For å følge opp gårdagens innlegg: jeg sovnet før...."øh...Skavlan.." var kommet til gjest nummer 2. Og sov til 0830 i dag tidlig. Avbrutt av en kar som måtte tisse og en katt som vekte Sofie etter at karen som tissa ikke lukka døra etter seg.. Simen og jeg har vært på meget vellykket ute-bursdag i dag, gjort den berømte ukeshandlingene og inspisert Lunheim. Effektiv dag.


Litt vår i heimen, hvite perleblomster fra Ikea. De er virkelig vårlige og fine der de står i vinduskarmen. Er klar over at det er ei god stund igjen til våren er her. Ute snør det fremdeles, det ser i grunnen ikke ut til å stoppe heller. Det er ikke så mye vår ellers i heimen, ting står i grunnen akkurat som det har stått siden nyttår. Vi får vente med de store fornyelsene til våren virkelig her her, eller kanskje aller helst bør alt vente til vi er på Lunheim.

Jeg konstanterer at telleren på FruLisa vil bikke 40 000 i løpet av det neste døgnet - og det er slettes ikke dårlig. Fornøyd jeg. Det er alltid stas å se at folk er innom bloggen. Veldig stas med alle kommentarene etter gårdagens "hverdagslige" innlegg. Jeg får faktisk veldig mange kommentarer når jeg har slike innlegg. Jeg tror folk liker å lese at hverdag er hverdag. Det er godt å lese at andre opplever kaos og stress også. Det er godt å lese at det ikke er hjemmelaget middag fra scratch, nybakte boller, grønnsaksspisende barn som perler i kor. Hverdager er slitsomme, men hverdager er aller best. Lørdagskvelder er heller ikke å forakte♥

Wosj - så var nok ei uke over. Litt usikker på hvor den har blitt av. Tida går så alt for fort. Mye å tenke på, på jobb for tida, så merker at energinivået er ikke spesielt høgt etter at ungene er i seng og heimen er klargjort. Jeg har forresten fått bevist at denne evindelige planlegginga mi faktisk er absolutt nødvendig. Vi har funnet ut at ukeshandling bør gjøres torsdagkveld. Torsdag fordi da får man mer fri i helga. I går var ukeshandle-energien fraværende og det ble besluttet at handlinga skulle foregå fredagettermiddag. Særdeles uklok. Det ble også bestemt at det var fisk på menyen - alt vi trengte var i hus. Enda mer uklokt. Fisk på en fredag?!


Fredagen kom og det ble avtalt at Husbonden skulle hente ungene på ettermiddagen, jeg skulle få avslutte uka i "fred og ro" uten å stresse hjem for henting. Klokka 1500 slår alle disse planene sprekker; skraphaugen (les Husbondens bil..) ville ikke starte og Husbonden ville ikke ha fisk lell. Ergo - jeg må hente ungene, fikse middag OG hente skiutstyr på skolen. Tida blir knapp og jeg henter ungene og reiser hjem. Jeg kunne selvfølgelig ta med ungene i butikken, men det er et par avgjørende faktorer her som gjør at jeg reiser hjem: 1)Slitne unger 2) Vinterferie-fylte butikker, Øyer er jo en særdeles fin plass å tilbringe vinterferien..... Husbonden tar over rattet på FruSharan og raaaser nedover bygda for å skaffe mat til flokken sin, som virkelig ikke var innstilt på fisk. Ski blir plukket opp og maten kommer i hus. Gjengen er utsultet, bortsett fra han slitne som IKKE var interessert i pizza, men skulle ha pølser. Han sovnet fra hele selskapet..i protest. På sofaen. Lærdommen av denne fredagen er: Gjør som planlagt - gjør ukeshandlinga på torsdag! Fredagsmiddag er enten taco, pizza eller annen kosemat - ingenting anna er ønskelig når fredagen er der. Uansett hva som virkelig logisk på en torsdag!

Nå er det sofaen, en bolle potetgull, Holiday-dip, Cola og TV-en som gjelder. Jeg er heldig om er våken gjennom hele Nytt på Nytt! God fredagskveld ♥

Jeg har jo som kjent hatt en liten bloggsprerre i det siste, jeg kjenner den er i ferd med å slippe. Jeg har en god venninne som bor i Oslo, vi ble kjent via barnehagen hvor guttene våre gikk i, hun har fremdeles gutta sine der, mens vi tok bedriften vår og flagget ut til bygda. En lang stund maset jeg på henne fordi jeg mente hun burde begynne å bloggen. Saken var nemlig den at hun hadde de beste statusene på Facebook som helt klart egnet seg som innlegg i en blogg. Plutselig en dag ser jeg at hun har opprettet en blogg: 3barn, 2 hjul og 1 mål.... Min gode venninne har nemlig satt seg som må å sykle Birken! Siv er utrolig flink til å skrive og det er til og med morsomt å lese om "dagens treningsøkt". Anbefaler alle til å ta en tur innom By-kua;-)

