NO117409B - - Google Patents

Description

Ekkoloddapparat for avlesbar opptegning av ekkoer med

forskjellige amplituder.

Denne oppfinnelse angår et ekkoloddapparat for undervannslyd med. en elektronisk innretning styrt av en forsterker for påvirkning av skrivespenningen (fremadvirkende regulering) og med avlesbar opptegning av ekkoer med forskjellige amplituder på elektrisk følsomt papir, fortrinnsvis med avlesbar opptegning av de svake ekkoer fra fisk som står over den sterkt reflekterende sjøbunn.

Slike apparater blir på fiskefartøyer anvendt for lokalisering av fiskestimer. Herunder opptrer det kjente problem å registrere eller oppdage nettopp de fiskestimer som er av interesse for bunntråling, nemlig fisk nær bunnen. På grunn av den ringe forskjell i avstand mellom de svakt reflekterende fiskestimer og den sterkt reflekterende bunn, som på grunn av forskjellige av- stander innenfor lydkjeglen eller -strålen blir ytterligere nedsatt, blir de to ekkoer ikke opptegnet eller registrert adskilt. Dessuten oppviser elektrisk følsomme papirtyper bare et begrenset svertningsområde. For å frembringe en tilstrekkelig oppløsnings-evne i disse ekkoloddapparater er det kjent flere løsninger; men disse kan bare delvis forbedre oppløsningsevnen og må i større eller mindre grad ta andre ulemper med på kjøpet.

Det er fra U.S. patentskrift 2.433.382 kjent i forbindelse med vanlige skriveanordninger med flere skrivespor - også. når de er forsynt med. bare én skrivestift - å skrive med forskjellig styrke i de enkelte skrivespor ved hjelp av en anordning av forskjellige seriemotstander i skrivekretsen. På denne måte blir riktignok opptegninger eller registreringer i flere spor avlesbare, men ved. overføring av dette prinsipp til ekkoloddapparater blir det verken mulig å registrere store amplitudeforhold. eller fisk over sjøbunnen.

I og for seg er det også kjent fra britisk patentskrift 749.933 å anordne en seriemotstand i skrivekretsen også ved ekkoloddapparater. Det blir imidlertid anbefalt i patentskriftet (side 4, linje 104-106) å gjøre motstanden forholdsvis høy, for å redusere avbranden av skriveorganet. Det opptrer imidlertid her i forsterket grad en tilbakevirkning på skrivespenningen på grunn av den under skrivningen foranderlige papirmotstand.

Det er også kjent innretninger som er spesielt beregnet til forbedring av avlesbarheten av opptegninger av fisk over sjø-bunnen. Ved slike ekkoloddapparater (U.S. patent 2.443.647) er det kjent å ut-forme mottagerforsterkeren slik at ved hjelp av auto-matisk gitterforspennings-regulering for et større eller mindre spenningsområde med valgbar øvre» grense, blir opptegninger eller registreringer skrevet med tilnærmet samme styrke (gråtone), og ved signaler over denne verdi blir - ved. tidsforsinket stigning av den automatiske gitterforspenning f.eks. bunnekkoet i første øyeblikk opptegnet sort og deretter mindre sort. Denne annen gråtone er valgbar ved. hjelp av koblingselementer.

Opptegning med. forskjellig styrke av ekkoer med for» skjellig amplitude, som ikke lenger kan opptegnes av det elektrisk følsomme papir, skjer ved en ytterligere kjent forsterkerkonstruk»-sjon (tysk patent 1.013.548). I dette tilfelle blir det av de innfallende ekkoer ved overskridelse av en bestemt størrelse av ekkospenningen frembragt to skrivespenninger, som enten skriver seg fra to forsterkere eller fra én forsterker, og ved opptegningen av ekkogrammet enten virker samtidig med samme polaritet eller med motsatt polaritet.

