NO124406B - - Google Patents

Description

Automatisk telefonsentral.

Den foreliggende oppfinnelse angår en automatisk telefonsentral hvor et pulsmultiplekssystem med tidsinndeling tilveiebringer et antall forbindelseskanaler for overføring av sambandsforbindelser og et antall kanaler for overføring av overvåk-.ningsinf ormas joner for sambandskanalene

-og hvor de forskjellige.tidsstillinger på vanlig måte-er inndelt i grupper (tidsdelings-.omlø<p>). :Det særegne ved oppfinnelsen er at re-.petisjonsfrekvensen for de spesielle over-■våkningskanaler er et submultippel av.re-.petisjonsfrekvensen for sambandskanalene ,ogat hver sambandskanal.i løpet av et forutbestemt antall tidsdelingsomløp blir .tildelt en.slik submultippelkanal. Et. annet særtrekk ved oppfinnelsen er .at pulsene i hvert . Ntc omløp anvendes for .overføring av overvåkningsinformasjoner .for alle sambandskanalene, slik atpulsfre-ikvensen for overvåkningsinformasj onene blirhvor n er pulsfrekvensen for hver

N

sambandskanal.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet med henvisning til de medfølgende tegninger hvor: .Fig. 1 viser.et forenklet blokkskjema av ,en .telefonsentral ifølge oppfinnelsen hvori .•koblingstrinnene er statiske. elektriske .vel-..geranordninger og de . multiplekse anordninger er et multiplekssystem med enkel tidsinndeling. Fig..2 og 3 hvor fig. 3 skal plasseres til :høyre for:fig. 2, viser et forenklet blokkskjema av'-en annen telefonsentral ifølge oppfinnelsen hvori koblingstrinnene er sta tiske elektriske velgeranordninger og multipleks-anordningene omfatter en rekke multipleks-systemer med tidsinndelmg. Fig. 4, 5 og 6 hvor fig. 5 skal plasseres til høyre for fig. 4 og fig. 6 til høyre for fig. '5, viser hvorledes en forbindelse blir etablert gjennom den multiplekse anordning i sentralen i fig. 2 og 3. Fig. 7 viser et utsnitt av et strømkrets-diagram som angir en mulig portstyrean-ordning for bruk i sentralen i fig. 2 og 3. Fig. 8 viser et forenklet strømkrets-skjema som angir hvorledes strømkretsene i fig. 4—6 skal modifiseres for å kunne behandle overvåkningssignalering. Fig. 9 viser et forenklet -strømkrets-skjema.for en alternativ anordning for å .behandle overvåkningssignalering.i en sentral som bruker slike strømkretser som vist i fig. 4—:6.

Fig. 10 viser et diagram av pulsbølge-former som det vil bli henvist til under beskrivelsen av-strømkretsene i fig. 8 og 9.

De automatiske telefonsentraler som er beskrevet, anvender multiplekse anordninger med pulsamplitude-modulert tidsinndeling,-men det er klart at andre former for multiplekse anordninger kan brukes. 'I de her beskrevne sentraler blir en anropende abonnents linje automatisk koblet over et .første koblingstrinn til en inngang på en multipleks anordning, når anropet påbegynnes. Mottagelsen av den anropte abonnents nummer bevirker at den anropte abonnents linje blir forlenget over et annet koblingstrinn til en utgang. Deretter virker de styrestrømkretser som er forbundet med den multiplekse anordning for å koble sammen den opptatte inngang til denne og utgang fra denne på multipleks måte.

I den første utførelsesform av oppfinnelsen er den multiplekse anordning et multipleks-system med enkel tidsinndeling, hvis hovedvei er forbundet over et sett porter med de ovennevnte innganger og over et annet sett porter med de nevnte utganger. Systemet forutsetter et antall tidsinndelingskanaler som er vesentlig mindre i antall enn antallet av utganger eller antallet av innganger. Styrestrøm-kretsens andel i å sette opp en forbindelse er å velge en eventuell ledig tidsinndelingskanal og å styre den beslaglagte inngangs-port og den beslaglagte utgangsport slik at disse porter blir åpnet gjentatte ganger i den tidsstilling som svarer til den ledige tidsinndelingskanal. Hvis det ikke er noen slik ledig kanal, vil selvsagt opptatt-tone sendes tilbake til den anropende abonnents linje og forbindelsen fra den ønskede abonnents linje til utgangen fra multipleks-anordningen blir brutt ned.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen beregnet for store sentraler med stor trafikk, er den komplekse anordning adskillig mer komplisert. Inngangene er oppdelt i grupper, og hver gruppe av innganger blir betjent av et multiplekst system med tidsinndeling. Hovedveien i hvert slikt system er forbundet over porter med alle de inngangene som det betjener, og systemet forutsetter et antall tidsinndelingskanaler mindre enn antall innganger i den gruppe av innganger som den betjener. Utgangene fra multipleksanordningen er også splittet opp i et antall grupper, og hver gruppe blir betjent av et multiplekst system med tidsinndeling. Hvert av disse systemer har sin hovedvei forbundet over porter med alle de utgangene som det betjener og forutsetter et mindre antall tidsinndelingskanaler enn antall utganger i den gruppe av utganger som det betjener. Hovedveiene til de to sett av multiplekse systemer er sammenkoblet over andre port-anordninger slik at en hvilken som helst hovedvei ved en inngangsbetj enende multipleksanordning kan forbindes til en hvilken som helst hovedvei til en utgangsbetj enende multipleksanordning. Sammenkoblin-gen mellom de to hovedveier kan således anskueliggjøres som en koordinat-oppstil-ling. Alle de multiplekse anordninger er identiske bortsett fra at størrelsen av inn-gangsgruppene og utgangsgruppene kan variere i samsvar med trafikk-kravene. Styrestrømkretsen i den multiplekse anordning velger en ledig vei gjennom denne ved å velge en tidsstillingskanal som er ledig både i det multiplekse system som betjener den inngangsgruppen hvortil en anropende linje er forlenget, og i det systemet som betjener den gruppe av utganger hvortil en anropt linje er forlenget. Ingen kon-flikt er mulig fordi styrestrømkretsen ut-fører denne velgeroperasjonen for bare et anrop av gangen. Når en ledig vei er valgt, vil porten mellom den beslaglagte inngang og dens hovedvei, porten mellom den beslaglagte utgang og dens hovedvei, og portene mellom de to nevnte hovedveier gjentatte ganger åpnes i den beslaglagte kanals tidsstilling. I dette tilfellet fremgår det at multipleks-anordningen er av den type som er beskrevet i engelsk patent nr. 765 681.

