NO126159B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for utvinning av stivelse fra stivelsesholdige produkter.

Oppfinnelsen angår utvinning og rensning av stivelse fra stivelsesholdige røtter

og stammer, såsom tapioka, potet, søte

poteter, arrowrot og sago. Oppfinnelsen er

ikke bare anvendelig på friske røtter, f.

eks. tapiokarøtter, men også på tørre røtter

som er lagt i bløt for at de igjen kan bli

vannfylt og samtidig utlutes for å bli fri

for oppløselige bestanddeler. Oppfinnelsen

er særlig brukbar på friske tapiokarøtter

og vil bli beskrevet med henvisning til disse,

skjønt det ikke er hensikten å begrense

oppfinnelsen hertil. Tapioka omtales også

som maniokrot, kassava og yuca, men be-tegnelsen tapioka vil bli brukt i det føl-gende.

Ved utvinning av stivelse fra tapiokarot er der tre hovedtrinn, nemlig (1) fin-rivning av knollenes celler for å frigjøre

stivelseskornene fra dem, (2) vasking og

utskilling av de frigjorte stivelseskorn fra

fibrene og (3) fjerning av oppløselige stoffer og gjenværende fibre fra den fremkomne stivelsesoppslemning fra trinn (2).

De mest effektive metoder som hittil

har vært kjent til finrivningstrinnet om-fatter bruken av mekaniske innretninger

i flere trinn. Røttene blir først vasket, og

ved noen utførelser skrellet. De sendes så

gjennom en rivemaskin og så, om det ønskes, til fornyet rivning. Selv ved de mere

effektive riveinnretninger er det imidlertid

umulig å frigjøre all stivelse i en enkelt

operasjon, og følgelig brukes også en pulpe-maskin. Denne består av en finmasket sikt

som pulpen gnis igjennom.

Pulpen fra de førnevnte innretninger

vaskes med ferskvann over en rekke sikter eller rystemaskiner for å vaske ut den frigjorte stivelse fra pulpen og adskille ho-vedmassen av stivelsen fra fibrene. Avhengig av størrelsen på åpningene i siktene kan så meget som 30 pst., og i alminnelighet minst 25 pst., av fibrene gå videre med stivelsen og vannet.

Det fremkomne stivelseslam som omtales som møllestivelse sendes over stivelsebord eller gjennom sentrifuger for å skille gjenværende fiber og oppløselige stoffer fra stivelsen. Endelig befries stivelsen fra vann, og stivelsekaken tørres.

Det er flere mangler ved de hittil kjente metoder for utvinning av stivelse fra tapiokarot, hvorav den viktigste er at et stort kvantum stivelse, dvs. 35 til 40 pst., forblir bundet til fiberen selvom der brukes to passasjer over rivemaskinene. Rivemaskinene, som er utstyrt med rasper, greier for det meste bare å rive eller male istykker knollcellene med det resultat at fibrene reduseres i partikkelstørrelse, men massen av stivelese blir ikke frigjort fra dem. Rivemaskinenes malevirkning er øyensynlig ikke sterk nok til å frigjøre stivelsen. Enn videre, under arbeidet med rivning og pulping males buntene av kar eller fiber i røttene også til en liten par-tikkelstørrelse, og dette malte materiale øker mengden av fin fiber i pulpen som stivelsen skilles ut fra. Hammermøller som brukes i noen tapiokafabrikker har en lignende virkning som rivemaskiner med til-hørende dannelse av fine fibre.

En annen mangel er at de hittil kjente innretninger til finfordeling faktisk redu-serer all fiberen til finpartikler som det na-turligvis er vanskeligere å skille fra frigjort stivelse enn en grov fiber.

Ennu en mangel ved de nuværende rivemaskiner er de høye vedlikeholdsom-kostninger. Bladene eller tennene i raspene må hyppig erstattes, og med hånd, på grunn av at enhver hård gjenstand, f. eks. Stener, stålstykker i systemet vil slå bladene eller tennene av raspene på et øye-blikk. Reserverotorer må være for hånden til enhver tid. Noen fabrikanter foretrekker å ta et tap av stivelseutbytte heller enn for hånd å erstatte bladene i raspen.

