NO118978B - - Google Patents

Description

Signalanlegg av den art hvor data i form av signaler med

forskjellige varigheter overføres i to retninger over en signalkanal.

Foreliggende oppfinnelse angår et databehandlingsanlegg og

nærmere bestemt et anlegg som inneholder nye og forbedrete anordninger for mottagning og utsendelse av data.

I anlegg og apparater for å bestemme lyttervaner hos innehavere

av bblgesignalmottagere blir data som angår bdlgesignal-

mottagernes inn- og ut-koblingstilstand og avstemningstilstand automatisk oppsamlet og lagret i tilleggsutstyr som er forbundet med mottagere innstallert i de geografisk spredte hjem som omfatters av undersokelsen. I en del anlegg blir disse data lagret i mottagertilleggsutstyret i permanent form på et

registreringsmiddel og registreringene fra de hjem som deltar i undersokelsen oppsamlet og transportert til en sentral hvor de lagrete data reproduseres og tilfores en tabelleringsanordning.

I andre anlegg lagres de data som er oppsamlet i hjemmene i temporær form i tilleggsutstyret som forbindes over en hensiktsmessig signal- eller dataoverfbringskanal, f.eks. en telefon-eller fjernmålingslinje, med en sentralstasjon som inneholdertabellerings- og registreringsanordninger. Sentralstasjonen"

kan til et hvilket som helst onsket tidspunkt sette i gang den suksessive eller samtidige utsending fra tilleggsutstyret av de oppsamlets data.

Da sentralstasjonen kan komne til å ligge i en betraktelig avstand fra hjemenhetene eller mottagertilleggsutstyret, blir lengdene på signalkanalene tilsvarende store. Hvis de signalkanaler som brukes utgjdres av telefon- eller telegraflinjer kan avgiftene for kanalene bringes vesentlig ned ved å anvende en dataoverfbringsteknikk som passer til linjer med lav kvalitet.

De overføringsmåter og- linjer som brukes må imidlertid være

slik at de sikrer nbdvendig nbyaktighet i de data som overfores mellom sentralstasjonen og hjemenhetene. På grunn av de nød-vendige lirijelengder må anlegget videre inneholde organer for oppdagelse og forhindring av feil på grunn av varierende linjetilstand, f.eks. faseforskyvnings- og impedans-endringer.

De bor også inneholde organer for å oppdage og forhindre utsendel-ser fra hjemenheter som er i ikke-riktig arbeidstilstand. På grunn av at mottagertilleggsutstyrene er anordnet i undersbkelses-deltagernes hjem, må datautsendelses- og mottagnings-komponentene være lydlbse og så små som mulig.

Foreliggende oppfinnelse går således ut på et nytt- og forbedret' signaloverfbringsanlegg av den art hvor data i form av signaler med forskjellige variheter overfores i to retninger over en signalkanal. I henhold til. oppfinnelsen omfatter dette anlegg en tellekobling som inneholder flere bistabile kretser som kan manbvreres til forskjellige stabile tilstander i synkronisme med mottagelsen av signaler fra signalkanalen, en tidsstyre-anordning som kan manbvreres i synkronisme med mottagelsen av signaler fra kanalen for å bestemme varigheten av de forskjellige signaler, idet tellekoblingen og tidsstyreanordningen sammen styrer en sammenligning av varighetsarbnsteret for de signaler som mottas over kanalen, med et kjent varighetsmbnster for en gitt signalsekvens;, en datasender innrettet til over signalkanalen å sende ut signaler med forskjellige varigheter og som utgjor en fler-elements melding, idet det i senderen er anordnet en styrekrets som omfatter tellekoblingen og er innrettet til å styre utsendelsen av signaler fra senderen hvilken tellekobling klargjbres etter at den har vært benyttet til mottagelsen av signaler og før den skal benyttes for utsendelse av signaler,

og hvor senderen videre omfatter en krets innrettet til å sette senderen i funksjon når varighetene i en signal sekvens som mottas fra signalkanalen tilsvarer varighetene i den kjente sekvens,

samt en krets forbundet med signalkanalen og tellekoblingen og innrettet til å fore tellekoblingen skrittvis frem når data mottas fra og utsendes'til signalkanalen.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av kravene.

I en hensiktsmessig utfbrelsesform for et signalanlegg i henhold til oppfinnelsen, for automatisk oppsamling av informasjon om lyttervaner hos innehavere av bblgesignalmottagere, f.eks. radio-eller fjernsynsmottagere, kan anlegget omfatte en sentralstasjon som ligger i ett geografisk område og tilleggsutstyr koblet til mottagere i hjem som omfattes av undersøkelsen og som kan ligge geografisk spredt på stedet'i stor avstand fra sentralstasjonen. Sentralen og hjemmenhetene er forbundet med hverandre ved hjelp av en eller flere signalkanaler, f.eks. telefon- og telegraflinjer og for å nedsette avgiftene for disse linjer, er flere hjem-enheter forbundet med hver linje.

Hver hjem-enhet inneholder organer som er forbundet mad og styrt av en eller flere bblgesignalmottagere, f.eks. fjernsynmottagere i hjemmet for å frembringe binært kodete signaler som representerer mottagerens eller mottagernes inn- og ut-koblingstilstand samt avstemningstilstand. Disse enheter inneholder også avkob-lings- eller oyersettelsesanordninger som er innrettet til å reagere på velger- eller adressesignaler som mottas fra sentralstasjonen ved at de ved mottagelsen av det adresse-signal som er særegnet for vedkommende enhet setter denne i virksomhet for å utsende til sentralstasjonen informasjon angående inn- og ut-- koblingstilstanden, samt avstemningstilstanden. Hver hjem-enhet inneholder sendeorganer som er innrettet til å styres av den informasjon som avgis fra mottageren, angående inn- og ut-koblingstilstanden og avstemningstilstanden for utsendelse av denne informasjon til sentralstasjonen over signalkanalen. Sentralstasjonen inneholder styrekretser for i tur og orden å utsende forskjellige enhet-adressesignaler over signalkanalen for valg av den enhet hvorfra det onskes svar. Sentralstasjonen inneholder også et tabellerings- eller bokfbringsutstyr for mottagelse av data eller svar utsendt fra enhetene og fra utfbrelse av aritmetiske eller andre databehandlingsoperasjoner på mottatte data for å bringe dem i en form som egner seg for anvendelse.

Anlegget utnytter i prinsipp en slbyfesignaleringsteknikk for utsendelse av adressesignaler fra sentralstasjonen til hjem-enhetene og datasignaler fra hjem-enhetene til sentralstasjonen. De utsendte data er i en binært kodet form hvor et signal, f.eks. en åpen eller sluttet kratstilstand, med kort varighet representerer et binært O-elemeht og et annet signal, f.eks. en åpen eller sluttet kretstilstand med lengre varighet representerer et binært 1-elemnt. Når en hviss hjem-enhet som er identifisert ved hjelp av et visst adressesignal skal velges av sentralstasjonen, utsender denne et monster av lange og korte pulser som består av en vilkårlig blanding av sluttete og åpne krets-tilstander (tegn og mellomrom) som folger etter en lang melloraromtilstand som brukes til å forberede alle enheter som er tilsluttet en viss slgnalk.anal for mottagelse av et' adresse-signal.

Som middel til å detektere adresso-signaler inneholder hver hjem-enhet en eneste OG-port med en inngangskrets innrettet til fra signalkanalen å påtrykkes utsatte signaler og to ytterligere inngangskretser som er innrettet til å aktiveres under en lengre tid eller en kortere tid ved hjelp av et par monostabile multivibratorer. Disse to monostabile multivlbratorer er selektivt forbundet med de fbrste åtte trinn i en teller med tolv trinn i hjem-enheten i henhold til det monster av lange og korte signaler som representerer vedkommende enhets kjente adresse-signal. Tellerkjeden drives trinn for trinn under styring av de signaler som mottas fra signalkanalen, slik at OG-porten blir delvis aktivert under tilsvarende lange og korte tider. Hvis de pulser hjem-enheten mottar fra signalkanalen tilsvarer det kjente signalmbnster som representerer vedkommende enhets adresse, er enheten klar til å sende et svar til sentralstasjonen inneholdende data angående avstemningstilstanden og inn- og ut-koblingstilstanden. Hvis derimot monsteret av korte og lange signaler i det motsatte adresse-signal ikke tilsvarer det kjente monster, d.v.s. hvis et langt signal mottas når det ventes et kort signal, blir OG-porten fullstendig aktivert og stiller tilbake en vippekrets som hindrer enheten fra å innlede en svare- eller data-utsendelsesoperasjon. Da samtlige de andesse-signaler som er tildelt hjem-enhetene på en signalkanal er innbyrdes forskjellige, innstilles bare en eneste av enhetene for en svareoperasjon ved slutten av utsendelsen av et eneste adresse-signal fra sentralstasjonen og de ovrige hjem-enheters svareoperas jon undertrykkes.

Sentralstasjonen utsender deretter et langt tegnsignal med en varighet som overstiger varigheten av utsendelsen av adresse-

og meddelelsesinformasjon og dette signal innleder en svare-eller tilbakesending av data fra den valgte enhet til sentralstasjonen. Når dette lange tegnsignal mottas, kobles den adressemottagende del i den valgte hjem-enhet ut, tellerenheten stilles tilbake til normal tilstand og et utgangsrele og et drlvtrinn gjbres folsomme for styring ved hjelp av et par monostabile multivibratorer. Den ene av disse multlvibratorer styres av signalkanalen og den annen av flere OG-porter. Disse porter aktiveres i tur og orden av telleranordningen og aktiveres eller hindres videre under styring av den binært kodete informasjon fra mottageren som representerer mottagerens inn- og ut-koblingstilstand og dens avstemningstilstand. Samtidig med tilbake-stilllngsoperasjonen energiseres utgangsreleet slik at det bryter signallinjen og derved sendes et signal fra linjen for å fore telleren et skritt frem fra den forste stilling og styre den kortperiodete monostabile multivibrator slik at linjereleet forberedes for tilbakestilling og slutning av linjekretsen etter utlbpet av den korte tid som representerer en signalpuls med kort varighet.

Mr telleren fores frem til sin fors te s til Ling/aktiveres den fors te OG-port delvis. Hvis det fbrste binære element av svar-koden er et 0-element, tilbakestilles utgangsanordningen til sin normal tilstand ved at den kortperiode te monostabile multivibrator lbper ut slik at' signallinjen vil sluttes ved utlbpet av det korte tidsrom og frembringe et fbrste binært kodet O-element. Hvis alternativt det signal som avgis av mottagertilleggsutstyret fullforer aktiveringen av den OG-port som styres av det fbrste regne trinn, energiseres den annen monostabile multivibrator som stilles tilbaka etter en lengre tidsperiode til innstillet tilstand. Utgangssignalene fra denne multivibrator hindrer den kortperiode te multivibrator fra å stille utgangsreleet tilbake slik at dette rele stilles tilbake til utgangsstilling for fornyet slutning av signalkanalen forst etter utgangen av den .lengre tidsperiode. Det kode-element som utsendes forst har siledQS lengre varighet og representerer et binært 1-element. Tilbakestillingen av linjereleet ved utgangen av enten den lengre eller den kortere tidsperiode frembringer et annet mnnbvreringssignal for å fore telleren frem. Denne intermit-terende funksjon fortsetter inntil samtlige nbdvendige data er sonut ut fra enheten til sentralstasjonen. Ved slutten av data-sendirigsoperasjonen stoppes ytterligere virksomhet av (ten valgte enhet og sentralstasjonen utsender adresse-signalet fra neste hjem-onhet, hvorfra det bnskes informasjon.

For nrormere forklaring av oppfinnelsen skal det henvises til fblgende beskrivelse av en utforelsesform som er vist som oksampel på vodfHyde tegninger.

?ig. 1 - 6 viser et koblingsskjema for et signaloverfdrings-anl^gg i henhold til oppfinnelsen.

('Mg. 7A og 7B viser et logisk symbol henholdsvis et typisk koblingsskjema for en bistaoil krets som brukes i det anlegg som vist i fig. 1-6.

Fig. 8A og 8b viser et logisk symbol henholdsvis et typisk kobl in.': s skjema for en monos tab il krets som anvendes i det anlegg s om o: • vist i fig. 1 -6. Fig. 9 viser et forenklet koblingsskjema for den adressedetek--terende del i anlegget i henhold til fig. 1 - 6. Fig. 10 viser et forenklet koblingsskjema for den data-sendende del i anlegget i henhold til fig. 1 - 6.

Fig. 11 viser et tidsdiagram for visse signaler som frem-

bringes i hjem-enheten under detekteringen av en adresse.

Fig. 12 Viser et blokkskjema hvor de deler som er vist i fig.

1 - 6 av koblingsskjemaet skal anbringes inntil hverandre for å danne det fullstendige koblingsskjema.

Det signalanlegg som er vist på tegningene inneholder i henhold til oppfinnelsen en sentralstasjon 20 (fig. 1-9 og TO) som er forbundet med flere hjem-enheter 22 gjennom en eller flere signalkanaler 2l+. Sentralstasjonen 20 inneholder midler for utsendelse av en rekke suksessive adressesignaler over kanalen 2h til enhetene 22, slik at enhetene etter tur gjbres virksomme for utsendelse av onskede data til sentralstasjonen 20 over kanalen. Stasjonen 20 inneholder derfor også anorc.ninger for mottagning av data utsendt fra enhetene 22 og for å omdanne de motsatte data til en form hvori de kan anvendes for å angi lytter-vanene for de innehavere av bblgesignalmottagere som omfattes av undersøkelsen. Hver enhet 22 inneholder en detekterings-eller oversettelsesanordning som undersbker de adressesignaler som utsendes fra sentralen og som ved mottagelse av det adresse-signal som er særegnet for vedkommende enhet, gjor denne enhet beredt til å sende data tilbake til stasjonen 2o. Hver enhet 22 inneholder også signalfrembringende organer som er innrettet til å styres av kodet informasjon som mottas fra en eller flere f.eks. fjernsynsmottagere i hjemmet for avgivelse av data som representerer mottagerens inn- og utkoblingstilstand samt av-stemnings tils tand.

For at det som signalkanal 2h skal kunne anvendes en forholdsvis billig overfbringsanordning, f.eks. en telegraflinje eller en lavklasse-telefonlinje overfores adfesse- og informasjonsdata mellom stasjonen 20 og enhetene 22 ved å bruke en pulsbredde- modulasjonsteknikk hvor lengden av enten et tegnsignal (sluttet krets) eller mellorasignal (åpen krets) bestemmer karakteren av data-elementet. tflet anlegg som er vist representerer en åpen eller sluttet kretstilstand (mellomrom- eller tegn-signal) som varer tilnærmet 36 millisekunder det binære O-element og et tegn- eller mellomromsignal med en varighet på tilnærmet 100 millisekunder representerer et binært 1-element. Stasjonen 20 utsender også et langt mellomroms-signal med en varighet på

200 millisekunder for å gjore enhetene 22 klar til å motta et adressesignal samt et langt tegnsignal med en varighet på ca.

200 millisekunder for å innlede en svareoperasjon fra en enhet 22 som er valgt. Denne slags signaloverfbringsteknikk er i det vesentlige ufblsom for forstyrrelser og påvirkes ikke ugunstig av varierende linjeforhold, f.eks. faseforskyvning og dempning.

Fig. 9 viser i forenklet form denadressedetekteringsteknikk som brukes i hjem-enhetene. Hver enhet 22 inneholder en teller-anordning 26 med minst så mange tellertrinn som antallet binære elementer i det lengste adresse-signal. De suksessive trina i telleranordningen 26 er selektiv forbundet med et par monostabile multivibratorer 28 og 30 i overensstemmelse med det monster av lange og korte signaler som danner den kodete repre-sentrasjon eller adresse for enheten 22. Den monostabile krets 28 som bevirker en tidsforsinkelse som svarer til de korte eller binære 0-element-signaler er selektivt forbundet med trinnene i telleren 26 tilsvarende.de stillinger i adresseordet hvor det finnes binære 0-elementer. Den monostabile krets 30 som bevirker er tidsforsinkelse som svarer til de lengre eller binære 1-element-signaler er forbundet med de trinn i telleren 26 hvor det fore-kommer binære 1-elementer i det adresse-signal som er særegnet for vedkommende enhet 22. De monostabile kretser 28 og 30 avgir sperr 'signaler til to innganger til en OG-port 32. Den gjen-værende inngang til OG-porten 32 er tilkoblet signallinjen 2^

over en eller annen egnet anordning f.eks. en koblings-transformator 3<*>+»

Når det er mottatt et;langt mellomromsignal som tyder på at en serie pulsbreddemodulerte signaler som representerer en adresse Tor''Hihetene 22 skal utsendes fra stasjonen 20, gjbres den adressedetekterende del i enheten 22 i flg. 9 fblsoin for signaler avgitt over signalkanalen 2h og det fbrste trinn i telleren 2$ påvirkes for selektivt å energisere den ene av de monostabile kretser 28 og 30. Som vist 1 fig. 9 er det fbrste tellertrinn forbundet med den monostabile 0-krets 28 og denne krets energiseres for å påtrykke OG-grinden 32 et sperresignal i en kort tid. Hvis det fbrste adressesignal som utsendes fra stasjonen 2°

er en kortvarig puls som representerer en Q, er fblgelig porten 32 sperret når transformatoren 3<*>+ avgir et aktiverings-signal ved slutten av det utsendte signal. Porten avgir således ikke noe utgangssignal. Hvis på den annen side det fbrste adresseelement som utsendes fra stasjonen, er et langt signal som representerer en 1, vil den monostabile krets 28 lbpe ut og ta bort sperresignalet fra porten 32 for slutten av den utsendte puls. Porten 32 aktiveres da fullstendig av transformatoren 3+ ved slutten av det binære 1-signal og avgir et utgangssignal. Dette signal lagres i enheten 22 og forhindrer operasjon av pulsgeneratoren i denne enhet, således at det ikke utsendes noe

svar. Innstillingen av kretsen 30 gjennom virkningen av et tellertrinn som er forbundet med dem, er forsinket slik at mottagelsen ikke bare av et signal som er lengre enn det som representerer et binært 1-element men også et signal som er kortere,enn et binært 1-element, resulterer 1 at porten 32 aktiveres fullstendig.

Telleren 26 fores frem skritt for skritt gjennom hver overgang

av linjen 2h fra tegn- til mellomiom-tilstand og omvendt og telleren styrer selektivt de monostabile kretser 28 og 30, slik at OG-porten 32 suksessivt innstilles til å vente enten et langt eller kort signal tilsvarende mbnsteret av 1- og 0-elementer som danner adressen for vedkommende hjem-enhet. Hvis telleren 26 fores frem gjennom alle de trinn som er tilsluttet de monostabile kretser 28 og 30 uten at OG-porten 32 aktiveres fullstendig, oppnås en anvisning på at den utsendte adresse er den som svarer til vedkommende enhet 22 og denne enhet 22 innstilles for å avgi et svar til stasjonen 20 når denne bnsker det.

Fig. 10 viser i forenklet form de anordninger som finnes i hver enhet 22 for utsendelse av et svar til stasjonen 20 over signalkanalen 2^ når enheten 22 er blitt valgt til å avgi svar gjennom foregående utsendelse av ét korrekt adressesignal. Den svar-utsendende del i enheten 22 inneholder en datalagringsanordning 36 innrettet til å styres av en eller flere tilsluttede fjernsyn- eller andre bblgesignalraottagera slik at den avgir en binært kodet representasjon av den eller de tilsluttede mot-tageres inn- og utkoblingstilstand samt avstemningstilstand.