I begge utførelsesformer av oppfinnelsen er det tildelt en fastsatt periode for styrestrømkretsen for å velge og opprette en forbindelse gjennom multipleksanordningen. Hvis det ikke er noen ledig vei, vil det faktum at ingen ledig vei er blitt funnet ved utløpet av den nettopp nevnte fast-satte periode forårsake at opptatt-tone sendes til den anropende abonnents linje.

I de to telefonsentraler som er beskrevet detaljert i den foreliggende beskrivelse, blir forbindelsene gjennom de multiplekse anordninger satt opp over enkle hovedveier som hver fører de modulerte pulser for både «tur»- og «retur». Det kan imidlertid være å foretrekke å bruke separate «tur»- og «retur»veier. Når derfor uttryk-ket «hovedvei» blir brukt i beskrivelsen og patentpåstandene, er det ment å innbe-fatte systemer hvor det benyttes separate «tur»- og «retur»veier.

Det påpekes også at de to koblingstrinn over hvilke anropende og ønskede abonnents linjer blir forlenget til multipleksanordningen, ikke behøver være sam-arbeidende statiske elektriske koblingsopp-stillinger slik som tilfellet er i den viste sentral. De kan f. eks. bestå av mekaniske koordinat-velgere, eller av andre multiplekse anordninger med tidsinndeling.

Det er som kjent nødvendig å sørge for overvåking i automatiske telefonsentraler, og dette blir ifølge oppfinnelsen gjort ved anordninger som i sin virkning er langsomtløpende multiplekse systemer som bruker de samme hovedveier som de som blir brukt for sambandsformål. Det vil bli angitt to metoder som omfatter dette prinsipp.

Ifølge den første metoden har det multiplekse omløp av et multipleks-system til-føyet en ekstra tidsstilling til sitt omløp og dette brukes til overvåkingsinformasjoner. For en sambandssentral som bruker én eller flere n kanal-multipleks-systemer, har således hvert slikt system forøket sitt om-løp til (n + 1) tidsstillinger. Den (n + l)te tidsstilling utfører da et hjelpeomløp som har én tidsstilling pr. kanal, slik at den (n + 1)te tidsstilling er tilgjengelig for hvert omløp av hoved- eller sambandsmul-tipleks-systemet til å overføre overvåkings-inf ormas joner for én av de n sambandska-naler. Omløpet for det undermultiplekssy-stem som blir dannet av den (n + l)te tidsstilling, vil derfor tilsvare n omløp av det normale multipleks-system. Det vil si at hvis man antar at prøvefrekvensen på sambandskanalen er 10 000 pulser/sek., så vil prøvefrekvensen for overvåkingsinfor-

masjonen være bare —-—pulser/sek. Det

n

fremgår at det er den samme særegenhet ved anvendelsen av den passende hjelpe-tidsstilling til en sambandsforbindelse. I løpet av hjelpetidsstillingene blir det første og det siste samband, dvs. de strømkrets-enheter som er forbundet med de nevnte innganger, henholdsvis utganger, øyeblikkelig omkoblet til en spesiell tilstand for å behandle overvåkingsinformasjoner.

En alternativ metode for overvåking av sambandskanalene er å benytte én fullstendig multipleks-periode til overvåking for f. eks. hver 1 000 perioder. Dersom prøvefre-kvensen er 10 000 pulser/sek. som antatt ovenfor, kan selvsagt én fullstendig periode av 1 000 fjernes uten at det har noen særlig virkning på sambandsforbindelsene. I lø-pet av denne periode vil multipleks-systemet fungere på normal måte, mens de før-ste og de siste samband alle er omkoblet til en spesiell tilstand for å behandle overvåkingsinformasjoner. Prøvefrekvensen for overvåkingskanalene vil således eksempel-10 000

vis være—-— = 10 pulser/sek.

n

De forskjellige utførelsesf ormer av oppfinnelsen som er vist i de medfølgende tegninger, vil nå bli detaljert beskrevet.

Første utførelsesform ( fig. 1).

I denne sentral er hver av abonnent-linjestrømkretsene, f. eks. LC 1, koblet over to individuelle velgere, f. eks. terminalkob-lere, hvorav TCA brukes til å slutte forbindelsen fra den anropende linje, mens TCB brukes til å slutte forbindelsen fra den anropte linje. Disse velgere er fortrinnsvis statiske elektriske koordinatmultivelgere slik som brukt i den sentral som er beskrevet i engelsk patent nr. 794 812, men det er klart at mekaniske velgere også kan brukes.

