khipu

Khipu består av en kombinasjon av fargede tråder og knuter hvor form, tykkelse, struktur, farge, retning, plassering og antall har betydning for hva man ønsket å kommunisere. Forskere har fremmet tre teorier for å forstå grunnprinsippene: binær kode, hjelpemiddel for å huske informasjon (mnemisk) eller språklyder (fonetisk). I det siste tilfelle vil khipu i såfall tilsvare et skriftsystem hvor kombinasjonen av fonetiske tegn er forbundet med et bestemt språk. I Andes er det ikke kjent at det fantes noen annen form for skriftspråk i førkolonial tid.

På 1920-tallet dekodet Leland Locke den desimale aritmetiske koden til khipu. Det er sannsynlig at inkaene og ulike lingvistiske grupper i Andes-regionen brukte khipu til å overføre ikke bare kvantitativ (aritmetisk) informasjon, men også andre typer skriftlig overleveringer.

Blant inkaene ble en spesialist på khipu kalt for khipukamayo. Khipu var imidlertid ikke forbeholdt eliten, men det var heller ikke bare en individuell mnemisk teknikk.

Dokumenter fra kolonitiden bekrefter at khipu ble anvendt for å lagre informasjon i inka-imperiet. Budbærere (chaski) transporterte og overleverte khipuer med informasjon fra ulike deler av riket, via et veinett som forbandt hovedstaden Cusco til de ulike delene av riket.

Det er tre kategorier khipu, etter lokal stil og regionale tradisjoner, hvor det er ulikheter, men også grunnleggende likheter. Dette er wari-khipu (cirka 600–1000), canuto-khipu og inka-khipu (cirka 1400–1552). Fra sistnevnte kultur er det bevart flest eksemplarer av khipu.

Arkeologer og antropologer har funnet ut at khipu ble brukt av ulike folkegrupper lenge før inka-imperiet. Flere folkegrupper brukte også khipu flere hundre år etter spanjolenes erobring. Khipu ble ikke bare brukt av folk som snakket quechua (inkaenes språk) og aymara (et annet viktig språk i inka-imperiet), men også av andre språkgrupper i Andes.

Det er godt mulig at khipu har prinsipper som gjorde folk i stand til å kommunisere uavhengig av språk, det vil si et såkalt scriptura franca. Det var og er mange kulturer i Andes-regionen som talte ulike språk.

Khipu ble også brukt av spanjolene til administrasjon, regnskap og innkreving av skatter (tributt), i rettsvesenet, til folketellinger (census) og for å samle informasjon under inspeksjoner (spansk visitas) i den tidlige delen av koloniperioden. Katolske misjonærer benyttet khipu for bekjennelser og katekismer samt for å registrere seremonielle plikter for festivaler i lokalsamfunnet. Såkalte khipu-brett med spansk i alfabetisk (latin) skrift og indisk-arabisk numerologi ble også anvendt av spanjolene.

Khipu ble brukt til brev og til informasjon i rettssaker av ulike folk i Andes-regionen i kolonitiden. Det ble benyttet i lokal, det vil si ikke-spansk, administrasjon til slutten av 1700-tallet. I enkelte samfunn ble fellesarbeid og ikke-kristne ritualer registrert på khipu-brett.

Det er bevart rundt 600 khipu i museer og private samlinger mange steder i verden. Khipu er også beholdt i enkelte landsbyer i Andes-regionen, men bare som symboler for det enkelte lokalsamfunnet. De blir brukt av korporative slektskapsgrupper (ayllu). Det er ikke bevist at lokale folk er i stand til å lese eller produsere khipu etter midten av 1900-tallet.

• Inkariket

• Brokaw, Galen. A History of the Khipu. Cambridge: Cambridge University Press. 2010.
• Quilter, Jeffrey og Gary Urton, (red.). Narrative Threads: Accounting and Recounting in Andean Khipu. Austin: University of Texas Press. 2002.
• Salomon, Frank. The Cord Keepers: Khipus and Cultural Life in a Peruvian Village. Durham: Duke University Press. 2004.
• Salomon, Frank. Late Khipu Use. 285-310. John Baines, John Bennet og Stephen Houston (red.). The Disappearance of Writing Systems: Perspectives on Literacy and Communication. London: Equinox. 2008.
• Urton, Gary. Andean Quipu: A History of Writings and Studies on Inca and Colonial Knotted-String Records. Guide to Documentary Sources for Andean Studies, 1530-1900. Ed. by Joanne Pillsbury, Vol I:65-86. The University of Oklahoma Press: Norman, OK., and in collaboration with the Center for Advanced Study in the Visual Arts, National Gallery of Art, Washington, D.C. 2008a.
• Urton, Gary. “The Inca Khipu: Knotted-Cord Record Keeping in the Andes.” Handbook of South American Archaeology. Edited by Helaine Silverman and William H. Isbell; 831-44.Springer: New York. 2008b.