Hver enkelt av utgangene fra datalagringsanordningen'36 er forbundet med den ena inngang til den tilhbrende OG-port 38 og de andre innganger til disse OG-porter er forbundet med hver sitt trinn i telleranordningen 26. Datalagringsanordningen

36 påtrykker selektivt inngangene for OG-portene 38 aktiverings-potensialer i overenstemmelse med en binært kodet representasjon av inn- og ut-koblingstilstanden samt avstemningstilstanden for den ell.erde tilsluttende mottagere. Utgangene fra OG-portene 38 er forbundet med inngangen til en monostabil anordning ^0 med en lengre tidsforsinkelse tilsvarende et binært 1-element. Utgangen fra den monostabile anordning ^-0

er over en ELLBH-port M-2 forbundet med inngangen til ét utgangsapparat hh. Sn annen inngang til ELLER-porten h2 er forbundet med utgangen fra en monostabil krets k6 med en kortere tidsforsinkelse tilsvarende et binært 0-element. Inngangen til den monostabile krets h6 er forbundet med signalkanalen 2<*>+ over inngangstransformatoren 3<*>+«

Hvis det antas at den enhet som er vist i fig. 10, ved mottagelse av en serie pulsbreddemodulerte signaler som representerer dens adresse er blitt innstillet for å utfore en svareoperasjon og at et langt tegnsignal er utsendt fra stasjonen 20 for å utlbse svarutsendelsen fra enheten 22, energiseres utgangsapparatet h-h slik at det åpner et par normalt sluttede kontakter *4fa som bryter signalkanalen eller linjen 2k og oppretter en mellomromtilstand på denne. Ved denne brytning av signalsbylen sendes et signal gjennom inngangstransformatoren 2>h som energiserer den monostabile anordning k- 6 og innstiller regneånordningen 26 1 dens fbrste stilling slik at den fbrste OG-port 38 blir i det minste delvis aktivert. Hvis datalagringsanordningen 36 avgir ét signal, som representerer et binært 1-element, til den annen inngang til denne OG-port, energiseres også den monostabile krets hO til innstillet tilstand. Hvis på den annen side datalagringsenheten 36 avgir en binært o-element, aktiveres ikke porten 38

og innstilles ikke den monostabile krets U- 0,

Hver gang den monostabile krets h6 eller kretsen hOi hvis den

er innstillet, loper ut og dermed bevirker enten en kort eller en lang forsinkelse, slippes et signal frem gjennom 3LL3rt-por ten h2 for energisering av utgangsenheten M+ til dens annen tilstand, noe som i dette tilfelle innebærer at den igjen slutter kontakten Mfa for å'* innlede neste slgnalelement i svaret. Denne nyslutting av kontaktene kha eller tilstandsveksling på signalkanalen 2*+,

sender også et annet signal gjennom transformatoren 3^ for igjen å innstille den kortperiodete monostabile krets ^6 og fore telleren 36 frem til den noste stilling hvor den nestfolgende av OG-portene hS delvis aktiveres. Utgangsenheten hh innstilles således alltid til å avgi en kortvarig puls fra den monostabile . krets V6. Virkningen av denne krets oppheves dog selektivt av den langperiodete monostabile krets ^-0 hvis denne innstilles under styring av telleranordningen 26, datalagringsenheten 36

og OG-portene 38 for utsendelse av et binært 1-element. Denne operasjon fortsetter inntil samtlige elementer i svarinforma-sjonen er utsendt.

I det detaljerte koblingsskjema som er vist i fig. 1-6, er de bistabile og monostabile kretser representert ved hjelp av logiske symboler. Selv om de kretser som representeres av symbolene er konvensjonelle, er det i fig. 7 og 8 vist enkelte egnede typiske bistabile og monostabile kretser sammen med sine logiske symboler.

Fig. 7 A viser det logiske symbol for an. bistabil krets eller, vippekobling og fig. 7B viser detaljene i en typisk bistabil krets. Vippekretsen inneholder et par krysskoblete transistorer 50 og 52. Hvis det antas at transistoren 52 er ledende, ligger en. utgangsklemme A som er forbundet med dens kollaktor-elektrode i det vesentlige på jordpotensial over transistoren 52, slik som vist med den skraverte del av det logiske symbol i fig. 7A. Den ikke ledende transistor 50 inneholder en kollektor- elektrode som er forbundet med en utgangsklemme C. som normalt påtrykkes et negativt potensial som markeres med den åpne del av det logiske symbol 1 fig. 7A. Når et positivt rettet signal påtrykkes en innstillingsinngangskiemme D overfores dette signal over en diode 5^ og påtrykkes basiselektroden i den ledende transistor 52 slik at denne transistor overfores til ikke ledende tilstand. Potensialet på klemmen A faller nå til en mere negativ verdi og et mere negativt potensial påtrykkes basiselektroden i transistoren 50^slik at denne transistor overfores til ledende tilstand, hvorved utgangsklemmen C påtrykkes i det vesentlige jordpotensial. Når transistoren 50 gjbres ledende, kobles klemmen C på den spenningsdeler som er forbundet med basiselektroden i transistoren 52, til Jord, slik at et positivt potensial påtrykkes basis i transistoren 52 og holder denne transistor i ikke-ledende tilstand. Den vippekobling eller bistabile krets .som er vist 1 fig. 7B kan stilles tilbake til sin annen ledende tilstand ved at det over tilbakestillings-inngangsklemmen B ogren diode 56 påtrykkes et positivt rettet signal på basis 50.

Fig. 8A og 8B viser et logisk symbol for en monostabll multivibrator, henhv. koblingen for en typisk monostabil multivibrator. I den kobling som er vist i fig. 8B er en transistor 58 normalt

i ikke-ledende tilstand og en transistor 60 i ledende tilstand. Jordpotensial påtrykkes således normalt en utgangsklemme A. slik som vist med den skraverte del av fig. 8A og et negativt potensial påtrykkes en utgangsklemme C som vist i den lkke-skraverte del i flg. 8A. Når et positivt rettet signal påtrykkes en inn-gangsklemme D passerer dette over en diode 62 for å påtrykkes b asiselektroden i transistoren 60. Derved blir basiselektroden i transistoren 60 positiv i forhold til emitterelektroden og transistoren 60 overfores til ikke-ledende tilstand. Postensialet på utgangsklemmen A synker således til en mer» -negativ verdi.

Når transistoren 60 overfores til ikke-ledende tilstand, påtrykkes dessuten et negativt potensial på basiselektroden i transistoren 58 fra det spenningsdelernett som er tilsluttet basisen, slik at 'denne transistor overfores til ledande tilstand. Potensialet på utgangsklemmen C stiger således fffa «n negativ

verdi mot Jordpotensialet.

I den normale tilstand av den monostabile krets lades en kondensator 6<1>* til et potensial som bestemmes av parametrene for det spenningsdelernett som er tilsluttet dens klemmer.

Når transistoren 58 gjbres ledende, fastholdes den ene klemme på kondensatoren 6h til jordpotensial og det potensial hvortil denne kondensator er ladet, ligger en forspenning i tilbakeretning på en diode 66 slik at basisen i transistoren 60 holdes på et positivt potensial og dermed holdes denne'transistor 1 ikke ledende tilstand. Kondensatoren 6<*>+ utlades i et tidsrom som bestemmes av RC-konstanten for det tilsluttede nett. Når ladningen på kondensatoren 6k er sunket til en passende verdi, ligger det ikke lenger noen forspenning på dioden 66 i tilbakeretning og den blir ledende slik at basisen i transistoren 60 igjen legges på negativt potensial i forhold til emltteren i denne transistor. Denne transistor går nå tilbake til ledende tilstand og gjor transistoren 58 ikke ledende, slik at de normale utgangspotensialer påtrykkes klemmene A og C. Den monostabile krets kan stilles tilbake til sin normaltilstand fc5r slutten av dens forsinkelsesperiode ved å påtrykkes et positivt signal på en inngangskiemme B. I koblingsskjemaet 1-6 er forsinkelsestiden for hver raonostabil krets angitt i den ikke-skraverte dvre del av det logiske symbol.

I de koblinger som er vist i fig. 1-8 påtrykkes de positive klemmer et nominelt positivt potensial på 6 volt og denegative klemmer «r forbundet med et nominalt ^negativt potensial på 12 volt. Såvel disse potensialer som utformningen av de forskjellige kretser kan imidlertid variere tilsvarende de forhold hvorunder kretsene skal arbeide.

Som det fremgår av fig. 1 er hver enkelt av enhetene 22 forbundet med signalkanalen eller linjen 2h gjennom en halvbolge-likeretterbro 79 som inneholder h dioder 72. Inngangsklemraene for broen 70 er koblet i serie med linjen 2k gjennom en motstand fh og de normalt sluttede kontakter hU- a. i utgangsapparatet Uh. Disse kontakter ¥fa er shuntet av en lysbuelukkende krets som inneholder en motstand 76 og en kondensator 78. 2n Zener-ano^dning oO er koblet i shunt over broen 70 og seriamot-standen 7^«Broen 70 utgjor en anordning for å sikre.en kon/;tant inngangs- eller utgangs-sperming p;'i enheten 22 for det tilfelle at.signalspenningens polaritet vondes. Utgangskiemmene på broen 70 er forbundet med.en inngangsvikling 82 på en magnet-kjerne med rektangulær raagnetiseringskurve over et nett som inneholder en kondensator 86 og en motstand 88. Kjernen 8^ er forsynt med en formagnetiseringsvikling 90 som er koblet inn mellom en kilde for.negativt potensial og jord over et potensiometer 92 for regulering av formagnetiseringen av kjernen &%.

sSn vit gang svikl ing 9h med et jordet raollomuttak er også anordnet på kjernen 8h, Den ene ende av viklingen 9<*>+ er forbundet med basiselektroden i en transistor 96 og den annen ende med basiselektroden i en transistor 98. Transistoren 96 og 98 påtrykkes normalt slike forspenninger at de er ikke-ledende.

Signalkanalen eller -linjen 2<>>i gir normalt en tegnstrbm på 62,5 mA, når linjen er sluttet eller i ledende tilstand, og en mel.lomromstrbm på mindre enn 3 mA når linjenDefinner seg 1 normalt åpen tilstand. Formagnetiseringsviklingen 90 og ut-g ang svi kling on 9<*>+ gir et utgangssignal til visse av transistorene 96 og 93 når strommen gjennom inngangsviklingen 82 tilnærmet passerer 31 mA nivåat under veksling mellom tegn- og mellomrom s ti±'s tand. Viklingen 9h er innrettet slik at når signalkanalen 2'+ gar over fra .en tegntilstand til en mollomromstil-otand for å markere begynnelsen av et mellomromsignal blir en negativt rettet puls påtrykket basisen i transistoren 96 for momentant å g.jbre denne transistor ledende. ivol.l ektoren i transistor ;n 96 avgir således en positivt rettet puls hver gnng signallinjon 2<!>+ veksler fra tegntilstand til mellomrom-ti.lstand ved begynnelsen av en mellomrompuls. Når signalkanalen 2h veksler- fra mellomromtilstand til tegntilstand, påtrykkes derimot basisen i transistoren 98 en negativt rettet puls fra utgangsviklingen 9<*>+ slik at denne transistoren momentant gjbres ledende for å avgi et positivt rettet signal bare ved overgang fra mellomromtilstand til .tegntilstand. Transistoren 1

96 avgir således en mellomromutgangspuls og transistoren 98

en tegnutgangspuls som begge er positivt rettet.

Va lg av enhet 22 fra sentralstasjonen 20.

