[go: up one dir, main page]

Typetegninger er arkitekttegninger for byggeoppgaver som kan benyttes av flere byggherrer, uavhengig av leverandører. De er utviklet for å rasjonalisere både arkitekt- og byggearbeidene.

Mangel på arkitekter og fagekspertise var en viktig årsak til at det offentlige utviklet typetegninger. Målsettingen var å fremme gode rasjonelle løsninger som samfunnet så seg tjent med. Typetegninger er blitt utviklet for en rekke byggeoppgaver, alt fra kirker, jernbanestasjoner, landbruksbygg og boliger. Her illustreres utviklingen av typetegninger for boliger.

Bureising på landsbygda

Magnus Poulsson vant flere arkitektkonkurranser om boliger på landsbygda
Av .
Hustype tegnet av Johan Lindstrøm for Landbruksdepartementet 1935
.

Utviklingen av landbruket og mangel på profesjonell fagekspertise gjorde at det allerede på 1800-tallet ble initiert utarbeidelse av typetegninger landbruksbygg. I 1863 engasjerte Indredepartementet arkitekt E.C.B. Christie til å utarbeide mønstertegninger for boliger på landsbygda. For å styrke bureisinga og begrense emigreringen til Amerika ble det arrangert flere arkitektkonkurranser for å utvikle gode boliger og landbruksbygg på begynnelsen av 1900-tallet. Arkitekt Magnus Poulsson vant flere førstepremier.

De første forsøkene på type-/mønstertegninger fikk liten praktisk betydning. Først med typetegningene fra Landbruksdepartementet på 1930-tallet fikk typetegningene en større utbredelse, blant annet med et hus i halvannen etasje tegnet av Johan Lindstrøm.

Bureising på landsbygda
.

Gjenreisningen

Hustype fra "Norske hus for land og by" 1940, også brukt til "Svenskehusene"
.
Hustype 202 fra Boligdirektoratet 1948
.

Krigsutbruddet i 1940 og bombingen av norske byer krevde raskt nye boliger og behov for tegninger. Krigsskadetrygden og Gjenreisningsnemden henvendte seg da til Norske Arkitektens Landsforbund og ba om hjelp. 40 arkitekter fra hele landet utarbeidet 44 hustyper i løpet av noen måneder, samlet i katalogboken Norske hus for land og bygd. Den første gjenoppbyggingen ble delvis gjennomført etter disse tegningene. Ikke minst viktig var en hustype tegnet av D. Morseth, M.W. Gedde og G.Ø. Jørgen som ble brukt som utgangpunkt for Svenskehusene, hus forært av det Svenske Røde Kors. Disse er fortsatt å se i flere byer nordpå.

Etter krigen krevde gjenreisningen omfattende boligbygging med tilhørende arkitekthjelp. Gjenreisningsdirektoratet arrangerte en arkitektkonkurranse i 1945 for utvikling av boliger til Nord-Troms og Finnmark. Innkomne forslag, mange tegnet av arkitekt Jens Selmer, la en mal for gjenoppbyggingen av småhus nordpå.

Gjenreisningsdirektoratet ble erstattet av Boligdirektoratet i 1946, som fortsatte å utarbeide typetegninger. I 1947 utarbeidet arkitekt Sofus Haugen Gjenreisingens skissebok, med boligtyper tegnet av Boligdirektoratet, distriktsarkitektene og Norske Arkitekters Landsforbund. Materialet ble spredd landet rundt, med planer og snitt i 1:20.

Utover på 1950- og 1960-tallet fortsatte Boligdirektoratet å utarbeide typetegninger for småboliger.

Boligtype 111 fra Boligdirektoratet 1962
.

Ferdighusfirmaene overtar

Husbanken prosjekteringssystem var det siste bidraget til utvikling av typetegninger fra det offentlige
.

I 1965 ble boligdirektoratet nedlagt og arkitektene overført til Husbanken og arbeidet med typetegninger stoppet opp. Ferdighusindustrien var i sterk utvikling, med Moelven Bruk og Block Watne i spissen. Behovet for typetegninger var ikke lenger det samme.

Ferdighusindustrien utviklet etter hvert en rekke hustyper med varierende arkitektonisk kvalitet. Husbanken var kritisk til utviklingen. Arkitektkontoret utarbeidet i 1971 et prosjekteringssystem for småhus. Målsettingen var å utarbeide hustyper som passet sammen og som kunne tilpasses forskjellige tomtesituasjoner. Arkitektene Tor Karlsen og Ingolf Westbø utviklet en rekke hustyper basert på dette systemet. Tegningene ble brukt av noen mindre boligbyggelag blant annet i Drammen. De siste hustypene ble utviklet i 1977. Dette ble de siste typetegningene utarbeidet av eller for offentlige myndigheter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg