yautia

Yautia er en opptil to meter høy urt med store, lansettformede blader, hvit melkesaft og stivelsesrike knoller. Både bladplate og blastilk blir omkring en meter lange. På unge individer er bladene rosettstilte, på eldre sitter bladene i krans i enden av en kort stamme.

Planten kan forveksles med taro (Colocasia), men yautia har spisse blader og bladstilken festet i kanten av bladet, mens taro har rund bladspiss og bladstilken festet inne i selve bladplaten.

Blomstene er små og enkjønnede og sitter på en kolbe omgitt av et opptil 30 centimeter langt hylsterblad, hannblomster øverst og hunnblomster nederst. Blomsterstandene har først en fase med åpne hunnblomster, og deretter en fase der hannblomstene frigjør pollenet. Blomstene i slekten Xanthosoma pollineres hovedsakelig av nattaktive skarabider i slekten Cyclocephala. Blomsterstanden varmer seg opp (termogenese) og spreder en tung, krydret lukt som tiltrekker billene.

Planten kommer opprinnelig fra tropisk Amerika, men dyrkes svært mye i Vest-Afrika og tropisk Asia hvor den er en viktig matvare.

Knollene, som inneholder omkring 25 prosent stivelse, skrelles og spises som poteter, kokt, stekt eller most. I Vest-Afrika brukes knollene i retten fufu. Unge blad og bladstilker kokes og spises omtrent som spinat. I Karibia anvendes bladene i supper. Som andre arter i myrkonglefamilien, inneholder yautia kalsiumoksalat-krystaller som kan føre til oppsvulming i svelget. Planten må derfor kokes før den spises.

• myrkonglefamilien