Terningmoen

Mannskaper fra blant annet Terningmoen kom i strid med nazistene ved Midtskogen 10. april 1940. Okkupantene ble stanset og tvunget til å returnere til Oslo, men dagen etter ble Terningmoen (og Elverum) utsatt for et kraftig tysk bombardement. Mer enn 40 mennesker mistet livet, hvorav rundt halvparten var militært personell og halvparten sivile.

Okkupasjonsmakten overtok Terningmoen og bygde den ut kraftig. Leirområdet ble utvidet vestover og leiren fikk blant annet flere forlegninger i laft og lemmekonstruksjon. Dette er bygninger som fortsatt står og er i bruk. Den omfattende norske undervisningsvirksomheten som hadde foregått i leiren før andre verdenskrig, ble flyttet til Storbritannia og Sverige.

Etter freden i 1945 ble Terningmoen først brukt som samle- og gjennomgangsleir for tyske krigsfanger, kanskje var så mange som 40 000 tyske soldater internert på Terningmoen i perioden mai–juli 1945. Kort tid etter åpnet Forsvarets skoleaktivitet opp igjen.

På 1980-tallet ble Terningmoen standkvarter for Østoppland heimevernsdistrikt nr. 05 og ny elevforlegning ble oppført. På 1990-tallet reduserte Forsvaret aktiviteten i leiren, og det territoriale ansvaret for landforsvaret ble etter hvert overført til Heimevernet. En del skolevirksomhet foregikk imidlertid fortsatt, og denne ble kraftig styrket da Gardeskolen flyttet til Terningmoen i 2006.

I 2008 ble en del av leirområdet solgt for å gi tomt til flerbruksanlegget Terningen Arena.

Det er altså grovt sett tre omfattende utbyggingsperioder som preger dagens Terningmoen leir: Etableringsperioden, andre verdenskrig og etterkrigstiden. Deler av bygningsmassen fra de to første periodene er vernet, blant annet de tolv énetasjes soldatbrakkene fra det eldste bygningsmiljøet samt de eks-tyske laftehyttene. Et tun med unike lemmebrakker fra andre verdenskrig helt syd i leiren ble også fredet av Riksantikvaren i 2004.