NO125887B - - Google Patents

Description

Lysfølsomt arkmateriale og fremgangsmåte til fremstilling av permanent synlige reproduksjoner av lysbilder.

Denne oppfinnelse angår fremstilling av permanent synlige reproduksjoner av lysbilder på lysfølsomme overflater ved hjelp av metoder som omfatter elektrolyse ved den eksponerte lysfølsomme overflate. Fremgangsmåten er direkte og meget hurtig. Den egner seg for reproduksjon av alle slags lysbilder, men er særlig egnet for kopiering av forstørrelser fra mikrofilmer. Elektrolysen kan enten utføres samtidig eller etter eksponering av den lysfølsomme overflate for det ønskete lysbilde.

Fotofølsomme arkmaterialer med overflatelag som blir elektrisk ledende når de utsettes for bestråling med lys avpassende bøl-gelengde, er velkjent. Selen er et typisk over-flatelagmateriale. Man har også anvendt kopperoksyd. Disse materialer er sterkt farget og egner seg derfor ikke for direkte fremstilling av kopier. Da imidlertid ledningsev-nen av overflaten varierer med innfallende lys, har man funnet at slike arkmaterialer er egnet for transferkopiering eller for reproduksjon av lysbilder. Pulverformete fargete harpikser heftes f. eks. elektrostatisk til den eksponerte og forskjelligartet ladete overflate i et mønster svarende til det opprinnelig anvendte lysmønster og overføres deretter på papir eller andre overflater og smeltes på stedet for å danne en permanent reproduksjon. Det forskjelligartete ledningsmønster dannet ved belysning med lysbildet som er ansvarlig for det forskjel-ligartede ladningsmønster ved nevnte pro-sess kan alternativt brukes til dannelse av reproduksjoner på absorberende papir som inneholder passende elektrolytter. Disse

forskjellige prosesser tillater å bruke på ny

det fotofølsomme arkmateriale, men dette bruk er begrenset på grunn av den skjøre eller ustabile natur av overflaten og resulterer lett i dannelsen av skyggebilder. Prosessen frembringer i alminnelighet omvendte reproduksjoner av lysbilder.

Foreliggende oppfinnelse omfatter på den annen side dannelse av et permanent synlig bilde direkte på den fotofølsomme overflate av et stabilt og grovt, normalt hvitt eller svakt farget lysfølsomt arkmateriale. Bildet kan være enten positivt eller negativt, dvs. enten det samme eller det omvendte av det anvendte lysbilde m. h. t. plasering av de lyse og de mørke områder, og kan være enten et direkte eller et om-vendt bilde. Bildet dannes hurtig, har fine detaljer og virkningsfull kontrast og krever ikke noen etterfølgende opphetning, fremkalling, fiksering eller analoge arbeidspro-sesser. Skyggebilde-dannelse unngås fullstendig.

Disse og andre fordeler oppnås i hen-hold til oppfinnelsen ved å aktivere med et lysbilde et mottakerark forsynt med et kraftig fotoledende vann-motstandsdyktig sinkoksydlag på et elektrisk ledende underlag og deretter ved å elektrolysere en elektrolyttisk fremkalleroppløsning ved de lyseksponerte og elektrisk ledende overfla-teområder for å danne et synlig bilde på nevnte ark. Oppfinnelsen vil nå beskrives på grunnlag av de følgende eksempler som bare illustrerer og ikke begrenser oppfinnelsen.

Eksempel 1:

Et passende lysfølsomt arkmateriale ble først forberedt. En bøyelig film av gjennomsiktig celluloseacetat med en tykkelse av ca. 0,25 mm ble først metallisert på dens ene overflate ved hjelp av dampbelegging i vakuum med et ytterst tynt lag av aluminium. Belegget hadde en flatemot-standsevne av ca. 200 ohm og overførte ca.

55 % av det innfallende lys i det synlige område.

Med uttrykket «flatemotstand» for-stås den motstand som kan måles mellom to rettlinjenetts, like lange elektroder som er parallelt anordnet i en avstand fra hver-andre lik elektrodenes lengde, slik at det dannes et kvadratisk rom mellom elektro-dene. I dette kvadrat innsettes den flate som skal måles. På dette metallbelegg ble så påført en suspensjon av 48 vektsdeler av Merck & Co. Reagent Grade sinkoksyd-mikrokrystaller i en oppløsning av 48 deler toluol, 4 deler «Pliotitt»-harpiks, et har-piksaktig sampolymer av butadien og styrol som tjener som bindemiddel, idet blan-dingen ble malt i en kulemølle til den ble jevn. Etter tørking hadde det fast bundete glatte hvite belegg en tykkelse av mellom 0,0075 mm og 0,015 mm. Arkmaterialet var kraftig vannmotstandsdyktig.