Når en abonnent påbegynner et anrop, vil en anropende linjemarkør LM som betjener en gruppe linjer omfattende den anropende, bli beslaglagt. Hvor terminal-koblere er koordinatmultivelgere, betjener hver markør, f. eks. LM, en gruppe på f. eks. 50 linjer, hvorav hver er forbundet med en egen koordinatmultivelger. Dette er øn-skelig for å sikre at de statiske elektriske strømkretser skal fungere en av gangen. Beslagleggelsen av en markør, f. eks. LM, utelukker øyeblikkelig alle andre slike markører og bevirker også at LM markerer alle de linjestrømkretser som den betjener. En av disse, f. eks. LC1, vil bli markert både fra sin strømkrets LM og fra anropet, og denne vil ved sin terminalkobler TCA for utgående anrop bli forbundet med et ledig førstesamband, f. eks. ILI. Under forutset-ning av at statiske elektriske velgere benyttes, vil denne koblingen skje med elektronisk hastighet, dvs. nærmest øyeblikkelig, men hvis det brukes mekaniske velgere, forårsaker den nevnte markering at noen styreanordninger forbundet med en velger, f. eks. TCA, arbeider, hvoretter LM frigjøres og velgerforbindeisen blir utført av velgeren TCA med dens hastighet.

Det beslaglagte første samband beslaglegger nå et ledig register, f. eks. REG, over en koordinatmultivelger, f. eks. RH, benevnt registerfinner. Dette kan også med fordel være en statisk elektrisk koblings-anordning. Når registeret er gjort opptatt, blir summetone sendt til den anropende abonnent over velgeren RH og det beslaglagte første samband, f. eks. ILI, terminalkobleren TCA og dens linjestrømkrets f. eks. LC1. Den anropende abonnent slår nå den ønskede abonnents nummer, som blir mottatt og lagret i registeret.

Forbundet med alle registrene er en anropsfordeler CD, som bare tillater at ett register av gangen er opptatt i anropsopp-setting. Da registeret er en statisk elektrisk anordning, gjør dette fullt ut tilstrekkelig tjeneste. Når et register har mottatt hele det ønskede nummer, eller den nødvendige del av dette for å styre beslagleggelsen av en utgående forbindelse, gir anropsfordeleren CD det et «sett igang» signal, hvoretter en forutbestemt periode blir tildelt for å koble den anropte linje (eller ønskede forbindelse) til en utgang av multipleks-anordningen. Hvis mer enn ett register er klart til å sette opp et anrop, kan naturlig-vis bare ett av disse gjøre det, på grunn av at disse er innrettet til å virke ett av gangen.

Når et register mottar «start»-signalet, overfører det det ønskede nummer som det har mottatt og lagret, til en anropt-linje-markør CLM som betjener hele sentralen.

Denne markør markerer den anropte linjes i

■linjestrømkrets over en vei som ikke omfatter de veier som det settes opp sam-'bandsforbindelser over. Antar man at det ■ > brukes firesiffrede nummer, så energiserer CLM en samleskinne AB som svarer til de to første siffer i nummeret, og en samleskinne CD som svarer til de to siste siffer i nummeret.

Hver linjestrømkrets omfatter en port,' f. eks. LMG, for LC1, benevnt linjemarkør-' port, og hver linjemarkørport er forbundet med de to samleskinner, f. eks. AB og CD,, som svarer til nummeret på dens linje-; strømkrets. Porten LMG til den anropte! linje blir derfor markert, og dette setter' den tilsvarende linjestrømkrets i «anropt»; stilling. Antar man i øyeblikket at LC1 er linjestrømkretsen for 'den anropte linje, sål vil det at den settes i «anropt» stilling be-: virke at dens velger for innkommende an-j rop, dvs. terminalkobleren TCB, beslagleg-l ger et ledig sluttsamband, f. eks. FLI. Dettej skjer på en liknende måte som brukt til åi beslaglegge et første samband. Velgerne i TCB, kan som velgerne TCA, med fordel være statiske elektriske anordninger, eller de kan være mekaniske velgere. j

Etter den nevnte faste periode blir det register som ble brukt til koblingen og den anropte-linjemarkør CLM frigjort. Hvisi imidlertid den ønskede linje er opptatt, såj vil det faktum at ingen forbindelse er blitt j satt opp når perioden slutter, bevirke at I optatt-tone blir sendt til den anropende! abonnents linje. Den anropte-linje-markør! omfatter anordninger for å sørge for ut-, sendelse av uoppnåelig-nummer-tone, hvisj dette er ønsket.

De ovennevnte operasjoner er generelt: lik de tilsvarende operasjoner i den tele-: fonsentral som er beskrevet i detalj i engelsk patent nr. 794 812, og noen detaljert ibeskrivelse av disse er derfor ikke ansett, nødvendig i den foreliggende beskrivelse.!

Den multiplekse anordning omfatter' et multipleks-system med en enkel tidsinn-. deling og med en hovedvei MH, som er for-' bundet over porter GA1, GA2 ...... GAN: med de første samband henholdsvis ILI, 1L2 1LN og over portene GB1, GB2 GBN til sluttsambandene henholdsvis FLI, FL2 ...... FLN. Som allerede nevnt krever systemet et antall tidsinndelingskanaler som er mindre enn antallet av første samband eller antallet av slutt-samband. Strømkretsen RS som tilveiebringer styrestrømkretsen for multipleks-systemet, omfatter lagrmgsanordninger som har en «avdeling» pr. kanal for styring av portene GA og en lignende lagringsan-Drdning for styring av portene GB. Den amfatter også en elektronisk strømkrets som velger en fri kanal for et anrop når et førstesamband og et sluttsamband er beslaglagt for anropet. Strømkretsen RS behandler ett anrop av gangen.