Uansett - det som får meg til å skrive om henne i dag er denne fantastiske kommentaren  som hun hadde lagt igjen hos meg:

Bra baby - nå er du igang igjen. Ikke stress, men ikke tvil på at bloggen er interessant. Hva skulle jeg tenkt da? Må jo ha verdens smaleste og kleineste tema-blogg. Kjør på, og hvis du faktisk går tom for ting å skrive fra den (hardt å innrømme, men mye vakrere sted enn Oslo) bygden din, ja, da har dere brukt opp landliv-kvoten og får se å pelle dere tilbake til Oslobygda igjen. Gi oss blå himmel, glade/trøtte/sure/sta barn, stygge biler og en ku eller sau i ny og ne. Vi vil ha FruLisa!! 

Slike kommentarer blir jeg oppriktig glad av, sammen med de andre "koselig at du er tilbake, har savnet deg, endelig er du her igjen..." - jeg blir så glad for at noen har savnet innleggene mine. Innleggene som bare handler om hverdag og fjas. Innleggene hvor jeg får skrevet fra meg alle ordene som til tider tydeligvis svirrer rundt i hodet.

Av og til forsøker jeg å drøye på jobb slik at jeg kanskje kommer hjem til dekket bord... Dessuten er det godt å sitte på kontoret da det er helt stille og nesten alle har pakket snippsekken sin og dratt hjem. I dag hadde jeg masse å gjøre og Husbonden var klar for hentetjeneste. Jeg fikk gjort et godt stykke arbeid og var sikker på at NÅ var bordet straks dekket og Fruen kunne vende nesa hjem.

Men - hva ser jeg da jeg kommer kjørende på E6? Jo, der ved en utkjøringen står det en skraphaug av en BMW lastet med 3 barn & en Husbonde. Jeg vurderte virkelig å bremse ned og slippe dem utpå veien slik at de iallefall skulle komme før meg hjem...


Kjempefint lys da jeg kom hjem, så hentet fotoapparatet som har ligget brakk i nesten 14 dager. Guttene ville være ute, så det ble mange fluer i en smekk: Fotografering, gutter ute & Husbonde inne som stelte i stand middag = najs. Helt utrolig godt å komme hjem kl 1630 og mulighet for å gå ut for å ta bilder! Det nærmer seg vår. Forresten ikke mye som minner om vår ute, utenom lysere dager - snøen laver ned.

På turen mente Simen at jeg måtte være med å gå snarveien - den var nemlig mye kjappere enn den vanlige veien. Jeg syntes kanskje at det ikke var helt sant i og med at snarveien virkelig ble til mens han gikk....i djupsnøen....på et jorde. Men gutten ser muligheter og er optimist og det er gode egenskaper.


Nå er sekker, bagger, adgangskort og annet "hverdags-stæsj" ryddet bort, heimen er ryddet til nullpunktet, ungene sover søtt i sengene sine og vi er virkelig klare for Gullrekka og fredagsmys. Helga ellers blir hektisk med Lunheims-jobbing, partysmarty, utedag med skolen og familiemiddag ♥

Ja, hva skal man si - bloggsperren henger virkelig godt i denne gangen. Kanskje man skal forsøke å skrive den av seg....bare skrive og skrive og se hva som skjer. Jeg forsøker den strategien. Jeg MÅ jo ikke blogge, men jeg får kommentarer om at jeg er savnet og det trigger jo "noe". Godt å være savnet!

De siste dagene har vært hektiske. De har vært vært urbane. Fruen har visitert storbyen og bodd på hotell igjen. Turen startet mandag morgen med vekking kl 0445 - det er faktisk nokså ugreit å stille klokka for vekking SÅ tidlig!  Og mer ugreit skal 0445 bli... Blir hentet av taxi 0530...også særs tidlig. Toget skulle gå 0618, men etter at 2 togsett ble stående stuch på stasjonen med teknisk feil tøffet fruen ut av perrongen klokken 0718...sittende på tog 3. DA er det veldig kjedelig å tenke på at man faktisk sto opp 0445. Klar over at livet kan være mer heftig enn å stå opp så tidlig...

Kommer heseblesende inn i møterommet med alt for tung trillekoffert i hånden og godt pakket inn i "soveposen" (les Bergans Parkas = varmt). "Puh - hei ja, velkommen til Workshop!" Neste gang jeg skal lede et møte i hovedstaden er nok marginen mer enn 1 time - Fruen ankommer da kvelden før. Det er snikkers og twist. Man lærer mens man lever. Hadde takk og pris ikke eneansvar for WS og det er jeg særs glad for. Søteste kollegaen lurte til meg en kaffe midt i innlegget mitt slik at øynene var sikret å være åpne til første pause! Anyway - to dager med workshop gikk meget bra. Både arrangører og deltakere var godt fornøyd!