Herunder kan imidlertid den inverterte spenning kom-pensere for sterkt, men kan da også føre til den samme gråverdi eller -tone som den første spenning. Skulle videre inngangs— spenningen en gang være for stor, eventuelt også som følge av feil opprinnelig innstilling av forsterkningen, så kan den resulterende spenning fortsette eller passere null og igjen skrive helt sort.

Videre er det fra britisk patentskrift 711.323 kjent

å endre forsterkerens forsterkning ved omkobling av gitterfor— spenningen for et vilkårlig forsterkertrinn i fast avhengighet og mekanisk koblet av stillingen av en kontinuerlig roterende skrive— stift bestemt av dennes, stilling på papiret. Denne innretning er lite egnet for tilpasning og opptegninger eller registreringer går tapt ved. at ekkospenningen selv ikke innstiller eller regulerer forsterkningen.

Særegent for alle slike forsterkerkonstruksjoner er en viss forholdsvis stor tidskonstant med hensyn til reguleringen, hvilket fører til at målekurven eller registreringen blir skrevet forholdsvis bred. Eksempelvis blir ekkoet fra bunnflaten skrevet bredere enn dennes geometriske sted tilsier. Derved nedsettes imidlertid, opptegningens oppløsningsevne, idet angivelsen eller registreringen av bunnfiskstimer blir overdekket på grunn av størrelsen av den opptegnede kurve for bunnekkoet. Således be-står det ved slike forsterkere en forholdsvis lang "dødtid" etter reguleringen, under hvilken registreringer eller opptegning ikke er mulig og derved går tapt.

Disse ulemper blir ifølge denne oppfinnelse unngått

ved at den elektroniske innretning for fremadvirkende regulering ved ekkospenninger over den maksimale amplitude av de svake fiske— ekkoer nedsetter skrivespenningen mellom et siste koblingselement og papiret under den skrivespenning som er tilforordnet de svake ekkoer.

En slik anordning kan utføres meget lavohmig og trenger praktisk talt ikke å ha noen tidskonstant, slik at opptegningen kan skje umiddelbart etter reguleringen. Et videre resultat er at målekurven blir skrevet meget tynt, idet spesielt sjøbunnen med en meget tynn konturlinje trer meget tydelig tilbake i forhold til det sterkere innskrevne fiskeekko. Til tross for de meget store ampli tudeforhold og det ringe svertningsområde for papiret opptrer begge ekkoer innenfor papirets svertningsområde, slik at de på den ene side adskiller seg fra hverandre på lett avlesbar måte, og på den annen side fremdeles har et visst svertningsspillerom innenfor svertningsområdet.

I tillegg til dette kan innretninger ifølge oppfinnelsen lett anordnes senere på eksisterende apparater og kan også gjøres inn- og utkobbelbare og/eller utskiftbare. På denne måte kan også

de mange apparater som allerede er i bruk utrustes med. innretningen, og omstillinger til forskjellige driftsbetingelser eller ønsker kan utføres. Videre er det ikke nødvendig med vesentlig inngrep i forsterkeren, og reguleringen finner sted. på slike steder hvor appa-ratene er lite følsomme for elektriske forstyrrelser.

Det er i og for seg kjent en nedregulering ved. ekkolodd» apparater (britisk patent 865.111), ved hvilke det fra den innkomm-ende ekkoimpuls blir avledet en puls i motfase og med fast avstand fra den fremre flanke av den første puls, og bevirker en blokkering av opptegningen etter den første konturlinje. Derved går for det første på dette sted informasjoner tapt, og for. det annet oppviser anordningen den allerede omtalte forsterkertidskonstant og medfører selv ytterligere tidskonstanter på grunn av integrerings— og differensieringsledd. Dessuten kan på grunn av den i fast tids— avstand utførte blokkering etter begynnelsen av opptegningen, en fiskestim som står nær bunnen utviske eller maskere den etterfølg-ende konturlinje av bunnen, hvorved denne fiskestim blir opptegnet som en utbulning av bunnen og følgelig blir tydet som tilhørende selve bunnen. I tillegg til dette vil et slikt anlegg ikke alltid, funksjonere korrekt. Eksempelvis vil en myk eller bløt bunn på grunn av den svake stigning av ekkopulsen medføre at amplituden av den nevnte spenning i motfase med fast tidsforsinkelse ikke blir tilstrekkelig til å begrense konturlinjen tydelig.