Som angitt ovenfor utsender stasjonen 20 en ekstra lang mellomrompuls med en varighet på ca. 2oo railisek. fulgt av et monster av avvekslende tegn- og mellomromsignaler med en varighet på 36 og 100milisek. Tilsvarende binære 0- og 1-elementer i overenstemmelse med aen kodete representasjon av adressen til den enhet 22 hvorfra det bnskes bolgesignalmottager-data. Selv om det kunne anvendes mange forskjellige typer adressekodings-anordninger, er det i det'anlegg•som er'vist i fig. 1-6 brukt en oktal, binært kodet adresse som består av et ord med 8-elementer. De fbrste h elementer i ordet representerer de binære vekter eller verdier<>>+, 2, 2, og 1 i det fbrste siffer eller tiersifferet i enhetsbetegnelsen eller -nummeret. De andre fire eDanenter i ordet, som også representerer de binære verdier W, 2, 2, og 1 tilsvarer det annet siffer eller ener-sifferet 1 enhetsbetegnelsen. Ved hjelp av denne kodeteknikk kan sentralstasjonen 20 velge opptil 6>+ forskjellige enheter 22 over en eneste signalkanal 2<*>+. Med andre koder kunne de 8 adresse-elementer anvendes for å velge opptil 256 enheter. Hvis den enhet som er vist i fig. 1-6 antas å være betegnet med den desimale betegnelse ^6 består adressekoden for denne enhet av den binære betegnelse 01101100. Da signalkanalen 2h normalt befinner seg i tegntilstand, sender stasjonen 20 det ekstra lange mellomromsignal fylgt av et kort tegnsignal, et langt mellomromsignal, et langt tegnsignal ,samt et kort mellomrom-signal som de fire fbrste elementer i adresseordet. Detta sendingsmbnster er vist i fbrste linje i fig. 11.

Den adresse som er særegen for hver enkelt av enhetene 22 lagres i hver enhet ved hjelp av 8 vendere 101-108, som påvirkes manuelt i et av'to alternative stillinger som representerer binære 0- og 1-elementer tilsvarende de åtte elementer i det adresseord som utgjor betegnelsen for enheten 22. Utgangene fra venderne 101-108 er selktivt forbundet enten med en monostabil krets 110'for binære 0 eller en monostabil krets 112 for binær 1. Inngangene fra venderne 101-108 er forbundet med tilsvarende trinn i telleranordningen 26 over åtte. porter 11<>>+ som hver enkelt inneholder en koblingskondensator 116 og en motstand 118 som er forbundet med en negativ potenslalkilde som en diode 120. Telleranordningen 26 inneholder tolv tellertrinn 121-132 hvorav tellertrinnet 132 utgjor et forberende inngangstrinn. Trinnene 121-128 anvendes under adressedetek-teringsoperasjonén og trinnene 121-131 under datautsendelses-operasjonen. Innstillingsutgangene fra tellertrinnene 121-128 er over hver sin ELLER-port 11<*>+ forbundet med hver sin vender 101-108.

Når derfor under en adresse-detekteringsoperasjon hvert av trinnene 121-126 manbvreres, utsendes et positivt rettet signal over den tilhbrehde p<p>rt ^^ h til den tilsvarende av venderne 101-108. I avhengighet av innstillingen av venderne 101-108 overfores denne puls Videre til innstillingsinngangen til den ene eller annen av de monostabile kretser 110 eller 112 for å innstille den ene av disse to kretser. Utgangssignalene fra de monostabile kretser Vi 0 og 112 påtrykkes innstillings-Inngangene til vedkommene monostabele multivibrator 28 og 30. Da den enhet 22 som er vist i fig. 1-6 antas å være betegnet med deslmal-betegnelsen " h6" eller den binære betegnelse "01101100", er venderne 101, 10<*>+, 107 og 108 innkoblet mellom tellertrinnene 121, 12l+,' 127 og 128 og inngangen til den monostabile krets 110 for binære 0-elementer. Venderen 101, 103, 105 og 106 forbinder utgangene fra tellertrinnene 122, 123, 125 og 126

med inngangene til den monostabile krets 112 for binære 1-elementer. Ved å innstille de manuelt innstillbara vendere 101-108 lagres således den adresse som er særegen for den viste enhet 22 i denne enhet.

Når sentralstasjonen 20 innleder et anrop hvor den enhet 22 som er vist skal innstilles for å sende nbdvehdig data tilbake til stasjonen 20, utsender denne stasjon forst et langt mellomrom-signal på omkring 2oo millisek. varighet. Når signalkanalen 2h går over fra sin normale tegntilstand til mellomromtilstand,

medfbrer brytningen av strbmmen gjennom inngangsviklingen 82

på kjernen 8h magnetisering av viklingen 9^- slik at den påtrykkes en negativ rettet puls på basisen i transistoren 96. Derved blir denne transistor 96 momentant ledende slik at det over kondensatoren 1$ h overfores en positivt rettet puls til tllbake-stilling»inngangen for vippekoblingen 136. Denne krets tilbakestilles derved, slik at et negativt aktiverings-potensial påtrykkes den dvre diodeinngang til en OG-port 138 som detekterer lange mellomrompulser og som inneholder en utgangstransformator 1M-0. OG-porten 138 blir ikke fullt aktivert på dette tidspunkt på grunn av at en normalt ledende transistor 1^2 trykker et sperre-potensial på mellomdiodeInngangen i porten 138.

Den positivt tettede puls som avgis av kollektoren i transistoren 96 går også gjennom en.diode 1^4 i en SLLEH-port 1^6

for å innstille monostabil llnjeforsinkelseskrets 1W, Når denne krets ^ h8 innstilles, påtrykkes en av diodeinngangene til OG-porten 138 et mere positivt potensial,'som også påtrykkes den ene inngang til en OG-port 150 som detekterer langs tegnpulser og som inneholder en utgangstransistor 152. Når den monostabile krets 1M-8 er innstillet, innstiller dens positivt rettede utgangspuls også en tilbakestillende monostabil krets ^5h. Når denne krets 15<*>+ er innstilletjgår en positivt rettet puls over en diode 156 for straks å tilbakestille en fbrste monostabil krets 158 for tidsregulering av lange tegn og mellomrom. Etter fire millisek. går kretsen 15<*>+ tilbake til normal tilstand og avgir derved en positivt rettet puls over en diode 160 for straks å tilbakestille en annen monostabil krets 162 til sin normale tilstand for tidsregulering av lange tegn og mellomrom. Utgangene fra de monostabile krttser 158 og 162 er koblet i serie med en inngangskrets til en normalt ledende transistor 1^2. Den eventuelle virkning som tllbakestilllngen av de tidsregulerende kretser 158 og 162 har på ledningstilstanden for transistoren1^2 innvirker imidlertid ikke på OG-portene 138 og 150 da disse to kretser sperr«r av utgangsslgnalet fra den monostabile linjeforsinkelseskrets 1^8,

Når den monostabile krets 1*+8 forst er innstillet, minsker utgangspulsen fra denne krets den negative forspenning på basisen i en normalt ledende transistor- 1 6U- slik at denne transistor gjores ikke ledende. Derved kan et par. koblingskondensatorer 166 og 168 lades fra det negative potensial som er tilsluttetkollektroen i transistoren 1 6h. Etter en forsinkelse på 16 milisek. går den monostabile krets 1^8 tilbake til sin normale tilstand og transistoren 16<*>+ gjores på nytt ledende, slik at denavgir positivt rettede pulser over koblingskondensatorene 166

og 168, (se linje 2 i fig. 11). Den positivt rettede puls som går over kondensatoren 166 gjor én normalt ledende transistor170 momentant ikke ledende slik at det på dens kollektor opptrer en negativt rettet puls. Utgangen fra transistoren 170 er forbundet med den ene diodeinngang for OG-porten 32, men den negativt rettede/puls som frembringes på dette tidspunkt har ikke noen nyttig virkning. Den positivt rettede puls som går over koblingskondensatoren 168 innstiller en monostabil krets 172 som driver telleren. Denne krets går etter 10 millisek. forsinkelse tilbake og driver en positivt rettet puls, (se linje 6 i fig. 11), gjennom et par dioder 17*+ og 176 for å tilbakestille de to tidsbestemmende monostabile kretser 28 og 30 til normal tilstand, (se linjene 9 og 11 i fig. 11). Tilbakestillingene av den monostabile krets 172 sorn driver telleren medforer også

at en positivt rettet puls sendes gjennom en diode 178 er SLLER-krets 1.80 for å tilbakestille inngangene i samtlige trinn 121-132 i telleren 26. Derved sikres at telleranordningen 26 befinner seg i normalt eller tilbakestillet tilstand.

Den positive rettede puls som avgis over kondensatoren 168 påtrykkes også innstillingsinngangen til den fbrste tidsbestemmende monostabile krets 158 slik at denne krets innstilles og deretter stilles tilbake til en tidsforsinkelse på 65 millisek. Ved tilbakestillingen av den fbrste tidsbestemmende monostabile krets 158 avgir den en positiv rettet puls over en koblingskondensator.182 for å innstille den armen tidsbestemmende monostabile krets 162. Etter 6.5 millisek. forsinkelse tilbakestilles denne krets og påtrykker basisen i transistoren 1<*>+2 et positivt rettet signal, slik at denne transistor gjores momentant ikke ledende. Derved.frembringes en negativ rettet puls på kollekteren i transistoren 1*+2 og denne puls påtrykkes den enediodeinngang til hver av OG-portene 138 og 150. Den ovre' diodeinngang til OG-porten 150 for lange tegnpulser sperres ved hjelp av vippekoblingen 136. Bare OG-porten 138 for lange mellomrompulser aktiveres således og et negativt potensial påtrykkes momentant basisen i transistoren 14-0 slik at denne transistor kortvarig gjores ledende for å frembringe et positivt rettet signal på sin utgang, (se linje 3 i fig. 11). Da transistoren 1M-2 ikke kan gjores ledende for den tidsforsinkelse på 16 millisek. som frembringes av kretsen 14-8 og den forsinkelse på' 130 millisek. som frembringes av kretsene 158 og 162 er avsluttet, anviser denne forsinkelse på 14-6 millisek. at raellomromtilstanden hverken kan være et signal på 36 millisek. tilsvarende et binært 0-eleraent eller en 100 millisek. puls tilsvarende et binært 1-element. tøt utgangssignal fra OG-porten 138 for lange mellomrom markerer soledes for alle enheter 22 som er tilsluttet signalkanalen at en lang mellomrompuls er utsendt fra stasjonen 20 for å forberede disse enheter for mottagelse av et fdlgende adresseord eller meddelelse.

