mandarinand

Mandarinand er ei lita kompakt and med et påfallende stort hode. Hannen er med sin fargerike og utsmykkede fjærdrakt umiskjennelig. Hodet er oransje med en markert hvit stripe over øyet som strekker seg bakover til nakken. Nebbet er rødt, og på halsen er oransje fjærkrager karakteristiske. Brystet er fiolett med metallisk glans og kroppssidene er gråbrune. På ryggen har den to store oransje «seil».

Som hos de fleste ender har hunnen en langt mer anonym fjærdrakt. Hodet er grått, med lyse «briller» rundt øynene og med en lys strek fra øyet og bakover kinnet. Strupen er hvit, og en markert hvit bord ved nebbrota er karakteristisk. Oversiden er mørkebrun mens brystet og kroppssidene er gulbrune med store mørke spetter.

Hovedutbredelsesområdet for mandarinand er i Kina, Korea og Japan, men den hekker også i andre land i Øst-Asia. Habitatendringer og jakt har imidlertid redusert bestanden betydelig i senere år.

Det finnes også en stor, forvillet bestand i Europa, med blant annet flere hundre par i Tyskland, Nederland og Belgia. Den europeiske bestanden antas nå å utgjøre omkring 50 prosent av den totale verdensbestanden, og denne bestanden blir betraktet som svært verdifull med tanke på den negative bestandsutviklingen i det opprinnelige utbredelsesområdet. I 2005 ble den europeiske bestanden estimert til 3900 par.

I hekkesesongen er mandarinanda ved innsjøer og vassdrag med takrør eller annen rik kantvegetasjon. I likhet med kvinand og laksand er den en hullruger, som gjerne tar i bruk gamle reirplasser etter svartspett.

Dietten består hovedsakelig av frø, nøtter og vannplanter, men den spiser også virvelløse dyr som snegler og vannlevende insekter.

Det blir registrert et økende antall mandarinender i Norge, og det foreligger funn helt nord til Finnmark. De siste årene er det registrert omkring 50 individer per år. Til tross for et økende antall observasjoner i Norge, ser det ut til at mandarinanda har vansker med å etablere seg som hekkefugl. Et fåtall hekkeforsøk er imidlertid registrert i Norge, siste gang i 1992. Mandarinand vurderes å ha lav økologisk risiko for stedegne arter, selv om dette på sikt ikke kan utelukkes med tanke på klimaendringer.

• andefamilien
• innførte arter

• BirdID: Faktaside om mandarinand