Ved. ,en videre utvikling av denne oppfinnelse er den nevnte ytterligere elektroniske innretning dimensjonert slik at den skrivespenning som er tilforordnet ekkospenninger over den nevnte maksimale amplitude, blir nedsatt til under eller bare litt over påvirkningsterskelen for det elektrisk følsomme papir. Dette medfører den fordel at et for sterkt, men uinteressant ekko blir fullstendig undertrykket eller bare antydet i registreringen, slik at dette trer fullstendig tilbake i forhold til de ekkoer som virkelig er av interesse.

I en videre utførelsesform kobler eller styrer ekkospenningen fra sjøbunnregistreringen en elektronisk foranderlig motstand parallelt med papirets motstand, hvilken foranderlig motstand er tilforordnet en terskelverdi på den måte at ekko— spenningen fra fisk ikke kan styre eller innkoble motstanden, hvorved skrivespenningen for fisk forblir uforandret og skrive— spenningen for sjøbunnen blir nedsatt til under skrivespenningen for fisk. Derved blir det mulig ved hjelp av en enkel og drift-sikker innretning også å opptegne eller registrere på godt avlesbar måte fisk som står tett ved bunnen. De interessante fiske-registreringer blir fremhevet meget tydelig i forhold til bunnopptegningen, slik at også uskolert betjeningspersonale på fiskefar-tøyer kan avlese registreringer av bunnfisk. På denne måte blir det mulig å oppdage og fange mange verdifulle fiskestimer som ellers ville blitt passert ubemerket. Endelig kan fiskeren i meget høyere grad konsentrere seg om sin egentlige oppgave, nemlig betjening av skips— og fangstinnretninger.

Det er ved faksimileapparater (U.S. patent 2.457.131) kjent en sikkerhetsanordning som skal forhindre forbrenning av papiret ved. for store amplituder og beskadigelse av slutt-tetrodeh eller -pentoden i det ikke—skrivende intervall under faksimile-overføringen, ved. hvilken senderen og mottageren er synkronisert med hverandre og hvor det på grunn av den da manglende anodespenning ville fremkomme overbelastning av skjermgitteret. Denne kjente sikkerhetsanordning har en spenningsavhengig motstand i anode— ledningen til sluttrøret og parallelt med. papirmotstanden, slik at under skrivepausene eller når skrivestiften blir hevet for utskiftning av papiret, er anodene vedvarende forbundet med spennings-kilden og en anodestrøm kan hele tiden flyte. I tillegg til dette medfører denne anordning en sikkerhet mot forbrenning av papiret under selve skrivningen, f.eks. ved uriktig innstilling av forsterkningen.

Det problem som ligger til grunn for denne oppfinnelse, nemlig å registrere to nær ved hverandre liggende gjenstander eller objekter på adskillbar måte, hvilke objekter som følge av det begrensede svertningsområde for det elektrisk følsomme papir ikke lenger kan skrives adskillbart, opptrer ikke i forbindelse med faksimileteknikken. Videre er ved faksimileteknikken objektet selv tilgjengelig for behandling. Således vil man ved utvalget og fremstillingen av de bilder eller dokumenter som skal sendes, på enkleste måte tilpasse disse for faksimileprosessen ved å regulere svertningsområdet ved fremstillingen av forstørrelser gjennom valg av for— størrelsespapiret med tilsvarende gradasjon og/eller ved frem-kallingen. Ved ekkolodning er imidlertid objektene, dvs. fisk og sjøbunn, ikke tilgjengelige for påvirkning, slik at man er henvist til virkemåte og forholdsregler i ekkoloddanlegget selv. Dette har ført til de innledningsbeskrevne konstruksjoner med de likeledes der beskrevne ulemper.