Den positive rettede puls på utgangen fra transistoren 14-0 går over den ene diodeinngang til en ELLER-port. 179 til t.ilbake-stillingsklammen for en svarportvippekobling 181. Denne kobling 181 tilbakestilles derved slik at de datautsendende komponenter i enheten 22 settes ut av virksomhet. Den positivt rettede puls på utgangen fra transistoren 14-0 påtrykkes også inngangen til en adresseport-vippekobling 182 for å energisera denne kobling til dens innstillete tilstand, (so linje h i fig. 11). I denne tilstand påtrykkes et negativt aktiveringspotensial på den nedre diodeinngang til porten 150 for lange tegnpulser. Den bistabile adresseport 182 utgjor en anordning for ved slutten av adresseutsendelsen fra stasjonen 20 å anvise at den-utsendte adresse tilsvarer betegnelsen "for enheten 22".

Den positivt rettede puls på utgangen fra transistoren 14-0 går også over en diode 18'+ i en ELLErt-port 186 til innstillings klemmen for en monostabil krets 188 for å stille telleren tilbake. Den monostabile krets 188 innstilles derved slik,

(se linje 5 i fig. 11), at en positiv rettet puls over en diode 190 i ELLER-porten 180 påtrykkes tilbakestilllngsklemmene for alle trinn 121 til 132 i télleren 26. Derved stilles telleren 26 tilbake til normaltilstand. Etter en forsinkelse på h millisek. lbper den monostabile krets 188 ut og trykker en positivt rettet puls på innstillingsinngangen for inngangstrinnene 132 for telleranordningen 26. Dtrved innstilles trinnene 132, (linje 7 i fig. 11), slik at et sperrepotensiål som er mer positivt eller lik jordpotensial påtrykkes den ovre diodeinngang porten 32..Dette setter porten 32 ut av virksomhet inntil det fbrste tegn- eller mellomroms-slgnal som utgjbr en del av adresserekkefblgen mottas fra stasjonen.

Hvis det antas at stasjonen skal utsende en adresserekkefblge som representerer betegnelsen for den viste enhet 22, stiller stasjonen 20 signalkanalen tilbake til tegntilstand ved slutten av det 2ooAillisek. lange mellomromsignal og gjennom denne overgang styres utgangsviklingen 9h på kjernen 84- slik at den påtrykker basisen i transistoren 98 en momentant negativ rettet puls. Derved frembringes en positivt rettet puls på utgangen fra transistoren 98 og denne puls påtrykkes inngangsstilllngs-klemmen for vippekoblingen 136 slik at et aktivering3potenslal påtrykkes den ene inngang til porten 150 for lange tegnpulser og aktiveringspotensialet tas bort fra den ene Inngang til porten 138 for lange mellomrompulser. Den positivt rettede puls som avgis fra transistoren 98 overfores også over en diode 192 ril ELLER-porten 14-6 forjå nytt å innstille den monostabile krets 14-8. Ved innstillingen av denne krets sperres portene 138 og 150 og energiserer den tilbakestillende monostabile krets 154- slik at begge de tidsbestemmende kretser 158 og 162 stilles tilbake til normaltilstand.

Ved slutten av den 16 millisek. lange forsinkelse som frembringes av kretsen 1M-8 aktiverer transistoren 164- og kondenatoren 166 igjen transistoren 170, (linje 2 i fig. 11), slik at et positivt rettet energiseingssignal trykkes på den ene inngang til OG-porten 32. Denne port er imidlertid satt ut av virksomhet av tellertrinnet 132. Transistoren 16h- og koblingskondensatoren 168 innstiller på nytt tidskontrollkretsen 158 og den monostabile krets 172 som driver telleren. Når den monostabile krets 172 loper ut (linje 6 i fig. 11), påtrykkes de monostabile kretser 28 og 30 igjen et tilbåkestillingssignal og et tilbake-stillingssignal påtrykkes samtidig tllbakestillingsklemmer i trinnene 121-132 1 regneanordnlngen. Derved tilbakestilles det instillete tellertrinn 132 til normaltilstand og sperresignalet tas bort fra porten 32. Ved tilbakestillingen av trinnet 132 avgis også et positivt rettet signal, som er lengre enn det tilbåkestillingssignal som avgis av ELLER-porten 180, til innstillingsklemmen for det fbrste tellertrinn 121 slik at dette tellertrinn energiseres til innstillet tilstand, (linje 7 1 fig. 11).

Når tellertrinnet 121 er innstillet sendes en positivt rettet puls gjennom kondensatoren 116 og dioden 120 i den fbrste ELLER-port 114-. Denne positivt rettede puls går over venderen 101 til innstillingsklemmen for den monostabile multivibrator 110 for adressens 0-elementer. Denne krets innstilles av dette inn-gangssignal (linje 8 i fig. 11), Ved slutten av den 10 millisek. lange forsinkelse i kretsen 110 lades denne krets ut og avgir et positivt rettet signal til innstillingsinngangsklemmen for porten 28 for adressens 0-elementer for å innstille denne, (se linjene 8 og 9 i fig. 11). Når kretsen 28 Innstilles, påtrykkes den ene diodeinngang til OG-porten 32 et sperrepotensial. Betingelsen for å bestemme hvorvidt den fbrste puls som sendes ut fra sentralstasjonen 20 faktisk har en kortere varighet på 36 millisek. og representerer et binært 0-element er nå fastlagt.

Nærmere bestemt energiseres den ovre diodeinngang til porten

32 når det forberedende trinn 132 i telleren 26 innstilles og den nedre diodeinngang til porten 32 erergiseres på grunn av at tidsporten 30 for binære 1-elementer befinner seg 1 tilbakestillet tilstand. Den innstillete port 28 legger sperrepotensial på en annen diodeinngang til porten 32 i en tid på ho millisek. etter sin innstilling og den gjenstående diodeinngang til porten 32 påtrykkes normalt sperrepotensial fra den ledende transistor 170. På grunn av tidsforsinkelsen i de monostabile kretser 14-8, 172 og 110 innstilles porten 28 36 millisek. etter vekslingen fra mellomrom til tegn ved begynnelsen av det fbrste idressooieraent som sendes ut fra sentralstasjonen 20, (jfr. linjene 1 og 8 i fig. 11). Porten 32 er således sperret i intervallet mellom 36 og 76 millisek. etter begynnelsen av det fbrste utsendte adresseelement. Hvis stasjonen 20 i virkeligheten utsender et binært 0-element skjer den nest-fbigende linjeovergang fra tegn til mellomrom 36 millisek.

etter foregående veksling fra mellomrom til tegn og skulle på grunn av den forsinkelse som frembringes av kretsen 14-8 på 16.millisek. frembringe en negativt rettet puls på utgangen fra transistoren 170 52 millisek. etter den fbrste veksling fra mellomrom til tegn. Dette faller innenfor det mottagnings-bånd son bestemmes av den 4-0 millisek. lange tidsforsinkelse i tids-porten 28 for binære 0-elementer. Porten 32 sperres således av den monostabile krets 28 når transistoren 170 gjores ikke ledende og noe utgangssignal oppnås ikke fra denne OG-port 32.

Hvis på den annen side den overgang fra tegn til mellomrom som avslutter det fbrste adresseelement inntreffer mer enn 60 millisek. etter den fbrste overgang fra mellomrom til tegn vil den negativt rettede puls på utgangen fra transistoren 170

opptre mer enn 76 millisek. etter denne fbrste overgang fra meiljmram til tegn. Transistoren 170 fullfurer nå energiseringen av diodeinngangene til OG-porten 32 og en utgangstransistor 19^ i porten 32 avgir on positivt rettet puls til tilbakestillingsinngangen for adresseport-vippokoblingen 182. Derved tilbakestilles denne adresseport til normal tilstand og aktiv oringsforspenningen tas bort fra en av diodeinngangene til OG-porten 1 50 for'lange tegnpulser. Tilbakestil.lingen av adressoporton 182 anviser en feil i den mottatte adresse når det gjelder den viste enhet 22 og forhindrer utsendelsen av et svar fra denne enhet til stasjonen 20. Så lenge den overgang fra tegn til mellomrom som avslutter det forst utsendte element opptrer mellom 20 og 60 millisek. etter den opprinnelige overgang mellomrom til tegn, antas fblgelig at stasjonen 20 virkelig har utsendt et kortvarig signal med en nominell lengde på 3'S millisek.. og at det utsendes fbrste element er et binært 0-elemnnt som danner den fbrste del av den adresse som er særegen for don viste enhet 22.

Hvis det antas at stasjonen 20 bryter signalkanalen 24 for å fore denne tilbake til mellomromtilstand nominelt 36 millisek. etter den foregående overgang fra mel]omrom til. tegn, avgir utgangsviklingen 94 en momentan negativt rettet puls til basisen i transistoren 96 slik at en positivt rettet puls igjen påtrykkes tilbakestillingsklemmen for vippekoblingen 1 36• Denne kobling avgir et energiseringspotensial til porten 138 for lange mellomrom og tar energiseringspotensialet bort fra porten 150 for lange tegn. Transistoren 96 innstiller også den monostabile linjeforsinkelseskrets 14-8 slik at kretsen 154 på nytt stiller tidskontrollkretsene 158 og 162 tilbake, idet disse ikke er ladet ut på grunn av den korte varighet av foregående puls. Ved slutten av den 16 millisek. lange forbindelse som frembringes av kretsen 14-8, driver transistoren 164 og kondensatoren 166 transistoren 170, slik at den avgir en negativt rettet puls til OG-porten 32. Denne port 32 er imidlertid sperret av tidsporten 28. Transistoren 164- og kondensatoren 168 innstiller igjen den monostabile krets 158

og en monostabil ELLEK-drivkrets 172. Når denne krets lades ut, (linje 6 i fig. 11), stilles den monostabile krets 28 tilbake av den positivt rettede puls som sendes over dioden 174 for å fjerne sperresignalet fra inngangen til porten 32, (linje 9 i fig. 11). Den strekede del av pulsen på linjen 9 viser den samlede forsinkelsesperiode for tidsporten 28 når denne port ikke positivt stilles tilbake. Ved at den monostabile krets 172 lades ut sendes også^ositivt rettet puls gjennom ELLER-kretsen 180 for tilbakestilling av samtlige tellertrinn 121-132. Gjennom tilbakestillingen av tellertrinnene 121 sendes en positivt rettet puls til innstillingsinngangen for det annet tellertrinn 122 og denne puls fortsetter etter tilbakestillingspulsen slik

at det annet tellertrinn 122 nå energiseres, (linje 7 i fig.11).