Det således behandlete materiale ble opphengt i en gjennomsiktig glass-celle som inneholdt en oppløsning av 28 g koppersulfat i 200 milliliter vann. En flat elektrode med en litt større overflate, i dette tilfelle en kopperflate, ble opphengt i opp-løsningen i en viss avstand og rettet mot den belagte overflate av arkmaterialet. Et lysbilde ble innstilt på den ikke belagte overflate av arket gjennom glassveggen av cellen, idet lyskilden besto av en 100 watt lyspære som frembrakte en intensitet av ca. 70 fot-lambert. Eksponeringen tok ca. 5 sekunder. En spenningskilde ble så tilsluttet gjennom kopperplaten og gjennom det ledende aluminiumlag av det lysføl-somme arkmateriale idet sistnevnte ble tilsluttet til en negativ pol, og en strøm av ca. 15 milliampere ble ledet gjennom systemet i ca. 3 sekunder. Arket ble fjernet og skylt, og det hadde en negativ reproduksjon av lysbildet på det lysfølsomme lag. Ikke-belyste områder av det lysfølsomme lag forble hvite, mens de belyste områder var mørke på grunn av avsetting av metallisk kopper på disse områder.

En lignende effektiv kopi fikk man ved å eksponere det belagte ark for lysbildet under tørre betingelser og deretter å ned-dyppe arket hfuntig i den elektrolyttiske celle og fremkalle elektrolyttisk bildet på den ovenfor beskrevne måte.

Koppersulfatoppløsningen ble erstat-

tet med sølvnitratoppløsningen for å frem-bringe en likeledes effektiv bildefremkal-ling. Nikkelklorid er også effektivt og dets virkning kan forbedres ved tilsetning av natriumtiosulfat. En særlig effektiv frem-kalleroppløsning inneholder 10 % nikkelklorid og 5 % natriumtiosulfat.

Forholdet av pigmentet til bindemiddelet i det lysfølsomme lag ble effektivt variert innenfor vide grenser. Med 12 deler sinkoksyd til en del harpiks, brukt i den ovenfor angitte spesielle formel, inneholder de hvite områder av kopien av og til mørke flekker som tyder på ikke ensartet eller utilstrekkelig motstandsevne. Utmer-kete kopier fåes med lavere forhold, f. eks.

8 : 1 og 4 : 1. Litt mindre effektive kopier

får man med forhold 3 : 1 av sinkoksyd og «Pliolitt»-harpiks, og med et forhold 2 : 1 er lysfølsomheten utilstrekkelig og resul-tatene betydelig dårligere. Disse forhold kan være annerledes med andre spesielle oksyder og harpikser, men de kan tjene til å illustrere det i alminnelighet ønskete område.

Den delvis gjennomsiktige cellulose-acetatfilm ble erstattet med elektrisk ledende belagte glassplater som tjente som bærer eller underlag for det lysfølsomme lag. Et glass med et overflatelag med høyt innhold av tinnoksyd som hadde en flate-motstandsevne av ca. 600 ohm og en lys-overføring av i det minste 90 % har vist seg å være meget godt skikket, selv om det er å foretrekke å ha en litt mindre motstand.

Den lysfølsomme overflate av slike gjennomsiktige fotosensitive belagte plater eksponeres effektivt for lysbildet gjennom den gjennomsiktige plate og fremkalles samtidig elektrolyttisk, som beskrevet i eksempel 1. Disse plater kan alternativt først eksponeres for lysbildet, og derpå, uten ytterligere bestråling, overføres til fremkal-lingsstedet og fremkalles atskilt, idet «lys-hukommelsen» av sinkoksydlaget er tilstrekkelig for å opprettholde den nødven-dige ledningsevne på de bestrålte områder. Sistnevnte arbeidsmåte er likeledes effektiv med fullstendig ugjennomsiktige plater, slik som metallplater belagt med det lysføl-somme sinkoksydlag.