Når idet første samband >og det slutt-samband som skal brukes til et anrop, er valgt, blir deres identitet signalert til RS, som velger en ledig tidsinndelingskanal og registrerer identiteten av de to samband i de tilsvarende avdelinger i lagringsanordningen. Deretter er RS ledig for et nytt anrop. Hvis det ikke er noen ledig kanal, blir opptatt-tone sendt til anropende abonnent, og forbindelsen fra den anropte linje til det beslaglagte sluttsamband blir opphevet. Etterat en ledig kanal er valgt, blir de beslaglagte første samband og slutt-samband gjentatte ganger koblet til hovedveien MH over de tilhørende porter, henholdsvis GA og GB i så lang tid som anropet varer.

Når nedbryting finner sted, blir dette oppdaget ved hjelp av overvåkingsanord-ningene som vil bli omtalt senere, og de forårsaker nedbryting av forbindelsen.

Istedenfor å utstyre strømkretsen RS med lagringsanordning for å registrere nummeret av de samband som skal sammenkobles, kan hver av portene GA eller GB være utstyrt med hver sin lagringsanordning hvori identifikasjonen til dens åp-ningstid kunne lagres. Dette vil bli beskrevet mer detaljert i forbindelse med den andre utførelsesform.

Andre utførelsesform ( fig. 2 og - 3).

Denne anordning er beregnet for bruk i en stor sentral med stor trafikk. Den del av strømkretsen som er vist i forenklet form på fig. 2, er lik de tilsvarende deler som allerede er beskrevet med hensyn til fig. 1 og beskrevet i detalj i engelsk patent nr. 794 812.

Hver linjestrømkrets, f. eks. LC1 (fig. '2), er forbundet over en eller flere individuelle velgere, f. eks. TCA, med et antall første-samband, f. eks. IL, og over en eller flere individuelle velgere, f. eks. TCB, med et antall sluttsamband, f. eks. FL. Velgerne TCA og TCB som er abonnentenes individuelle velgere for utgående henholdsvis innkommende forbindelser, er benevnt ter-minalkoblere. På samme måte som i det system som er beskrevet i nevnte patent, kan statiske elektriske koordinatmultivelgere eller andre velgeranordninger benyttes.

Når en abonnent påbegynner et anrop, forårsaker kortslutningen av linjen beslagleggelse av terminalkobleren, f. eks. 'TCA, som behandler utgående anrop. Denne sammenbinder så den anropende linje °og et ledig førstesamband, f. eks. IL, som i sin tur tol it forbundet med en multipleks-ho-vedvel, f. eks. HAI.

Denne multipleksanordning består av en «dobbelt multipleks»-anordning, slik som beskrevet i engelsk patent nr. 765 681. I denne anordning er inngangen til den multiplekse anordning delt i et antall grupper, og hver gruppe av innganger blir betjent av en enkel multipleks hovedvei, f. eks. HAI. Hver hovedvei er forbundet over sine respektive porter, f. eks. GA1, med alle sine innganger, dvs. med alle de første-samband som er i bruk. Alle de multipleks-systemer som betjener lringangsgrupper og av hvis hovedveier HAI, HA2 HAN er vist, er identiske. Hvert av dem omfatter et antall tidsinndelingskanaler hvorav hver når den er ledig, er tilgjengelig for et hvil-ket som helst første-samband som den betjener. Antallet av første-samband i hver gruppe kan variere, avhengig av den tra-fikken som det skal sørges for.

På en liknende måte er sluttsambandene splittet opp i et antall grupper som hver betjenes av et multiplekssystem. Alle disse multipleks-systemene er identiske, og hvert av dem er identisk med de multipleks-systerner som betjener inngangs-gruppene. Av disse multiplekssystemene er hovedveiene HB1, HB2 HBN, vist. Hver av disse hovedveier er over de respektive porter, f. eks. GB1, forbundet med utgangene, dvs. med de sluttsamband som den betjener.

Hver hovedvei i et multipleks-system som betjener en gruppe innganger, kan kobles 'over en port, f. eks. GG11, til en hvilken som helst hovedvei som betjener en gruppe utganger. De to sett hovedveier danner 'derfor en koordinat sammenkob-lingsanordning, og de er derfor tegnet som et koordinatnettverk i fig. 3.

Når en forbindelse skal settes opp, bruker forbindelsen den samme tidsstilling i'de to multiplekssystemer over hvilke den skal settes opp. J

For å komme tilbake til beskrivelsen av oppsettingen av et anrop, vil det 'beslaglagte førstesamband, f. eks. IL, beslaglegge | et ledig register, f. eks. REG, over en re-i 'gistermultivelger RH, hvoretter summeto-; ne blir sendt til den anropende abonnent! som slår det pønskede -nummer. Dette blir! mottatt og lagret i det 'beslaglagte .register.! Anropsfordeleren CD er som i sentralen i fig. 1 anordnet slik at den tillater registrene å sette opp et anrop av gangen, og dette gir en fullt brukbar løsning, fordi alle operasjoner blir utført med «elektronisk» hastighet.

Når anropsfordeleren CD gir registeret et «start»-signal, blir det 'ønskede nummer overført til en anropt linjemarkør CLM. På ■den måte som allerede er beskrevet for sentralen i fig. 1, markerer denne den ønskede linje direkte, dvs. over en vei som er uav-hengig av taleveien og bevirker at 'denne linjes linjestrømkrets inntar en «opptatt-linje»-stilling. Hvis linjen er opptatt, Mir det ikke gjort noen forandring med dens linjestrømkretsstilllng, og opptatt-tone blir sendt til den anropende linje og den anropte linjemarkør og registeret 'blir utløst. Hvis linjen er ledig, vil «opptatt-linje»-stillingen bevirke at dens terminalkobler som passende kan være TCB, og som behandler anrop som kommer inn til den, 'beslaglegger et ledig slutt-samband, f. eks. FL. Dette slutt-samband er !koblet over en port, f. eks. GB1 (fig. 3), til en hovedvei, f..eks. HB1, i et multipleks-system som betjener en gruppe utganger fra den multiplekse anordning. Av den foregående beskrivelse fremgår det at det beslaglagte første samband er ikoblet over en port, f. eks. OA1 (fig. 3), til hovedveien, f. eks. HAI, i et multiplekssystem 'som 'betjener en gruppe innganger til den multiplekse anordning.

