skjebnen

Troen på gud som allmektig og allvitende er sentral i islam. Fordi Gud har skapt alt, har han også skapt de lange linjene i historien. Qadar, som denne predestinasjonstanken kalles, er en av de seks grunnleggende læresetningene (iman) i sunni-islam. Troen på skjebnen utelukker imidlertid ikke troen på at mennesket har en fri vilje. Gud har gitt menneskene mulighet til å handle fritt, og menneskene vil dømmes for sine handlinger på dommedag.

I norrøn religion finner vi fortellinger om verdens tilblivelse og undergang. Ifølge gudediktet Voluspå skal verden slik vi kjenner den gå under i Ragnarok, som er en endetid preget av kaos og ødeleggelse. De lange linjene i verdenshistorien er altså forutbestemt. De norrøne mytene forteller også om flere skjebnegudinner. De såkalte nornene har kjennskap til og former både menneskenes og gudenes skjebner.

I kristendommen henviser skjebnebegrepet både til menneskets liv på jorda og i det hinsidige. Gud har skapt mennesket med en plan og en hensikt, samtidig som det har en fri vilje. I noen kristne retninger spiller skjebnetroen en særlig stor rolle. I kalvinismen finner vi for eksempel den såkalte «predestinasjonslæren», som sier at Gud har skapt enkeltmennesket til frelse eller fortapelse. Spørsmålet om hvor mye av menneskets liv som er bestemt av gud, og hvor mye mennesket selv kan påvirke, er mye diskutert i kristendommen.

I hinduisme finner vi tanken på at verdens utvikling følger et mønster som er forutbestemt av universelle krefter. Verdens historie deles inn i skapelsesperioder (yuga). Ved slutten av den siste skapelsesperioden (kali yuga), vil verden gå under, før den igjen blir skapt. Det er guddommelige, kosmiske krefter som styrer over denne utviklingen. På samme måte som verdenshistorien er styrt av kosmiske krefter, er menneskets liv styrt av universelle lover. Mennesket har imidlertid frihet til å handle godt eller dårlig, og samler karma som påvirker dets utvikling.