En karakteristisk adskillelse av ekkosignaler slik som dette er mulig ifølge foreliggende oppfinnelse, er med anordningen ifølge det sist omtalte U.S. patentskrift ikke mulig. F.eks. er det med en spenningsavhengig motstand alene ikke mulig å oppnå en bestemt nedsettelse eller omvending av svertningen, og heller ikke en forskyvning eller omregulering av meget store amplituder i et enda ikke mettet svertningsområde lavere enn svake amplituder.

Ved videre mer avanserte utførelsesformer er det anordnet flere elektronisk foranderlige motstander med forskjellige terskelverdier og/eller styringsegenskaper. Derved, kan flere objekter til tross for store ampiitudeområder for ekkospenningene fra de forskjellige objekter og til tross for papirets begrensede svertningsområde, opptegnes eller registreres på adskillbar og avlesbar måte.

I det følgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere under henvisning til tegningene, av hvilke:. Fig. 1 er et blokkskjema av en utførelsesform for ekkolodd» apparatet ifølge oppfinnelsen, Fig. 2 og 4 viser skjematiske og sterkt forstørrede ekkogrammer med. fiskestimer og bred bunnkonturlinje, slik disse blir skrevet eller opptegnet ved de kjente ekkoloddapparater med nedregulering, Fig. 3 cg 5 viser skjematisk og sterkt forstørret ekkogrammer fra ekkoloddapparatet ifølge oppfinnélsen under de samme loddebetingelser som på fig. 2 og 4, Fig. 6 viser et koblingsskjerna for en forsterker— utgang og et av forsterkeren styrt relérør parallelt med papirmotstanden, Fig. 7 viser et koblingsskjerna for den samme forsterker— utgang som på fig. 6, men med. flere relérør parallelt med papir— motstanden, Fig. 8 er et koblingsskjema av den samme forsterker-

utgang som på fig. 6 og 7, med et relérør som har en kontinuerlig styrbart rør som anodemotstand, og

Fig. 9 viser et ekkoloddapparat med forsterkerslutt-

trinn og to forskjellige fremvisnings- eller avlesningsinnretninger.

På fig. 1 er det vist et blokkskjema for en utførelses— form for ekkoloddapparatet ifølge oppfinnelsen. Svingeren er be-tegnet med henvisningstallet 1, forsterkeren med 2, skriveorganet med 3 og 4 er det elektrisk følsomme papir. En motelektrode 4a med stor overflate er anordnet på baksiden av papiret. Papiret har en elektrisk motstand som ligger i parallell med den ytterligere elektroniske innretning 5. Med en bryter 6 kan den elektroniske innretning 5 kobles inrfog ut. Ved en ikke inntegnet utføtelse er ledningene 7 til 9 utformet med stikkontaktforbindelse for å lette utskiftning av innretningen 5.

Det ekko som blir mottatt av svingeren 1 blir forsterket som ekkospenning i forsterkeren 2 og tilføres som skrivespenning U2 til kontaktskinnen 3a, kontaktfjæren 3b og skriveorganet 3 som

i takt med loddepulsene blir ført over papiret 4 ved hjelp av en omløpende,' ikke—elektrisk ledende rem 3c for å skrive eller opptegne registreringer på det elektrisk følsomme papir 4 som ved hver loddepuls eller -syklus blir fremført noe videre. Samtidig styrer eller regulerer ekkospenningen den nevnte skrivespenning U2 ned ved hjelp av en styrespenning U3 tatt fra forsterkeren 2. Denne regulering er innstilt slik at den fra ekkospenningen avledede styrespenning U3 først nedsetter skrivespenningen U2 over en terskelverdi. Arten av denne regulering kan utformes på mange forskjellige måter, hvorav i det følgende noen ytterligere utførelseseksempler skal vises. Først skal det imidlertid ved hjelp av eksempler på ekkogrammer gis en forklaring av fordelene med denne nedregulering.