Blant andre mangler ved de for tiden kjente metoder til utvinning av stivelse fra tapiokarøtter som kan nevnes her, er at der trenges et stort antall av sikter eller ryste-innretninger til vaskeprosessen, som i sin tur krever plass i bygningen, vedlikehold og høyere kapitalinnvesteringer i forhold til deres antall. Av det ovenstående vil det fremgå at fremgangsmåter som hittil er brukt er lite effektive og uøkonomiske.

Det viktigste formål med denne oppfinnelse er å tilveiebringe visse forbedringer i utvinningen av stivelse fra stivelseholdige røtter og stammer som f. eks. tapiokarøtter, hvorved prosessen forenkles, stivelsesutbyttet økes, og omkostningene forminskes. Et spesielt formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe et middel til å frigjøre stivelsekorn fra de celler som inneholder dem, hvorved cellen bare kløves åpen eller bringes til å briste for frigjøring av stivelsen i stedet for å rives eller males ved reduksjon av partikkelstørrelsen. Et annet formål er å øke det antall celler som sprenges for derved å frigjøre flere stivelseskorn og øke utbyttet av stivelse. Videre å tilveiebringe en forbedret metode til å frigjøre stivelseskorn fra cellene, hvilket tillater mindre vasking for å skille den frigjorte stivelse fra fibrene enn hva der hittil har vært brukt. Det er også et formål å tilveiebringe et middel til å sprenge cellene uten å male opp karbuntene eller fibrene i røttene, likeledes å tilveiebringe et vaskesystem som har øket kapasitet i forhold til tidligere kjente fremgangsmåter. Andre formål vil tre frem i det følgende.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer forbedringer med hensyn til hvert av de tre hovedtrinn som er nevnt foran, og i sin foretrukne form innlemmer den forskjellige kombinasjoner av de tre forbedrete trinn.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte til utvinning av stivelse

fra stivelsesholdige røtter og stammer ved hvilken det stivelsesholdige materiale bearbeides i et våtsystem for å frigjøre stivelsen fra cellene, og den fremkomne blanding av stivelse-fiber-fruktvann underkastes sikte- og vaskeprosesser for å vaske og

skille den frigjorte stivelse fra fibrene, og den resulterende stivelsesoppslemming behandles videre for å fjerne gjenværende fiber og oppløselige stoffer fra den, såsom ved stivelsesbord eller sentrifugeutstyr. Den forbedrete fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen består i at det stivelsesholdige materiale tilføres en med høy hastighet roterende rotorskive som overfører sin hastighet til materialet og slynger det mot en overflate, hvis støtretning i det vesentlige er normalen til materialets retning, hvorved stivelseskornene frigjøres fra cellen uten findeling av disse eller karfibrene, idet nevnte roterende skives periferihastigheter er minst omkring 6.300 meter i minuttet.

I henhold til den forbedrete fremgangsmåte ifølge foreliggende oppfinnelse blir f. eks. friske tapiokarøtter, efterat de er vasket og skrellet og sendt gjennom en snittemaskin eller forknuser, utsatt for virkningen av en slagmølle (som beskrives i det følgende), som får det stivelsesholdige materiale med kritisk hastighet til å slå mot en overflate, idet støtvirkningen i det vesentlige er normal på materialets retning. Tørkete røtter er allerede snittet, så de behøver bare en bløteprosess forut for behandlingen i slagmøllen. Derefter kan den resulterende stivelses-fiberfruktvann-blanding vaskes på vanlig måte med rent vann over en rekke sikter eller rystebord for å vaske den frigjorte stivelse fra fibren og for å skille massen av fiber fra den. Imidlertid inkluderer oppfinnelsen som et valgfritt trinn, som dog bør foretrekkes, bruken av et vaskesystem omfattende en rekke sentrifuger eller siktepumper (som skal beskrives nedenfor), kjennetegnet ved at den siste del av veggen i det skruefor-mete hus består av en sikt. Vaskingen kan gjøres direkte eller efter motstrømsprin-sippet. Den fremkomne oppslemming av møllestivelse fra hvert av disse systemer som inneholder stivelse, gjenværende fiber og oppløselige stoff kan sendes over vanlig bord eller gjennom sentrifuger til endelig rensning. Til å fjerne gjenværende fiber og oppløselige stoffer fra møllestivelsen kan brukes hydrocykloner. Det kan også brukes en kombinasjon av slagmøller, siktepumper og hydrokloner ved de angitte trinn.

