fiskefartøyer

Den norske fiskeflåten bestod i 2024 av 5372 merkeregistrerte fiskefartøy. Over 90% av fiskefartøyene i Norge er under 15 meter (ca. 49 fot). Med utgangspunkt i fartøyenes lengde har fiskeflåten i dag følgende struktur:

• Under 11 meter – 79,4%
• mellom 11 og 14,9 meter – 12,2%
• mellom 15 og 20,9 meter – 1,7%
• mellom 21-27,9 meter – 1,7%
• over 28 meter – 5,0%

Den norske fiskeflåten utnytter en rekke levende marine ressurser og fisker med mange forskjellige fiskeredskaper. Det er mange ulike betegnelser på norske fiskefartøy ut fra hvilke områder de fisker i, som kystfiskefartøy, bankfiskefartøy eller havfiskefartøy. Mange kystfiskefartøy under 15 meter kalles sjark.

Fiskefartøy betegnes også ut fra hvilke fiskeredskaper de bruker. En tråler fisker for eksempel med trål. Et juksafartøy fisker med jukse. En autoliner fisker med autoline og en snurper fisker med snurpenot. Fiskefartøy kan også bli betegnet ut fra arten de fisker, som for eksempel en reketråler eller et snøkrabbefartøy. I fiskerireguleringene er fiskefartøyene også delt inn i ulike reguleringsgrupper ut ifra fartøyenes størrelse og ut fra hvilke arter de fisker på og med hvilke redskaper.

Det er variasjon i generelle og spesifikke betegnelser på fiskefartøy, men det de har til felles er registreringsmerket som viser hvilket fylke og distrikt fartøyene er registrert i.

Registreringsmerket består av først fylkets bokstav(er), deretter et løpenummer og til sist bokstav(er) som betegner registreringsdistriktet. Fylkesnavnet og distriktsnavnet er forkortet til én eller to bokstaver. Distriktet er som regel en kommune. Fiskefartøyet med N-300-VV er fra Nordland fylke med løpenummer 300 i Vestvågøy kommune (se bilde).

• norsk fiskerihistorie
• tråler
• sjark
• not
• fiskeri

• Historisk merkeregister (Fiskeridirektoratet)
• Fartøyregisteret (Fiskeridirektoratet)