grapefrukt

Grapefrukt antas å være en tilbakekrysning av appelsin (Citrus x aurantium) med pomelo (Citrus maxima). Frukten er kulerund eller litt flat i hver ende. Den er 8 til 15 centimeter stor og har gult, grønnaktig eller rødlig skall.

Grapefrukttreet ligner pomelotreet og har store blader med brede vinger på bladstilkene, kraftige torner og store velduftende blomster.

Grapefrukt og appelsin har de samme foreldreartene, mandarin (Citrus reticulata) og pomelo (Citrus maxima), og har derfor samme vitenskapelige navn (Citrus x aurantium). De tilhører ulike kultivargrupper, henholdsvis grapefruktgruppen og appelsingruppen.

Navnet grapefrukt skal henspille både på at fruktene henger i klaser som hos druer (på engelsk grapes). En kilde fra 1700-tallet oppgir imidlertid at navnet skyldes at grapefrukt har en druelignende duft.

Sweetie er en krysning mellom blek grapefrukt og pomelo. Frukten har gulgrønn farge, og fruktkjøttet er steinfritt med søt, fyldig smak uten grapefruktens bitterhet. Sweetie spises naturell eller presses til juice.

Ugli er trolig opprinnelig en krysning mellom grapefrukt, appelsin og tangerin. Fruktene er grovporet, gulgrønne, runde og ujevne i fasongen, fruktkjøttet er gulorange, saftig og smakfullt. Brune flekker på skallet er normalt og ikke et tegn på dårlig kvalitet. Navnet henspiller på fruktens utseende (fra engelsk «ugly»).

Grapefrukttreet kjennes ikke viltvoksende. Det antas å være oppstått i Vestindia på 1700-tallet ved en tilbakekrysning av appelsin (Citrus x aurantium) med pomelo (Citrus maxima). Grapefrukt ble først dyrket i Vestindia, siden i Florida og andre sørstater, i nyere tid også i California, Israel og andre Citrus-produserende land.

Grapefrukt inneholder noe mindre C-vitamin enn appelsiner, det vil si ca. 35 mg/100 g spiselig vare. Tilsvarende er vanninnholdet ca. 90 % og tilførsel av energi ca. 130 kJ.

Bitterheten skyldes innholdet av flavanonen naringin.

• sitrusfrukter
• rutefamilien