Høyt i byen og med en staselig totårnsfasade er Skien kirke et monumentalt innslag i bybildet.
Skien kirke er en kirke i Skien kommune i Telemark. Kirken hører til Skien sokn i Agder og Telemark bispedømme. Den forvaltes av Skien kirkelige fellesråd.
Kirken stod ferdig i 1894 og ble vigslet samme år. Den har 800 sitteplasser. Kirken ble tegnet av arkitekt Hagbarth Schytte-Berg og har vernestatus som «Listeført (etter 1850)».
Variasjon i detaljer, men en samlet helhet preger gjerne kirkerommene under den sene og udogmatiske nygotikken.
Malte nygotiske planteornamenter utfyller de nygotiske arkitekturformene.
Malte nygotiske planteornamenter utfyller de nygotiske arkitekturformene.
Skien kirke er blant landets mest monumentale. Dette skyldes både utformingen med de to majestetiske vesttårnene med høye, slanke tårnhetter, og at kirken ligger høyt over bysentrum.
Kirkens grunnplan er formet som et latinsk kors med sentraliserende tendenser. Utvendig er kirken kledd med rød forblendstein og med glasert mørkebrun teglstein som markering av fasadebånd og bueslag. Både materialbruk og enkeltformer er de samme som i Sagene kirke i Oslo, men tårnformene og deres plassering gir likevel Skien kirke et helt annet uttrykk.
Skien kirke har skråskåret korbue for bedre kommunikasjon med menigheten ute i skipet og i korsarmene. Likevel fikk den med sitt lengre hovedskip mer preg av langkirke enn Sagene kirke. Gallerier ble bare oppført i tverrskipene og over hovedinngangen, hvilende på murte segmentbuer båret av granittsøyler. Hovedskipet ble utformet som basilika, men altså uten gallerier i de lave sideskipene. Hele kirkerommet ble her påkostet murte ribbehvelv.
Interiøret har stor variasjon i former og teglsteinstyper. Her er også uvanlig mye malt dekor. Denne mangefargede dekoren fyller hele korbuen med plante- og rankemotiver i gotisk stil. Lignende malt dekor er også utført som rosetter i hvelvenes kryss og som bånd langs kanten av brystpanelene. Benker og brystpanel er brunbeiset så treverkets struktur er synlig uten den foregående periodens imitasjonsmaling.
Altertavlene ble gjerne lave da glassmalerier ble vanlige og overtok tavlens rolle ved slutten av 1800-tallet.
Både altertavle og prekestol er murt i teglstein. Altertavlen er formet som en kirkefasade med fem portaler på rad, kronet av hver sin gavl og med tre tårn over. Buefeltene i alter og prekestol ble utstyrt med malte fremstillinger av bibelske og kirkehistoriske personer i årene 1918–1921. Kristus-figuren står sentralt i altertavlen, flankert av evangelistene.
På prekestolen fikk en noe uvanlig samling plass: Hans Nielsen Hauge, den danske reformator Hans Tausen, Olav den Hellige, Paulus, Peter, Martin Luther, kirkefedrene Augustin og Ambrosius og til slutt Johannes Chrysostomos som var en veltalende biskop i Konstantinopel.
Prekestolen er i samme formspråk som altertavlen. Rundt 1920 ble den utsmykket med en usedvanlig samling bibelske og kirkehistoriske personer.
Kirkens glassmalerier ble levert til innvielsen av firmaet Hemmersdorff & Co i Tyskland. De viser sentrale kristne symboler og scener i koret, og Peter og Paulus i tverrskipene, montert inn i rikt utformet gotisk bladverksdekor.
Galleriet måtte utvides i 1954 for å få plass til et av landets største kirkeorgler.
Orgelet fra kirkens innvielse ble ombygget og kraftig utvidet til et av landets største kirkeorgler i 1954.
I middelalderen hadde Skien en steinkirke som brant flere ganger. Den nåværende kirken erstattet en fra 1783 som gikk med i den store bybrannen i 1886. Etter brannen ble byen regulert på nytt. Kirketomten ble flyttet lengre opp i byen og lagt ytterst på platået på Lie.
Det ble holdt arkitektkonkurranse om den nye kirken 1887, men den forårsaket så stor uenighet at det ble holdt en mindre konkurranse to år senere. Resultatet ble at oppdraget gikk til Hagbarth Schytte–Berg, som hadde bosatt seg i byen etter bybrannen.
Schytte–Berg var utdannet ved den tekniske høyskolen i Berlin, og i forbindelse med kirkeplanene i Skien reiste han i 1889–1890 utenlands igjen for å videreutdanne seg i kirkearkitektur hos professor Johannes Vollmer i Berlin. Det er likevel i stor grad datidens dominerende tyske kirkearkitekt, Johannes Otzen, sin karakteristiske og udogmatiske nygotikk man finner igjen i Skien kirke, men noen bestemt kirke er ikke påvist som forbilde. Løsningen med de to tårnene her er for eksempel helt annerledes enn hans andre to-tårns prosjekter.
Skien kirke fremstår fremdeles i stor grad slik den ble oppført med opprinnelige former, innredning og farger. Men det har vært store vedlikeholdsproblemer gjennom tidene. I 1920-årene måtte store partier av den utvendige teglsteinen skiftes ut på grunn av forvitring, og prosessen måtte gjentas igjen i 1960-årene. Siste gang med stein av ny produksjon som skal ha bedre holdbarhet. Omfattende fuktskader innvendig ble utbedret med ny puss og gjenoppmaling av opprinnelige farger og dekor omkring 1970.
I 1980-årene ble det påvist store skader i tårnfundamentene. Ved byggingen ble det pælet ned til 35 meters dybde for å fundamentere til fjell. I 1980-årene var tømmerflåtene som hvilte på pælene og bar grunnmuren, råtnet fordi grunnvannet hadde sunket. Tømmerflåtene ble i en stor og komplisert operasjon erstattet med en murt flåte under hovedfasaden og deler av skipet. Man sikret også mot ny drenering av grunnvannet.
Som en gotisk katedral har Skien kirke tre portaler i hovedfasaden.
Variasjoner og utsøkt detaljering ved hovedportalen
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.