En styrestrømkrets RS som kan kalles en rutevelger, velger nå en ledig vei over hvilken et anrops beslaglagte førstesam-band og slutt-samband kan sammenkobles. Registeret og opptatt-linjemarkøren hvis funksjoner er avsluttet, blir selvsagt frigjort. På samme måte som i strømkretsen i fig. 1 behandler styrestrømkretsen RS én forbindelse av gangen. Den velger en .tidsinndelingskanal som er ledig både i det multipleks-system som betjener det beslaglagte første-samband og i det multipleks-system som betjener det beslaglagte slutt-samband. Når en slik kanal er valgt, bevirker RS at portene GA1, GB1 og GC11 over hvilke forbindelsen er opprettet gjentatte ganger åpnes i den tidsstilling som svarer til den 'beslaglagte kanal. RS blir så frigjort og blir ledig for bruk i forbindelse med et annet anrop.

Nå da forbindelsen er satt opp, 'blir ringetone og ringestrøm tilført henholdsvis den anropende og den .anropte ^abonnents linje, enten fra første samband eller fra slutt-sambandet.

Portstyreanordninger.

Som nevnt ovenfor blir det ved styring av koblingssystemer som bruker multiplekse anordninger med tidsinndeling, benyttet lagringsanordninger. Det er to hoved-metoder for å styre slike anordninger. Iføl-ge den første metoden som er brukt i det system som er beskrevet i engelsk patent nr. 765 681, er det et lager for hver tidsstilling ved hvert trinn hvor der kreves tidspuls-styring av portene. Dvs. for et sett porter, f. eks. GA1 eller et sett porter f. eks. GB1, eller et sett porter f. eks. GC1, er det et sett lagringsanordninger som i antall er lik antallet av tidsstillinger i det multiplekse omløp. Når en tidsstilling er tatt i bruk, blir identiteten til den forbindelse som skal opprettes, lagret i lagringsanordningen for denne tidsstilling. Det portnettverk som danner det koblingstrinnet som lagringsanordningen er forbundet med, blir så under styring av en lagringsanordning, satt til å foreta den ønskede forbindelse hver gang en opptatt tidsstilling opptrer. Bruken av denne metode i sentralen i fig. 1 er også beskrevet ovenfor.

Ifølge den andre metoden hvis tilknyt-ning til sentralen i fig. 1 også er beskrevet .ovenfor, er hver port i et koblingstrinn utstyrt med sitt eget lager. Når en forbindelse skal settes opp over en gitt port, blir den tidsstilling ved hvilken denne forbindelse skal settes opp, registrert i lagringsanordningen for denne porten. Deretter blir porten åpnet gjentatte ganger for hver gang denne tidsstilling opptrer sålenge som forbindelsen skal opprettholdes.

Anordningen vil nå bli beskrevet med henvisning til fig. 7. Lagringsanordningene forbundet med de individuelle portene i et enkelt multiplekst system består hver av en blokk av ferrit-materiale med et antall huller lik antall kanaler i multipleks-systemet eller et antall blokker hvis antall kanaler medfører at én blokk er uønsket.

Et antall lagringselementer med enkle magnetiske kjerner kan selvfølgelig også benyttes. Når lagringsanordningen består av en eller flere ferritblokker, danner ma-terialet som omgir hvert hull i en blokk, et enkelt ferromagnetisk lagringselement, og hvert hull inneholder en styretråd hvortil tidsstillingspulsen for hullets tidsstilling påtrykkes. Hovedpulsgeneratoren fra hvilken tidsstillingspulsene blir fordelt, tilfø-rer hver styretråd i passende tidsstilling en lesepuls etterfulgt av en skrivepuls med halv amplitude, dvs. en lesepuls etterfulgt av en halv skrivepuls. Settet med huller (eller individuelle • ferromagnetiske lagringselementer hvis ferrit-blokker ikke blir

brukt) som i lagringsanordningen er forbundet med en enkel port, omfatter også

en enkel «lesetråd» som styrer denne porten.

Det er derfor tydelig at lagringsanordningene for styringen av portene i et enkelt koblingstrinn består av en koordinat ferromagnetisk lagrings-matriks, og det er dette som er vist i fig. 7 sammen med strømkretselementer forbundet med en port som sammenkobler et første-samband og den multiplekse hovedvei som er forbundet med dette og tilsvarer porten GA1

i fig. 3. I fig. 7 representerer radene Sl,

S2 ...... SM de forskjellige lagre for koblingstrinnet mellom hovedveien HAI og de første-samband som blir betjent av disse. Kolonnene Cl, C2 CN representerer hver en av tilførselstrådene for lesepulsene og de halve skrivepulsene.

Lesetråden for hver rad er forbundet over en styreport GD til en portstyrefor-sterket AGA1. Hvis en tidsstilling'er registrert i lagringsanordningen Sl for porten GA1 ved å sette lagringselementet for denne tidsstilling i stilling 1 (forutsatt at stilling 0 er normalstilling), så vil når lese-pulsen for den tidsstillingen dukker opp, en utgangspuls vise seg på lesetråden for lagringsanordningen Sl. Denne puls blir over porten GD og forsterkeren AGA1 tilført den tilhørende port GA1 som derfor åpnes i denne tidsstilling. I tillegg sender forsterkeren AGA1 en halv skrivepuls til lesetråden for den respektive lagringsanordning. Det individuelle lagringselement

(hull) hvorfra lesningen kom, mottar derfor en halv skrivepuls samtidig på sin rad-og kolonnetråd, og den registrerte tilstand blir derfor gjenregistrert.