Ugjennomsiktige plater har vært samtidig eksponert og fremkalt ved å erstatte kopperplaten i eksempel 1 med en kopper-trådramme og ved deretter å eksponere den lysfølsomme overflate av en belagt metallplate for lysbildet gjennom rammen, mens elektrolysen utføres på samme måte som tidligere. Hvis plateoverflaten er for stor for å tillate ensartet elektrolyse på denne måte, anbringes det et gitter i stedet for rammen, og gitteret beveges stadig under elektrolysen for å hindre dannelse av et synlig skyggemønster på det lysfølsom-me arkmateriale.

Der foretrekkes å bruke likestrøm, idet det lys-eksponerte sensitive arkmateriale normalt forbindes med den negative pol av. den elektriske kilde, dvs. at det danner ka-toden i den elektrolyttiske fremkallercelle. På grunn av arten av det lysfølsomme sinkoksydbelegget er det imidlertid mulig å bruke vekselstrøm og likevel få nøyaktige og godt fargete reproduksjoner. Belegget synes å utøve en likerettervirkning på en slik strøm.

Eksempel 2:

I dette eksempel eksponeres først den lysfølsomme overflate for lysbildet og deretter fremkalles en synlig reproduksjon ved å anbringe en tynn hinne av et passende elektrolyttisk fremkallingsmiddel direkte mot den eksponerte overflate og ved å påsette en passende spenning ved grenseflaten.

I en modifikasjon påføres elektrolytten, f. eks. en koppersulfatoppløsning, slik som angitt i eksempel 1, på det eksponerte arkmateriale ved å børste det med en van-lig malerbørste som er forbundet med en spenningskilde. Et synlig bilde dannes innenfor den korte tid som er nødvendig for å føre den med elektrolytten fuktede børste langsomt over overflaten av arket.

En tynn ensartet hinne av koppersul-fatoppløsning anbringes på en kopperstav eller trommel som, når den deretter trekkes eller rulles over den eksponerte overflate, likeledes tillater at passende elek-troyse frembringer et synlig bilde. Når koppersulfat erstattes med vinsyre, får man de samme resultater, idet stavens kopper-overflate oppløses og utfelles på den føl-somme overflate.

En annen modifikasjon anvender et fremkallerark bestående av et ledende ark av aluminium eller kopperfolie belagt med et fuktig sjikt av en del gelatin og tre deler glyserin og inneholdende en liten mengde koppersulfat eller sølvnitrat. Arket rulles ut i intim kontakt med hele overflaten av det eksponerte lysfølsomme ark og en spenning påsettes gjennom folien og det ledende ark. Elektrolyse finner sted på de lys-eksponerte områder og resulterer i dannelsen av synlige bilder på det lysføl-somme arkmateriale.

Den fuktige gelatin kan også erstattes med en svamp, porøst papir, eller annet absorberende materiale som er i stand til

å beholde elektrolytten i tilstrekkelig mengde for å skaffe den nødvendige frem-kallingsvirkning. Kontakt mellom den lys-følsomme overflate og fremkallingsover-flaten kan finne sted samtidig over hele overflaten, eller over en progressivt frem-rykkende mindre overflate slik som fåes ved hjelp av en gelatin-belagt valse.

Eksempel 3:

I dette eksempel brukes et normalt fast fremkallingsmateriale i stedet for den normale væskeformete eller gelatinaktige elektrolyttiske fremkaller ifølge foregående eksempler.

Polyetylen-glykol som smelter ved ca. 100° C («Carbowax 6000») kombineres med små mengder av etylenglykol og nikkelklorid og belegges i smeltet form i et tynt lag over den oksyd-belagte overflate av det sensitive lag av eksempel 1, idet det herd-ner til et voksaktig gjenomsiktig fast stoff. Arket eksponeres for et lysbilde og fremkalles deretter ved å trekke langsomt en opphetet metallstav over den belagte overflate, idet staven og arket er forbundet med motsatte poler av en spenningskilde. Belegget smelter og tillater at elektrolysen skrider frem, hvorved der dannes en negativ reproduksjon av lysbildet. Bildet er fullstendig synlig gjennom det avkjølte og herdnete tynne voksaktige overflatelag.