Ved energiseringen av tellertrinnet 122 til innstilt tilstand sendes en positivt rettet puls gjennom dioden 120 i den dertil tilsluttede ELLER-port 114- og venderen 102 for innstilling av den monostabile multivibrator 112 for 1-elementer i adressen, (linje 10 i fig. 11). Etter en forsinkelse på 50 millisek. loper kretsen 112 ut og sender en positivt rettet.puls for innstilling av tidsporten 30 for 1-elementer i adressen, (linjene 10 og 11 i fig. 11). Når den monostabile krets 30 er innstillet tilfores den nedre inngang til Og-porten 32 et sperrepotensial. Enheten 22 er i en tilstand for å bestemme hvorvidt den mellora-romstilstand som er sendt ut av sentralstasjonen varer den nominelle tid på 1oo millisek. og det utsendte element således er et binært 1-element.

Nærmere bestemt er alle diodeinnganger til OG-porten 32 med unntagelse av den diodeinngang som er tilsluttet kollektoren i transistoren 170 energisert fra det tidspunkt hvor porten 28 stilles tilbake ved utlbpet av den monostabile tellerdrivkrets 172, (linje 9 i flg. 11), og til et tidspunkt 50 millisek. senere hvor den monostabile krets 112 lades ut for innstilling av porten 30 for 1-elementer i adressen, (linje 10 og 11 i fig. 11). Hvis stasjonen 20 utsender et binært 0-element vil transistoren 170 avgi en negativt rettet puls 52 millisek. etter den foregående overgang fra tegn til mellomrom. Da tidsporten 28 er stilt tilbake og tidsporten 30 ennå ikke er innstilt vil OG-porten 32 energiseres fullstendig av transistoren 170 og transistoren 1 ?h vil stille adresseportvippen 182 tilbake for anvisning av et uriktig mottatt kodeelement. Dette markerer at det element som faktisk er utsendt fra stasjonen 20 ikke var det ventede 1-element med en nominell varighet på 1oo millisek. På den annen side innstilles porten 30 76 millisek. etter den foregående overgang fra tegn til mellomrom og sperres OG-porten 32 for de fdlgende 60 millisek. eller inntil 136 millisek. er gått etter den foregående overgang fra tegn til mellomrom. Hvis det utsendte element er et binært 1-element med nominell lengde på 1oo millisek., avgir transistoren 170 en negativt rettet puls 116 millisek. etter den foregående overgang fra tegn til mellomrom. OG-porten 32 er sperret under dennen periode og adressevippen 182 stilles ikke tilbake. Hvis det element som sendes ut av stasjonen 20 har en lengde på mer enn 120 millisek., slik at transistoren 170 avgir en negativt rettet puls mere enn 136 millisek. etter den foregående overgang mellom tegn og mellomrom, så har da den monostabile krets 30 ladet ut og energisert en nedre diodeinngang til OG-porten 32, slik at denne port stiller adressevippen 132 tilbake for å markere at signalet var lengre enn det mottagningsområde på

60 millisek. som er bestemt av porten 30.

Hvis det antas at det element som sendes ut av stasjonen 20 virkelig var et 1-element, går signalkanalen 24- tilbake fra mellomtilstand til tegntilstand ved slutten av 1oo millisek.

og transistoren 98 avgir en negativt rettet puls over dioden 192 som igjen Innstiller den monostabile linjeforsinkelses-

krets 14-8. Innstillingen av denne krets og dens etterfølgende ut-ladning fullfører samme funksjoner som ovenfor beskrevet, bortsett fra når den monostabile drivkrets 172 innstilles og tid-porten 30 tilbakestilles av det positivt rettede signal som påtrykkes dioden ftSr utgangen av denne tidsforsinkelse, (linje 10 og 11 i fig. 11). Den gjenstående del av forsinkelsen av porten 30 er vist med streket linje i fig. 11. Ved utlBpet av kretsen 172 tilbakestilles også tellertrinnet 122 og innstilles tellertrinnet 125, (linje 7 i fig. 11). Dette medfbrer Igjen innstilling av de monostabile kretser 112 og 30 i tur og orden, (linje 10 og 11 i fig. 11), slik at enheten 22 undersbker hvorvidt det element som nå utsendes av stasjonen 20 er av lang varighet og representerer et binært 1-element eller kort varighet og representerer et binært 0-element.

OG-porten 32, tidskontrollkretsene 28, 30, 110, 112 samt

telleren 26 arbeider nå på den måten som er beskrevet ovenfor for å bestemme hvorvidt de elementer i adresserekkefblgen eller ordet som sendes ut av stasjonen 20 tilsvarer betegnelsen for den enhet 22 som er vist, slik den representeres av innstillingen av venderne 103-108. Hvis alle utsendte elementer tilsvarer de ventede elementer stanser adresseportvippen 182 i innstilling med energiseringspotenslal påtrykt den nedre diodeinngang til OG-porten 150 for lange tegnpulser. Hvis på den annen side et eller annet av de mottatte elementer ikke tilsvarer et ventet eller kjent element i betegnelsen for enheten 22, vil OG-porten 32 stille vippen 182 tilbake og sperre-potensial påtrykkes den nedre diodeinngang til OG-porten 150.

Datautsendelse fra enheten 22 til sentralstasjonen 20

Som antydet ovenfor sender den valgte enhet 22 informasjon til sentralstasjonen 20 over signalkanalen 24- representerende inn-

og utkoblingstilstanden samt avstemningstilstanden for en eller flere mottagere i de hjem som omfattes av undersbkelsen under styring åv datalagringsanordningen 36. Denne anordning kan

inneholde hvilken som helst egnet enhet for avgivelse av signaler som representerer mottagerens arbeidstilstand og avstemningstilstand. Datalagringsenheten kan inneholde en eller flere kodingsenheter med vendestyrte motstandsmatriser av den art som er vist og beskrevet i det amerikanske patent nr., 2.881.<4>-17. Den viste enhet 22 inneholder to slike lagrings-enheter 3°A og 36B. Hver av disse enheter 36A og } GB avgir et lavt vekselstrbmpotensial til en inn- og utkoblingsklerarne når den tilsluttede fjernsyn- eller bdlgesignalmottager er utkoblet og påtrykker denne klemme et hbyere vekselstrbmpotensial når den tilsluttede mottager er innkoblet. Hver enhet 36A og 3&B påtrykker også fire klemmer som representerer henhv, de binære verdier 1, 2, h og 8, en kombinasjon av hbye og lave veksel-, strbmpotensialer. Det hbye vekselstrbmpotensial representerer et binært 1-elementer og det lavere vekselstrbmpotensial.det binære O-element. Hver av enhetene 3°A og 3°B frembringer således et monster av hbye og lave vekselstrbmpotensialer som danner en binært kodet representasjon av inn- og utkoblingstilstanden for den tilsluttede mottager samt dennes avstemningstilstand.

Inn- og utkoblingsklemmene i enhetene 36A og 3°B er forbundet med hver sin av et par porter 200 og de fire klemmer 1,2,4- pg 8 i enhetene 36A og 36B er forbundet med en inngang til hver sin av åtte porter 202. Portene 200 og 202 utgjbres av de porter 38 som er skjematisk vist i fig. 10. Hver port 200 inneholder en kondensator 204- som lades enten til et hbyt eller til et lavt potensialnivå alt etter stbrrelsen av det vekselstrbmpotensial som avgis av lagringsenheten 3&A og 3°B over en diode 206. Det negative potensialnivå til hvilket kondensatoren 20<4>- lades, bestemmes av stbrrelsen av den positive lekestrbm-forspenning som påtrykkes over et potensiometer 208 som er felles for alle portkretser 200 og 202. Mellomuttaket på potensiometret 208 er også forbundet med den felles returledning i enhetene 3&A og'36B slik at de vekselstrbmpotensialer. som påtrykkes portene 200 og 202 overlagres på den positive forspenning som frembringes av potensiometret 208. Dette bidrar til å undertrykke ikke bnskelige små vekselstrpmsignaler. Kondensatoren 20<4>- lades til et hbyt potensialnivå når mottageren er innkoblet og til det lave potensialnivå når mottageren er utkoblet.

Også hver av portene 202 inneholder en akkumuleringskondensator 210 som lades til et hbyt eller lavt negativt potensial over.

en diode 212 fra en dertil tilsluttet klemme i lagringsenhetene 36A og 36B.: Kondensatoren 210 lades til et hbyt negativt

potensialnivå når et binært 1-element er lagret og til et mindre negativt potensial når et binært 0-element er lagret. De potensial-nivåer hvortil akkumuleringskondensatorene 210 i portene 202 kan lades, reguleres ved<!>hjelp av potensioraetret 208.

Som angitt ovenfor, avgir sentralstasjonen 20 en lang tegnpuls på ca. 200 millisek. ved slutten av de åtte adresseelementer for å underrette dehvalgte enhet 22 om at et svar skal sendes til sentralstasjonen. Denne overgang fra mellomrom- til tegntilstand 24- avslutter den siste av de åtte elementer i adresse-rekken og bevirker gjennom de kretser som er beskrevet ovenfor, fremforing- av telleren 26 ved tilbakestilling av det åttende tellertrinn 128 og innstilling av det niende tellertrinn 129. Den innleder også virksomheten av tidskontrollkretsene 158.og 162 i tur og orden. Når tellertrinnet 129 innstilles, slippes et negativt åpningspotensial frem til den ene av inngangene til OG-porten 150 for lange tegnpulser. Da tegn-mellomromvippen 136 er energisert til tegnstilling og svar-porten 182 står tilbake i sin,innstilte tilstand, som viser at riktig adresse er mottatt, sperres porten 138 og aktiveres alle diodeinnganger til OG-porten 1 50 bortsett fra den energiseringsspenning som er tilsluttet utgangen til den normalt ledende transistor 14-2.

