Kaldtvannsvibriose er en bakteriell fiskesykdom som er i første rekke er påvist hos laks i norsk oppdrettsanlegg. Sykdommen skyldes infeksjon med bakterien Aliivibrio salmonicida (tidligere kjent som Vibrio salmonicida).
kaldtvannsvibriose
Sykdommen ble første gang registrert i Norge i 1977 i et anlegg i Nord-Norge, og i 1979 forårsaket den omfattende dødelighet i fiskeoppdrettsanlegg på Hitra og Smøla, derav navnet «hitrasyke». Sykdommen er også påvist hos oppdrettslaks i Shetland, Færøyene, Canada, Island og USA og kan også forekomme hos regnbueørret og torsk i oppdrett.
Ved sykdomsutbrudd er de kliniske symptomene ofte lite spesifikke, men fisken virker sløv og dorsk og kan stå høyt i sjøen med hodet mot notposen. Kramper og spiralaktige svømmebevegelser er ikke uvanlige.
Det er ofte blodige ødemer i gattregionen; gattet rager gjerne noe frem. Som oftest er det blødninger i huden under buken, og det kan finnes gråhvite sårdannelser i huden på sidene, tilsvarende dem man finner ved vibriose. Gjellene er anemiske. Innvendig finner man ofte serøs eller blodig væske i hjertesekken og bukhulen. Leveren er gjerne forstørret, gul, misfarget og som regel gjennomsatt av større eller mindre punktformige blødninger. Milten er gjerne skittengrårød. I mange tilfeller forekommer blødninger i bukhinnen, svømmeblæreveggen, fettvevet rundt tarmen og i mage-/tarmvegg. Tarminnholdet kan være blodig.
Til behandling av sykdommen brukes bredspektrede antibiotika eller kjemoterapeutika (oksolinsyre, oksytetracyklin). Vaksinasjon benyttes som forebyggende behandling med godt resultat.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.