Fremgangsmåten for å skape en forbindelse gjennom en port er å sende inn i dens forsterker en puls som treffer sammen med den halve skrivepuls for den ønskede forbindelse. For porten GA1 blir denne puls sendt inn til porten GD, hvorfra den passerer over forsterkeren AGA1 og sperreporten GB. Alle de halve skrivepul-ser blir tilført denne portens annen styring. En forbindelse blir frigjort ved å til-knytte en øyeblikkelig sperreforbindelse til forbindelsen IC for dens port GE, slik at gjenregistrering av informasjonen hindres. Således blir informasjonen opphevet i lagringsanordningen.

Rutevalg ( fig. 4— 6).

De operasjoner som finner sted når en forbindelse blir satt opp over dobbelt-multipleks-anordning i fig. 2—3, vil nå bli beskrevet med henvisning til fig. 4—6.

Først vil imidlertid grunnprinsippene 1 for rute-valg bli kort beskrevet. Rutevelge- e ren er en enkel portkrets hvortil det føres i pulser fra hovedveien til det multiplekse s system som betjener det beslaglagte før- 1 stesamband, idet hver puls representerer en kanal av det multipleks som er i bruk. i Til rutevelgeren blir også tilført pulser som svarer til kanaler som er i bruk i det multiplekse system som betjener det beslaglagte sluttsamband. Disse to pulstilførsler er forbundet som sperreinnganger til en sam-menlikningsport til hvilken det tilføres pulser som svarer til alle kanalene i det multiplekse system. Denne porten slipper altså gjennom en puls for de første to del-kanaler som er ledige i de multiplekser som betjener de beslaglagte samband. Denne puls sperrer sammenlikningsporten for å forebygge dobbelt beslagleggelse, og denne sperring blir fjernet når et annet valg skal foretas.

Pulsen for den beslaglagte kanal blir sendt til det beslaglagte førstesamband hvor den bevirker at porten mellom dette første-samband og den multiplekse hovedvei blir styrt slik at den deretter åpnes i denne tidsstilling. Fra den første-samband-hovedvei-port passerer pulsen over hovedveien til «krysspunkt»-porten mellom de to hovedveier som skal brukes. Også her bevirker den at porten deretter gjentatt åpnes i denne tidsstilling. Pulsen passerer derfra til hovedvei-slutt-sambands-porten, hvor den har den samme virkning som pulsen hadde på den første sambands-hovedvei-port.

Nedbryting fra anropende abonnent blir brukt, og nedbrytningsstillingen blir oppdaget i et første-samband som er i bruk for forbindelsen. Den «frigjør» øyeblikkelig porten mellom seg selv og hovedveien og sender en puls over en annen hovedvei i det multiplekse system til «krysspunkt»-porten som den også frigjør. Derfra passerer en puls over en annen hovedvei til hovedvei-finale-sambands-porten, som derved også blir frigjort.

I forbindelse med følgende detaljerte beskrivelse av rutevelgeren påpekes det at forbindelsene blir satt opp en av gangen med «elektronisk hurtighet», og at strøm-kretsen bare kan bli anropt for å sette opp en forbindelse av gangen. Dette gjelder mellom et første-samband, f. eks. IL (fig. 4), hvortil den anropende linje er forbundet, og et slutt-samband, f. eks. FL (fig. 6), hvortil den anropte linje er forbundet.

Når de to samband, f. eks. IL og FL, er valgt, blir styreutgangssignalene til alle forsterkerne i hver gruppe ledet over en

'elles ledning til rutevelgeren. Således vil mhver port-lagringsanordning-forsterker, eks. AGA1, tilføre pulser i hver tidsposisjon som er i bruk i dens gruppe, til por-sen A1SC over blande-porten A1M. Disse porter betjener gruppen av første-samband inklusiv det «anropende» samband. A1SC åpnes ved et utgangssignal fra det anropende samband IL over en annen blande-port A10. Som allerede nevnt er styringen av opprettelsen av en forbindelse slik at bare ett førstesamband er i anropende stilling av gangen.

Ved slutt-sambandet fungerer kombi-nasjonen av portene B1M, B1SC og B10 på samme måte som A1M, A1SC og A10 gjør. Således blir pulser som representerer alle opptatte kanaler i første eller A-multipleksanordningen som betjener førstesam-band IL, tilført blandeporten ASC (fig. 5), og pulser som representerer alle opptatte kanaler i andre eller B-multipleksanordningen som betjener sluttsambandet FL, blir tilført blande-porten BSC (fig. 5). Ut-gangssignalene fra ASC og BSC blir ført til en styreport C som sperre-inngangs-signa-ler dvs. en puls på en av disse inngangene sperrer porten C. Pulser som beslaglegger alle tidsstillingene i et multipleks-omløp, dvs. svarende til alle kanaler i multipleks-system, blir tilført fra den felles pulsgene-rator PG (ikke vist) til denne porten. Porten C slipper derfor bare gjennom pulser som svarer til kanaler som er ledige i de to multipleks-systemer som skal sammenkobles.

Porten C slipper derfor gjennom den pulsen som svarer til den første ledige kanal i de to multipleks-systemer som skal sammenkobles, og denne puls slipper gjennom til portene mellom sambandene og hovedveiene og porten mellom de to hovedveier. Den når den angjeldende første-sam-bandsportforsterker AGA1 over porten L10, som er åpen fordi IL er i anropende stilling. Strømkretsen AGA1 tilfører derfor denne puls som en halv-skrivepuls til port-lagringsanordningen Sl og åpner også porten GA1 for å forbinde førstesambandet til hovedveien HAI. AGA1 bevirker naturlig-vis også at pulser med denne nylig beslaglagte tidsstilling blir påtrykket den ovennevnte port A1M.