Liknende resultater fåes med belegg av passende elektrolyserbare materialer i andre ved opphetning væskeaktige, men normalt faste oppløsningsmidler, slik som polyakrylsyre, karboksymetylcellulose plastifisert med glyserin og gelatin plastifisert med glyserin. Oppløsningsmidler som blir væskeaktige ved moderate temperaturer, gir den beste fremkalling, fordi opphetning minsker «lys-hukommelsen» av sinkoksyd-belegget, men effektive kopier ble oppnådd med bindemidler som smeltet ved en så høy temperatur som 100° C og ved enda litt høyere temperaturer.

Eksempel 4:

I de ovenfor angitte eksempler ble fremkalling oppnådd ved å utfelle elektrolyttisk et metall fra en saltoppløsning på den eksponerte lysfølsomme overflate. Andre reaksjoner kan også brukes.

A. Den eksponerte overflate er gjort til katode i et system hvor elektrolytten inneholder diazoniumsalter pluss koplingsstoffer i et surt medium. Fargete bilder dannes på sinkoksydbelegget.

En særlig elektrolytt består av 1/10

molar vandig oppløsning av en blanding av

ekvimolare andeler av vinsyre, florogluci-nol og sinkkloridsaltet av p-diazo-N-etyl-N-benzylanilin. Oppløsningen anbringes ved børsting på den belagte overflate av et lysfølsomt ark fremstilt på den i eksempel 1 beskrevne måte som tidligere ble eksponert for lysbildet. Arket forbindes med den negative pol og børsten med den positive pol av en passende spenningskilde under anbringelsen av oppløsningen. En blå-svart farge dannes på de belyste områder. Der fåes en negativ reproduksjon av det originale lysbilde.

B. Sinkoksydoverflaten belegges først med et tynt sjikt av en blanding av dia-zoterbare aminer og koplingsstoffer, og der brukes en elektrolytt som inneholder na-triumnitritt. Det sensitiverte ark danner anoden. Et særlig belegg består av 1/10-molar vandig oppløsning av en blanding av ekvimolare deler av o-dianisidin og beta-naftol. Elektrolyse av natriumnitrat på den eksponerte belagte overflate frembringer en mørk blå farging på de belyste områder. Arket har en lysblå bakgrunnfarge. C. Kolloidalt ladete partikler kan utfelles fra en væskeaktig suspensjon under innflytelse av den elektriske spenning for å danne en synlig reproduksjon av lysbildet. En 1 %-suspensjon av prøyssisk blått i vann danner således en blå utfel-ling på de belyste områder av det sinkoksyd-belagte ark når dette ark tjener som anode. Samtidig eksponering og fremkalling resulterer i hurtig kopiering av reproduksjoner med høy kontrast, og foretrekkes i de tilfelle hvor det ikke forlanges at lysbildet trenger inn i suspensjonen til en vesentlig dybde. Intens eksponering i fra-vær av den kolloidale suspensjon gjør mulig senere fremkalling av svake men synlige bilder i nærvær av suspensjonen. D. Sinkoksydbelegg som opprinnelig er sterkt farget, f. eks. ved tilstedeværelse av passende oksyderbare eller reduserbare fargestoffer, forandres synlig på de belyste områder ved elektrolyse i en vandig ble-kingsoppløsning. Dette er et eksempel for dannelsen av et positivt bilde hvor de belyste områder blir lyse og de ikke eksponerte områder forblir mørke. Et slikt system bruker et overflatebelegg av metylenblått på sinkoksyd-belegget, idet fargestoffet gjøres fargeløst på de belyste områder av arket ved elektrolyse i vann som inneholder en liten mengde av sitronsyre eller av en tilsvarende elektrolytt.

Det fargete lysfølsomme ark forbere-des ved å dyppe ned det oksydbelagte ark av eksempel 1 i en vandig oppløsning av metylenblått fargestoff. Fargestoffet ad-sbrberes på overflaten av sinkoksydpartik-ler. Det tørkete ark har normalt blå farge, som blir hvit ved elektrolysen. Selv om fargestoffet har en tendens til å blekne ved lang aldring eller når det utsettes for sollys, forblir under normale betingelser det dannete bilde synlig og leselig i det minste for seks måneder eller lengre.

