Vatnås kirke
Vatnås kirke var en «lovekirke» som ble holdt i hevd av allmuen. Nær kirken ligger også en Olavskilde som var kjent for sitt helsebringende vann.
Vatnås kirke er en kirke i Sigdal kommune i Buskerud. Vatnås er en tømret korskirke fra rundt 1660 og har omtrent 125 sitteplasser.
Kirken hører til Sigdal sokn i Tunsberg bispedømme. Den forvaltes av Vatnås grendelag, og blir brukt til kirkelige handlinger ved enkelte anledninger. Kirken har vernestatus automatisk listeført.
Korskillet er delvis rekonstruert, men prekestolen er opprinnelig.
Vatnås kirke ligger omgitt av kirkegård i en skogkledd skråning. I eksteriøret har kirken bevart mye av sitt opprinnelige preg.
Vatnås kirke tegnet av August Schneider i 1867. Foto: Riksantikvarens arkiv
Vatnås kirke ligger på en skogkledd kolle i bygda Grenskogen vest for Vikersund. Kirkestedet går tilbake til middelalderen. Kirken synes å ha blitt opprettholdt som gavekirke. Ved kirken ligger Olavskilden, som kirken har navn etter og som skal ha vært et viktig valfartsmål. Vannet hadde rykte for å kunne helbrede langt inn i protestantisk tid.
Den tidligere kirken i Vatnås var en stavkirke. I 1590-årene var bygningen svært forfallen og ute av bruk. Det er bevart flere inventardeler fra denne kirken, blant annet det kjente relikvieskrinet fra midten av 1200-tallet som nå er i Nationalmuseet i København. I kirken er det et krusifiks fra første halvdel av 1300-tallet. Etter reformasjonen lå Vatnås kirke nærmest øde.
Da den nåværende kirken ble oppført rundt 1660, var det også som privat eid gavekirke. De skriftlige kildene er derfor mangelfulle. I 1673 ble det holdt bare én gudstjeneste i året, «for detz besuerlige Reyse schyld».
Vatnås kirke
Kirken er en korskirke med koret i den ene korsarmen og takrytter over korsmidten. Den er orientert på vanlig måte, med koret mot øst. Tverrarmene er noe smalere enn skipet og koret.
Veggene er av laftet tømmer. I tverrarmene er de tre omfar (omganger tømmer) lavere enn veggene i skipet og koret. Karakteristisk for veggene er at svillene har utstikkende ender. Gavlene er laftet helt opp. Trolig har de utvendige veggene opprinnelig stått uten kledning.
Inngangen er mot vest. Til dørbladet er det festet en middelaldersk dørring med årstallet 1681. Fra starten har døra slått inn mot kirkerommet. Foran portalen er det et åpent bislag. På taket er det en smijernsfløy med innskriften «SHS 1672». Koret har egen inngang i sørveggen. Til døra er det festet en liten bronsering med dyrehoder, som kan være fra den tidligere kirken.
Også vindusåpningene i skipet og koret virker opprinnelige. De tidligste vinduene var av blyglass. To av de tidligere blyglassvinduene i østveggen i koret ble rekonstruert i forbindelse med en restaurering av kirken i 1940-årene.
Bygningen har en enkel grunnmur av stein. Gulvplankene er festet til gulvbjelker. Det er ikke opplysninger om gravsteder inne i kirken.
Saltakene over korsarmene er understøttet av åser. Til åsene er det festet bord som tidligere var tekket med spon. Mønet på vestgavlen har spirstang med vindfløy, der årstallet 1672 er stanset ut. Til østgavlen på koret er det festet et spir med vindfløy med årstallet 1688.
Takrytteren kan være opprinnelig. Det firkantede underbygget har vegger av bindingsverk og er utvendig kledd med stående bord. I underbygget er det klokkestue med lydglugger i alle retninger. Den ene klokken er fra middelalderen og stammer trolig fra stavkirken, den andre er datert 1687. Saltaket på underbygget har en spiss, åttekantet hette, som er understøttet av midtmast og sperrer. Også takrytteren har vært tekket med spon. Til hetten er det festet et spir med kule, utsmidde ornamenter og vindfløy. I vindfløyen er årstallet 1672 utstanset.
Altertavlen fra 1665 har et storfelt med en framstilling av Jesu dåp. På alteret står en kopi av Vatnås-skrinet som ble gitt i gave til kirken i 1996. De malte dekorasjonene på tømmerveggene ble restaurert i 1947–1948.
De innvendige veggene i kirkerommet har flattelgjede stokker, rikt dekorert med malte ranker. I koret er det også malt draperier på den nedre delen av tømmerveggene.
Himlingen er av profilerte bord festet til profilerte takbjelker. Både himlingsbordene og takbjelkene har malte dekorasjoner. I himlingen er det hull til tau fra kirkeklokkene i takrytteren. Den som ringer, gjør det stående i kirkerommet.
I kirkerommet er dekorasjonene på veggene og himlingen restaurert. Med det restaurerte korskillet og de bevarte delene av det opprinnelige inventaret, gir de langt på vei et inntrykk av hvordan det hele så ut på 1600-tallet.