Pulsen for den beslaglagte tidsposisjon blir også sendt til porten GC110 og liknende porter for andre forbindelser mellom hovedveier. GC110 er åpen på grunn av at de to samband IL og FL er i henholdsvis anropende og anropt stilling, og pulsen passerer så gjennom til «krysspunkt»-forsterkeren AGC11, som bevirker at lageret S2 som

■styrer «interhovedvei-»tporten, lagrer kjen-, netegnet ifor eden .beslaglagte tidsposisjon.j .V.edrhver-.følgenderqpptreden av denne-.tids--stilling åpnes -så «krysspunkU-porten, som -sammenkobler de to angjeldende .hoved- ■ >v.eier. ! -•Pulsen jpåvirker den . annen hovedvei,; .idet -.den påvirker lagringsanordningen .63 .over .-AGB1 ■ o_g styreporten GB1 .på en lik-j .nende;måte.som.den tilsvarendecpåvirkningj ; i i forbindelsens: førstesamband. j I rr.utevelgeren påvirker ..pulsen for'den! beslaglagte tidsstilling en utløser ..SF, for. å sperre porten .C og .sikre.at det .ikke inn-j .treffer .noen .dobbelt-beslagleggelse. ,Tilba-| kestilling av utløseren-. SF. inntreff er en-pas-j .sende ..tid etter.at -valget -er gjennomført,! slik .at .rutevelgeren blir .frigjort ..for styring ..av en .annen .forbindelse. .Sammenkobling ^av.to hovedveier, .kan .anordnes, slik at-de.f aller sammen, med åp-ningen .mellom .to på hverandre følgende; omløptav multipleks-anordningen, oga det-l te.tilfellet .oppnår,man .progressiv søkning, , .-slik..som,-i rutevelgeren'.brukt .i .det system' som -er .beskrevet i engelsk patent nr.' -7,94-"812..Alternativt, kan .operasjonens rstart -tillates . å .inntreffe .tilfeldig. .Nedbryting-.av-en (forbindelse .blir styrt .over .fellesledninger for hovedveiene, dvs. .overjledningeneihal .og hb li for "henholdsvis •hovedveiene -Al 'Og iBl. ;Det forutsettes .at ■nedbryting;fra. anropende-abonnent benyt-<tes, og;at den .'forbindelse , som sskal'brytes .ned, '-er .den ihvis oppsetting er beskrevet ovenfor. Første .'sambandet IL .mottar fra den ■ anropende :-abonnents linje .-.overvåkingis-rsignaler:som;angir.samtalens slutt.og sen-• der :.såt.et -signal til rporten .L1RC (ffig. 4). •Anordningene ifor -.behandling ;av overvå-■ kingssignaler wil '.bli •beskrevet isenere. i'Når - den -tidsstilling ; som ;.br.ukes if or if orbindel-;sen, ånntreffer,, åpnes nevnte;port sLIRCrog sender-n rpuls til AGA1, -for å.tsperre den '.halve skrivepulsen som -.derfra 'blir cpåtryk-. ket dS 1. Dette '.blir 'brukt .til '.forbindelsen ilC .vist i ifig. i7. iDerfor ; blir rgjenskrivingen av : registreringen )for < den beslaglagte' tidsstil-Jing hindret. lUtgangssignalet fra ■.LIRC rblir . også .over 'blande-7porten. Mal • og nedbryt-ningstråden hal ;'for hovedveiene csendt til mellomforsterkerne slik som AGC11 som rbetjener<de;'kr,ysspunktene hvori rhovedvei-• en >-H-Al kommer'tilsyne. 'Denne :forsterke-. ren likner;AGA1, :og: gj enregistrering av .den :beslaglagte itidsposisjon blir således 'fore-bygget. iDenne sperreåksjon blir .overført

.til'-alle-de. forsterkerne, som'betjener kryss-

. punkter - hvor 'Al - dukker opp, tmen i er bare ^effektive ;.på iAGCll, .-siden cdenne .er :den eneste >som :har benyttet den omtalte .tidsstilling. •Forsterkeren AGC11 slipper også pulsen .gjennom til tråden hblog derfra-til forsterkeren AGB1 som styrer lagringsanordningen S3. Denne puls forhindrer frem-komsten av den vanlige halve skrivepuls, slik at .forbindelsen nå blir helt nedbrutt. Frigjøringen av terminalkobleren og .sambandene følger på en .liknende måte som den i systemet i engelsk patent nr. 794.812.

Det er klart at noen av førstesamban-dene ,i sentralen kan kobles til .innkommende: forbindelser til. sentralen, og at no-en :av sluttsambandene .kan kobles til utgående forbindelser .fra sentralen.

O. vervakingsanordninger ( fig.. 8).

Fig. 8 viser de modifikasjoner som er nødvendig for at strømkretsen i fig.-4 skal

■kunne behandle den første av de metoder som gjelder overvåking omtalt i innlednin-gen..Fig. 10 viser bølgeformene for en 4-kanals multipleks-anordning.."Den øverste linje i fig. 10 viser grunnpulsens :repeti-Sjonsmønster oppdelt i.grupper på.f em. Den første : kanal tar som sin arbeids- eller - modulerte puls pulsnummerne l,r6, 11, 16, ,cden-.andre'.tar pulsene:2,.7, .12,17, den tredje tar:pulsene-3,-8, 13, 18 .... Pul-:sene 5, .10, 15, 20 .... skal. ikke brukes for taleoverføring i-.det hele tatt. I stedet vil pulsene 5, .25, 45, .... bli brukt :for overvåking for kanal 1, og pulsene .10, 30,:50 .. .. vil bli brukt for overvåking for -.kanal 2 osv. De femte pulsene, dvs. den ekstra puls i hver periode, kan derfor betraktesisom en sub-multipleks, hvorav vhver kanal er an-vist til en .av kanalene i det multiplekse hovedsystem..Således blir overvåkingsin-formasjonen styrt av en repetisjonsfrek-vens :som er en .n-tedel av tale-prøve-. grunnfrekvensen.

