[go: up one dir, main page]

Viser innlegg med etiketten Inngangen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Inngangen. Vis alle innlegg

torsdag 14. september 2017

Septemberflor







Noen planter blomstrer for annen gang som rhododendron, klokkebusk, prestekraver og remonterende roser.




tirsdag 29. august 2017

Brudeslør og verbena, et hyggelig gjenbesøk




Jeg luka i potta, og lot de små, grønne spirene få stå da jeg planta:




disse plantene som kan minne om sukkulenter med stengler fulle av hvite blomster slike som ofte blir satt sammen med tulipaner i buketter. Noen som vet hva de heter?
De hvite flerårige brudeslørblomstene jeg sådde kom seg gjennom tørka på forsommeren og har nå vokst, kanskje de blomstrer neste sommer!




Og verbenaen som kom på nytt tidlig på sommeren, har nå slått ut i vakre, røde blomster. Vinteren som var, har fart godt med plantene som vanligvis ikke kommer igjen.




mandag 7. august 2017

Ved inngangen, blåstråle skal bli en gjenganger




Har aldri før vært så fornøyd med en plante jeg har hatt i krukke foran inngangen. Den har bare blitt finere og finere for hver dag, vokst seg frodig og gitt et utrolig flor med vakre lyse fiolette blomster.




Blåstråle Brachyscomes
Bruk: Kasser, urner, fin til ampler. La planten få god plass så får den flere blomster. Plassering: Blomstrer lenge utover høsten, tåler lav temperatur. Stell: Planten bør gjødsles og vannes jevnlig. Tørre planter gir svak blomstring. Høyde/lengde: 30 - 50 cm
Brachyscome er et slekt med blomstrende planter i aster-familien, Asteraceae. De fleste hører opprinnelig hjemme i Australia, og noen i New Zealand og New Guinea.

Slektsnavnet er stavet Brachycome av noen forfattere. Henri Cassini publiserte navnet Brachyscome i 1816, danna fra klassisk gresk brachys ("short") og kome ("hair"), en referanse til de svært korte papusbørstene. Fordi kombinasjonsformen av brachys i greske sammensatte ord er brachy, korrigerte Cassini senere stavemåten til Brachycome. Australske taksonomer diskuterer fortsatt om Cassisis korrigerte stavemåte er tillatt under reglene i botanisk nomenklatur. Et forslag om å bevare Brachycome ble avvist i 1993 av komiteen for spermatophyta.




Disse er årlige og flerårige urter og små busker. Arter har en basal rosett av blader og / eller blader vekselvis ordnet på stammen. Bladene er hele eller delt. Blomstene er ensomme eller bæres i små corymbs. Hodet har en rad av strålende blomster i nyanser av hvitt, blått, rosa eller mauve og gule plattefloretter. 

Slekten skilles fra andre slekter i stammen Astereae, hovedsakelig av fruktens struktur. Disse achene eller cypselas er omtrent klubbformet, men vanligvis pådratt og flatt. De har ofte en membranaktig kant eller vinge rundt kanten som noen ganger er bølget eller frynset. Papus er mindre enn en millimeter lang i de fleste arter.




Brachyscome arter finnes i et bredt spekter av habitater. De okkuperer regnfulle kyst- og fjellområder samt tørre områder i sentrale Australia. 

En av de årlige sletkene, Brachyscome dichromosomatica, er bemerkelsesverdig for sitt lave kromosomtall. I denne arten n = 2, selv om noen planter har 1, 2 eller 3 ekstra store B kromosomer. Slekten har et uvanlig stort utvalg av kromosomtall, fra n = 2 til n = 18. 

Noen Brachyscome er populære som lett dyrkete prydplanter for blomsterhager, og mange kulturer er avlet for formen på løvverket og blomstene.Kilde



mandag 24. juli 2017

Kjempeverbena, Verbena bonariensis, fra Riga




Jeg har hatt en diskusjon med en nabo og en niese om hvorvidt den er flerårig eller ettårig. Jeg mente at den ikke kommer igjen året etter, og det fikk jeg bekrefta av en ansatt på et gartneri også, men min nabo hadde fått annen informasjon og min niese var veldig påståelig ang at jo den er flerårig. Da begynte jeg å tvile! Nå har det seg sånn at vi alle kan ha rett. En liten kikk på flere nettsider bekrefter det.

