En politisk aksjon er en handling som har til hensikt å påvirke politiske beslutninger og samfunnsforhold eller å skape oppmerksomhet om en sak. Aksjoner i politikken kan være alt fra underskriftsaksjoner og politiske streiker til revolusjonært opprør. Aksjoner er som regel mer direkte og handlingsorienterte enn andre former for politisk aktivitet.
Det finnes en rekke ulike former for politiske aksjoner, og ofte brukes det dramatiske virkemidler i et forsøk på å oppnå oppmerksomhet om saken man kjemper for. Aksjonene varierer i intensitet, og det kan være snakk om både lovlige og ulovlige metoder som tas i bruk. I det siste tilfellet kan det kalles sivil ulydighet.
Man kan skille mellom:
Det varierer hvem de politiske aksjonene er rettet mot – alt fra ulike lands regimer, til enkeltvedtak og enkeltpolitikere. Mens generelle økonomiske og næringspolitiske saker kommer opp i de regulære politiske kanalene, spiller saker med tilknytning til moral og livssyn, naturmiljøet, internasjonale forhold og lokale spørsmål en særlig rolle i «aksjonspolitikken».
Politiske aksjoner kan gjennomføres av enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner. Ofte er det også ulike sosiale bevegelser som står bak politiske aksjoner, som for eksempel arbeiderbevegelsen eller miljøbevegelsen.
I Norge er de aller fleste politiske aksjonene fredelige, selv om man har hatt flere eksempler på aksjoner av mer konfronterende og voldelig art også her.
Den klart vanligste aksjonsformen er det å skrive under på opprop. Eksempelvis var det 756 000 i 1965 som skrev under på et opprop til forsvar for kristendommens plass i skolen, mens 610 000 i 1974 støttet Folkeaksjonen mot selvbestemt abort. Både antallet slike aksjoner og oppslutningen om dem har også økt i takt med fremveksten av nye elektroniske medier, for eksempel ved at man kan skrive seg på et opprop via Facebook.
Av mer konfronterende aksjoner i Norge, står Alta-aksjonen i en særstilling. Her ble de fleste virkemidlene tatt i bruk, alt fra demonstrasjonsleir og okkupasjon til blokade og sultestreik.
Som eksempel på mer voldelige aksjoner, kan nevnes konfrontasjonene mellom Blitz-miljøet og Folkeaksjonen mot innvandring fra slutten av 1980-tallet, som tidvis utviklet seg til rene gatekamper. I de senere år har man også sett en økende tendens til at hærverk tas i bruk av klimaaktivister, som for eksempel Stopp Oljeletinga sine aksjoner der de helte maling over statuer i Vigelandsparken og prøvde å lime seg fast til Munchs Skrik.
Ifølge Statistisk sentralbyrå har 20 prosent av nordmenn over 16 år deltatt i en underskriftskampanje siste år, mens 5 prosent har deltatt i en demonstrasjon.
Det er relativt ressurssterke grupper som deltar i aksjoner, og deltakelsen er særlig høy blant de unge og de som har høyere utdanning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.