Det er også blitt iakttatt at en positiv kopi fremstilt på den ovenfor angitte måte, dvs. ved reduksjon til fargeløs tilstand, av belyste områder av et metylenblått overflatebelegg på et fotoledende sinkoksyd-papir, kan omdannes til en negativ kopi ved forsiktig reoksydering av leuko-fargestoffet, f. eks. ved å utsette det for gass-formet surstoff. De reoksyderte fargestoff - områder har en tydelig mørkere blå farge enn det originale belagte ark. Antakelig endres fordelingen eller partikkelstørrel-sen av det adsorberte fargestoff under den kjemiske omdannelse. Den ferdige kopi er fullstendig stabil unntatt at den har en tendens til å blekne langsomt når den utsettes for sollys.

E. Positive bilder dannes også med arkmaterialer som bærer fargestoffer som vanskeligere lar seg redusere enn metylenblått. «Celliton Blue BGF Extra», et diazonium-fargestoff fremstilt av General Aniline and Film Corporation, er et eksempel på det. I slike tilfelle tilsettes sinkklorid fortrinnsvis sammen med natriumbisulfitt for å skaffe en passende mekanisme for regulerbar reduksjon av fargestoffet og fremkalling av et synlig bilde. Mekanis-men synes å bestå i opprinnelig frigjøring av sinkmetall, som spesielt i nærvær av natriumbisulfitt reduserer fargestoffet til den fargeløse tilstand. Analoge resultater fåes således ved å fremkalle først et synlig bilde av et belyst fotoledende sinkoksyd-kopieringsark ved elektrolyse i en sinkoksyd-elektrolytt i samsvar med den i eksempel 1 beskrevne metode, og ved deretter å behandle overflaten med en opp-løsning av diazonium-fargestoffet som reduseres og avfarges på de sinkbelagte områder, men som beholder den fargete form på de ikke belagte områder av sinkoksyd-belegget. Oppløsningen inneholder fortrinnsvis bisulfitt tilsatt til fargestoffet.

De således dannede bilder er positive bilder. De er meget mer stabile mot blek-ning enn de arkmaterialer som bærer tri-fenylmetan-fargestoffer, fordi diazonium-fargestoffet ikke reoksyderes under atmo-sfæriske betingelser når det engang er redusert til fargeløs form.

Fargematerialet må i alle tilfelle kunne reduseres under de eksisterende betin-geiser til en synlig forskjellig tilstand. Det bør også kraftig kunne heftes til sinkoksyd-belegget.

En annen modifikasjon omfatter en kombinasjon av et synlig reduserbart fargestoff og et ledende sinksalt med det gjennomsiktige smeltbare faste overflatefrem-kallingsbelegg av eksempel 3. En oppløs-ning av metylenblått i en blanding av sinkoksyd, «Pliolitt»-harpiks-bindemiddel og toluol-aceton oppløsningsblanding ble belagt på ledende metallisert papir, tørket og belagt eller overflatebehandlet med et tynt sjikt av gelatin og sinkklorid anvendt i vandig oppløsning. Arket ble eksponert for lysbildet og fremkalt ved kortvarig kontakt med en opphetet metallstav, idet staven og underlaget ble forbundet med den positive henholdsvis negative pol av en regulerbar strømkilde. Det blå fargestoff ble redusert til fargeløs leukoform på de belyste omåder. En del av det smeltede overflatesjikt ble fjernet av den opphetede stav, resten herdnet ved avkjøling og be-skyttet overflaten av arket. Leuko-fargestoffet ble reoksydert når det ytterligere ble utsatt for innvirkning av luft, og de således forandrete områder hadde en synlig mørkere blå nyanse enn^de omgivende områder av arket.

Eksempel 5:

I dette eksempel anvendes bare vann for elektrolyttisk fremkalling av et synlig bilde på det sensitiverte og eksponerte arkmateriale. Vannet kan brukes i en eneste masse, eller fortrinnsvis i fysisk bundet form, og den ønskede spenning påsettes ved grenseflaten. Fremkallingen skjer ved frigjøring av oppløselige komponenter fra selve den lysfølsomme overflate. Nikkelacetat har således vært inkorporert i sinkoksyd-suspensjonen, f. eks. ved at det ble malt med oksydet i bindemiddel-oppløs-ningen, eller alternativt har vært anbrakt som et tynt overf lates j ikt på det tørkete sinkoksydlag. F. eks. fint pulverisert nikkelacetat støves på den ennå klebrige overflate av sinkoksydbelegget like før tørkin-gen er ferdig, eller nikkelacetat i vandig oppløsning, fortrinnsvis sammen med små mengder av et hydrofilt eller vannopplø-selig bindemiddel, slik som metylcellulose eller gelatin, påføres som en meget tynn film på oksydbelegget og tørkes på stedet. Arket eksponeres for lysbildet og bringes deretter i kontakt med en fuktet strøm-førende valse som trekkes langsomt over den behandlete overflate, mens elektrisk strøm føres mellom arket og valsen. En synlig reproduksjon av lysbildet dannes på den behandlete overflate. Følsomheten av prosessen viser den iakttagelse at bruk-bare bilder kunne fremkalles ved denne arbeidsmåte og også ved de prosesser som er beskrevet i forbindelse med eksempel 1 og 2 når som elektrolytt ble brukt en blanding av bare 10 % vann i alkohol.

Den elektrolyttiske fremkalling av det synlige bilde ved hjelp av de forangående prosesser kan selvfølgelig utføres under vidt forskjellige betingelser hva angår tid, spenning og andre variable. For praktiske formål foretrekkes det imidlertid at fremkallingen fullføres i løpet av en kortest mulig tid, f. eks. i løpet av ikke mer enn ca. 10 sekunder. Det er også fordelaktig å begrense de anvendte spenninger til slike som lett kan frembringes og reguleres uten kompliserte og kostbare apparater og uten fare for operatøren. Spenninger opp til 50 volt har disse egenskaper. Det foto-ledende sjikt av kopieringspapiret må være tilstrekkelig tykt for å skaffe tilstrekkelig ugjen-nomsiktighet mot det ledende underlag. Som angitt ovenfor får man meget god virkning med ca. 0,0075 mm til 0,0015 mm av den i eksempel 1 brukte blanding, men opp til 0,03 mm kan brukes. Det er funnet at det trenges et belegg av i det minste ca.

25 x 10— 6 g pr. cm<2> av nikkel eller analoge

mengder av andre materialer for å frem-bringe synlige bilder. Intensiteten av lysbildet er også en faktor som må tas i be-traktning. Innenfor disse praktiske be-grensninger kan det sees at ledningsevne av den belyste overflate like før den elektrolyttiske fremkalling må utgjøre fra 10—<4 >til 10—7 mho pr. cm. Samtidig, for å få god kontakt, må ledningsevne av de områder som ikke er aktivert ved belysning ikke være større enn 0,1—0,01 ganger lednings-evnen av de belyste områder. Sinkoksyd-sorter fremstilt etter den franske metode og spesielt Merck A R-grad av sinkoksyd som brukes i eksemplene er sterkt foto-ledende, og de oppviste de nødvendige egenskaper når de ble kombinert med passende bindemidler og belagt som ovenfor angitt. Andre ekvivalente sterkt fotoledende materialer kan også brukes. På den annen side har mange velkjente fotoledende materialer en for svak fotoledningsevne eller har en for liten fotoledningsevne i forhold til mørkeledningsevnen eller er ikke egnet av andre grunner. Et belegg dannet f. eks. med en fotoledende blanding av sink- og kadmiumsulfider ved ar-beidsmetoden ifølge eksempel 1 hadde en fotoledningsevne av bare 10—<10> mho pr. cm

og frembrakte ikke en brukbar kopi under de her angitte betingelser.

På hosføyde tegninger:

Fig. 1 og 2 viser skjematisk apparatet og metoder beskrevet i forbindelse med eksempel 1, og Fig. 3—7 viser skjematisk modifikasjo-ner av apparatet og fremgangsmåten.

På fig. 1 passerer lyset fra en lampe 10 gjennom en negativ glassplate 11 og et linsesystem 12 for å danne et lysbilde som overføres gjennom den gjennomsiktige beholder 13 inneholdende den elektrolyttiske oppløsning 14 og som skarpt innstilles på det lysfølsomme lag 16 med hvilket det gjennomsiktige ledende underlagsmateri-ale 17 er belagt, idet belegget og underlags-materialet sammen danner det lysfølsom-me arkmateriale 18. Arket 18 er elektrisk forbundet med en elektrode 19 gjennom en regulerbar spenningskilde, som, som det symbolsk er vist, omfatter en strøm-bryter, batteri, variabel motstand og milli-ampéremeter. Når lysbildet er skarpt innstilt på arket 18, bevirker stenging av bryteren at en selektiv elektrolyse skrider frem på de belyste områder av belegget 16, hvilket resulterer i dannelsen av en synlig reproduksjon av lysbildet på arket 18. Når oppløsningen er koppersulfat og arket 18 omfatter et sinkoksydbelegg på en metallisert gjennomsiktig film, er de belyste områder mørke på grunn av avsetting av koppermetall, som beskrevet i forbindelse med eksempel 1.