Ved slutten av et tidsrom på 146 millisek. etter den overgang fra mellomrom tilregn som begynner den lange tegnpuls, stilles tidskontrollkretseri<*>162 tilbake slik at denne gjor transistoren 14-2 momentant ikke-ledende. Dette forårsaker en negativt rettet puls på den .gjenstående diodeinngang til porten 150 for lange tegnpulser. Denne port aktiveres herunder fullstendig slik at transistoren 152 på sin utgang frembringer en positivt rettet puls som overfores til innstillingsinngangen for en bistabil portkrets 181. Derved innstilles den bistabile krets 181 slik at en positivt rettet puls overfores over en diode 214- i ELLER-porten 186 for på nytt å energisere den monostabile teller-tilbakestlllingskrets 188. Som beskrevet ovenfor, medfdrer energisering og utlbp av kretsen 188 tilbakestilling av telleren 26 til normal tilstand og energisering av inngangstrinnet 132 i denne teller til innstilt tilstand.

Når den bistabile svarport-krets 181 innstilles, tas den siste aperrepuls bort fra inngangen til porten M-2 som utgjør en ELLBR-port for positive signaler og en OG-port for negative signaler. Ved den fullstendige energisering av porten M-2 påtrykkes basisen i en transistor 216 negativt potensial slik at en positivt rettet puls over et par kondensatorer 218 og 220 og et par dioder 222 og 22h påtrykkes basis i et par transistorer 226 og 228. Disse transistorer, samt en ytterligere transistor 230 utgjor en kompleterende monostabil drivkrets 232 som utgjør en del av utgangsanordningen 4-4-, I normal tilstand for kretsen 232 er transistoren 226 og 230 ledende slik at den utgangstransistor 234 hvis basis er forbundet med kollektoren 230, normalt befinner seg 1 ikke-ledende tilstand.

Den positivt rettede puls som overfores over dioden 224- har ingen nyttig virkning ved dette tidspunkt. Den positivt rettede puls som overfores over dioden 222 gjor Imidlertid transistoren 226 ikke-ledende.

Når taansistoren 226 gjøres ikke-ledende, stiger det potensial som påtrykkes basis i den ledende transistor 230 i positiv retning slik at strømmen gjennom denne transistor opphører.

Det potensial som påtrykkes basis 1 transistoren 228 blir så mere negativt og denne transistor blir ledende. Hår transistoren 228 blir ledende, kobles den ene klemme på en ladet kondensator 236 til Jord, slik at en diode 238 påtrykkes forspenning 1 tilbakeretning. Derved fjernes den negative forspenning som normalt påtrykkes basis i transistoren 226 og forårsaker en positiv forspenning for denne elektrode som holder transistoren 226 ikke-ledende. Når kondensatoren 236

er utladet tilstrekkelig meget, påtrykkes dioden 238 for-spenningen i fremoverretning slik at et negativt potensial fores tilbake til basis 1 transistoren 226. Tidskonstanten for utladningskretsen for kondensatoren 236 er imidlertid slik at den normale tllbakegangstid for den monostabile krets 232 går opp i ca. 135 millisek. Denne krets drives således normalt gjennom påtrykking av en puls til sin annen eller tilbakestillede tilstand. Ved feilaktig funksjon i koblingene vil Imidlertid

kretsen 232 gå tilbake til normal tilstand etter en tidsforsinkelse på ca. 135 millisek.

Når transistoren 230 gjbres ikke-ledende, påtrykkes også basisen

i transistoren 234- en mere negativ forspenning slik at denne transistor blir ledende og magnetiserer viklingen på et rele 2<4>-0 hvis anker er forbundet med signalkontaktene M+a. Ved magnetiseringen av releet 24-0 åpnes kontaktene 44a slik at signalkanalen 24- brytes. Dette avslutter det lange tegnsignal fra sentralstasjonen 20 og innleder utsendelsen av det fbrste data-element,i den meddelelse som skal sendes fra den valgte enhet 22 til stasjonen 20. Når den sluttede krets gjennom signalkanalen 24- brytes, frambringer transistoren 96 en positivt rettet pul3på den måten som er beskrevet ovenfor, som, igjen over den monostabile linjeforsinkelseskrets 14-8 forårsaker de funksjoner som er beskrevet ovenfor. Blandt disse funksjoner er energi8eringen av den monostabile tellerdrivkrets 162 slik at telleren 26 fbres frem gjennom tilbakestilling av tellertrinnet 132 og innstilling av tellertrinnet 121, Dessuten påtrykkes den positivt rettede puls som er frembragt av transistoren 16<4>- og kondensatoren 168 innstillingsinngangen til den monostabile krets 14-6 slik at denne krets energiseres til innstillet tilstand hvor et sperrepotensial påtrykkes den ene diodeinngang i porten 4-2. Dette gjbr det potensial som påtrykkes basis 1 transistoren 216 mere positivt, slik at denne transistor går tilbake til ikke-ledende tilstand. Overgangen for transistoren 216 fra ledende til ikke-ledende tilstand innvirker Ikke på den komplementerende monostabile krets 232,

Ved Innstillingen av det fbrste tellertrinn 121 frembringes på dens utgangsklemme et positivt rettet signal som over en serie-motstand 24-2 påtrykkes anoden i en diode 24-4 i portkretsen 200. Hvis kondensatoren 204 er ladet til et mere negativt potensial

av utgangsspenningen fra den tilsluttede enhet 36A, blir dioden 244 strakt ledende og noe utgangssignal oppnås ikke fra portkretsen 200. Portkretsen 200 avgir således ikke noe utgangssignal hvj.s den tilhørende bblgesignal- eller f jernsynmottager befinner seg i innkoblet tilstand og akkumuleringskondensatoren 204- er ladet til sitt hbyere negative potensial. Hvis imidlertid akkumuleringskondensatoren 204- er ladet til sitt lavere negative

potensial, gjor det positivt rettede spenriingssving på ut-

gangen fra tellertrinnet 121 ikke umiddelbart dioden 244 ledende, og et differensieringsnett som inneholder en kondensator 246 og en motstand 2<4>-3 frembringer en positivt rettet puls- som over en diode 250 overfores til basisen i en normalt ledende transistor 2^2 i en 1-element-dektorkrets 254. Den positivt rettede puls. som påtrykkes basis i transistoren 252 gjor denne transistor straks Ikke-ledende, slik at et mere negativt potensial påtrykkas basis i en transistor 256. Derved gjbres denne transistor straks ledende, slik at en positivt rettet puls overfores over en

diode 258 til innstillingsklemmen for den monostabile krets 40 for binære 1-elementer. Denne krets 4-0 innstilles herved slik at sperresignal påtrykkes den annen inngang til portkretsen 42.

De to monostabile kretser 46 og 4-0 befinner seg således nå i innstillet tilstand og påtrykker sperresignaler på inngangene til porten 42.

oom antydet ovenfor, danner de to monostabile kretser 46 og 40 anordn.i.nger for å bestemme lengden av det signal som representerer et element som utsendes over signalkanalen 24 under kontroll, av utgangsauordningen 44. Den monostabile kortperiode ta krets 46 for 0-elementer manbvreres direkte i avhengig-

het av påtrykkingon av et signal på signalkanalen 24 og energi se ren således liver gang et element utsendes til stasjonen 20. Den monostabile krets 4-0 for binære 1-elementer har en lengre tidsforsinkelse og energiseres selektivt i avhengighet av mottagelsen av et utgangssignal fra en av portene 200 og 202. Hvis således den mottager som samvirker med enheten 36A

ar innkoblet og intet utgangssignal frembringes .av porten 200, innstilles ikke den monostabile krets 40 og kretsen 46 lbper ut etter en forsinkelse på 16 millisek. eller 32 millisek. etter linjens brytning ved de åpne kontakter 44a.

Utladningen av kretsen 46 fullfbrer energiseringen av porten .

4-2 slik at transistoren 216 gjbres ledende. Dette/nedforer igjen utsendning av en positivt rettet nuls over kondensator-

ene 21 '5 og 220 samt diodene 222 og 224. Da bare 32 millisek.

er forlbpet, er den monostabile krets 232 ikke utladet og den positive puls som er frembragt av transistoren 216 gjor transistoren 223 ikke-ledende. Når transistoren 228 gjbres

ikke-ledende, gjbres transistoren 226 og fblgelig transistoren 230 ladende. Når' transistoren 230 gjbres ledende, blir det potensial som påtrykkes basis i transistoren 23<*>+ mer positivt, slik at denne transistoren blir ikke-ledende. Derved avsluttes magnetiseringen av releet 2<4>-0 slik at kontaktene -44a sluttes og forer signalkanalen 24- tilbake til tegntilstand. Dette avslutter utsendelsen av det fbrste data-elamant 0 og innleder utsendelsen av ét annen data-alament i svaret.

Hvis kontrollanordningen 4-0 for binære 1-elementer er innstillet på den måten som'er beskrevet ovenfor, har tilbakes<p>illingen av tidskontrollkretsen 46 for binære 0-elementer ikke noen innvirkning på grunn av at den ene inngang til porten 42

forblir sperret av utgangssignalet fra den monostabile krets 4-0. Porten 4-2' og kretsen 232 kan fblgelig ikke stille relaet 240 tilbake for den tidsforsinkelse som er frembragt av kretsen 4-0 er gått ut.- På grunn av sin egen forsinkelse og de forsinkalser som er innfort av kretsene 148 og 172 utladas den monostabile krets 40 79 millisek. etter den foregående tilstandsendring på signallinjen 24 og frembringer således et langt signal som representerer et binært 1-elament.

Når signalkanalen 24 fores tilbake til tegntilstand frembringer transistoren 38 igjen en positivt rettet utgangspuls som bevirker samme operasjoner som er beskrevet ovenfor, deriblant innstilling av tidskontrollanordningen 46 for binære O-olamenter, energisering av telleren 26 slik at tellertrinnet 121 stilles, tilbake og tellertrinnet 122 innstilles. Ved innstilling av trinnet 122 sendes et negativt spenningssving over en motstand 240 i den port 202 som er tilsluttet trinnet til katoden i en diode 262. Anoden i denne diode er forbundet med akkumulator-kondetisatoren 210. Hvis denne kondensator lades til et lavt potensial, som representerer et binært 0-elament i avhengighet av det potensial som opptrer på 1-klemmen i den tilsluttede enhet 36A, gjbres dioden 262 straks ledende og.porten 202 avgir ikke noe utgangssignal.

