Vuku kirke er en kirke i Verdal kommune i Trøndelag. Kirken hører til Vera og Vuku sokn i Nidaros bispedømme og forvaltes av Sør-Innherad kirkelige fellesråd. Vuku kirke ble innviet i 1655. Den har vernestatus som listeført kirke.
Vuku kirke ligger øst for Verdalsøra. Kirkestedet er gammelt. «Vøku» er blant kirkene som inngår i Trondheim Reformats fra rundt 1589. En annen betegnelse er «Wuchoug kirke». Den første kjente kirken var trolig en stavkirke. Etter reformasjonen ble Vuku annekskirke under hovedkirken i Stiklestad. Kirken var da i dårlig stand.
Den nye kirken ble reist i 1654. Byggmester var «Oluff Johnson Kirchebygger» (Ole Johnsen Hindrum). Menigheten gav materialene, men det ble også brukt deler fra den tidligere kirken. Selve oppføringen ble utført av ti tømmermenn, som det ble betalt lønn og kost for i sju uker.
Vuku kirke ble innviet 5. februar 1655 av Erik Bredal, som var superintendent i Nidaros. I forbindelse med kirkesalget i 1720-årene ble Vuku kirke solgt til borgere i Trondheim, men menigheten kjøpte den tilbake i 1796.
Kirken ble bygd som en langkirke, med rektangulært skip og et noe smalere kor. Den er orientert på vanlig måte, med koret mot øst. På taket av skipet var det også opprinnelig en takrytter som kan ha stått relativt nær vestgavlen. Fra starten skal det ha vært et sakristi på sørsiden av koret. I regnskapet for byggearbeidet inngår det utgifter til «sakristi at flytte fra den gamle K. til den nye». Senere ble det bygd til et dåpshus ved den vestre enden av skipet. Midt på 1800-tallet gjennomgikk Vuku kirke en omfattende ombygging, men av selve konstruksjonen er likevel mye bevart.
Veggene i både skipet og koret er av laftet tømmer. Skipets langvegger er skjøtt. Gavlene er laftet helt opp, med en ekstra gavl midt over skipet. I begynnelsen ser det ut til at kirken har stått med synlig tømmer både ute og inne. Bare veggen mot vest var bordkledd utvendig. I forbindelse med arbeider i 1673 fikk skipet og koret utvendig bordkledning. Også kledningen på vestveggen ble fornyet.
Den opprinnelige inngangen til kirken var i sørveggen i skipet. Foran portalen sto et våpenhus som også var flyttet fra den tidligere kirken. Fra koret var det dør til sakristiet. I forbindelse med arbeider i 1950-årene kom fundamentet for våpenhuset til syne. De små blyglassvinduene kan ha stått bare i sørveggen til skipet og koret. I regnskapet for byggearbeidet inngår både vindusrammer og «27 Glas Vindufuer».
Mens kirker som ble bygd på landet på 1600-tallet, gjerne hadde tørrmurt fundament, fikk Vuku kirke grunnmur av murt stein. I regnskapet inngår utgifter til både murmester og kalkslager. I skipet og koret har det helt fra begynnelsen vært plankegulv som var festet til gulvbjelker. Ettersom det bare inngår utgifter til legging av gulv i regnskapet, er det mulig at man har brukt veggplanker fra stavkirken. Det er usikkert om det var gravsteder under gulvet.
I overkanten er langveggene forbundet med takbjelker. Sannsynligvis har det vært festet loftsgulv til oversiden av takbjelkene. Saltakene er understøttet av åser som bærer bord. Opprinnelig kan takene i tillegg ha vært tekket med spon. I 1673 ble det lagt nytt tak på koret. Samtidig ble takene tjærebredd. Også i 1689 fikk kirken nytt tak.
I likhet med den eksisterende takrytteren synes den opprinnelige å ha vært åttekantet. Veggene var av bindingsverk som var kledd med sulagte bord. I regnskapet inngår 20 tylfter furubord til takrytteren. Utvendig ble veggene tjæret. I 1688 ble takrytteren utbedret da kledningen var «aff fuggel i giennem huggen». I den øvre delen av takrytteren var det klokkestue. Av regnskapene for perioden 1659–1663 framgår det at kirken fikk en ny klokke. Den var støpt i Holland og henger der fremdeles. På underbygget var det en hette som var understøttet av midtmasten og sperrer. I 1688 var midtmasten så ødelagt at den måtte erstattes med en ny. Utvendig har hetten antakelig vært bordkledd. Til den øvre enden av hetten var det festet en spirstang med kule og vindfløy. I regnskapet inngår jern til stangen og kopper til knapp og fløy.
Det opprinnelige kirkerommet har vært ganske ulikt det eksisterende, som er sterkt preget av arbeider på 1800-tallet. Et viktig trekk ved det tidligere rommet har vært de bare tømmerveggene i skip og kor. I tillegg kommer de synlige takbjelkene med loftsgulvet over. Mellom skipet og koret var det dessuten et skille, en vegg av dreide spiler. Deler av inventaret er likevel de samme.
Det første alteret i koret har etter alt å dømme vært murt. I regnskapet for byggearbeidet inngår det stein til alteret. Alteret i dag er en enkel trekonstruksjon med uviss datering. Det er usikkert om kirken opprinnelig hadde altertavle. I 1699 fikk kirken den nåværende altertavlen, som ble laget av Lars Pedersen Bilthugger. Foran alteret kan det ha vært et knefall. Det eksisterende knefallet med dreide spiler stammer trolig fra arbeider i 1840-årene.
På alteret har det ligget en alterduk. Dessuten kan det ha hengt et alterklede foran alteret. Når det gjelder alterutstyret, er det i kirken to lysestaker av messing som ble gitt til «Wocho Kircke 1666». De eldste delene av altersølvet i kirken er fra 1800-tallet.
Siden kirken hadde sakristi fra begynnelsen, er det grunn til å anta at skriftestolen var plassert der. I koret har det vært benk for presten og et sted der superintendenten eller prosten kunne sitte ved visitasjon av kirken. I tillegg har det trolig vært en klokkerstol.
Mellom koret og skipet synes det å ha vært et korskille med dører. Til regnskapet hører gangjern til dørbladene. I 1686 ble det bygd et nytt korskille med vegger av dreide spiler og dør i selve åpningen. Deler av korskilletoppen, der det er skrevet «ANNO» og «1686», finnes fremdeles i kirken. I tillegg er det bevart to fyllingsdører med speil i den nederste delen og dreide spiler i den øverste, som ser ut til å stamme fra korskillet.
Også deler av inventaret kan ha blitt flyttet fra den tidligere kirken. Et eksempel er prekestolen, siden det ble betalt bare for selve oppsettingen i den nye kirken. Prekestolen er av 1600-tallstype og plassert i det sørøstre hjørnet av skipet. Over prekestolen er det montert en lydhimmel.
I skipet har det sannsynligvis vært benker på hver side av midtgangen. I forbindelse med byggingen ble det betalt for 32 benker. I 1677 ble det bygd et nytt galleri i den vestre delen av skipet. Til galleriet hørte det også «opphøyede» stoler, men trolig var det benker som dannet et slags amfi. Opprinnelig må det ha vært trapp fra skipet.
På veggene i koret og skipet kan det ha hengt bilder og epitafier. I himlingen har det hengt én eller flere lysekroner. Den eldste messinglysekronen i skipet er likevel ikke eldre enn fra 1854.
Døpefonten kan opprinnelig ha vært plassert i et avlukke i den vestre enden av skipet. I regnskapet inngår en ny døpefont med «dør och svarffuet piller». I 1683 ble det tømret et eget dåpshus vest for skipet med døråpning inn til kirken. Den fint utformede portalen fra 1686 har nok sammenheng med det. Utformingen av den opprinnelige døpefonten er uviss, men det har trolig vært et døpefat av metall. Det kan være et rikt dekorert fat av messing som er i Vuku kirke.