På fig. 2 brukes som lysfølsom mot-taker et ugjennomsiktig ark 28. Arket består av et lysfølsomt sinkoksydbelegg 26 på en ugjennomsiktig metallplate 27. Lysbildet fra lampen 20, billedglassplaten 21 og linsene 22 innstilles skarpt på oksydbelegget 26, idet det passerer gjennom den gjennomsiktige vegg av beholderen 23, opp-løsningen 24 og den rammeformete elektrode 29.

På fig. 3 belegges sinkoksydlaget 36, tidligere eksponert for lysbildet og under-støttet av et passende ledende underlag 37 med et tynt sjikt av elektrolytten 34 ved hjelp av en malerbørste 33. Elektriske til-slutninger til børsten og til det ledende underlag bevirker den elektrolyttiske fremkalling av et synlig bilde.

Fig. 4 viser en medifikasjon, hvor et ark 48 som omfatter en bærer 47, et ledende metallisk sjikt 45 og et sterkt foto-ledende sinkoksydlag 46 og som tidligere ble eksponert for lysbildet, bringes i kontakt med et fremkallerark 49 som er forsynt med et ledende underlag 50 og et absorberende sjikt 51 inneholdende en kon-

sentrert oppløsning av den elektrolyttiske fremkaller. Lukking av bryteren resulterer i en elektrolyse og i synlige forandrin-ger på de belyste områder, mens de ikke eksponerte områder forblir uforandret.

Fremkallerarket 49 i fig. 4 er utført i valseform for å danne fremkallervalsen 52 i fig. 5. Ved å slutte bryteren og ved å la valsen 52 langsomt passere over den eksponerte lysfølsomme fotoledende overflate 53 av det ledende kopieringsark 54 frembringer man en elektrolyse og synlige for-andringer på de belyste områder.

Ved anordningen som vises på fig. 6, fuktes en ledende valse 65, utstyrt med en ikke absorberende eller bare moderat absorberende overflate, uavbrutt med en passende væske fra et trau 66, innført i på forhånd bestemte mengder gjennom til-førselsvalsene 67 og 68. Når bryteren er sluttet, beveger man det eksponerte lys-følsomme ledende arkmateriale 69 langsomt forbi valsen 65, som vist ved pilen, hvorved en tilsvarende synlig reproduksjon fremkalles på den lysfølsomme overflate.

I anordningen vist på fig. 7 brukes prosessen og arkmaterialet av eksempel 3. Det lysfølsomme arkmateriale 70 omfatter et ledende underlag 71, et sterkt foto-ledende sinkoksydlag 72 og et smeltbart fast overflatelag 73 som inneholder en elektrolyserbar fremkaller. Arket forbindes med en regulerbar spenningskilde og den annen pol forbindes med en metallstav eller valse 74 som innvendig er elektrisk opphetet fra en kilde 75. Når valsen 74 har en passende temperatur, sluttes bryteren, og valsen beveges langsomt over arket 70, som tidligere er eksponert for det ønskete lysbilde. Der fåes en synlig reproduksjon.

Av det ovenstående vil det forståes at det lysfølsomme arkmateriale kan eksponeres for lysbildet enten under eller før

den elektrolyttiske fremkalling. For mange

formål foretrekkes det sistnevnte. Det ble

funnet at lysfølsomme ark behandlet som angitt i eksempel 1 har tilstrekkelig lys-hukommelse, slik at de kan fremkalles i mørke under forutsetning av at eksponeringen er skjedd innenfor ikke mer enn noen få sekunder, eller høyst noen få mi-nutter før fremkallingen. De beskrevne arbeidsmetoder synes å skaffe midler for nesten momentan fremkalling etter eksponeringen, såvel som for en samtidig eksponering og fremkalling.

Som tidligere nevnt kan de lysfølsom-me belegg anbringes på hvilket som helst ledende materiale. Ledende belagt glass, metalliserte cellulose-fiberstoffer og me-I tallfolie har særlig vært anvendt, men også papir som inneholder ledende salter, papir eller film som inneholder acetylensot, re-generert cellulosefilm plastifisert med glyserin eller andre fuktemidler og mange

andre analoge stoffer som er tilstrekkelig

ledende, kan fordelaktig brukes.