Hvis derimot akkumuleringskondensatoren 210 lades til et hbyt negativt potensialnivå, gjbres dioden 262 ikke umiddelbart ledende og den nagative spenningssving fra utgangen på teller trinnet 122 differensieres av en kondensator 27<4>- og en motsta'nd 266 for å fremkalle en negativt rettet puls som over en diode 268 overfores til basis 1 en normalt ledende transistor 270

i detektorkretsen 254- for 1-elementer. Dette negativt rettede signal gjør transistoren 270 ikke-ledende, slik at den over en diode 272 avgir en positivt rettet puls for energisering av tidskontrollkretsen 4-0 til innstillet tilstand. På denne måten påtrykkes signalkanalen 24- en kortvarig puls som styres av utlbpet av kretsen<4>-6 hvis ikke den port 202 som er tilsluttet det annet tellertrinn 122 avgir et utgangssignal som representerer et 1-element. I dette tilfelle styrer kretsen 40 porten 4-2 slik at den avgir en puls med den lengre varighet.

Resten av de informasjonsposter som er lagret i de to enheter 36A og 36B overfores over kanalen 24 til stasjonen 20 på lignende måte. I denne sammenheng skal det bemerkes at den siste port 202 ikke er forsynt med noen signalinngang fra enheten 36B men er forbundet med en manuell, vender 274- som avgir en inngangs-' spenning til den nevnte port 202 slik at enten et 1-element eller et 0-elementtkan utsendes. Det siste tellertrinn 131 og den dertil forbundne port 202 utgjor således et middel til å addere et ytterligere informasjons-element til svaret hvis så skulle dnskes.

Når det siste eller ellevte informasjons-element er påtrykket signallinjen 24 styrt av tellertrinnet 131 og porten 202 som er forbundet med denne, frembringer den endring i signal-kanalens tilstand som inntreffer ved utlopet av an eller annen av enhetene 4o eller 46, et signal som overfores over den monostabile linjeforsinkelseskrets 148 på den måte som er beskrevet ovenfor, for å fore telleren 26 frem slik at trinnet 131 stilles

.tilbake til sin normaltilstand. Når så skjer, avgir en kondensator 276 en positivt rettet puls 3Dm over ELLER-porten 179 overfores for å energisere svarportvippen 181 til tilbakestillet tilstand. Det mere negative potensial eller jordpotensial som vippen 181 derved påtrykker den nedre diodeinngang for porten 4-2 setter denne port ut av funksjon inntil neste svaroperasjon for den viste enhet 22 skal påbegynnes. Da telleren 26 utsender elleve elementer informasjon under et sendeomlbp for enheten 22, avsluttes det siste eller ellevte

element ved en overgang av signalkanalen 24- fra mellomromtilstand til tegntilstand. Signalkanalen 24- befinner seg fblgelig nå i normal tegntilstand ved den monostabile krets 232 i sin normale tilstand.

Enheten 22 inneholder også anordninger for å oppdage ikke riktig funksjon under et sendeomlbp, samt anordninger som er innrettet til ved opptagelse av denne uriktige funksjon og stoppe fort-satte sendeoperasjoner. Nærmere bestemt inneholder enheten 22

en portkrets 280 med et par transistorer 282 og 28<4>-, Basis i transistoren 282 er koblet til utgangen for transistoren 96 og transistoren 282 er normalt ledende. Hver gang en overgang fra tegn til mellomrom på signalkanalen 2<4>- detekteres, avgir imidlertid transistoren 96 en positivt rettet puls om kortvarig gjor transistoren 282 ikke ledende. Derved påtrykkes en diode 286 negativ forspenning i tilbakeretning. En annen diode 288 hvis katode er forbundet med katoden i den nevnte diode 286, er forbundet med kollektoren i transistoren 228 i den monostabile krets 232. Transistoren 228 er ikke ledende for å påtrykke dioden 288 forspenning i tilbakeretning bare når. signalkanalen 24- skal være i tegntilstand.

Hvis dioden 288 påtrykkes forspenning i tilbakeretning, hvilket markerer at signalkanalen 24- skal være i tegntilstand, og dioden 286 påtrykkes en forspenning i tilbakeretning hvilket markerer at kanalen 24- nettopp har gått over fra tegntilstand til mellomromtilstand, påtrykkes basis i transistoren 284- negativt potensial. Dette gjor transistoren 284- ledende, slik at den positivt rettede puls påtrykkes den ovre diodeinngang til ELLER-porten 179,

Denne positivt rettede puls påtrykkes tilbakestillingsinngangs-klemmen for svarvippen 181 og tilbakestiller denne slik at et sperrepotensial påtrykkes den ene inngang til porten4-2. Dette forhindrer utsendelse av ytterligere informasjon fra enheten 22 tilstansjonen 20 ved å forhindre fortsatt funksjon av den monostabile krets 232.

Claims (14)

1. Signalanlegg av den art hvor data i form av signaler med forskjellige varigheter overfores i to retninger over en signalkanal, karakterisert ved at anlegget omfatter en tellekobling (26) som inneholder flere bistabile kretser (121-131) som kan manbvreres til forskjellige stabile tilstander i synkronisme' med mottagelsen av signaler fra signalkanalen (24), en tidsstyre-anordning (28,30,110,112) som kan manovreres i synkronisme med mottagelsen av signaler fra kanalen (24) for å bestemme varigheten av de forskjellige signaler, idet tellekoblingen (26) og tidsstyreanordningen (28,30,110,112) sammen styrer en sammenligning av varighetemonsteret for de signaler som mottas over kanalen, med et kjent varighetsmbnster for en gitt signal sekvens , en datasender (44) innrettet til over signalkanalen (24) å sende ut signaler med forskjellige varigheter og som utgjor en fler-elements melding, idet det i senderen (44) er anordnet en styrekrets (38,200,202) som omfatter tellekoblingen (26) og er innrettet til å styre utsendelsen av signaler fra senderen (44) hvilken tellekobling (26) klargjøres etter at den har vært benyttet til mottagelse av signaler og for den skal benyttes for utsendelse av signaler, og hvor senderen (44) videre omfatter en krets (181) innrettet til å sette senderen (44) i funksjon når varighetene i en signal sekvens som mottas fra signalkanalen (24) tilsvarer varighetene i den kjente sekvens, samt en krets (146,148,164,168,172,180) forbundet med signalkanalen (24) og tellekoblingen (26) og innrettet til å fore tellekoblingen (26) skrittvis frem når data mottas fra og utsendes til signalkanalen (24) .

2. Anlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at den tellekoblings-fremfbrende-krets (172,180) er innrettet til i avhengighet av mottagelsen av hvert signal fra signalkanalen (24) å fore tellekoblingen (26) st eneste trinn frem for å forberede for mottagelsen av på hverandre fblgende signalsekvenser fra kanalen.

3. Anlegg som angitt i krav 1 eller 2, hvor de signaler som overfores over kanalen har en fbrste og en annen varighet, karakterisert ved attidns tyreanordningen omfatter et fbrste tidsstyreor^ an (28,110) og et annet tidsstyreorgan (30,112) innrettet til hver å påtrykke en detektorkrets (32) signaler som representerer mottatte signaler av den fbrste og den annen varighet.

4. Anlegg som angitt i krav 3, karakterisert ved at det forste og annet tidsrtyreorgan (2 8,30,110,112) inneholder monostabile kretser.

5. Anlegg som angitt i krav 3 eller 4, karakterisert ved porter (11 <4>- ) som styres av tellekoblingen (26) og som er innrettet til selektivt å manovrere det forste og det annet tIdsstyrtorgan (28,110 henhv. 30,112) i tur og orden for å påtrykke detektorkretsen (32) en kjent signalsekvens som representerer den forste og andre varighet.

6. Anlegg som angitt i krav 55karakterisert ved at portene (114) er innkoblet mellom trinnene (121-128) itelle-koblingen (26) og det forste og det annettid33 tyreorgan (28, 110 henhv. 30,112) i et monster som svarer til den kjente signalsekvens .

7. Anlegg som angitt i krav 3-6, hvor signalkanalen (24-) drives mellom distinkte tegn- og mellomromstilstander, karakterisert ved at en forste krets (96) innrettet til i avhengighet av overgangene fra tegn til mellomrom i kanalen å frembringe en serie pulser som representerer disse overganger, en annen krets (98) innrettet til i avhengighet av overgangene fra mellomrom til tegn i kanalen å frembringe en serie pulser som representerer disse overganger samt en krets (146). innrettet til å kombinere de to pulsserier og påtrykke de kombinerte pulsserier på detektorkretsen (32).

8. Anlegg som angitt i krav 7, karakterisert ved en bistabil krets (36) som tilfores signaler fra den forste og den annen krets (96 henhv. 98) og som er innrettet til å manbvreres til omvekslende mellomrom- og tegnstillinger for frembringelse av en stabil anvisning på tilstanden i kanalen (24) samt en krets (138,150 som styres av den bistabile krets (36) og kombineringskretsen (146) for .-jtyrirujav datamottagelsen fra signalkanalen (24).

9. Anlegg som angitt i krav 3-8, karakterisert ved at detektorkretsen (32) inneholder en logisk port (fig. 4-) med flere innganger, hvorav en (den ovre diode) er innrettet til å påtrykkes signaler tilsvarende de signaler som mottas fra signalkanalen (24) mens minst en ytterligere (de to nedre dioder) er koblet til tidsstyreorganene ■ (28,30).

10. Anlegg som angitt i krav 1-9, karakterisert ved at senderen ( <4>-<4>- ) er utstyrt med en utgangskrets (232) og med et tredje og fjerde tids styreorgan (4-0,46) innrettet til å manovrere utgangskretsen (232), slik at den påtrykker signalkanalen signaler med forskjellig varighet.

11. Anlegg som angitt i krav 10, karakterisert ved en datalagringsanordning (36) innrettet til å fore de data, som skal sendes av senderen (4-4-), til styrekretsen (38 eller 200, 202) og til å styre den selektive funksjon for det tredje tidB styreorgan (40).

12. Anlegg som angitt i krav 11, karakterisert ved en krets (14-8,164-) innrettet til å styre funksjonen av det fjerde tidsstyreorgan (46) i avhengighet av tilstanden i signalkanalen (2 <4> ).

13. Anlegg som angitt i krav 10-12, karakterisert ved en krets (42) som styres av det tredjeti dsstyreorgan (4-0) og er innrettet til å gjore det fjerde <v> tidsstyreorgan (46)-.' uvirksomt for styring av utgangskretsen (232).

14. Anlegg som angitt i krav 1-13, hvor senderen avgir distinkte tegn- og mellomromBignaler til signalkanalen, karakterisert ved en styrekrets ((280) som er fblso © for tilstanden i signalkanalen (24) og er innrettet til å fastslå om signalkanalen (24) mottar det samme tegn- eller mellomrom-signal, som senderen (4-4) forsoker på å påtrykke kanalen (2 <4> -).