[go: up one dir, main page]

Deportasjon er forvisning til et bestemt, ofte fjernt oppholdssted. Deportasjon foretas ved bruk av makt eller trusler om bruk av makt og mot de deportertes vilje. Opp gjennom tidene har deportasjon i stor målestokk vært brukt av kolonimakter og diktaturer for å eliminere motstand og politisk uenighet, dels også for å skaffe tvungen arbeidskraft.

Faktaboks

Uttale

deportasjon

Etymologi
av latin ‘føre bort’

Noen ganger benyttes deportasjon også av demokratier. De mest kjente eksemplene på dette er trolig Storbritannias deportasjon av straffanger til Australia og andre britiske kolonier på 1700- og 1800-tallet, og deportasjonen av innvandrere fra USA, særlig fra 2025.

Ordet deportasjon brukes både om forvisning av enkeltpersoner og av hele folkegrupper. De som deporteres, har noen ganger blitt flyttet til et annet sted i samme stat, som når dissidenter i Sovjetunionen ble deportert til Sibir. Andre ganger har de blitt flyttet til fjerne områder utenfor statens grenser, som når Storbritannia deporterte straffanger til koloniene.

Deportasjon som straff

Deportasjon ble brukt som straff alt i antikken. Ostrakisme var en betegnelse på landsforvisning i det gamle Athen og rammet enkeltpersoner. Av romerne ble deportasjon brukt som straff med formål å uskadeliggjøre de forviste.

I Europa ble deportasjon av enkeltpersoner fra 1500-tallet en mye benyttet straff, som i tysk og nordisk rett avløste gammelgermansk fredløshet. Christian 5s Norske Lov av 1687 fastsatte landsforvisning som straff for en rekke forbrytelser, og trykkefrihetsforordningen av 1799 gjorde bruk av landsforvisning for forbrytelser i trykt skrift.

Fra 1600- til 1800-tallet brukte de store kolonimaktene deportasjon som straff og som ledd i kolonipolitikken. Storbritannia deporterte forbrytere blant annet til de nordamerikanske koloniene (dagens USA) og til Australia. Franske forbrytere ble deportert til Djevleøya i Fransk Guyana og til Ny-Caledonia. Deportasjoner til Fransk Guyana foregikk helt til 1935. Russland deporterte forbrytere til Sibir og Sakhalin. Deportasjon til Sibir og Sentral-Asia som straff ble på 1900-tallet fulgt opp av Sovjetunionen, der også politiske dissentere ble deportert. I Norge forekom en slags deportasjon som straff i form av arbeid på fiskerleiene nordpå. Den var lite brukt og ble opphevet i 1842 med vedtakelsen av kriminalloven.

Deportasjon som ledd i etnisk rensing og forfølgelse av folkegrupper

Fra antikken til Sovjetunionen

Deportasjon av hele folkegrupper har vært brukt i flere tusen år. Blant de første deportasjoner vi kjenner til fra historien, var fordrivelsen av Samarias israelitter til Assyria i 722 fvt. og deportasjonen av store deler av Judas befolkning til Babylonia på 500-tallet fvt. Også andre folkegrupper ble deportert til Assyria, noen av dem allerede på 800-tallet fvt. De ble blant annet brukt til å utføre byggearbeider.

Deportasjon var i flere århundrer en del av forfølgelsen av romer. I 1498 ble de utvist fra Det tysk-romerske riket. Portugal deporterte romer til koloniene fra 1500-tallet av, blant annet til Afrika, Brasil og India. Blant dem som ble deportert til britiske kolonier fra 1600-tallet av, var det også mange romer.

Også jøder ble fordrevet fra Spania og Portugal på 1500-tallet.

Store deportasjoner var en del av folkemordetarmenerne, som Tyrkia sto bak i 1915–1916. Noe senere foregikk det deportasjoner av ikke-russiske folkegrupper i Sovjetunionen, særlig til Sibir og Sentral-Asia. Blant annet ble over 90 000 georgiere deportert til Sentral-Asia mot slutten av andre verdenskrig. De fleste av disse var tyrkisktalende muslimer.

Andre verdenskrig og etterkrigstiden

Under andre verdenskrig foretok de tyske nazistene utstrakt deportasjon av jøder og romer fra Tyskland og de landene Tyskland okkuperte. Dette gjaldt blant annet i Norge. I løpet av 1942 og 1943 ble 772 jøder deportert fra Norge og endte i nazistenes konsentrasjonsleirer, de fleste i Auschwitz.

Under studentdeportasjonene i 1943 ble omkring 650 norske studenter deportert til tyske leirer, særlig til konsentrasjonsleiren Buchenwald.

Etter andre verdenskrig kom det en motreaksjon mot nazistenes deportasjoner. Tyskere ble deportert til Tyskland fra nabolandene. I alt 2,4 millioner etniske tyskere ble deportert til Tyskland fra Tsjekkoslovakia, som i Sudettyskland hadde en stor tysk befolkning.

Etter andre verdenskrig fulgte også massedeportasjoner og fordrivelse av palestinere, inkludert enkeltdeportasjoner av blant annet aktivister, fra det området som ble staten Israel. Det er omstridt i hvilken grad fordrivelsen av palestinske sivile ble systematisk utført som del av en overordnet plan, eller om det var en praksis som ble utviklet som følge av den militære konfliktens gang. Rundt 750 000 palestinere måtte forlate sine opprinnelige bosteder i perioden fra november 1947 til våren 1949, mange som følge av deportasjon.

USA under Donald Trump

Allerede under Donald Trumps første presidentperiode (2017–2021) foregikk det utstrakt deportasjon av innvandrere til blant annet Guatemala. Etter at han kom til makten for andre gang i 2025, begynte regimet omfattende deportasjoner av innvandrere. Et av hans valgløfter var å deportere 11 millioner illegale innvandrere. Trump og hans tilhengere ser en sammenheng mellom kriminalitet og immigrasjon. De utviste er blitt deportert blant annet til El Salvador, hvor de er blitt plassert i høysikkerhetsfengsler, og til Honduras. Påstått kriminelle er også blitt deportert til det lille afrikanske kongedømmet Eswatini.

I juli 2025 vedtok Kongressen i USA det republikanske budsjettframlegget One Big Beautiful Bill Act (OBBBA), som innebar en kraftig økning i finansieringen av immigrasjonshåndhevelse, internering og deportasjon av personer som er mistenkt for å være ulovlige immigranter. Mot slutten av 2025 ble ICE (Immigration and Customs Enforcement) satt inn for å deportere somaliere fra Minnesota.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Tobias haugen

kunne treng å få vite litt mere om hva det betydde og ikke bare om hvordan det oppstod

svarte Stig Arild Pettersen

Hei, Tobias - det er jeg helt enig i! For tiden har vi dessverre ikke noen fagansvarlig for straffemetoder i Store norske leksikon som kan ta tak i dette. Alt godt, redaktør Stig Arild

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg