Kavl er et flytemiddel som festes til overtelna på fiskegarn eller not. Med steiner eller andre former for søkker festet til undertelna, blir garnet stående loddrett i sjøen. Materialet i kavlene har endret seg over tid, og i dag er det mest vanlig med flottører av plast.
av oldnorsk kafli, m., flytemiddel på garn og not
Ved arkeologiske utgravninger i Bergen og Trondheim er det funnet garnkavler med forskjellig form. Noen er sigarformede, mens andre har pæreform eller er utformet som runde treskiver med hull i midten.
Først på 1800-tallet ble kavlene til torskegarn laget av cirka 40 centimeter lange trestykker, som ble festet i garnene ved den tynneste enden. På et 20 favner langt garn kunne det være 30 kavler. Ofte ble det benyttet selje eller einer til kavlene. Problemet var at kavlene trakk vann og måtte derfor med jevne mellomrom tørkes.
På fiskeriutstillingen i Ålesund i 1864 hadde de fleste garnene fra området kavler av tre. Dette endret seg etter hvert, idet trekavlene ble byttet ut med kuler av glass. Fordelen var at glasskulene ikke trakk vann, ulempen var at de kunne knuses. Glasskulene ble bundet inn i et nett med en hempe slik at de kunne festes til telna.
Ideen om å lage kavler av glass ble lansert i 1843 i et brev fra handelsmannen Christopher Faye i Bergen til Christopher Berg ved Christiania Glasmagasin. De første glasskavlene ble laget i 1843–1844 ved Hadeland Glassverk og hadde form som «flasker med hull». Fra 1845 ønsket Faye å endre kavlene til eggformede, samtidig som ideen om å binde dem inn i beskyttende nett ble lansert.
Åsnes Glassverk startet også med produksjon av sin egen versjon av glasskavler i 1845–1846, noe som var medvirkende til at Faye og Bergs forsøk på å få patent i 1846 ble avslått. Runde glasskavler ble første gang produsert ved Åsnes Glassverk i 1847, senere også på Gravdal og i Namsos. Hadeland endret form til runde kavler i 1859 etter krav fra Christopher Faye, fordi deres eggformede ble utkonkurrert.
Flere norske glassverk masseproduserte glasskavl i andre halvdel av 1800-tallet. På 1950-tallet kom kavl av plast på markedet, og glasskavlene gikk etter hvert ut av bruk. De siste glasskavlene ble produsert av Flesland Glassverk i 1956.
Til sildegarn ble det tradisjonelt brukt flytholt av tykk furubark. Utover 1800-tallet ble barken utkonkurrert av kork. Korken ble gjerne importert i hele plater, som fiskerne selv bearbeidet til garnkork med passende størrelse.
Flyndregarnene hadde gjerne ruller av never til fløyt. Den såkalte garnreppen ble kokt i vann og rullet opp på en pinne. Neverrullene ble laget så lange at de ikke kilte seg inn i maskene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.