pelsdyroppdrett

Tre arter har vært holdt som pelsdyr i Norge: mink, rødrev og fjellrev. Både rev og mink finnes i mange ulike fargetyper. Sølvreven er en variant av rødreven. Blårev er en fjellrev.

Størst minkproduksjon var det i Rogaland og Telemark, mens reveproduksjonen var størst i Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Oppland og på Møre.

Lokalt miljø, og i noen grad tilgangen på fôrmidler fra det lokale miljøet, medvirket til en slik produksjonsfordeling. Hovedfôret til mink og rev er biprodukter fra fiskeri- og landbruksindustrien. Det er produkter som har høy næringsverdi, men som ikke kan utnyttes til menneskeføde eller til andre husdyr, og som er vanskelig å bli kvitt på annen måte. I 2004 ble det i Norge omsatt 300 000 minkskinn og 400 000 reveskinn til en samlet verdi av 250 millioner kroner. Om lag 98 prosent gikk til eksport.

Hovedorganisasjonen for norske pelsdyroppdrettere har vært Norges Pelsdyralslag. Datterselskapet Oslo Skinnauksjoner S/L har vært viktig for omsetningen av skinn. Sammen med oppdretternes organisasjoner i Danmark, Finland og Sverige har SAGA vært varemerke for skandinaviske kvalitetsskinn i markedsføringen på det internajonale markedet.

Pelsdyrnæringens yrkesutøvere og deres organisasjoner har måttet innrette seg på relativt hurtige og ofte store svingninger i priser, samtidig som nye markeder og nye produksjonskrav stilte stadig økende krav til kapasitet, assortiment, kvalitet og markedsføring.

De første forsøk på oppdrett av pelsdyr i farm tok til i 1865 på vestkysten av Alaska med oppdrett av blårev. I 1866 ble det gjort forsøk på oppdrett av mink, mens oppdrett av sølvrev begynte i 1887. De første sølvrever i Europa ble innført til Norge i 1913.

• pels
• mink
• rev