Fig. 2 viser sterkt forstørret et ekkogram som frem-

kommer ved ekkoloddapparater med regulering av forsterkningen, henholdsvis oppregulering ved bunnfisk. Riktignok tillates her grå opptegning av et sterkt bunnekko B til adskillelse fra det fiskeekko som skal fremheves, men ved denne kjente anordning blir inn-settelsen av reguleringen tvangsmessig forsinket på grunn av forsterkerens egenskaper. Som kjent må en forsterker ha koblings— elementer og tidskonstanter for at opptegningen av ekkoets modula-sjon ikke skal gå tapt, hvilke koblingselementer og tidskonstanter i samvirke med. reguleringsspenningens generatormotstand bevirker en utflatning av den styrespenning som innleder reguleringen, hvor-

ved. det går forholdsvis lang tid før virkningen av reguleringen setter inn. Disse tidskonstanter som er nødvendige på grunn av forsterkerens prinsipp, blir dessuten ytterligere forlenget i forsterkerens svingekretser, som etter reguleringens innsettelse eller begynnelse trenger en viss tid til å svinge opp. Som følge av disse tidskonstanter, henholdsvis tidsforsinkelser, opptrer

bunnen først med en bred. konturlinje K, og den på grunn av fiskeekkoet frembragte breddeutvidelse Fl av denne konturlinje er relativt sett bare ganske liten. Da imidlertid det menneskelige øye over-veiende påvirkes av relative endringer, er avlesbarheten eller

registrerbarheten av disse nettopp interesserende fiskeekkoer av en fiskestim som står tett ved. bunnen, nedsatt i vesentlig grad, og dette ekko kan lett bli oversett.

Ved denne oppfinnelse blir derimot, som vist på fig.

3, konturlinjen K av bunnen B tegnet eller registrert vesentlig smalere, på grunn av utkoblingen av denne forsterkertilbake-virkning under tiden inntil reguleringen trer i virksomhet, slik at den relative endring av konturlinjen som er utvidet i bredden med fiskeekkoet Fl, er relativt vesentlig større og derfor mer påfallende, og ofte overhodet er det eneste som gjør en ellers ikke oppdaget eller uregistrert fiskestim registrerbar.

Fig. 4 viser hvordan det ved. innstilling av en i og for seg stor forsterkning, hvilket medfører at fiskeekko også blir angitt på merkbar måte ved hjelp av reguleringen, ved de

kjente utførelser med regulering ikke tillater adskillelse av tykk-ere fiskestimer F2 fra konturlinjen K av bunnen, da de uunngåe-lige tidskonstanter i en slik regulering ikke strekker til. for å nedsette skrivespenningen foran bunnekkoet. Ifølge denne oppfinnelse blir det derimot som vist på fig. 5 mulig å fremheve fiskeekkoet F2 tydelig fra bunnekkoet B, henholdsvis dettes konturlinje K.

Av dette fremgår det tydelig at en innstilling av for stor forsterkning ved. denne oppfinnelse ikke bare er skadelig, men kan også være en fordel. Ifølge oppfinnelsen blir således terskelen og forsterkningen innstilt slik at noen fiskeekkospenninger ligger over terskelen og blir innbefattet i nedreguleringen. For-delen ligger deri, slik som allerede forklart i eksemplet foran, at et relativt sterkt fiskeekko også da kan fremheves fra bunnekkoet når de to ekkoer ligger meget nær hverandre. En slik opp-løsning er ved. de kjente innretninger, og særlig ved en fra faksimileteknikken til ekkoloddapparater overført og likeledes parallelt til papirmotstanden anordnet spenningsavhengig motstand (U.S. patent 2.457.131), ikke mulig.