I 1812 ble det bygd nytt sakristi på nordsiden av koret, med inngang i den østre veggen. I 1816 ble inngangen til skipet i sørveggen lukket, men selve døra synes å ha blitt stående. Samtidig ble dåpshuset erstattet av et våpenhus i to etasjer med trapp opp til galleriet. I 1844 slo lynet ned i takrytteren som brant ned. I tillegg fikk taket, himlingen, dører, vinduer og gulvet store skader. Også våpenhuset ble skadd. Det virker nesten utrolig at kirkeklokken fra 1663 er bevart.
I 1846 ble Vuku kirke satt i stand under ledelse av byggmester Ole Johnson Anshus fra Skogn. Innvendig i kirkerommet fikk veggene brystninger. Over brystningen ble veggene «flathugget og tiljevnet», og senere rappet med leire. Samtidig ble de innstikkende novendene i skipet tatt bort. På veggene er det flere steder malte dekorasjoner med bibelske figurer og arkitekturelementer, utført av den svenske maleren Erik Walne. I forbindelse med arbeidene ble det også lagt nytt gulv i kirken og korskillet ble fjernet. Nå åpner koret seg med tilnærmet full bredde mot skipet under en buet overdekning. I skipet ble det sannsynligvis satt inn nye benker med dører. Til og med den gamle prekestolen ble ombygd og lydhimmelen fjernet. Som en del av arbeidet ble dessuten himlingen i skipet rappet, og koret fikk en buet himling av tre som også ble dekorert av Walne. Utvendig ble veggene kledd med tømmermannspanel, og de utstikkende novendene ble kasset inn. I utgangspunktet var det et ønske at den nye takrytteren skulle ha kuppel, men dette ble avslått. I stedet valgte man en konstruksjon med spiss, åttekantet hette og vulst ved foten, som synes å tilsvare den tidligere takrytteren. Den nye midtmasten skulle være 14 alen lang.
I 1863 ble det satt opp et nytt galleri langs nordveggen i skipet, og i 1871 ble vestgalleriet utvidet for å kunne gi plass til sangkoret. I 1880 ble inngangen til sakristiet flyttet til vestveggen, og i 1883 erstattet man de gamle benkene i skipet med «tidsmæssige og bekvemme åbne bænke med rygstød». På et maleri som viser kirken på slutten av 1800-tallet, er veggene rødmalte med hvite novkasser. Både våpenhuset og skipet har dør i sørveggen. Vinduene i skipet og koret er torams, med 2 × 3 glass i hver ramme.
Omkring 1900 fikk kirken ny utvendig kledning og nye firerams vinduer i skipet og koret med 2 × 5 glass i hver ramme, og samtidig ble døra i skipets sørvegg fjernet. I 1904 fikk kirken ny inngangsdør i skipets sørvegg. I 1922 ble takrytteren kledd på nytt med sulagte bord. Til toppen på hetten er det festet en spirstang med kule, vindfløy og utsmidde ornamenter. I forbindelse med arbeider i 1931 ble grunnmuren utbedret og gulvet fornyet. Gulvet er festet til gulvbjelker på tvers av rommet, som igjen er lagt på eldre, langsgående bjelker. Gulvet i koret ligger noe høyere enn gulvet i skipet.
Til 300-årsjubileet i 1955 ble Vuku kirke restaurert tilbake til et mer opprinnelig utseende med John Egil Tverdahl som arkitekt. Teknisk konservator Ola Seter hadde ansvaret for interiør og inventar. Også prekestolen ble restaurert, og lydhimmelen kom på plass igjen. Samtidig ble galleriet langs nordveggen i skipet fjernet. Den nye døpefonten, skåret av Jon Suul til samme jubileum, er plassert i koret. Vuku kirke ble på nytt satt i stand til 350-årsjubileet i 2005.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.