Alteret er en enkel fyllingskonstruksjon og er nok opprinnelig. På alteret lå det en duk. I kirken er det oppbevart et antependium fra rundt 1700, av ull og med trykt mønster. På alteret står en altertavle merket «Anno 1665». Tavlen har et midtfelt med Jesu dåp vist i relieff, og figurer av Moses og Aron på sidene. I tillegg har den utskåret gavl og fint dekorerte vinger. Antakelig er tavlen skåret av den kjente Christopher Ridder fra Christiania. Den ble malt i 1679. Også det middelalderske relikvieskrinet sto på alteret.
Prekestolen er sannsynligvis opprinnelig. De malte dekorasjonene kan være fra 1796.
Prekestolen på sørsiden av koråpningen er mangekantet og av 1600-tallstype, med utskårne rammer og bibelske figurer i sidefeltene. Over den er det en mangekantet lydhimmel. Prekestolen synes å ha blitt malt i 1796. Det er mulig at Christopher Ridder har skåret både dekorasjonene i korskillet og prekestolen med lydhimmelen. Ved prekestolen er det plassert en lysarm av smijern med årstallet 1694 og et firedelt timeglass av 1600-tallstype.
Døpefonten kan opprinnelig ha vært plassert i vestenden av skipet. Kirken har en døpefont av tre, malt i 1685. Fonten er åttekantet, med skål og fot. Døpefatet er av drevet messing, med en avbildning av syndefallet i bunnen.
Fra den tidligere kirken på stedet stammer en del av et krusifiks som er datert til første del av 1300-tallet.
I 1679 fikk kirken malte veggdekorasjoner, supplert på 1700-tallet. De malte dekorasjonene ble overmalt på 1800-tallet, men fremkalt igjen i 1948.
I kirken er det en kalk med årstallet 1682. Det er dessuten fire barokke alterstaker av messing, den ene med «Anno 1673» inngravert, og to tinnstaker med årstallet 1667. For tjenesten ved alteret har presten hatt messeserk og messehagel, men det mangler skriftlige opplysninger om dem. I kirken er det oppbevart en messehagel av rosa silke med applikert kors av gull- og sølvkniplinger på ryggen, datert til 1700-tallet.
Det mangler også skriftlige opplysninger om resten av det tidligste inventaret i koret. Sannsynligvis har det vært en benk der presten tok imot skriftemål. I tillegg var det trolig en klokkerbenk og en stol som superintendenten eller prosten kunne bruke når de visiterte kirken.
På nordveggen i koret henger det et maleri av Jesus på korset. Ifølge en innskrift ble det gitt til kirken i 1679 av Hieronimus Sparre, som var borger av Tønsberg og handelsmann på Strømsø. Til 1600-tallsinventaret hører dessuten et maleri av Jesus og disiplene, som nederst er merket med årstallet 1680, men det er uvisst hvor det opprinnelig har hengt. På østveggen i koret henger det lysskjold av drevet messing fra 1683.
Det restaurerte korskillet har vegger med brystning og dekorerte spiler på hver side av selve koråpningen. Om det opprinnelig har hatt dør, er uvisst. På brystningen finnes det rester av 1600-tallsdekorasjoner.
I skipet var det benker på hver side av midtgangen. Veggene har spor etter de opprinnelige benkene, som hadde loddrett rygg og smalt sete. De bevarte vangene er rektangulære og har topplist. På vangene er det dessuten malt gårdsnavn.
I vestenden av skipet henger det en lysekrone av smijern som kan være fra middelalderen. Over åpningen til den nordre korsarmen hang det tidligere en messinglampe fra 1684.
I 1796 ble trolig gulvet i skipet og koret hevet, samtidig som det ble satt inn nye benker. Også den utvendige kledningen med over- og underliggere kan være fra samme tid.
Fra 1801 finnes det en opplysning om gudstjeneste «förste Söndag efter St. Hansdag, da Mennesker fra adskilige Bögder forsamles». Døra i vestportalen ble sannsynligvis snudd i 1820-årene.
Benkene i skipet stammer fra restaureringen av kirken i 1947-1948.
I 1831 søkte en lokal person om erstatning for skade som de kirkesøkende hadde gjort på eiendommen i forbindelse med feiringen av sankthans. I 1842 ga herredsstyret midler til takstein på kirken. I 1875 gjennomgikk kirken betydelige forandringer. Koret fikk et lavere skille, vinduene ble gjort høyere, og det ble satt inn nye vinduer. Samtidig flyttet man prekestolen til nordsiden av koråpningen, og kappet den nederste, gjennomgående stokken over koråpningen. I kirkerommet ble veggene overmalt med hvit farge. Også en del av inventaret ble overmalt. Skipet fikk nye benker, og benkene i tverrarmene ble snudd i øst- vest-retning. Det ble også satt inn ovner.
Vatnås kirke ble satt i stand i 1947–1948, under ledelse av konservator Finn Krafft og i nært samarbeid med Riksantikvaren. Deler av inventaret ble restaurert og flyttet tilbake til sin opprinnelige plass, og dekorasjonene på veggene i kirkerommet ble avdekket. Det kom også nye benker i skipet. I 1993 og 1994 ble krusifikset og middelalderlysekronen restaurert. I 1996 fikk kirken en kopi av relikvieskrinet, som nå står på alteret.
Til kirken hører en lysarm med malt årstall 1694.
Et relikvieskrin som er datert til midten av 1300-tallet ble i 1738 sendt til København.
I den vestre korsarmen henger et maleri med årstallet 1680 som viser Jesus og disiplene.
Maleri med bibeltekst på brystningen sør for koråpningen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.