gaupe

Kroppsstørrelsen til gaupene varierer mye mellom forskjellige deler av utbredelsesområdet, og vekten til et voksent dyr kan være fra 8 til 38 kilo. Hannene er vanligvis større enn hunnene. De norske gaupene er blant de største, med gjennomsnittsvekt på 23 kilo for hanner og 17 kilo for hunner. Kroppslengden til norsk gaupe er 90–120 centimeter, med en kort hale på 19–23 centimeter.

Gaupe utgjør sammen med ulv, brunbjørn og jerv de fire store rovdyrene i norsk natur.

Pelsen til gaupa er vanligvis rødlig lysebrun med mørke flekker. Hvor tydelige og store flekkene er, varierer i de forskjellige delene av utbredelsesområdet. Gaupene er lysere under buken enn oppå ryggen, og den korte halen er svart på spissen. Gauper har sesongdimorfi, det betyr at pelsen er tykkere og mer grålig på vinteren enn på sommeren.

I mesteparten av utbredelsesområdet, inkludert i Norge, lever gaupa i skog og foretrekker ulendt terreng. I noen av de sydligste områdene finnes den i fjellområder og slettelandskap. Leveområdene til hvert voksne dyr kan variere mye i størrelse (100–1000 km²). Størrelsen på leveområdene avhenger av tilgangen til mat og er større der forekomsten av byttedyr er lav. Den norske gaupa har blant de største jaktområdene, og de aller største områdene som er målt i Troms og Finnmark dekker opptil 4000 km².

Gauper er mest aktive i grålysningen tidlig på morgenen og når det er i ferd med å bli mørkt.

Gauper er effektive jegere og kan drepe dyr som er langt større enn seg selv. I Norge er rådyr det mest vanlige byttedyret for gaupa, men de spiser også mindre pattedyr og fugler. De kan også ta husdyr som sau og tamrein. I Sibir, der det ikke finnes rådyr, utgjør harer den viktigste føden for gaupa.

Gauper jakter ved å forfølge byttet og så angripe i bakhold (smygejakt). Som katter flest er de veldig spenstige og kan hoppe både langt og høyt. De dreper byttet med bitt i strupen. Gauper kan oppnå stor hastighet på korte avstander, men har ikke god utholdenhet. Ungene er omtrent to måneder gamle når de begynner å følge moren ut på jakt. Det krever mye trening å lære å jakte som en gaupe.

Gauper kan bli over 20 år gamle. Voksne gauper lever alene i områder som de markerer og vokter (territorier). Det kan være overlapp mellom leveområdene til hanner og hunner, men voksne dyr omgås ikke utenom paringstiden, som er i perioden februar–april.

Ungene fødes på våren etter en drektighetstid på omtrent ti uker. Det er vanlig at kullene har 1–4 unger. Ungene lever normalt sammen med moren til hun får et nytt kull i neste sesong. Det er vanlig at ungene dier i et halvt år selv om de begynner å spise fast føde etter omtrent to måneder. Unge hunner kan få sitt første kull når de er to år gamle, mens hannene ofte er tre år ved første reproduksjon.

Etter at unge gauper forlater mor og søsken, må de finne sitt eget territorium, og i denne perioden kan de streife over store områder og er spesielt utsatt for farer. Dødeligheten for gauper i alderen 1–2 år er 50 prosent.

Gauper lager mange av de samme lydene som vi kjenner fra huskatter; de mjauer, knurrer, maler, freser og piper. Disse lydene brukes stort sett til kommunikasjon mellom individer på nært hold. Gauper er generelt sky og stille dyr, men i paringstiden kan de lage rop som høres over store avstander.

Både hanner og hunner bruker lukt fra urin og avføring til å markere territoriene sine.

Omkring 1930 ble gaupa regnet for nesten utryddet i Vest-Europa. Den ble senere satt ut i Alpene, og det finnes i dag bestander i blant annet Frankrike, Italia, Sveits, Tyskland og Østerrike. Også den norske bestanden var nesten utryddet, men tok seg opp igjen etter fredning. Økning i forekomst av små hjortedyr har også bidratt til økning i gaupebestanden flere steder i Europa.

På verdens naturvernunions (IUCN) globale rødliste har gaupa over sitt samlede utbredelsesområde status som livskraftig (2015). På den norske rødlisten fra Artsdatabanken er den norske gaupebestanden vurdert som sterkt truet (2021). Antall gauper i Norge ble i 2025 anslått til å være mellom 447 og 630. Antallet familiegrupper ble beregnet til 91. Det nasjonale bestandsmålet fastatt av Stortinget er på 65 kull i året.

Siden 1994 har det vært kvotejakt på gaupe i Norge. Jaktperioden er fra 1. februar til 31. mars og foregår i forvaltningsregioner der statsforvalteren har fastsatt kvoter. I perioden 2013–2025 er det blitt registrert 1008 felte gauper hos Statistisk Sentralbyrå (SSB). I 2025 ble det skutt 111 gauper, som er det høyeste antallet i løpet av perioden.