Sampolymeret av styrol og butadien

brukt i eksempel 1 som bindemiddelet for

det lysfølsomme sinkoksyd er et vannmotstandsdyktig, bøyelig, vedheftende, film-dannende polymer av særlig fordelaktige

egenskaper. Det har en lys farge og for-styrrer ikke pigmentets lysfølsomhet. JDet

er lett oppløselig i billige oppløsningsmid-ler og oppløshingsmiddelet kan uten van-skelighet fjernes ved hjelp av kunstig tør-king. Polymeret er forholdsvis billig og kan

lett anskaffes. Andre bindemidler som møter

alle disse krav, er polystyrol, klorert gum-mi, gummihydroklorid, nitrocellulose, poly-vinylbutyral. På den annen side egner seg

ikke for formålet polymerer som oppløses

eller myknes i vann, eller som har mørk

farge, som er ikke oppløselige i kommersi-elle oppløsningsmidler, eller som reagerer

med pigmentet. Typiske eksempler av slike

polymerer er polyvinylalkohol, polyakrylsyre og natriumkarboksymetylcellulose.

Disse polymerer egner seg ikke som bindemidler for det lysfølsomme arkmateriale

ifølge foreliggende oppfinnelse.

Som tidligere nevnt, kan forholdet

mellom pigmentet og bindemiddelet vari-ere betydelig i disse lysfølsomme belegg.

Blandinger av pigmenter og blandinger av

bindemiddelet kan hvis det ønskes, brukes,

og forskjellige andre komponenter kan tilsettes til pigment-bindemiddel-belegg.

Elektrolyttiske fremkallere har tidligere

vært nevnt i forbindelse med eksempel 5.

Fargestoffer kan tilsettes for å forandre

den spektrale følsomhet av belegget. Selv

om tynne belegg er å foretrekke, må be-leggene være tilstrekkelig tykke for å unn-gå kortslutning eller elektrisk gjennom-slag og for å skaffe passende synlig bak-grunn. Overdreven tykkelse minsker led-ningsevnen av det eksponerte belegg og er

skadelig for materialet. I alminnelighet har

de beste belegg en tykkelse py fra litt mindre enn 0,0125 mm opp til c t. 0,05 mm.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte fo fremstilling av en permanent synlig reproduksjon av et

bilde, karakterisert ved at et sterkt foto-ledende sinkoksydbelegg på en elektrisk ledende bærer eksponeres med nevnte bilde, og at en elektrolyttisk fremkalleroppløs-ning elektrolyseres ved de overflateområ-der av belegget som svarer til de belyste områder, således at det ved elektrolysen dannes et synlig billede på disse steder.

2. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1, karakterisert ved å eksponere den indre overflaten av sinkoksydbelegget gjennom en gjennomsiktig elektrisk ledende bærer.

3. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1, karakterisert ved å berøre overflaten av nevnte belegg umiddelbart etter eksponeringen med en ledende absorberende bærer som har absorbert en oppløs-ning av en elektrolyttisk fremkaller, og ved å påsette en spenning over bæreren for å. elektrolysere oppløsningen i de eksponerte flateområder av nevnte overflate.

4. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1 eller 2, karakterisert ved at belegget inneholder i tørr form et vannopplø-selig materiale hvis vandige oppløsning er en elektrolyttisk fremkaller, idet fremkallingen bevirkes ved at nevnte belegg umiddelbart etter eksponeringen fuktes på overflaten med vann for å oppløse i det minste en del av det underliggende vannopp-løselige materiale, og deretter elektrolysere den resulterende oppløsning i de eksponerte flateområder av belegget.

5. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1, karakterisert ved 1) at et bilde eksponeres på sinkoksydlaget på et kopi-ark som omfatter et ledende bærevev, et indre sinkoksydlag, og et ytre normalt fast smeltbart lag inneholdende et smeltbart bindemiddel og et fremkallermateri-ale oppløselig i bindemidlet ved temperaturer over dets smeltepunkt hvorved det dannes en elektrolyttisk fremkaler, og at 2) det smeltbare lag i kopiarket opphetes umiddelbart etter eksponeringen, og at 3) den resulterende væskeformige oppløsning på det underliggende lysfølsomme lag elektrolyseres i de eksponerte flateområder.