Den på fig. 6 viste ytterligere, elektronisk foranderlige, motstand parallelt med papirmotstanden er et relérør Rø 1. På dettes anode ligger skrivespenningen U2 og på gitteret den fra forsterkeren kommende styrespenning U3. Derved er en virksom og rask påvirkning av skrivespenningen i ønsket retning mulig. Ved hjelp av gitterforspenningen U4 blir det frembragt en terskelverdi som er innstillbar ved hjelp av motstanden W3. Terskelverdien blir i alminnelighet innstilt så høyt at fiskeekkospenningene ikke kan overskride denne, slik at med hensyn til fiskeekkoer kan røret Rø 1 tenkes fjernet. Overskrider imidlertid den fra forsterkeren kommende styrespenning U3 på grunn av den høye bunnekkospenning denne terskelverdi, så tennes relérøret Rø 1 og kortslutter skrivespenningen U2. På denne måte blir den høye skrivespenning for bunnekkoene holdt fullstendig borte fra papiret, og overdekningen eller maskeringen av de svake fiskeekkoer blir unngått. Følgelig kan forsterkningen innstilles meget høyt og dermed blir det oppnådd optimal registreringsfølsomhet for de svake fiskeekkoer som nettopp er av interesse.

Ofte er det imidlertid ønskelig med en ytterligere opptegning av bunnekkoene. Ved hjelp av en anodemotstand W2 er det mulig å la sterke ekkoer som medfører tenning av røret Rø 1, bli opptegnet med en ønsket og innstillbar gråtone.

Denne gråtone er innstillbar innenfor meget vide grenser. Eksempelvis kan skrivespenningen nedsettes så langt at det bare blir tilbake en skrivespenning U2 som bare ligger litt over påvirkningsterskelen for det elektrisk følsomme papir. Resultatet er en ganske svak gråtone for bunnekkoet, mens fiskeekkoet upåvirket blir opptegnet vesentlig mørkere bortimot sort, slik at det fremhever seg med stor kontrast over bunnekkoet.

Gråtonen for bunnopptegningen lar seg også innstille mørkere, slik at det sammen med en innstilling av forsterkningen kan innstilles ethvert ønsket gråtonetrinn mellom fiske- og bunnekko. Derved er en tilpasning etter loddeforholdene så vel som etter siktforholdene på.fartøyets bro, mulig.

Røret Rø 2 er et sluttrør i forsterkeren 2 (fig. 1). Nettverket Ni er en spenningsfordoblingskobling og er i likhet med nettverket N2 som tjener til å frembringe en forspenning, ingen del av denne oppfinnelse. Nettverket N3 representerer en toveis likeretter. Likeretningen er i seg selv ikke nødvendig for funksjonen av innretningen ifølge oppfinnelsen. Dessuten er heller ikke motstanden W4 og kondensatoren C2 nødvendig for oppfinnelsen. Ved. hjelp av disse er det imidlertid mulig å foreta innstilling

av tidskonstanten, hvorved, bunnkonturlinjen kan skrives med innstillbar bredde. Denne innstillbare tidskonstant kan nedsettes til null, slik at bunnekkoet blir skrevet uten konturlinje K. Eksempelvis blir da bunnekkoet B i sin helhet opptegnet grått,

mot hvilket fiskeekkoet fremhever seg mer sort.

I den utførelsesform som er vist på fig. 7, er røret

Rø 2 det samme sluttrør i mottagerforsterkeren som vist på fig. 6,

og har dessuten de samme nettverk NI og N2. Det er i denne ut-førelse anordnet flere elektronisk foranderlige motstander fortrinnsvis med forskjellige terskelverdier. I det viste utførelseseksempel er dette de tre relérørene Rø 3 til Rø 5, som ligger med sine an-oder på den samme skrivespenning U2 og som ved sine gittere blir styrt av den av forsterkeren avgitte styrespenning U3. Det kan også være fordelaktig med flere, fortrinnsvis forskjellige styrespenninger. Motstandene W3 til W5 danner en spenningsdeler som tilforordner relérørene Rø 3 til Rø 5 forskjellige terskelverdier ved hjelp av den negative gitterspenning U4.