Før oppfinnelsen beskrives mere i de-talj, skal det gis en beskrivelse av slag-møllen og den siktepumpe som er omtalt i det foregående. Med hensyn til slagmøllen først, så består denne i det vesentlige av en rotor forsynt med rotorstenger og en overflate såsom stangformete støtlegemer (slagpinner) som materialet slynges mot. Denne anordning tillater at materialet kastes sentrifugalt mot en gjenstand, og stø-tene får øyensynlig cellene, som inneholder stivelsen, til å briste så de tillater stivelseskornene å komme løs uten at cellene eller karfibrene splintres. Som følge av dette er fiberpartiklenes størrelse adskillig større, og mer ensartet enn de som fremkommer ved tidligere brukte metoder.

Effektiviteten av slagene på det stivelseholdige materiale avhenger for største-delen av den hastighet hvormed det kastes mot pinnene, og denne avhenger i sin tur av rotorens hastighet og dens diameter. For en rotor med 68,5 cm diameter er det til-freidsstillende med en hastighet på omtrent 3000 til 3850 omdr. pr. minutt. Under en fart på ca. 3000 omdr. pr. minutt for en 68,5 cm rotor er støtvirkningen øyensynlig ikke tilstrekkelig til å sprenge cellene. Maksimumshastigheten for enhver rotor er den maksimale hastighet som maski-nen farefritt kan arbeide med. Hvis der brukes mindre rotorer bør farten være forholdsvis større, og for større rotorer bør den være forholdsvis mindre. Uttrykt som periferihastighet er den minste hastighet for enhver rotor ca. 6.300 meter i minuttet. En rotor på 102 cm som går ved 2500 omdr. pr. minutt er likeverdig med en på 68,5 cm diameter som går med 3.700 omdr. pr. minutt.

For å oppnå de beste resultater bør rotorpinnene være trekvart tomme (1,9 cm) i diameter, og for en rotor på 68,5 cm bør der være 72 pinner (idet avstanden mellom pinnene vil være omtrent 2,87 cm). Statorpinnene bør være adskilt fra hverandre ikke mindre enn omtrent en halv tomme (1,27 cm) og ikke mere enn 3,8 cm. Hvis avstanden er mindre enn 1,27 cm vil den tette seg til, og hvis mellomrommet er mere enn 3,8 cm vil noe materiale sendes igjennom uten å bli utsatt for rotorens fulle hastighet. For en rotor på 68,5 cm bør der være 84 statorpinner med en diameter på trekvart tomme (1,9 cm), idet mellomrummet mellom pinnene blir omkring 2,7 cm. Klaringen mellom rotor- og statorpinner bør være tilstrekkelig til at de ikke slår mot hverandre, men ikke stor nok til at man mister effekten ved støtene fra rotoren. I alminnelighet er en klaring på fra en halv til to tommer (1,27 til 5,08 cm) tilfredsstillende, idet man foretrekker 1,27 cm. Slagmøllen bør fortrinnsvis ha en horisontal rotor fordi en slik rotor gir ut-merket fordeling over støtoverflåtene.

Det stivelseholdige materiale som går ut av møllen kan sendes gjennom en passende innretning for å skille den frigjorte stivelse fra fiber og ubrutte celler, og det sistnnevnte sendes gjennom en annen eller tredje slagmølle for å frigjøre mere stivelse. Det er også mulig, men mindre praktisk, å bruke en rivemaskin på det første trinn og en slagmølle på de senere trinn.

En spesiell utformning av en slagmølle som er passende til formål i henhold til den

foreliggende oppfinnelse vil nu bli beskrevet under henvisning til en tegning. Som det fremgår av fig. 1, så består slagmøllen 1 sine hovedtrekk av et roterende element

(3) innkapslet i et hus. Det roterende element er forsynt med slagpinner (4) som er plasert med like avstander fra hverandre rundt rotorens periferi. Akselen (1) og

drivremskiven (2) dreier dette element.

Huset er forsynt med stasjonære pinner (5) anbragt med lik avstand fra hverandre.

Bunnen av huset er kegleformet for å samle opp og tømme ut det behandlede materiale. Under arbeidet mates det stoff som skal behandles gjennom en trakt (7) inn på rotoren (3) nær dennes sentrum. Dette materiale går utover mot slagpinnene (4) hvor det akselereres i rotasjonsretningen til praktisk talt rotorens periferihastighet og slynges så mot statorpinnene (5) hvor partiklenes treghet skal absorberes. Det behandlede materiale tømmes så ut gjennom utløpet (6).

