orgasmegapet

En av hovedårsakene til orgasmegapet er et overdrevent fokus på penetrasjon i sex, især med penis i skjeden, på bekostning av andre typer sex, som for mange lettere kan føre til orgasme.

De fleste skildringer av heteroseksuell sex på TV, film og i pornografi, fokuserer på penetrerende vaginalsex.

Også seksualitetsundervisningen begrenset seg tidligere til å ta opp reproduksjon, og handlet dermed mest om penetrerende vaginalsex.

De fleste kvinner får ikke orgasme uten at klitoris stimuleres. Manglende kunnskap om dette, også blant kvinner, er en av årsakene til orgasmegapet.

Tidligere mente man at orgasme ved stimulering av klitoris og ved vaginalsex var to ulike typer orgasme. Psykiatrien beskrev vaginalorgasme som tegn på modenhet. Det å ikke oppleve orgasme ved vaginalsex ble sykeliggjort med diagnoser, og beskrevet som umoden psykologisk utvikling.

I virkeligheten er det ikke noen fysiologisk forskjell mellom orgasme som kommer av vaginalsex og orgasme som kommer av stimulering av klitoris. Likevel har det hengt igjen en oppfatning hos mange om at vaginalorgasme er noe man «burde» ha.

Standardiseringen av sex som heteroseksuell penetrerende vaginalsex, gir mange opplevelsen av at noe er feil med dem dersom de ikke opplever orgasme, selv om få med en vagina vil oppleve orgasme av denne typen sex.

Selv om det er vanlig å ikke få orgasme under penetrerende vaginalsex, er det ganske utbredt å tenke at det er noe man burde få. Dette kan føre til skam, som igjen kan føre til indirekte press til å ha vaginalsex.

Press for å få orgasme er en vanlig årsak til fravær av orgasme. Å bekymre seg over om partneren eller en selv får orgasme, kan gjøre det vanskelig å få orgasme.

Sex blir ofte omtalt med enkle og målbare ytre faktorer som antall seksualpartnere, antall orgasmer, varighet og penisstørrelse. Fokuset på sex som noe som kan telles og måles gjør også at det kan sammenliknes. Mange opplever press til å «prestere», press over type sex man har, hvordan det ser ut og om partneren opplever nytelse eller orgasme. Dette flytter fokuset bort fra kroppslig nytelse.

Fokus på sex som en prestasjon kan føre til skam over egen seksuelle atferd, noe som vil redusere sannsynligheten for at sexen medfører orgasme.

Orgasme blir ofte omtalt som høydepunktet ved sex, og beskrives gjerne som «klimaks». Dette kan bidra til at man oppfatter orgasme som et mål. Da flyttes fokuset gjerne fra det å kjenne nytelse i kroppen til å prestere med en orgasme, som igjen kan gjøre det vanskelig å få orgasme.

Også forskning på seksuell tilfredsstillelse bruker orgasme som mål på tilfredsstillelse heller enn subjektiv beskrivelse, som kan bidra til økt fokus på orgasme som prestasjon.

Orgasme blir ofte beskrevet som noe man «oppnår», «gir» eller «får». Ordlyden i språket beskriver da orgasme som en prestasjon avhengig av evner. Dette kan medføre prestasjonspress.

Mennesker har ulike behov og grenser, og opplever nytelse og orgasme på forskjellige måter. Hvis man ikke kommuniserer sine seksuelle preferanser tydelig, blir det vanskeligere å få orgasme.

Mange tror at man på forhånd bør vite hva som skal til for at en partner får orgasme, eller at partneren bør vite hva som skal til for at de får orgasme. Det kan føles skamfullt å spørre en partner hva vedkommende foretrekker, eller fortelle hva en selv foretrekker. Dersom man ikke kommuniserer godt om seksuelle preferanser, for å unngå skam over å ikke vite noe man tror man bør vite, vil man heller ikke kunne forstå hvordan orgasmen kan komme.

Noen etterlikner («faker») orgasme når de har sex og ikke opplever orgasme. Det er flest kvinner som etterlikner orgasme. Det kan blant annet være for å tilfredsstille partneren eller unngå å såre partnerens følelser, fordi man føler skam over å ikke få orgasme, eller for å avslutte sexen. Å etterlikne orgasme vil kunne gi partneren et galt bilde av hva som skal til for at man får orgasme, og bidra til at orgasmegapet opprettholdes.

Det å dele ønsker og behov for sex kan oppleves som sårbart og intimt for mange. Sexscener i underholdning og pornografi viser som regel ikke at partnerne kommuniserer sine behov eller ønsker. Kombinert med fokus på sex som en prestasjon, fører dette til at mange ikke kommuniserer hva slags sex de vil ha, og dermed ikke utveksler informasjonen som kunne bidratt til å lukke orgasmegapet.

Samfunnet og kulturen har ulike forventninger og normer for hvordan menn og kvinner skal oppføre seg. Disse kjønnsrollene påvirker også sex og relasjoner.

Menn har tradisjonelt blitt oppfordret til å undertrykke følelser og fremstå selvsikre, dominerende, maktsøkende og sterke. Dette kan føre til manglende kapasitet til å forstå og/eller ivareta andres behov og grenser, og til å uttrykke egne følelser, behov og grenser. Menn blir oppfordret til å søke nytelse i seksuelle erfaringer, men oppfordres samtidig til å ignorere egne følelser og nytelse.

Kvinner har tradisjonelt blitt oppfordret til å sette andres, især menns, behov foran sine egne. Det har historisk også vært langt strengere normer og regler for kvinners seksualitet enn for heteroseksuelle menns. Som en konsekvens av dette kan kvinner oppleve skam over egne seksuelle behov og ignorere eller unngå å utforske disse. Dette kan føre til manglende kunnskap om egne behov for nytelse og orgasme, og manglende kommunikasjon om dette til partnere.

Seksualitetsundervisning har historisk fokusert på reproduksjon og forebygging av uønsket graviditet og seksuelt overførbare infeksjoner. Dermed har mange manglet kunnskap om hvordan kroppen fungerer, hva som er normalt og hva som ikke er det, og hvordan samtykke, grenser og behov kommuniseres.

En mer helhetlig seksualitetsundervisning kan trolig redusere skam og prestasjonspress, som igjen kan gjøre at orgasmegapet blir mindre.