Det er altså flere terskelverdier til stede som bringer reguleringsinnretning til innvirkning også ved. forskjellige driftsforhold, slik at for det første optimale apparatinnstillinger kan tilveiebringes og for det annet feilinnstillinger ved uaktsom eller uøvet betjening ikke kommer til virkning. De fiskeekkoer som er av interesse kan ikke gå tapt. Ved hjelp av anodemotstandene W6 til W8, som fortrinnsvis er forskjellige eller av hvilke én eller flere kan være fjernet, fremkommer den mulighet å utnytte papirets svertningsområde trinnvis. F.eks. kan enkeltheter i bunnekkoet og fiskeekkoet opptegnes forskjellig.

I det på fig. 8 viste utførelseseksempel er anodemot-standen et elektronrør Rø 6. Den indre motstand av røret er innenfor vide grenser og på forskjellige måter styrbar. Dette kan skje så vel ved hjelp av en særlig styrespenning på rørets gitter som ved. hjelp av IdeTn''"samme styrespenning UjTfra forsterkeren, som styrer relérøret Rø 1. Overskrider så eksempelvis styrespenningen U3 en terskelverdi fastlagt av gitterforspenningen U4, så tennes røret Rø 1 og svertningen på papiret skjer i tillegg i avhengighet av den indre motstand av røret Rø 6.

I utførelsesformen på fig. 8 avtar den indre motstand

av røret Rø 6 og dermed også svertningen av papiret, med økende styrespenning U3. Svertningen av papiret skjer altså inntil terskelverdien blir oppnådd i overensstemmelse med ekkospenningen, og etter overskridelse av terskelverdien motsatt i forhold til ekkospenningen. Derved, fremkommer den mulighet at papirets grad-as jonsomfang kan utnyttes dobbelt, henholdsvis omfanget av den registrerbare informasjon blir fordoblet.

Med betegnelsen N4 er det angitt et nettverk som i likhet med nettverkene Ni og N3 likeretter den av ekkospenningen avledede styrespenning U3 med samtidig spenningsfordobling. Nettverket N5 frembringer i likhet med nettverket N2 for røret Rø 2,

en innstillbar, men fast gitterforspenning for røret Rø 6.

I utførelsesformen ifølge fig. 9 er igjen røret Rø 2 sluttrøret i forsterkeren, som imidlertid her arbeider med to fremvisningsinnretninger Al og A2. Al er en fremvisningsinnretning med elektrisk følsomt papir, og erMpetegnet som hovedapparat.

Røret Rø 7 er et relérør med anodemotstand W9 som utførelsesform for en ytterligere elektronisk styreinnretning for den første fremvisningsinnretning Al. Dessuten er det anordnet en annen elektronisk styreinnretning parallelt med fremvisningsinnretningen A2, som er å betrakte som biapparat. Styreinnretningen er i denne utførelse koblet parallelt med en elektrode E som påtrykkes skrivespenningen i et katodestrålerør Ka. S er en sagtannspenning som på kjent måte bevirker at katodestrålen i avhengighet av tiden løper oven-fra og nedad, og i overensstemmelse med løpetiden viser den lodd-ede dybde. Opptegningen av ekkoloddspenningen skjer således verti-kalt på det sted i katodestrålerøret som tilsvaarer loddeavstanden. Ved hjelp av den ytterligere elektroniske' innretning blir amplituden av den horisontale katodestråleopptegning tilsvarende ned-regulert, slik som beskrevet tidligere i forbindelse med svertning av det elektrisk følsomme papir.

En videre utførelsesform innbefatter at de to ytterligere elektroniske innretninger er utformet forskjellige.^ I denne forbindelse finnes det flere muligheter: F.eks. kan det innstilles forskjellige terskelverdier, videre kan anodemotstandene W9, W10 være dimensjonert forskjellig, og de to elektroniske innretninger kan oppvise forskjellige utførelsesformer. Herunder er det mulig å forstørre den informasjon som formidles av det fullstendige ekkoloddapparat. Eksempelvis kan det ved hjelp av det ene frem-

visningsapparat samtidig løses oppgaver med et foretrukket sær-

lig interesse- eller tyngdepunkt, f.eks. oversiktsopptegnelser,

ved siden av opptegnelser eller registreringer av delområder.

