rettslig interesse – Store norske leksikon

Rettslig interesse er ett av flere vilkår som domstolene må vurdere før de kan behandle innholdet i en tvist, og innebærer at det må foreligge en rimelig grad av interesse i å få en domstolsavgjørelse.

Både hensynet til domstolene og motparten tilsier at man ikke skal kunne gå til søksmål i utide, men at det bør foreligge en viss grad av konkret tvistighet og ikke bare en rent teoretisk tenkelig mulighet for uoverensstemmelse. Dernest må det kreves at saksøkeren og den som saksøkes har den nødvendige tilknytningen til det saken gjelder.

Vilkåret om rettslig interesse er en rettslig standard som i stor grad overlater til domstolenes skjønn om søksmål skal tillates i det enkelte tilfelle.

Historikk

Tidligere tvistemålsloven § 54 fastslo vilkår for å reise søksmål om en rett eller rettighet vedrørende saksøkerens rettslige interesse av å få saken domstolsbehandlet. Dagjeldende lov fastsatte ikke nærmere hva som måtte kreves for at vilkåret om tilstrekkelig rettslig interesse var oppfylt.

I dagens tvistel, som erstatter tvistemålsloven, § 1-3 er uttrykket rettslig interesse byttet ut med et vilkår om at saksøkeren må ha et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte.

Tvisteloven § 1-3 videreførte med dette i all hovedsak den tidligere vurderingen om rettslig interesse. Den nye formuleringen av vilkåret skulle derimot gi et klarere språklig uttrykk for vurderingsmomentet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Sivilprosess

Maria Astrup Hjort

Professor i sivilprosess, Universitetet i Oslo