Med hensyn til sentrifugalpumpen, så illustrerer fig. 2 og 3 en utformning som er passende og som foretrekkes til formål til den foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 er et vertikalt lengdesnitt av denne utformning langs linjen II—II i fig. 3. Fig. 3 er et vertikalt tverrsnitt langs linjen III—III i fig. 2.

Sentrifugalpumpen i henhold til fig.

2 og 3 er forsynt med en drivaksel (1) som

drives av en motor (ikke vist), en sentral tilførsel (2) forbundet med en pumpe som fører frem det materiale som skal behandles. De blader (3) som er anordnet mellom platene (4) og (5) roterer som vist i pilens retning når sentrifugalpumpen er i gang. De første 180° av pumpehusets spiralformede vegg består av en lukket vegg (5). De følgende 180° består imidlertid av en sikt (6) som forlenger ledebladet (7) som den spiralformede sikt (8).

Mellom veggen (6) i sentrifugalpumpen som består av en sikt og den spiralformede sikt (8) i dennes forlengelse er der en lukket vegg (9) som slutter seg til den lukkede del (5) av veggen i det spiralformede hus.

Hele pumpen innbefattet den forlen-gede spiralformede sikt (8) er innelukket i huset (16) som er forsynt med et utløp (10) for det materiale som har gått igjennom sikten.

Ledebladet (7) er dreibart festet til akselen (11). Denne aksel strekker seg utenfor huset 16 på tilførselssiden (2) og bærer en vektstang (12) med en motvekt (13).

Det materiale som skal behandles, f. eks. en suspensjon av stivelseskorn og fiber i vann, føres inn gjennom tilførselen (2) og slynges mot sikten (6) av bladene (3) med det resultat at en stor mengde av vannet og stivelsen skilles fra fibrene. Det vann og den stivelse som går gjennom silen samler seg på den nedre del av den stasjonære vegg (9). Ledebladet (7) gir et tilbaketrykk på det fibrøse materiale som blir igjen på sikten (6). Under innflytelse av pumpens arbeide glir dette materiale under ledeplaten (7) oppad langs den spiralformede sikt (8) hvor ennu mere vann fjernes fra det. Det vann og den stivelse som samler seg på den nedre del av den stasjonære vegg (9) ledes via kanalen (14) under den nedre del av den spiralformede sikt (8) hvor de forenes med den væske som har passert den venstre og lavere del av den spiralformede sikt (8). Det faste fibrøse materiale som glir langs sikten tømmes ut gjennom utløpet (15), og etter blanding med vann kan det føres til en annen innretning, om så ønskes.

Under stivelseutvaskingen foretrekkes det å anordne et antall sentrifugalsikt-pumper i rekke. Der kan brukes enten mot-strøms- eller direkte vaskemetoder, som vist i det følgende.

Som det fremgår av fig. 4, 5 og 6, så viser disse gangen av tapiokarøttene fra de kommer inn i prosessen inntil den stivelse som er utvunnet av den i praktisk talt ren form er klar til den endelige avvan-ning og tørring.

Som det fremgår av fig. 4 føres friske tapiokarøtter og vann fra en tilførsels-kilde (17) til en kombinert vaske- og skrel-leinnretning (18). Ekstra vann tilføres gjennom ledningen (19). Derfra sendes de gjennom en forknuser eller snittemaskin (20) og føres derfra til den første passasje gjennom slagmøllene (21) for maling. Al-ternativt kan tørrede røtter bløtlegges for å gjøre dem vannfylt igjen, og derpå kan de sendes direkte eller etter vask inn i slag-møllene (21). Den resulterende blanding av fiber, stivelse og fruktvann pumpes inn i den første av siktepumpene (22). Avfal-let fra siktepumpene (22) males videre i den annen slagmølle (23), og filtratet fra siktepumpene (22) sendes til lagertanken for møllestivelse (24). Vaskingen av fibrene utføres med siktepumper (22, 25, 26 og 27) i fire trinn. Pumper forsynt med sperresikter hvis profil er 100 mikron er tilfredsstillende. Friskt vann føres inn gjennom ledningen (28) etter den tredje passasje (26), og filtratene fra hver pumpe sendes tilbake gjennom systemet i mot-strøm som vist. Fibrene fra siktepumpe

(27) kan kastes vekk eller utvinnes til dyre-for gjennom uttaksrøret (29). Friskvanns-behovet til fibervaskingen er omtrent 1200 til 1300 U.S. gallons (4600 til 5000 liter) pr. tonn røtter, avhengig av røttenes stivelsesinnhold. Den spesifike vekt av den møllestivelse som fåes er omtrent 2,5°

Bé.

