[go: up one dir, main page]

Faktaboks

Også kjent som

broiler, slaktekylling

mange små kyllinger tett i tett
Ett døgn gamle kyllinger i fjøset. De skal vokse opp til slaktekyllinger.
Foto av kyllinger
Av /NTB scanpix.

Kylling er ungene til høns. Kyllinger som blir avlet opp for å bruke kjøttet, kalles broilere eller slaktekylling.

Kjøttet man spiser kalles kyllingkjøtt.

Kyllinger klekkes fra egg som er befruktet. Egg som man spiser er lagt av verpehøns, de er ikke befruktet.

Beskrivelse

Kyllinger som skal bli mat, blir slaktet før de blir voksne. De lever i 30–45 dager. De veier 1,5 til 2,5 kilo når de slaktes.

De er avlet slik at de vokser fort og har mye kjøtt på kroppen.

Kyllinger som ikke skal bli til mat, vokser opp til å bli høner eller haner.

Levevis

fat med pommes frites, nuggets og en liten skål med ketsjup
Mange liker å spise kylling-nuggets til middag. De er laget av kvernet kyllingkjøtt.
Foto av kylling-nuggets
Av /NTB.

Slaktekyllinger går fritt i store fjøs. Gulvet er dekket av flis eller halm. Bonden styrer varme, lufting og lys. Kyllingene kan spise og drikke vann når de vil. Det er tillatt med maksimalt 35 kilo kyllingvekt per kvadratmeter, noe som tilsvarer omtrent et A4-ark per kylling. De vokser raskt og vil etter hvert bruke store deler av tiden til å hvile.

Det er strenge regler for dyrevelferd som bonden må følge. Mattilsynet passer på at alle følger reglene.

Produkter fra kylling

Det slaktes over 70 millioner kyllinger i Norge hvert år. Det aller meste av spiselige deler brukes til mat. Noe kjøtt selges i hele stykker, for eksempel kyllingbryst. Man kan også kjøpe hel kylling, uten hodet og beina. Resten av kyllingen blir brukt i pålegg, pølser og nuggets.

Kjøp av kyllingkjøtt har økt mye i Norge. Det er nå den typen kjøtt man spiser mest av i Norge etter svin. I gjennomsnitt spiser hvert menneske 54 middager med kylling i året.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Birger Svihus
Professor i ernæring, NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet