dvergtrappe

Hannen kjennes på det blågrå hodet og de svarte tegningene på halsen og brystet. Hunnene er mer brunspraglete, men begge kjønn kjennes ved at de har hvite mønstre på vingene. Dvergtrappene lever i åpne og tørre landskap, gjerne steppeområder, men fines også i jordbruksområder. Man finner flere dvergtrapper i områder som brukes som beitemark enn områder som pløyes eller blir slått med jordbruksmaskiner. Fuglene lever av biller, gresshopper og andre virvelløse dyr, men spiser også en hel del planter.

Dvergtrappene er utbredt som hekkefugler i Europa i Frankrike, Portugal og Spania, Sardinia, Ukraina, sørlige deler av Russland, Kasakhstan og østover til nordlige deler av Kina. Det finnes også dvergtrapper hekkende nord i Marokko. Fuglene på den Iberiske halvøya er stort sett standfugler, men de andre bestandene trekker en del, og overvintrer ved Middelhavet og i sørlige deler av Asia.

Dvergtrappe er påvist syv ganger i Norge frem til og med 2025. De tre første funnene var i Innlandet og i Finnmark i 1888, 1900 og 1906. Deretter fikk vi tre nye funn av voksne dvergtrapper i juni til september i 2014, i Innlandet, Trøndelag og i Troms. Det siste funnet var en hann som ble sett på Jomfruland i Telemark i april 2015.

• trappefamilien