'Ledninger -til .portrstyrelagrings-an-ordningene fører et-pulsmønster som sva-rertilde andre.radene i fig. 10, dvs. vanlige tale-prøve-pulser med en lavere frekvens og overvåkings-styre-pulser. I :sentral-lag-ringSTanordningene og portene :i fig. 5 vil disse to klassene av pulser være identiske og «inter-.hovedvei»-portene vil således vir--ke.på samme måte for begge pulstyper. Dvs. ingen forandringer er unødvendige i strøm-kretsene som er-forbundet med «inter-ho-vedvéi»-portene .for å sette dem istand til å:béhandle'overvåkingssignalene.

'For å sette første-sambands-hovedvei-forbiridelsen istand til å -behandle overvå-kingspulser, er det sørget for en .tilleggs-port 'for -hver første-sambands-hovedvei-port. -Fig. '8 viser tilleggsporten GAS1 ifor

porten GA1. Begge disse portene blir styrt

over forbindelsen K av den samme hoved-puls fra den tilknyttede forsterker AGA1

(ikke vist i fig. 8). De blir imidlertid også

styrt av to andre pulser a og b fra hovedpulsgeneratoren. Pulsen a faller sammen

med alle regulære tale-prøve-pulser og tillater derfor påvirkning av taleporten GA1

når kanalpulsen dukker opp. Pulsen b blir

tilført fra generatoren når en overvåkings-puls skal behandles, dvs. dens frekvens er

en n-tedel av pulsen a's frekvens. Når

denne pulsen inntreffer,åpnes porten GASl

og samtidig blir en enkel strømkrets i IL

for behandling av overvåking påvirket.

Samtidig som anordningen i fig. 8 arbeider

slik som nettopp beskrevet, blir en tilsvarende styreport for overvåking åpnet ved

slutt-sambandsenden, slik at overvåkings-signalering mellom de to samband er mulig.

Fig. 9 er en alternativ anordning til

den i fig. 8 og er foreslått for bruk der hvor

overvåkingsinformasjonene ikke blir be-handlet direkte av første-sambands-strøm-kretsen, men av en felles kanal-overvå-kingsstrømkrets, som benytter et antall til-leggsslagere i serie med de regulære port-styrende lagringsanordninger og på de

samme pulsledninger. Her er det ingen

bruk for en individuell port for hver før-ste-sambands-hovedvei-forbindelse. I stedet betjener én port slik som CGAS1 hver

hovedvei, og denne porten styres av b-pulsene. Overvåkingsinformasjonene blir derfor tilført overvåkingsstyrestrømkretsen

SCC, hvoretter den blir lagret i passende

lagringsanordninger. Den vil automatisk

bli knyttet til den riktige kanal ved tilfør-selen av en halv-skrive-puls på hovedled-ningen til bare en lagringsanordning, som

allerede beskrevet under henvisning til fig. 7.

Claims (4)

1. Automatisk telefonsentral hvor et pulsmultiplekssystem med tidsinndeling tilveiebringer et antall kanaler for overfø-ring av sambandsforbindelser og et antall kanaler for overføring av overvåkningsinformasjoner for sambandskanalene, og hvor de forskjellige tidsstillinger på vanlig måte er inndelt i grupper (tidsdelingsomløp), karakterisert ved at repetisjonsfre-kvensen for de spesielle overvåkningskana-ler er et submultippel av repetisjonsfre-kvensen for sambandskanalene og at hver sambandskanal i løpet av et forutbestemt antall tidsdelingsomløp blir tildelt en slik submultippelkanal.

2. Modifikasjon av automatisk telefonsentral som angitt i påstand 1, karakterisert ved at pulsene i hvert Nte omløp anvendes for overføring av overvåkningsinformasjoner for alle sambandskanalene, slik at pulsfrekvensen for overvåk- ningsinformasjonene blir—, hvor n er N pulsfrekvensen for hver sambandskanal.

3. Automatisk telefonsentral ifølge påstand 1, hvor overvåkningskanalene til-veiebringes ved å addere til hvert omløp av det multiplekse system en ekstra tidsstilling, karakterisert ved at en de-tektorstrømkrets som er forbundet med hver inngang til et multiplekssystem, er forbundet med en hovedvei i dette over en port som bare kan åpnes i løpet av den ekstra tidsstilling som er tildelt en sambandsforbindelse som er blitt oppsatt over den sambandskanal som den ekstra tidsstilling er forbundet med.

4. Automatisk telefonsentral ifølge påstand 3, karakterisert ved at den omfatter en lagringsanordning for over-våkningsinf ormas joner forbundet med det multiplekse omløp, hvilken lagringsanordning har en avdeling for hver sambandskanal i det multiplekse system, en enkelt port som sammenkobler lagringsstrømkretsen og den multiplekse hovedvei og er innrettet til å åpne ved den ekstra tidsstilling og styreanordninger for denne lagringsstrøm-kretsen som bevirker at overvåkingsinformasjoner som mottas ved den ekstra tidsstilling for en sambandskanal, blir lagret i avdelingen i lagringsanordningen for denne sambandskanalen.