professor

En professor er ansatt ved et universitet eller en høyskole som lærer, formidler og forsker innenfor et fag eller fagområde.

For å bli ansatt som professor ved en norsk institusjon kreves det doktorgrad (eller kompetanse på tilsvarende nivå), utdanningsfaglig kompetanse, norskferdigheter og vesentlige bidrag til forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå, i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder innen fagområdet.

Institusjonene vil i tillegg kunne stille noen mer spesifikke krav innen fagfeltet. Man kan bli ansatt som professor uten å oppfylle kravene til norsk språk og utdanningsfaglig kompetanse, under forutsetning av at man erverver seg det i løpet av en avtalt tid.

Ved norske institusjoner kan man søke opprykk innen sitt eget fagfelt til professor fra stillingen som førsteamanuensis hvis man oppfyller ansettelseskravene. Det skal være en sakkyndig komité som bedømmer den vitenskapelige kompetansen i begge tilfeller.

En professors arbeidsoppgaver vil være å utføre forskning, lede forskningsprosjekter, være en sakkyndig fagfelle for å vurdere eller redigere andres vitenskapelig arbeid, og offentlig formidle egen forskning og kunnskap innenfor fagfeltet sitt.

For ansatte innen kunstfag kan kunstnerisk utviklingsarbeid erstatte forskning. En professor vil også undervise og veilede studenter, sensurere studenteksamener, bedømme akademiske arbeider og utvikle læremidler. En professor er en vitenskapelig toppstilling og sidestilles med dosent, som har en mer profesjonsrettet profil med mer vekt på utviklingsarbeid og opplæring.

Professor II (2) betegner i Norge en person som er tilkjent kompetansen som professor, men kun er ansatt i en bistilling (ekstraerverv på inntil 20 prosent) ved universitet eller høyskole.

Professor er en internasjonal tittel for en vitenskapelig toppstilling, selv om kompetansekravene og innretningen kan variere. I USA skjelner man gjerne mellom assistant professor, adjunct professor, associate professor og full professor. Den første er en midlertidig ansatt lærer, den andre er en i bistilling, og den tredje tilsvarer norsk førsteamanuensis. Ikke alle land har opprykkssystemer og et professorat vil slike steder ha en høyere status. I Danmark har man for eksempel tradisjonelt bare hatt ett professorat i hvert fagfelt og ingen opprykksmulighet.

Flere land opererer med «honorær professor», som vanligvis er en vitenskapelig ærestittel uten medfølgende lønn. Tittelen har også løselig blitt tildelt en fortjent kunstner, forfatter, skolemann eller lege; i visse land også brukt om person som driver privatundervisning, særlig i ferdighetsfag (sang, musikk, tegning).

I det gamle Roma var en professor en lærer som holdt offentlige foredrag om grammatikk og veltalenhet. Som tittel for høyskolelærere kom professor i bruk ved tyske universiteter på 1500-tallet istedenfor den eldre betegnelsen doctor sive magister legens. I Norge var professorer embetsmenn utnevnt av regjeringen ved Kongen i statsråd frem til 1990, da ansettelsesmyndigheten ble flyttet til institusjonens styre.

• universitet
• professoral
• professorat