Grønt = Land som har ratifisert konvensjonen (partene). Beige = Land som har undertegnet, men ennå ikke ratifisert konvensjonen (ikke-partene)
POP-er, eller persistente organiske miljøgifter, er i hovedsak menneskeskapte organiske forbindelser som ikke brytes ned i naturen. POP-er er mobile og kan ha betydelig negativ innvirkning på menneskehelsen og miljøet.
POPs, persistent organic pollutants
De fleste POP-er er plantevernmidler eller insektmidler, men det er også løsemidler, legemidler og industrikjemikalier som regnes som POP-er.
POP-er har vært brukt siden 1940-årene blant annet i produkter for skadedyrbekjempelse, flammehemmere, bunnmaling eller UV-filtre i maling, belegg og matemballasje.
Noen av de mest kjente eksemplene på POP-er er:
Disse kjemikaliene tar svært lang tid å bryte ned. I fagspråket sier man at de er persisterente.
Siden de er så persistente akkumuleres de i jord, sedimenter og fettvevet hos levende organismer, inkludert dyr og mennesker.
De akkumuleres ikke bare i enkeltorganismer (bioakkumulering), men konsentreres også i næringskjeden (biomagnifisering), noe som gjør toppredatorer, inkludert mennesker, særlig utsatt for virkningene av disse stoffene.
Dessuten kan de spres med vind (atmosfærisk sirkulasjon) og vann (havstrømmer), og dermed kan de fleste POP-ene som dannes i ett land påvirke mennesker og dyreliv langt unna der de brukes og slippes ut.
Det er påvist POPer i Norge, for eksempel i sedimentprøver fra Kongsfjorden, som ble tatt i perioden 2018–2022.
POPer er svært giftige. Hos mennesker er mange POP-er kjente eller mistenkte kreftfremkallende stoffer og kan forstyrre hormonsystemet, påvirke hormonreguleringen og forårsake forstyrrelser i reproduksjon, utvikling og immunforsvar. Eksponering kan også føre til nevrologiske effekter, særlig ved å hemme utviklingen av hjernen og nervesystemet hos barn.
Til tross for omfattende forskning er de nøyaktige mekanismene som ligger til grunn for mange av disse helsevirkningene fortsatt ikke fullt ut forstått.
Folk utsettes hovedsakelig for POP-er gjennom forurenset mat. Mindre vanlige eksponeringsveier er inntak av forurenset vann og direkte kontakt med kjemikaliene.
En rekke befolkningsgrupper er spesielt utsatt for eksponering for POP-er, blant annet personer som spiser store mengder fisk, skalldyr eller vilt som inneholder mye fett og er lokalt hentet. For eksempel kan urfolk være spesielt utsatt.
I naturen kan POP-er ha alvorlige økologiske konsekvenser.
Gjennom biomagnifisering øker konsentrasjonene på høyere næringsnivåer, noe som fører til økt belastning hos toppredatorer som rovfugler, sjøpattedyr og store fisker.
Blant de observerte effektene er redusert fruktbarhet, utviklingsavvik, svekket immunforsvar og økt dødelighet.
Stockholmskonvensjonen om persistente organiske miljøgifter er en internasjonal miljøavtale som har til formål å eliminere og begrense produksjonen og bruken av POPer. Den ble signert i Stockholm 23. mai 2001 og trådte i kraft 17. mai 2004.
Opprinnelig sto det 12 kjemikalier på listen (ofte kalt «de skitne dusin»), men i løpet av årene ble flere kjemikalier lagt til, blant annet et UV-filter (UV-328) og kjemikalier som tilhører PFAS-gruppen (PFOS, PFOA og PFHxS). Selv om mange av disse stoffene er forbudt, tillater visse unntak begrenset bruk av dem under strenge kontrolltiltak (for eksempel kan DDT fortsatt brukes til malariabekjempelse i bestemte situasjoner).
Overvåkingsresultater viser at mens de opprinnelige POP-ene er i tilbakegang, skaper kjemiske erstatningsstoffer nye bekymringer. En sentral del av arbeidet med å bekjempe POP-er er å øke bevisstheten og overvåke dem i miljøet. For å redusere trusselen og de skadelige virkningene av POP-er kreves det en koordinert innsats på flere nivåer fra forskere, myndigheter, næringslivet og enkeltpersoner.
Vitenskapelig forskning er avgjørende for å forstå hvordan persistente organiske miljøgifter oppfører seg i miljøet og hvilke helsekonsekvenser de har, samt for å utvikle tryggere alternativer og teknologier som reduserer utslipp og eksponering. Myndighetene kan innføre forbud og restriksjoner, forvalte lagrene på en sikker måte, investere i renere teknologier og støtte internasjonale avtaler. Samtidig kan industrien utvikle og ta i bruk sikrere alternativer, forbedre produksjonsprosessene for å minimere utslipp av uønskede POPer og håndtere avfall på en ansvarlig måte.
Enkeltpersoner kan bidra ved ganske enkelt å redusere etterspørselen etter produkter som bidrar til utslipp av persistente organiske miljøgifter, samt ved å holde seg oppdatert om miljøspørsmål og støtte politikk og organisasjoner som arbeider for å redusere forurensningen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.