I betraktning av den mulighet at mot-strømssirkulasjonen av filtratene som vist i fig. 4 kan forårsake en opphopning av bakterievekst og øket enzymvirkning som kan degradere stivelsen, bør det foretrekkes å utføre fibervaskingen ved å innføre friskt vann i enhver passasje eller mere enn en passasje langs siktepumpebatteriet. Hvis der innføres friskt vann på forskjellige steder, så kan filtratene fra siktepumpene trekkes av individuelt til møllestivelses-tanken (24) eller tilbakeføres helt eller delvis. Fig. 5 viser tilsetning av vann gjennom ledninger (30 til 33) foran hver siktepumpe (34 til 37), og oppsamling av de individuelle filtrater i møllestivelsestanken

(24). Ved enhver anordning hvor friskt

vann brukes på forskjellige steder vil

frisktvannbehovet være omtrent det samme

som før nevnt, i hvilket tilfelle møllestivel-sen også vil ha en spesifik vekt på omkring 2,5° Bé.

I fig. 6 pumpes møllestivelse fra lagertanken for møllestivelse (24) til sandfjernere (Hydrokloner bestemt til å fjerne hårde partikler såsom sand, småsten, små stålbiter etc), som er arrangert i tre trinn

(38, 39 og 40) for å fjerne sand og andre

fremmedlegemer. Bruken av sandfjernere til dette formål er kjent, og anordningen i fig. 6 er ment som illustrasjon, idet forskjellige arrangementer er mulige. Friskt vann kan innføres gjennom ledning (41). Den møllestivelse som er befridd for sand m. m. konsetreres dernest i en sentrifuge-kondensator (42) til en spesifik vekt på

ca. 16 til 18° Bé. Vannet fra kondensatoren (42) (som kalles fruktvann) og som inneholder omkring 90 pst. av det oppløselige stoff som er tilstede i de malte røtter, føres ut i kloakken gjennom røret (43). Friskt vann føres inn i konsentratoren (42) gjennom røret (44).

Stivelsekonsentratet fortynnes i lagertank for møllestivelse (52) med overløpet fra avvanningssentrifugen (45) og over-løpet fra annet trinn (47) i vaskehydro-klonene (46 til 51) som vist i fig. 6. Den spesifike vekt av den fremkomne stivelseoppslemning er omkring 6 til 7° Bé.

Den f ortynnede stivelseoppslemning sendes nu gjennom ett eller flere trinn med rystesold (53, 54) forsynt med nylon for å fjerne gjenværende fine fibre, og frisk-vannsinnløpet (55) til uttaksledningen (56). Filtratet fra annet trinn av rystesold (54) sendes tilbake til lagertank for møllestivelse (24).

Stivelsesfiltratet fra første rystesold-trinn (53) sendes til en sekstrinns hydro-klons vaskeprosess på kjent motstrøms-måte. Stivelseslammet går inn på det før-ste trinn (46) av hydrokloner (46 til 51). Fra vaskevannet fjernes sand m. m. i en særskilt hydroklon (57) med friskvanns-innløp (58) og uttaksledning (59). Sti-velseoppslemningens løp fastlegger man lett av fig. 6. Det stivelseslam som går ut av hydroklonvaskesystemet er i alt vesentlig fritt for fiber og oppløselige stoffer og avvannes i avvanningssentrifugen (45) til et fuktighetsinnhold på 35—37 pst., hvor-etter den tas ut gjennom ledningen (60) og kan tørres til det vanlige fuktighetsinnhold såsom i en avdampningstørker.

Det nettopp beskrevne system kan va-rieres betraktelig uten å avvike fra opp-finnelsens ramme. F. eks. kan slagmøllen som allerede nevnt brukes i to eller flere passasjer med eller uten rivemaskiner, skjønt to møllepassasjer som regel er tilstrekkelig. På lignende måte kan der i et system være et større eller mindre antall siktepumper eller sandfjernere og hydrokloner enn det er vist i tegningene. Der kan brukes en kombinasjon direkte og motstrømsvasking.

