelp av rygg-

platen 23 som er passende påvirket slik

som beskrevet ovenfor, utløses hvoretter kompresjonsfjæren 25 som omgir skyve-

stangen 22, og som er sammenitrykket av disse påvirkningskrefter, vil utvides eller forlenges i sin akseretning slik at stangen 22 trekkes tilbake fra hullet 37 i stangen

17. Samtidig vil fjæren 25, som virker gjen-

nom hodet 27 på stangen 22, skyve ut-støterarmen 16 tilbake bort fra vulstforme-

flaten 11. En liknende trykkfjær 41, som samvirker med returkraften fra skrue-

f jæren 25, kan være anordnet rundt holde-

stangen 17. Fjæren 41 ligger med en ende 42 mot en flate 43 på øret 35 og er i den

annen ende 44 festet til stangen 17, f. eks.

ved hjelp av en bolt eller tapp 45 som går gjennom stangen 17 og ligger utover enden 44 på fjæren. Når holdestangen beveges

radialt innover under påvirkning av skyve-

stangen som går på tvers gjennom den vil fjæren 41, på samme måte som fjæren 25

rundt skyvestangen 22 bli trykket sammen,

men når de krefter som holder skyve-

stangen 22 i hullet 37 i stangen 17 slippes vil stangen 22, som forklart ovenfor trek-

kes tilbake fra stangen 17, og fjæren 42 vil derfor forlenges aksialt og bevirke at stan-

gen igjen går tilbake til den stilling hvor den raker utover den nederste kant på formeflaten 11 slik at den holder den vulst som deretter skal vikles opp på

flaten.

Det er klart at det i den foretrukne utførelsesform som er beskrevet ovenfor kan benyttes en eneste påvirkningskraft for å fjerne vulsten fra den skrå vulst-formeflaite, og dennes kraft kan hensikts-

messig være den som allerede vanligvis finnes ved slike anordninger. Den kraft som beveger utstøterarmen over vulstflaten virker samtidig på skyvestangen for å føre den mot holdestangen som er innstilt som beskrevet ovenfor slik at skyvestangpåvirk-

ningen vil bevirke tilbaketrekking av stan-

gen fra vulstholdestillingen samtidig med at vulsten blir presset fra formeflaten un-

der påvirkning av vinkel-leggen 18 på ut-støterarmen 16 hvoretter apparatet ved at denne eneste kraft slippes går tilbake til den stilling hvor armen er ute av veien og stangen 17 er i vulstholdestilling for den påfølgende vikling av en vulst på skrå-

flaten. En vulst som har skrå indre om-

krets for oppnåelse av den ønskete skrå-

ning som trenges i det ferdige dekk, kan følgelig fremstilles uten særlig ekstra-

utstyr og uten ekstra forbruk av tid og krefter for å fjerne vulsten fra flaten 11.

Claims (14)

1. Apparat for forming av dekkvulster

hvor disse vikles over en skråflate, karakterisert ved et formelegeme med en skrånende vulstformeflate rundt sin ytre omkrets, og holdeanordninger, f. eks. i form av en eller flere holdestenger som kan skyves over og normalt innstilles slik at de raker utover den nedre kant på formeflaten, idet det er anordnet tilbaketrekningsanordninger for å trekke holdeanordningene tilbake fra den normale stilling.

2. Apparat som angitt i påstand 1, karakterisert ved at formelegemet er i form av en avskåret kjegleflate som kan dreies om sin akse.

3. Apparat som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at holdestangen eller -stengene er anordnet ved den side av formelegemet som på grunn av den nedoverskrånende vulstformeflate har en mindre diameter enn den annen side av formelegemet, idet holdestangen eller -stengene normalt raker utenfor det omkrets-parti av den skrånende vulstformeflate som har den minste diameter, men kan itrekkes innover slik at den skrånende flate gjøres fullstendig fri.

4. Apparat som angitt i hvilken som helst av påstandene 1—3, karakterisert ved utstøteranordninger, f. eks. i form av utstøterarmer, som kan beveges fra en uvirksom stilling til en virksom stilling for å skyve den formete vulst fra den skrånende vulstformeflate på vulstlegemet.

5. Apparat som angitt i påstand 4, karakterisert ved at holdestangen eller -sten-genes trekkes automatisk tilbake fra den skrånende vulstformeflate på formelegemet når utstøterarmene påvirkes for å støte ut den formete vulst.

6. Apparat som angitt i påstand 5, karakterisert ved anordninger, f. eks. fjærer, som automatisk vil føre holdestangen eller -stengene tilbake til den normale stilling når utstøterarmene føres tilbake til sin uvirksomme stilling.

7. Apparat som angitt i hvilken som helst av påstandene 4—6, karakterisert ved at utstøterarmene er krokformet og er hengselforbundet med vulstformelegemet.

8. Apparat som angitt i hvilken som helst av påstandene 1—7, karakterisert ved at holdestangen eller -stengene er utstyrt med et itversgående hull som samvirker med en skyvestang idet enten skyvestangen eller hullet har en skråflate som heller på en slik måte at bevegelse av skyvestangen til anlegg mot et veggparti i hullet bevirker tilbaketrekking av den nærliggende holdestang fra den nedoverskrånende flate på vulstformelegemet for derved fullstendig å frigjøre denne flate på vulstformelegemet for utstøtelse av den vulst som er formet på legemet.

9. Apparat som angitt i påstand 4—8, karakterisert ved at skyvestangen for hver holdestang beveges automatisk av den til-hørende utstøter arm til den stilling hvor holdestangen trekkes tilbake, når vedkom-mende utstøterarm beveges til sin virksomme stilling for å støte ut den formete vulst fra vulstformelegemet.

10. Apparat som angitt i påstand 9, karakterisert ved f jæranordninger som automatisk trekker de enkelte skyvestenger tilbake fra tilbaketrekningsstillingen for holdestangen når den tilhørende utstøterarm føres tilbake til den uvirksomme stilling.

11. Apparat som angitt i påstand 9 eller 10, karakterisert ved at hver enkel skyvestang normalt raker noe inn i det 'tversgående hull i den nærliggende holdestang, mens holdestangen stadig f. eks. ved hjelp av en fjær presses mot og normalt inntar sin holdestilling hvor den ytterste ende på holdestangen sperrer for utstøting av den formete vulst fra vulstformelegemet.

12. Apparat som angitt i påstand 8, ka-ratkerisert ved at utstøterarmene og holdestengene er anordnet i radiale plan i forhold til aksen på vulstformelegemet, og at aksene for skyvestengene er anordnet langs en sirkel.

13. Apparat som angitt i hvilken som helst av påstandene 4—7, karakterisert ved en ryggplate som er innrettet til selektivt å beveges mot vulstformelegemet for anlegg mot utstøterarmen og for å bevege denne til den virksomme vulstutstøtende stilling.

14. Apparat som angitt i påstand 13, karakterisert ved at vulstformelegemet har en aksel som er festet aksialt på legemet og som strekker seg gjennom midtpar-tiet i ryggplaten, idet ryggplaten og vulstformelegemet kan beveges i forhold til hverandre i akseretningen for akselen.