Sør-Dakota

Elven Missouri renner fra nord til øst og deler Sør-Dakota i to. Øst for elven er landskapet jevnet ut av tidligere isbreer; vest for elven preges det ikke-glasiale landskapet av vind- og vannerosjon. Lengst i vest finnes delstatens mest karakteristiske særpreg i Black Hills, en fortsettelse av Rocky Mountains, og hever seg i gjennomsnitt cirka 900 meter over det omkringliggende slettelandet. Høyeste punkt er Harney Peak med 2207 meter over havet, som også er det høyeste punkt i Nord-Amerika øst for Rocky Mountains.

Black Hills er et av de få skogkledde områdene i delstaten. Her ligger det berømte Mount Rushmore National Memorial. Sørvest for Black Hills ligger Badlands med sine karakteristiske kløfter og klipper formet av vind, regn og oversvømmelser. Området er gjort til nasjonalpark. Øst for Missourielven består landskapet for det meste av et bølgende slettelandskap dekket med fruktbar moreneleire. Tidligere var disse slettene dekket av kort gress, i dag er områdene dyrket opp.

Området der Sør-Dakota ligger i dag var opprinnelig bebodd av ulike siouxgrupper, blant annet dakota og lakota. I dag utgjør amerikanske urfolk den største minoritetsgruppen i delstaten. På slutten av 1800-tallet vokste befolkningen raskt gjennom innvandring fra Tyskland, Skandinavia, Storbritannia og Irland. Delstaten har fortsatt mange innbyggere med norsk bakgrunn.

En høy andel av befolkningen regnes som hvite, og Sør-Dakota har en mindre sammensatt befolkning enn mange andre delstater i USA. Sør-Dakota er en av de minst folkerike og urbaniserte delstatene i USA. De største byene er Sioux Falls, Rapid City og Aberdeen. Hovedstaden Pierre er en av de minste delstatshovedstedene i USA.

Jordbruk har tradisjonelt vært den viktigste næringen i Sør-Dakota, og spiller fortsatt en viktig rolle i økonomien. Det dyrkes blant annet rug, solsikker, linfrø, havre, hvete, mais og bygg. Husdyrhold av særlig storfe, sauer og svin er også en viktig del av landbruket. Meieriproduksjon foregår særlig i nordøst.

Industrien omfatter blant annet produksjon av maskiner, elektrisk utstyr og næringsmidler. Gruvedrift har lange tradisjoner i Sør-Dakota, og i Black Hills utvinnes det fortsatt gull og andre mineraler. Turisme er også en viktig næring, særlig i fjellområdene i de vestlige delene av delstaten. Vannkraftverk langs Missourielven er en betydelig kilde til elektrisk kraft. Siden 1980-tallet har finans og kunnskapsbaserte næringer fått større betydning for økonomien.

Sør-Dakota har flere anerkjente universiteter og andre høyere utdanningsinstitusjoner. De største er University of South Dakota i Vermillion (grunnlagt 1863) og South Dakota State University i Brookings (1881).

Sør-Dakota har en av de minste delstatsøkonomiene i USA, men har over lengre tid hatt lav arbeidsledighet og et inntektsnivå per capita som ligger noe over landsgjennomsnittet.

De første menneskene ankom området som er dagens Sør-Dakota for om lag 11 000 år siden. Dette var asiatiske folkegrupper som innvandret over Beringstredet. Senere innvandret også folkegrupper fra Sør-Amerika langs Missourielven. Amerikanske urfolk som siouxfolket dakota, cheyenne, arikara, ponca og lakota preget området i tiden før de europeiske nybyggerne kom.

Sør-Dakota kom med i den amerikanske unionen ved Louisiana-kjøpet i 1803. Dakota-territoriet ble opprettet i 1861, og i 1889 ble det delt i statene Sør- og Nord-Dakota. Den viktigste befolkningsøkningen kom som følge av store gullfunn i Black Hills sist i 1870-årene.

• USA
• USAs historie
• Den amerikanske urbefolkningen
• Delstater i USA

• US Census Bureau: QuickFacts: South Dakota