Fordelene ved den foreliggende oppfinnelse er mange og representerer store forbedringer over tidligere kjente metoder. F. eks., ved bruk av slagmøller reduseres mengden av bundet stivelse i avfallsfiberen betraktelig — f. eks. fra 35 pst. bundet stivelse til så lavt som 15 til 20 pst. Føl-gelig blir utbyttet av utvunnet stivelse i høy grad forøket. I en fabrikk som bearbei-der 100 tonn røtter om dagen etter den foreliggende oppfinnelses prosess er sti-velsetapet i fiberen bare 0,7 tonn eller mindre, mens det ved bruk av tidligere kjente metoder ville være så høyt som 2,7 tonn stivelse eller mer.

Ennvidere, siden fiberpartiklene er større og mere ensartet enn de som frem-bringes f. eks. av en rivemaskin, så er det lettere å utføre vaskeprosessen. Dessuten er vedlikeholdet av en slagmølle av den beskrevne type meget mindre siden den ikke så lett eller så hyppig settes ut av drift av småsten o. 1. som rivemaskinene.

Siktepumpene, slik som de foran er beskrevet, har en sterkt øket kapasitet i forhold til vanlige sikter og rystesold, idet en pumpe har kapasitet for minst 6 til 7 rystesold. Dette vil åpenbart minske kra-vene til bygninger, vedlikehold, kraft og kapitalinvestering.

En videre og viktig fordel ved den foreliggende oppfinnelse ligger i bruken av hydrokloner som er en mere økonomisk form for å redusere innholdet av oppløselige stoffer i stivelseslam, f. eks. møllestivelse, enn noen andre kjente innretninger. Sum-men av de forannevnte fortrinn og de store bidrag til faget som gis av den foreliggende oppfinnelse er helt iøynefallende.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for utvinning av stivelse fra stivelsesholdige røtter og stammer ved hvilken det stivelsesholdige materiale bearbeides i et vått system for å frigjøre stivelsen fra cellene, og den fremkomne blanding av vann med stivelse, hvor fiber og fruktvann underkastes sikte- og vaskebehandlinger for å vaske og skille den frigjorte stivelse fra fiberen, og det fremkomne slam viderebehandles for å fjerne gjenværende fiber og oppløselige stoffer derfra, såsom ved stivelsebord eller sen-trifugeinnretninger, karakterisert ved at det stivelseholdige materiale tilføres en med høy hastighet roterende rotorskive som overfører sin hastighet til materialet og slynger det mot en overflate hvis støtret-ning i det vesentlige er normalen til materialets retning, hvorved stivelseskornene frigjøres fra cellene uten findeling av disse eller karfibrene, idet nevnte roterende skives periferihastighet er minst omkring 6.300 meter i minuttet.

2. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1, ved hvilken nevnte roterende skive er forsynt med rotorpinner omtrent trekvart tomme (1,9 cm) i diameter og med en avstand fra omtrent en halv tomme (1,27 cm) til 1,5 tomme (3,82 cm) fra hverandre.

3. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 2, ved hvilken nevnte røtter slynges mot statorpinner omtrent trekvart tomme (1,9 cm) i diameter og omtrent en og en sekstendedels tomme (2,7 cm) fra hverandre og ved hvilken klaringen mellom nevnte statorpinner og nevnte rotorpinner er omtrent en halv tomme (1,27 cm) til omtrent to tommer (5,08 cm).

4. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1, ved hvilken nevnte blanding føres med vaskevann gjennom en rekke sentri-fugalpumper, karakterisert ved at den siste del av veggen i det spiralformete hus består av en sikt, og pumpen er forsynt med et ledeblad som utøver et tilbaketrykk på det materiale som drives gjennom sentrifugalpumpen i en avstand på omtrent 360° fra begynnelsen av veggen i det spiralformete hus, og ledebladet er forbundet med en roterbar aksel som bærer en vektstang med en motvekt, hvorved det vesentlige av all fiber vaskes fri for frigjort stivelse og skilles fra systemet og det resulterende slam i alt vesentlig er fritt for fiber.

5. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 4, ved hvilken fiberen vaskes ved tilsetning av friskt vann forut for ethvert antall av pumper i rekken.