Kjempeverbena kan overvintres frostfritt som plante eller som rotede stiklinger som plantes ut året etter.KildeI mildere klima vil kjempeverbenaen klare vinteren, men hos oss dør den ned så vi må må satse på nye planter fra frø. (Den har klart vinteren i Stavanger, men blir finere fra frø).Knuts Hage
Spirene over er fra frø jeg tok hjem fra Riga i september i fjor. Vil de blomstre innen frosten kommer? Uansett vil jeg ta dem inn og i tillegg ta stiklinger. De får stå sammen med pelagoniane. 




Dette er hva jeg oppdaga i potta ved inngangen, en verbena som har kommet igjen fra i fjor da jeg kjøpte gule og røde og blå blomster til 17. mai! Den har overvintra ute i potta! Jeg trodde alt var dødt da jeg satte ned nye blomster i år!



Skal bli spennende å se om det er den røde eller hvite som har vært så livskraftig. Det var tross alt kuldegrader i vinter...


28.juli2017


Så blomstrer valmuene jeg sådde





fra frø i en pose jeg hadde liggende. Den er liten og tander, stilken ikke høyere enn 10 cm. Det likner veldig på en type opiumsvalmue. Vakker er den uansett.

Fakta om valmuen
Norsk navn: Valmue
Latinsk navn: Papaver
Antall ville arter i Norge: 3
Såing: mai/juni
Blomstrer: juni-august
Valmuer i hagen
Sibirvalmue (Papaver croceum)
Opiumsvalmue (Papaver somniferum)
Orientvalmue (Papaver orientale)
Tulipanvalmue (Papaver glaucum)
Kornvalmue (Papaver rhoeas)
Valmuer som vokser vilt
Fjellvalmue (Papaver radicatum)
Kolavalmue (Papaver lapponicum)
Såing
Så valmuene i mai/juni. Da vil de blomstre i løpet av 6 uker.
Valmuer er enkle å så. Så de gjerne på en vindstille dag. Om du ønsker å hindre valmuene i å spre seg før de har slått rot, kan du blande valmuefrøene sammen med litt jord før du sår dem.
Ikke bruk tid på å plante valmuene innendørs eller i drivhus før de settes ut i hagen. Rotnettet er svært sårbart og rives fort i stykker ved omplanting.
Valmuer er også selvsående. Valmuen er dermed genial hvis du ønsker en blomstereng som vokser vilt år etter år.
Jord
Valmuer vokser og trives best i lett og sandete jord.
Lys
Valmuer trenger mye sollys.
Levetid
Det finnes både flerårige og 1- og 2-årige valmuer.
Stell
Valmuen passer seg selv. I spesielt tørre perioder med sterkt sollys bør du gi dem litt vann. Optimaliser vekstvilkårene for dine innførte valmuearter ved å gjødsle dem en gang i blant.



Den første

Valmuefrø
På grunn av valmuenes mange frøbærere og evne til å spre seg, kan de raskt kan farge hele blomsterengen rød.
Høst valmuefrøene når blomsten er avblomstret. Valmuefrøene kan fint lagres. Har du noen få kvadratmeter med valmuer, er du selvforsynt med frø året rundt.
Opium og morfin
Opiater kommer fra opiumsplanten (Papaper somniferum) Det virksomme stoffet utvinnes ved å tappe frøkapslene for saft og la saften tørke inn. Opiumsvalmuen vokser som importert prydplante i Norge.
Buketter

Valmuen er vakre samlet og setter farge på blomsterbuketten. Sørg for å plukke de om morgenen før de er springe ut, for å unngå at kronbladene detter av. Dypp de avklippede stenglene i varmt vann. På denne måten blir det lettere for planten å suge til seg mer av vannet i vasen. Kilde

Valmuekranser ble brukt ved flere guder, men vanligst ved søvnens gud, Hypnos, den romerske Somnus og dennes sønn Morfeus, drømmenes representant. I tillegg var dødens gud Thanatos og romernes Mors ofte prydet med valmuekranser. Kilde