Lek er et fenomen det er vanskelig å gi en klar og tydelig definisjon på. Hvordan vi forstår lek er ofte avhengig av sammenhengen der vurderingen gjøres. Ulike fagområder vektlegger og verdsetter forskjellige aspekter ved leken. Innenfor pedagogikk- og utdanningsområdet forstås leken ofte som et nyttig redskap som kan bidra til for eksempel læring og utvikling.
Forskningen på lek deles videre gjerne inn i pedagogisk forskning på lek og mer allmenn lekforskning. Den pedagogiske forskningen har handlet om å vise hvordan leken kan være nyttig i pedagogisk arbeid med barn, som bidrag til barns læring, utvikling og danning.
Den mer allmenne lekforskningen fra historisk til etologisk forskning stiller ofte kritiske spørsmål ved at leken skal kunne gi noen bestemte utbytter i barns læring og utvikling. Denne forskningen er i større grad opptatt av egenverdi ved leken. Den tar blant annet høyde for at barn og voksne ikke oppfatter lek på samme måte, og at barn er mest opptatt av spenning og moro i leken.
Forståelsen av lek sies her å være fenomenologisk i den forstand at det bare er den som leker som kan si at det den holder på med er lek eller ikke. Barn og voksne kategoriserer ikke alltid lek på samme måte. En og samme lek kan oppleves som uttrykk for glede og engasjement hos barn og som forstyrrende av voksne.
Ut fra barns perspektiv forstås lek som ikke- planlagt, og har ikke noe annet formål enn å være frivillig, lystbetont og gi spenning. En lek som skjer på barnas premisser. Lekens kjerneaktiviteter blir beskrevet som flyktighet, det irrasjonelle, det uforutsigbare eller det kaotiske.
Det kan være vanskelig å gi denne form for lek rom innenfor de institusjonelle vilkår eller rammer som barnehagen representerer. Det finnes spenninger, med lekens egenverdi på den ene siden, versus nytte, hensiktsmessighet og måloppnåelse på den andre. I barnehagens hverdag forholder profesjonen seg til de ulike spenninger ved leken.
Nyere forskning om lek
Mens lekens funksjon i barnehagen sto mer i fokus tidligere, har lekforskning over tid fått et tydeligere barneperspektiv. Barns lek studeres i sin sammenheng, som hvilket innhold og særlig hvilken betydning den kan ha for barn. Lek i barnehagen studeres ut fra en rekke perspektiver, også hvilken betydning den har for barns trivsel og felleskap. Gjennom å studere den barneinitierte leken i barnehagen, gir den kunnskap om hvordan barna selv konstruerer eller skaper seg selv i det sosiale felleskapet de er en del av. I leken lærer barn samspill, og å kunne samarbeide med andre barn som en forutsetning for at leken skal kunne fungere.
Gjennom å studere barns lek i barnehagen gir den kunnskap om barns utvikling, som språk og læring, men barn leker ikke nødvendigvis for å lære; de erfarer og lærer når de leker. Den barneinitierte leken er en form for lek som griper fatt i barnet, eller leker med barnet. Barna sier selv at de leker fordi det er morsomt og spennende, og hvor de også tester og utforsker egen og andres grenser. I den barneinitierte leken bygger barna opp og konstruerer kompliserte historier med felles fantasitemaer.
I barnehagen opplever barna i denne nyere lekforskningen at leken er preget av stor valgfrihet og at den gir dem et fellesskap. For barna glir lek og læring gjerne sammen, og pedagogene i barnehagen definerer ofte ikke om aktiviteten er lek eller læring. I den barneinitierte leken trekker barna fram friheten til å velge hva og hvordan de skal leke, i samspill med andre barn. Det er en form for lek som skaper og utvikler relasjonene mellom barna. Barna opplever å være medskapere, kunne bestemme over egen hverdag og å være inkludert i det sosiale fellesskapet med andre barn. Barnehagepersonalets betydning er i denne sammenhengen å skape muligheter for et frodig, lekende og samspillende barnehagemiljø.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.