Claims (13)

1. Ekkoloddapparat for undervannslyd med en elektronisk innretning styrt av en forsterker for påvirkning av skrive-

spenningen (fremadvirkende regulering) og med avlesbar opp- tegning av ekkoer med forskjellige amplituder på elektrisk følsomt papir, fortrinnsvis med avlesbar opptegning av de svake ekkoer fra fisk som står over den sterkt reflekterende sjøbunn,karakterisert vedat den elektroniske innretning (5) for fremadvirkende regulering ved ekkospenninger over den mak- simale amplitude av de svake fiskeekkoer nedsetter skrivespenning- en mellom et siste koblingselement og papiret under den skrive- spenning som er tilforordnet de svake ekkoer.

2. Ekkoloddapparat ifølge krav 1,karakterisertved. at den elektroniske innretning er slik dimensjonert at den skrivespenning som er tilforordnet ekkospenninger over den nevnte maksimale amplitude blir nedsatt til under eller bare litt over påvirkningsterskelen for det elektrisk følsomme papir.

3. Ekkoloddapparat ifølge krav 1,karakterisertved. at den elektroniske innretning dannes av i det minste en elektronisk foranderlig motstand anordnet parallelt med. mot- standen av papiret.

4. Ekkoloddapparat ifølge krav 3,karakterisertved at det er anordnet flere elektronisk foranderlige mot- stander med. forskjellige terskelverdier og/eller styringsegen— skaper.

5. Ekkoloddapparat ifølge krav 1,karakterisertved at den elektroniske innretning (5) er innrettet til å kunne innkobles og utkobles.

6. Ekkoloddapparat ifølge et av kravene 1 til 4,karakterisert vedat det i serie med den elek- tronisk foranderlige motstand (Rø 1) er anordnet en ohmsk mot- stand (W 2) .

7. Ekkoloddapparat ifølge krav 4 og 6, karakteri- sert ved at det for hver elektronisk styrbar motstand (Rø 3, Rø 4, Rø 5) er anordnet en ohmsk motstand (W6, W7, W8), som er forskjellige fra hverandre og/eller innstillbare uavhengig av hverandre.

8. Ekkoloddapparat ifølge krav 1,karakterisertved at den elektronisk foranderlige motstand er et relérør (Rø 1), på hvis anode skrivespenningen (U2) ligger, og på hvis gitter en av forsterkeren avgitt styrespenning (U3) ligger sammen med en gitterforspenning (U4) som frembringer terskelverdien.

9. Ekkoloddapparat ifølge krav 8,karakterisertved at det for relérøret er anordnet ytterligere en elektronisk styrbar anodemotstand.

10. Ekkoloddapparat ifølge krav 9,karakterisertved at den ytterligere anodemotstand er et elektronrør (Rø 6), som blir styrt av den samme av forsterkeren avgitte styrespenning (U3) som relérøret (Rø 1).

11. Ekkoloddapparat ifølge krav 1, omfattende et hovedapparat og et biapparat med en felles mottagerforsterker,karakterisert vedat så vel for hovedapparatet som biapparatet er anordnet en elektronisk innretning som begge styres av den samme spenning (f.eks. fig. 9).

12. Ekkoloddapparat ifølge krav 11,karakterisertved at den elektroniske innretning for hovedapparatet og den tilsvarende for biapparatet har forskjellige reguleringsegenskaper.

13. Ekkoloddapparat ifølge krav 1,karakterisertved at forsterkerens forsterkningsgrad og den nevnte maksimale amplitude innstilles slik at noen fiskeekkospenninger opptrer over den maksimale amplitude og får sin tilhørende skrivespenning nedsatt (fig. 5).