En middag på Dinner med hyggelige kollegaer og en særdeles koselig middagsdate på Delicatessen med kaffe-kollegaen er gode bonuser da man er "Frue på vift". Delicatesse-besøket endte med et giga gnagsår på hælen. Støvlettene var vist ikke så gode lell. Iallefall ikke da man skal gå litt lengre enn fra kontoret og bort til kaffemaskinen eller et møterom! Men de sier "klikk klakk" da jeg går i gangen og da føler jeg meg effektiv..... Føler meg faktisk nesten invalid på grunn av den sprukne vannblemma. Skal ikke utdype dette i detalj, men det er vondt. Fremdeles ikke store problemer i livet mitt da jeg kan jamre meg slik over en vannblemme uten vann. Problemet er at jeg skal på fest i helga, og jeg kan virkelig ikke gå på fest i crocs eller tøfler, eller den nedtråkka joggeskoen jeg subber rundt i på kontoret. (Ikke mye klikk klakk, men forsøker å opprettholde effektiviteten..)Så nå lufttørkes problemet i håp om at hælen til helga kan trøkkes ned en i høyhælt sko.

Så - vi får håpe at hælen leges til lørdag og at Fruen kan "trippe" i skoene sine og så får vi håpe at bloggsperren er på vei vekk. For det er jo kjekt å tenke på noe anna enn hverdag & jobb..

Det står til liv, er bare ikke så ivrig med blogging om dagen. Kommer nok sterkere tilbake.. Husbonden har dokumentert fremdriften på Lunheim i dag. Fremdeles tidkrevende arbeid som pågår, det er vist ikke spesielt kjapt å isolerer skråtak.... Det er krav om 30 cm isolasjon i tak, skulle vi innfridd disse kravene med vanlig isolasjon hadde vi hatt kryploft i hele andre etasjen. Noe overdrevet,selvfølgelig. Men Snekker og Far løste saken, de løser det meste...


Løsningen ble å bruke såkalt "Nasa-isolasjon" (Actis isloasjonsrull). Med flere lag aluminiumsfolie og skumplast oppnås isloasjonsverdi tilsvarende 24 cm mineralrull med 2 cm tykk isolasjonsmatte. Cluet er vist refleksjon av både varme - og kulde. Systemet  med refleksjon er utviklet av NASA og bruker i romfartøyer. Ja, av og til er ikke ulikheten mellom denne familien og verdenrommet så stort - føler innimellom vi er på vei til å ta av til ukjent plass:-) Smart system iallefall. Les mer her

Det er en stund til rommet til Sofie ser ut som et jenterom, men det går fremover. Nå er det mer og mer som Husbonden kan bidra med. Og det er jo på sett og vis fint....♥

Nå vil kanskje noen tror at jeg har give away på gang, det har jeg på ingen måte....håper jeg. Men innlegget handler likevel om å give away.....  Jeg har begynt å følge med på TV2 sin serie "Livet på vent". Og jeg blir engasjert. Det er jo utrolig at man faktisk kan  redde 7 personer om man skulle "vandre hen". Trist hvis man dør, selvfølgelig, men at mine organer kan gi nytt liv til andre er fantastisk. Jeg har nå informert mine nærmeste, det vil si - Husbonden og Mor at jeg sier JA til organdonasjon. Så da er det bare å "cut and paste" om noe skulle skje.

Hva skal jeg gjøre dersom jeg ønsker å si ja til donasjon?
Da bør du gjøre som følger:
- Informer minst to av dine nærmeste pårørende om din beslutning.
- Fyll inn og undertegn et DONORKORT. Her må du fylle inn navn og tel.nr. til de to av dine nærmeste som du har informert om din beslutning. Donorkortet kan du skrive ut på din egen PC  - donorkortet finner du her. Her kan man også laste ned app til iPhone og Android telefoner. Kortet skal du bære på deg i lommebok eller veske. Din beslutning skal ikke registreres noen da Norge ikke har et slikt register.

Ønsker du også å inkludere evt. mindreårige barn så kan du gjerne gjøre dette ved å tilføye dette på donorkortet. Større barn kan også selv ha sitt eget kort, men her må foreldrene alltid oppføres som pårørende.

Vil du være med å hjelpe? De fem S'ene arrangerer en auksjon på Facebook fra 9.- 13. februar. Alle inntektene går uavkortet til Stine Sofies Stiftelse. Hjelp Stiftelsen å hjelpe flere!




La oss mobilisere, hjelpe til og gi auksjonen og Stine Sofies Stiftelse et løft!! Nå har vi virkelig muligheten til å utrette noe viktig. Det er barna våre det gjelder. Er du med?!