ertebladlus

Ertebladlus er 2,2–5 millimeter lang. Ulike fargevarianter finnes, hovedsakelig grønn og rosa, og med røde øyne. Antennene er så lange som, eller lengre enn, kroppen.

Det forekommer en lang rekke underarter (morfer/raser/biotyper) av ertebladlus, og arten er derfor trolig å regne som et artskompleks av flere arter. Disse skilles gjerne på spesialisering til ulike vertsplanter.

På høsten legger bladlushunnene befruktede egg på flereårige belgvekster, og eggene overvintrer. Den har ikke vertsskifte. På våren klekker disse eggene til nymfer, der alle er hunner. Det er tre nymfestadier før de når kjønnsmodent stadium. Disse kjønnsmodne hunnene føder så levende nymfer fra ubefruktede egg (partenogenese). Totalt kan hver hunn føde omkring 100 nymfer i løpet av sesongen, som i løpet av omkring 9–11 dager igjen utvikler seg til kjønnsmodne hunner. I løpet av en sesong kan det være 7 til 20 generasjoner. På høsten vil økt nattelengde medføre at det fødes en generasjon av hanner og eggleggende hunner. Når disse er kjønnsmodne forgår befruktning, og nye overvintrende egg legges.

De fleste av hunnene som fødes er vingeløse, men ved stor populasjonstetthet vil det utvikles hunner med vinger.

Ertebladlus lever på en lang rekke belgvekster, og arter fra over 20 slekter av belgvekster i erteblomstfamilien er beskrevet som næringsplante for arten. Dette kan være arter som erter, kløver, lusern, vikke, ulike linser og bønner. De suger plantesaft fra unge blader og knopper gjennom en sugesnabel på undersiden av kroppen.

Arten er i Norge trolig vanlig nord til Trondheim. For øvrig er både forekomst og skadeomfang av arten relativt dårlig kartlagt.

Globalt er den utbredt over store deler av den tempererte delen av verden, som da inkluderer store deler av Europa og Nord-Amerika.

Arten regnes for å være en av de økonomisk viktigste skadegjørerne på belgvekster. Produksjonen kan reduseres direkte som følge av at individer suger på plantene, men i motsetning til en rekke andre bladlusarter danner ikke ertebladlus tette kolonier som gjør at de direkte skadene ikke blir så store.

Den kan ellers også utøve skade indirekte gjennom å overføre virus til plantene. Det er beskrevet mer en 30 plantevirus som ertebladlus kan overføre, blant annet vanlig bønnemosaikkvirus, bønnegulmosaikkvirus og potetvirus Y.

Ertebladlus anses som en modellorganisme, og er studert inngående i laboratorium og genetisk. Av fenomener man har studert er for eksempel polymorfisme, symbiose mellom insekter og bakterier, genetiske tilpasninger og overføring av virus.

• bladlus
• nebbmunner